Jeg bruker ordet “flyge” eller “kute” i stedet for “løpe”.

 

Nå må det vel innrømmes at vi ikke akkurat “fløg” oppover bakkene til Fløyen,

men vi labbet i alle fall jevnt og trutt!

 

Sprek og optimistisk.

Her er knapt 1 km unnagjort…

 

 

Fortsatt rimelig sprek…

…omtrent halvveis i løypa.

 

Frodithen vet at hun blir foreviget, og “spiller supersprek”.

 

Om du kikker nøye etter,

ser du at hun har med to “passasjerer” i ryggsekken.

Salt og Pepper var så såre og sure over

at de ikke hadde fått bli med på slottet i går…

…at det ikke var noen som helst tvil

om at de måtte få bli med på “flyge-turen” vår i dag.

 

I de siste bakkene kjente vi at det begynte å røyne på.

Æinnpustne, kjeie og lite talatrengte tel øss å væra…

 

Etter en porsjon niste ute på trappa (på toppen)…

…og en kopp kaffe på kaféen…

…og et strøk leppestift til “dessert”…

…var vi gode som nye begge to!!

 

Utsikt var det dårlig med der oppe.

Tåka hadde lagt seg over Bergen by, mens vi var på vei oppover.

 

I dag var imidlertid det viktigste å få gått noen motbakker.

Vi trengte å få opp dampen, etter to dager med rusling rundt i byen.

 

Jeg merker i alle fall at jeg bli “røtin” av slikt,

så det var bra at Frodithen foreslo dette i dag.

 

Det var veldig godt å komme tilbake til rommet,

etter at turen til Fløyen hadde blitt avrundet

med en aldri så liten titte-i-butikker – runde!