Nylig investerte jeg i et nettkurs som går over åtte uker.

 

Selvfølgelig handler det om…

…sjølutvikling!

(Jeg er nærmest for “Grossist” å regne når et kommer til “Den slags”…(!)

 

Så langt synes jeg de drøyt to-tusen kronene jeg investerte i kurset har vært vel anvendte penger.

Jeg koser meg hver mandag, når nye leksjoner legges ut!

 

Det er en amerikaner ved navn Joe Dispenza som er hovedforeleser.

Undertekstene på videoene er på svensk, fordi de som står bak denne versjonen av kurs-opplegget er svenske.

Jeg liker godt det svenske språket. Jeg synes det er så melodiøst og mjukt.

 

“Det förflutna” betyr fortida, eller “Det som har vært”.

De fleste av oss lever i fortida mye av tida…

Det er jo i fortida vi har erfart alt vi har lært…

…fram til “Her og nå”.

 

Starter du dagen på omtrent samme måte støtt?

Gjør du de samme tingene i omtrent akkurat samme rekkefølge fra du står opp av senga??

 

Det gjør jeg, sjøl om jeg helst ikke vil vedkjenne meg at jeg er et…

…vanedyr…

 

Vi er mer styrt av vaner enn vi er klar over…

Mye av tida går vi på autopilot.

 

Hvordan kan vi forvente at vi skal oppnå ønskede endringer ved å fortsette å tenke (og handle) omtrent på samme vis som vi “alltid” har gjort?

 

 

Dette er noe av det grunnleggende i det Joe Dispenza snakker om.

 

Jeg er enda mer styrt av fortida enn jeg har vært klar over.

Videoene treffer meg veldig, fordi det Dispenza sier stemmer veldig godt med det jeg har erfart.

 

For eksempel innser jeg at jeg litt for ofte nærmest koser meg i offerrollen min…

…sjøl om jeg er veldig klar over at det er nettopp det jeg gjør!!

 

 

 

 

Joe Dispenza!

(Dette er et skjermbilde fra en av videoene!)

 

Jeg synes temaet er utrolig spennende.

En del av det har jeg jo lest om og hørt før, men Dispenza legger det fram på en så engasjerende og morsom måte!

 

Vitenskapen har skapt et bilde av at vi er veldig styrt av genene våre.

Nyere forskning tyder imidlertid på at tankene våre, og måten vi lever på, er mye mer avgjørende for vår fysiske og mentale helse enn genmaterialet vi har med oss.

Vi er trolig ikke så “prisgitt” arv og gener og av det vi ser på som “ytre omstendigheter”.

 

Hvordan vi har det i kropp og sinn, handler mer om hva vi har sett, hørt og lært, og hva slags holdninger og overbevisninger vi har bragt med oss videre i livet.

 

Vi kan velge å være “ofre” for fortida vår, og nærmest leve i den…

…eller vi kan skape noe helt nytt.

Da må vi begynne…

…innenfra…

 

Ved å bevisst arbeide med å endre tankemønstre og adferd, kan vi tiltrekke oss det vi (tror) vi ønsker, uten å jage etter det, eller forsøke å tvinge det fram…

Vi kan velge å “leve i framtida”, som om vi allerede har og er det vi (tror) vi ønsker oss…

Eller…kanskje til og med noe enda bedre enn det vi (tror) vi ønsker oss…?

…i stedet for å sukke, lengte, be innstendige bønner…

…og være misfornøyde…

 

 

Men…det er noe trygt ved det vante…

…tross alt…

 

Forandringsprosesser kan være ganske ubehagelige.

Det krever ofte stor innsats å få til varige endringer…

…skifte holdninger og forandre tankemønstre og væremåte.

 

Da kan det bli litt for fristende å backe ut…

…og falle tilbake til “det förflutna” …

 

…med alt som det innebærer…