Jeg møtte en dame på bussholdeplassen for noen dager siden.

Eller; det var i grunnen hun som møtte meg…

… altså kom bort til meg og begynte å snakke.

 

Akkurat som de to små gutta jeg nylig skrev om i dette innlegget:

Utilnærmelig dame i møte med to tillitsfulle gutter?

 

Det var damen på bussholdeplassen som sa det med John Lennon…

 

Ja, kanskje ikke akkurat at jeg var like kul som John Lennon da…

…men i alle fall at jeg hadde kule briller, som minnet litt om sånne som John Lennon brukte.

 

Det var ikke denne brillen jeg hadde på meg…

 

Det var denne:

Jeg synes kanskje ikke de minner så mye om brillene til John Lennon…?

 

Jeg har faktisk enda ett par progressive briller! (Ta to, betal for en, på Specsavers!)

Den brillen er nesten usynlig.

Minuset med den er at den er konstruert slik at håret mitt har en tendens til å surre seg rundt stengene. På den måten blir det mye jobb å få den av. Fordelen er jo at sitter godt, da!

Akkurat nå vet jeg ikke hvilken flytte-eske den brillen befinner seg i…

 

Dette er databrillen min.

 

Den fikk jeg dekket gjennom den forrige jobben jeg hadde.

Jeg måtte nemlig sitte med hodet bakoverbøyd for å klare å lese/skrive på pc når jeg brukte de progressive brillene mine.

Jeg måtte sjølsagt velge den rimeligste typen innfatning, men jeg synes ikke den er så verst.

En databrille er det jo ikke så nøye med, for den kan man ikke gå rundt med uansett.

Den duger bare på mellom ca  50-100 cm avstand!

 

 

Det finnes mange ulike skjebner…

Da vi kom inn på bussen, skjedde det noe…

Damen som kommenterte brillene mine, hadde det antagelig ikke så enkelt?

 

 

 

…blir det når det er et ganske stort rom med lite inventar i!

 

Før jeg flyttet til Oslo i fjor høst, solgte jeg både skinnsalongen og spisestua til 12 personer.

Slike møbler kan man ha i et digert hus, men ikke i ei lita by-leilighet.

 

Nå har jeg jo fått en del bedre plass…

…og møbelbeholdningen er den samme!

 

Det medfører at jeg har god plass til å danse!

 

Ja, jeg setter på musikk og danser stadig vekk, jeg!

Det er god (og lystbetont) trening!

 

Da jeg bodde på 45 kvadrat, hadde jeg ikke så store arenaen å boltre meg på.

Her kan jeg danse berrføtt og slå ut håret!

 

I alle fall littegrann!

 

…men itt’no dæinsebænd; anna enn Spotify-bændet…

 

I og med at jeg heller ikke har gardiner, (og foreløpig heller ikke noe særlig på veggene) blir det litt av en romklang her!

Ekko i vegga…

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mye snakk om “Sommerkroppen”.

Min kropp er ganske lik både sommer og vinter.

Litt brunfarge får den gjerne om sommeren.

Noen “sixpack” har jeg aldri trent på meg; verken om sommeren eller vinteren!

 

Noe av det jeg liker godt med sommeren, er at jeg kan gå barbeint eller i åpne sko.

Mine svette føtter blir så lykkelige når de får komme ut i friluft!

 

Føttene bærer imidlertid preg av at de har vært uten sko mye av sommeren.

De blir nesten inngrodd svarte på undersiden.

Det blir også en del hard hud på utsatte steder.

 

Om høsten har jeg derfor av og til investert i en time hos fotterapeut.

(Forskjellen mellom en fotpleier og en fotterapeut, er at terapeuten er kvalifisert til å bruke skalpell for å fjerne tykk hud under føttene!)

 

Det koster ganske mye å ta en sånn behandling.

 

For noen år siden investerte jeg derfor i en “pussemaskin”.

På “Normal”- butikkene får du kjøpt en slik til under 300 kr.

Så må du skifte batteri i ny og ne, men det blir ikke så mange kronene ut av det.

 

Ca en gang uka er jeg min egen fotpleier.

 

Her er utstyret jeg bruker!

Pussemaskin, saks (som egentlig er ei hobbysaks fra Panduro)…

…og kremen som jeg smører på til slutt!

 

Det er litt tungt å sitte med benet i “pussestilling”.

Jeg blir stiv og støl i hoftene av det!

 

Etter hvert må jeg derfor være litt oppfinnsom:

 

 

Advarsel:

Ikke la deg fascinere for lenge av at det kommer “røyk” fra foten din!

Når det kjennes ut som om du brenner deg der maskina jobber, har du skaffet deg et nytt problem.

Du har blitt tynnhudet i stedet for tykkhudet…

…under foten!

 

 

 

Nypussede, honningduftende føtter med sandalmønster på!

 

 

 

 

Før jeg flyttet til Oslo i fjor høst, kjøpte jeg ei seng som kan trekkes ut til å bli dobbeltseng.

Det er også tre skuffer under den.

De er romslige, så det er plass til å oppbevare f. eks ekstra dyne, pute og sengetøy.

Slikt er veldig praktisk når man har lite plass!

 

Den forrige leiligheten jeg bodde i, var på ca 45 kvadrat.

Der brukte jeg senga som enkeltseng.

Jeg stablet madrassene oppå hverandre, og lå der som en annen “Prinsessen på Erten”!

 

Denne leiligheten er en god del større.

Derfor fant jeg ut at jeg skulle bevilge meg å trekke ut senga fra 80 cm til 160 cm bredde!

 

Sånt bør man ikke gjøre den første dagen etter at man har flyttet…

Når man er sliten og stresset, og ting har lett for å gå litt på halv tolv…

 

Det gikk nemlig dugelig trått å få dratt ut den ekstra sengebunnen…

…så jeg tok like godt i litt ekstra…

 

PANG!!!

Deler av sengebunnen falt i gulvet…

I tillegg oppdaget jeg at det hadde blitt en glippe mellom hoveddelen og uttrekk-delen av senga.

“Å nei, har je klart å ød’legge senga mi, nå a’?””

Jeg så mørkt på det hele…

 

Om senga lot seg fikse, måtte jeg antagelig vente i flere dager på hjelp…

Frodithen lå til sengs med sår hals…

…og nissekusinene og nissemennene skal først komme hit på “befaring” i slutten av uka som kommer!

 

Jeg så for meg et soverom med ei diger ødelagt seng…

…og ei kjerring sovende på en madrass-haug ved siden av…

 

Akkurat som om det ikke var nok kaos her fra før av!

 

Men…

…da jeg hadde fått “Lugnat ner mej lite”…

…fant jeg ut at jeg fikk gjøre et forsøk på å rette opp skaden.

 

Jeg funderte, lirket og løftet…

 

HURRA!!!

Alt falt på plass, både i senga…

…og i mitt sinn!

 

Jeg ble overmodig av ren henrykkelse…

…så jeg prøvde like godt å få inn den ene skuffen…

…med det samme jeg var så godt i gang, liksom…

 

Det gikk heller dårlig…

Jeg fikk den ikke “På rett spor”!

 

Nå fikk jeg helt fobi mot hele senge-prosjektet…

…av frykt for flere sammenbrudd!

De tre skuffene ble derfor bare liggende på soveromsgulvet…

…fram til i dag.

 

I formiddag var jeg kampklar…

…og motivert for et nytt forsøk!

 

Før jeg i det hele tatt tok i skuffene…

…lovte jeg meg sjøl å skride til verket med en positiv innstilling.

Dessuten bestemte jeg meg for at jeg verken skulle hisse meg opp…

…eller bli voldelig om det ikke gikk med en gang!

 

Jeg fikk lønn for strevet!

Dette bildet sendte jeg til Frodithen i dag!

(Vurderte å ta et nytt bilde med mindre rot på…

…for å bruke i offentlig sammenheng, men fant ut at dette fikk duge…)

 

Jeg fikk skryt!!

Frodithen hadde forresten kommet seg såpass at hun hadde orket å vaske håret i dag…

…så hun ville også gjerne ha litt skryt!

 

Selvfølgelig fikk hun det!

 

Kvinner i Krisesituasjoner må jo støtte hverandre så godt de kan!!

 

 

 

Av og til skjer det noe som lyser litt opp i hverdagen.

Jeg skrev jo om mitt møte med Lady August i dag.

Trivelig!!

 

I tillegg skjedde det noe uventet da jeg var på vei hjem…

Ikke noe sånne store greier…

Det var bare en litt artig misforståelse.

 

Et møte mellom to små, tillitsfulle gutter…

…og ei dama som ikke helt forsto at hun var en del av en spennende samtale…

 

 

 

I videoen forteller jeg hva som skjedde:

 

 

 

 

Her sitter jeg på bussen…

Forventningsfull…

 

Jeg hadde så vidt hilst på henne før…

Det var i januar, rett etter at hun og bandet hadde holdt konsert på Grünerløkka.

Den gangen var det veldig mange mennesker, og mye støy der, så det ble bare til at vi vekslet noen få ord.

 

Frodithen var den som introduserte meg for denne Ladyen.

Hun kaller henne for “Søs”. 

 

Du har sikkert skjønt hvem jeg skulle møte?

 

Lady August selvfølgelig!

 

Hovedgrunnen til at vi skulle møtes var jo at vi hadde lyst til å bli litt mer kjent.

 

Men…det var en annen grunn også!

 

Ladyen er jo en allsidig kunstner.

De fleste som har lest bloggen hennes er vel klar over det!?

Hun maler og tegner…

…har en helt særegen og sjarmerende strek!

 

Jeg har tre av “krusedullene” hennes. Disse har jeg vist på bloggen tidligere.

Her er en av dem…

 

“Krusedullene” fikk rammer rett før jeg flyttet hit, men nå har jeg ikke oversikt over hvilken av flytte-eskene de befinner seg i.

(Jeg flyttet jo nå på onsdag, så her er det fortsatt mye å pakke ut!)

 

Denne gangen hadde jeg bestilt to av de herlige frokostsettene hennes!

Det koster ganske mye å frakte dem pr post! Det ble faktisk mye rimeligere for meg å møte henne i Drøbak.

Dessuten: Mye hyggeligere!!

 

Lady August er akkurat så morsom, koselig og varm som hun virker på bloggen sin!

Hun er rett og slett ei sånn dame som jeg fikk følelsen av å ha kjent veldig lenge…

…sjøl om jeg bare så vidt hadde møtt henne en gang før!

 

I videoen under viser jeg fram settene jeg har kjøpt! De er så fine! Kopper og asjetter har en perfekt utforming og er akkurat passe store…

…OG sist men ikke minst:

Dekoren er helt herlig!

 

 

Lady August har en nettside på facebook.

Der kan du se både frokostsettene og noe av den andre kunsten hun selger.

Nettsiden finner du HER.

 

 

 

…har jeg gjort i dag!

 

Ja, det er ikke sikkert at du blir så veldig imponert…

…men jeg blir så glad hver gang jeg finner ut av noe på egenhånd…

 

Jeg har jo sendt noen meldinger til husverten i løpet av de to døgnene jeg har bodd her.

 

På morgenen i dag skulle jeg sette på klesvask.

(Det er integrerte hvitevarer her, så vaskemaskina mi står i boden.)

 

Det kom noen merkelige kneppelyder fra maskina.

Trommelen gjorde noen omdreininger, uten at det kom noe vann.

Tørrvask har jeg ikke noe særlig tro på. Derfor sendte jeg ei melding og spurte hvordan jeg skulle få på vannet?

(Enkelte ting har jeg lært at det er bedre å spørre om en gang for mye enn en gang for lite.)

Nå viste det seg at det bare var maskina som skulle foreta en slags “analyse”, før den startet, så det løste seg fort.

 

Jeg har blitt veldig avhengig av lys på mine “godt voksne” dager. 

Da jeg oppdaget at det var noen lyspærer som ikke funket på kjøkkenet, fant jeg ut at jeg fikk ordne det før høstmørket gjør seg gjeldende. 

Men…ikke hadde jeg sette sånne lyspærer før.

 

 

 

Lyspæra mistet den ene “foten” da jeg skulle ta den ut, men heldigvis funket “pinsettgrepet”, så jeg fikk ut den andre “foten” også!

 

Restaurert lyspære – klar for “dokumentasjon” på Clas Ohlson…

 

Godt jeg hadde bilde! 

Ellers hadde det blitt vanskelig å forklare hva slags lyspære jeg skulle ha!

 

Nå er det i alle fall ei lampe til som lyser på kjøkkenet!

 

Induksjons-topp har jeg knapt nok vært bort i før.

Husverten satte igjen et par kjeler og ei stekepanne som jeg kunne bruke.

 

I dag fant jeg ut hvilket symbol det er som indikerer at kasserollen kan brukes på induksjons-topp.

Det sto nemlig veldig fin forklaring på emballasjen på “Le Creuset”-gryta mi!

De tre “krusedullene” er et godt tegn!

 

Så var det vifta over ovnen…

Hvor i huleste var “On-knappen”??

 

Video-opptaket er nesten autentisk.

 

Jeg skrudde på kameraet da jeg hadde skjønt mekanismen med å trekke ut vifta…

…men jeg tenke ikke på at “on knappen” satt på oversiden!

 

 

 

Jøje meg, så mye nytt jeg har lært i dag!!!

Kanskje jeg bør vurdere å søke på vaktmester-stillinger rundt omkring? 

 

 

Det er forresten noe jeg synes er ekstra kos med denne leiligheta…

…utenom at den er veldig lys og fin:

Peis har jeg nemlig også…

 

…og et lite vedlager som husverten satte igjen!!

Litt sånn for kos til vinteren!

 

Humøret og kreftene har tatt seg betraktelig opp siden i går…!

 

 

Omtrent slik lød beskjeden jeg fikk da jeg ringte ei venninne i dag…

 

I går var altså Den Store Flyttedagen.

Min forrige husvert var så elskverdig å stille med bil og muskelkraft.

I tillegg fikk han tak i en ung mann til bistå med bæring.

Sånt er ikke dagligdags!

Han følte nok litt på det med at jeg måtte flytte raskere enn jeg ble forespeilet da jeg flyttet inn i fjor høst.

(Pga at han og familien snart skal flytte sjøl.)

Like fullt var det absolutt ikke noe han var forpliktet til å gjøre.

Desto mer realt var det av ham å stille opp!

 

Så leide jeg en lukket henger på en bensinstasjon.

På denne måten ble ikke utgiftene til flytting så store.

Det ble kun leie av henger…

…pluss lønn til den unge mannen som var med og bar esker og møbler til den store gullmedaljen!

 

Tre vendinger ble det, før alt var i hus her…

Det gikk rimelig kjapt og greit.

Jeg var ved godt mot i går kveld!

 

I dag tidlig var humøret fortsatt bra, sjøl om jeg kjente at jeg var sliten.

 

Men…

…da jeg skulle gjøre meg i stand for å dra og vaske/ordne ferdig i leiligheten jeg har flyttet ut av, ble jeg plutselig skikkelig kvalm og svimmel!

Bena skalv under meg…

Da det ikke ville gå over, sendte jeg ei melding til husverten og spurte om jeg kunne utsette siste opprydding/vask til i morgen?

Av en bestemt årsak gikk ikke dette, og han lurte på om jeg kunne leie inn noen til å vaske i dag?

Når man er gåen og sliten fra før, er det ikke mye som skal til, før det renner helt over.

Tårene trillet, og kjerringa tenkte katastrofetanker dø lux!!!

 

“Tenkj om je besvimer hell kaster opp mens je sitt’ på bussen!”

 

Hva gjør man i en sådan stund…???

Jo, man ringer ei venninne og forteller hvor sliten og oppgitt man er og hvor grusomt man har det akkurat nå!

 

Jeg ble møtt med full forståelse!

 

Det var da de bevingede ordene falt.

Altså det med at jeg skulle tillate meg å gråte og være trist og lei…

…godta at jeg var dønn sliten…

…samtidig som jeg gjorde unna jobben så godt jeg kunne!

 

Rare greier…

Noen oppmuntrende og støttende ord (og en knapp halvtime) senere, satt det ei målrettet kjerring på bussen!

Neimen om hun skulle kaste opp eller besvime!

Ikke tale om!

Dette skulle gå så fint, så!

 

Og det gjorde det selvfølgelig!! 

Da kvelden kom, og nøklene nettopp var levert, kom det ei melding fra den ene nissekusinen min:

“Hvordan går det med flyttingen?”

Det gjorde godt, altså…

…å få litt omtanke etter dagens strabaser!

 

Så…

…jeg sendte henne dette bildet av ei sliten (men ytterst fornøyd) vaskekjerring!

På bussholdeplassen sammen med moppestanga, vaskebøtta og diverse andre vaske – remedier!

 

Nå er det kveld, og jeg sitter her med stua full av esker og poser…

 

Men…

…det som gjenstår kan jeg bruke litt tid på!

Det er ingen andre som plages av om jeg har det litt rotete noen dager!

 

Jeg har hatt litt kontakt med Frodithen i dag også.

Hun har nettopp begynt i jobb etter ferien, men tok seg tid til å sende et livstegn i dag…

 

Kanskje møtes vi, og finner på noe koselig, ganske snart…

…men nå er det tid for å køye!

 

 

 

 

 

Nå er jeg snart nødt til å pakke ned kaffetrakteren…

Som den kaffekjerringa jeg er, må jeg derfor legge en slagplan for hvordan jeg skal innrette meg for få min sårt tiltrengte morgenkaffe!

 

Løsningen for min del blir “oppattvarme’ kaffe”.

Det vil si at jeg trakter rikelig med kaffe i kveld.

Så heller jeg den i bolle.

(Kanskje den bør tildekkes, og settes i kjøleskap over natten,slik at jeg er sikker på at den holder seg?)

 

I morgen tidlig heller jeg den kjøleskaps – overnattede kaffen i en kjele, og varmer den opp på komfyren.

 

Oppvarmet kaffe er helt greit.

Jeg har prøvd det før, når jeg ikke har drukket opp all kaffen jeg har traktet.

Det har hendt at jeg har helt ut kaffe som har blitt til overs, men så har jeg funnet ut at det blir mange kroner rett i vasken (i dobbel forstand).

Jeg liker nemlig sterk kaffe. Dessuten tilsetter jeg gjerne litt ekstra smak. Da er sjokoladekaffen fra Rema 1000 tingen. (Innlegget er ikke sponset).

Miljøet skal man også tenke på.

Nå vet jo ikke jeg om kaffen blir noe mer miljøvennlig av å gå gjennom meg før den havner i kloakksystemet…?

I alle fall er det mer miljøvennlig for lommeboka mi at jeg drikker opp all kaffen jeg trakter!

 

“Plingekaffe” får jeg ikke laget! Jeg mangler nemlig det mest vesentlige av utstyret!

I videoen under forklarer jeg hva “plingekaffe” er!

 

 

 

I dag oppdaget jeg at jeg hadde 10 egg i kjøleskapet.

På kartongen sto det at de var “best før 18.07”.

Dette var dagens frokost…’

 

Eggene smakte helt fortreffelig til tross for at de hadde “gått over tida”.

Det blir nok to kokte egg til kveldsmat også.

 

Til frokost i morgen lager jeg kanskje eggerøre…

…sånn for avvekslingen skyld…

 

“Klukk, klukk , klukk, sa høna på hybel’n”…

 

 

Jeg hadde aldri smakt vegansk is…

..før nå i kveld.

 

Jeg så nylig en sånn test i et ukeblad, der et “ekspertpanel” ga terningkast på is.

“Magnum Vegan Almond” fikk terningkast seks, og ble testens vinner.

 

Det begynner å tynnes i kjøleskapet hos flyttefantomet.

Etter timer med nedpakking i bobleplast og annen plast…

…hadde stressnivå og godtesug gjort sitt inntog for fullt nå i kveld!

 

Veien var derfor kort til frysedisken hos Seven Eleven.

(Det er foreløpig bare der jeg har sett denne isen!)

God var den, men ganske dyr. Over 30 kr.

 

Og når man først er i gang med utskeielser:

Blåbærmuffin ble det også…

 

Her troner den på salongbordet som ikke har duk på lenger…

…og kaoset råder rundt omkring.

 

Det er langt fra “hemkos’li”  her mer.

All pynt er borte fra vegger og hyller…

 

Når jeg har kommet til dette stadiet i flytteprosessen…

…ser jeg bare fram til å få det overstått.

 

Det nærmer seg nå…