For ei uke siden skrev jeg et innlegg om da jeg var hos dameskredder Trine
for å å få fikset på kjolen min.
Nå er kjolen ferdig!
Trine tok bilde av meg med fiks ferdig kjole på!
Hun har heist kjolen litt opp ved å forkorte selene.
Nå slipper jeg å tenke på at det blir for mye “puppesprekk”!
Dessuten har hun sydd den inn litt i sidene.
Jeg ble veldig fornøyd med resultatet!
Greta har vært deltager i Jakten på Den 6. sans.
Hun jobber som klarsynt.
Da Greta var ung, utdannet hun seg som frisør. Hun hadde egen salong i mange år.
Så tok hun pedagogisk utdannelse og arbeidet som lærer i videregående i noen år.
I 2006 begynte det å skje en del ting…
…som gjorde at Greta innså at hun hadde intuitive evner som hun kanskje skulle utvikle videre…?
Først i 2008 så ble dette så sterkt at hun ikke kunne overse det lenger.
På det tidspunktet var hun klar til å begynne å jobbe med det.
I 2010 fikk hun en forespørsel om å delta i “Jakten på den 6. sans” på TvNorge. Hun var en av de tolv som ble valgt ut til å delta i programmet som ble sendt i 2011.
Greta liker å uttrykke seg på flere vis.
Hun har skrevet ei bok…(Dette kommer det mer om i et senere innlegg.)
Da hun var ung, malte hun gjerne landskapsbilder.
I løpet av det siste året, har hun gjenopptatt det med maling.
Bildet under er det nyeste hun har malt.
Tittelen på dette bildet er:“Let The Flow Lift You”
Det er mange som velger å gå fra godt betalte jobber for å starte opp med noe helt annet.
“Jeg ønsker mer frihet…”
“Jeg trenger mer variasjon…”
Så handler det nok ikke bare om dette…
…sjøl om dette er årsaker som veier tungt i vektskåla!
Nei,det handler ikke bare om at vi er lei av å måtte “gå etter klokka”.
Det slipper vi uansett ikke helt unna, samme hvordan vi innretter oss!
Arbeidslivet har endret seg enormt siden jeg begynte i min første lærerjobb i 1986.
Alle forandringene har ikke vært av det gode…
Direktivene fra “oven” har tatt helt overhånd etter mitt syn.
Det skal kvalitetssikres, evalueres og dokumenteres over en lav sko.
Vi må vise at vi gjør en god jobb…
…i alle fall på papiret!
Vi blir pålagt så mange slike oppgaver at vi snart ikke har tid til å være sammen med de vi er ansatt for å veilede/hjelpe!
Det brukes enormt mye tid å sitte foran en dataskjerm…
…eller i møter.
Møter bør være korte…
Sakslister likeså.
Det blir fryktelig ineffektivt, når et møte hovedsakelig preges av vissvass-prat og endeløse fram og tilbake – diskusjoner som ikke fører noe sted hen…
(Jada, jeg har så absolutt gitt mine bidrag til både vissvass og lite konstruktive diskusjoner!!)
Jeg har godt språkøre…
…om jeg får lov å si det sjøl!
Til dere som kanskje begynner å bli lei av å høre meg holde enetaler på video…
…på en blanding av Østerdøl og Ringsakmål:
Nå er jeg i full gang med å lære meg Telemarkisk!!
Jeg har jo vært her i snart to døgn, og har allerede rukket å tilegne meg en del merksnodige dialektuttrykk!
“Dialektskjurta” var populær for noen år siden.
Jeg har “tegnet” T-skjorte (i all hast) ved hjelp av firkantene i “paint”! Jeg fant ut at det fikk gjøre nytta, i stedet for å prøve meg på å stjele bilder fra nettet!
I bokhylla hos mor og far, sto det noen bøker som het “Hvem, Hva, Hvor?”
Det var noen slags “Årsleksikon” som ble utgitt av Aftenposten.
Der man kunne lese om personer og hendelser som hadde “utmerket” seg på ett eller annet vis i det aktuelle året.
Vet du hva de bøkene hadde fått som tittel på ekte Telemarkisk??
“Hått, Håkken, Hårres”?
DET hadde vøri no’ å hatt i bokhylla si det!
(Der slo jeg visst inn på blandingsdialekta mi igjen!)
Jeg kan bli ganske ør i toppen når det blir mange inntrykk og mye informasjon i løpet av kort tid!
Det gjelder jo sjøl om det er noe som er morsomt! (Og litt spennende, faktisk.)
Jeg befinner meg fortsatt i Bø , men ikke på samme plassen som i går.
Det vil si: Jeg overnattet her jeg er nå natt til i dag.
Huset jeg sover i, er et restaurerings- objekt. Om det hadde blitt restaurert, kunne det ha blitt skikkelig flott!
Jeg rår grunnen aleine her. Det er innlagt strøm, men vannet er ikke koblet på. Jeg har imidlertid kort vei å gå når jeg har behov for “moderne fasiliteter”, som vannklosett og dusj!
Den ene veggen i et av rommene i første etasje består av to “innebygde senger”.
Jeg får litt assosiasjoner til norske folkeeventyr. I og med at rommet blir brukt som lagringsplass, viser jeg bare den øverste delen av senga.
Slik ser det ut fra låvebrua her på garden. Flate jorder mellom bakkar og berg. En ganske så sterk kontrast til asfaltjungelen i Oslo.
(Men det finnes så absolutt grønne lunger i byen også!)
I videoen snakker jeg litt om det å bli ør i toppen av inntrykk.
Jeg minnes også den første sommerjobben jeg hadde. Starten på arbeidslivet ble litt tøff for en 16-åring som var livredd for ikke å mestre oppgavene hun ble satt til! Jeg begynte å jobbe på en kafe midt i verste ferie – rushet. Det var ganske “ville tilstander” innimellom. Etter den første arbeidsdagen, var jeg så sliten at det gikk helt rundt for meg.
Jeg “Tulltala” rett og slett!
Husker du din aller første arbeidsdag ute i “Den Store Verden”?
Var du redd for ikke å mestre jobben?
Ei livat og gjestfri dame…
Rett fram, blid og trivelig!
Dessuten godt over gjennomsnittet oppfinnsom og leken!
Hun er Kunstneren i Bæssmorhuset.
(Innlegget om huset kan du lese HER.)
Anne Marie Prestholt Sannes
Hun eksperimenter med farger, former og materialer.
Bildene hennes er veldig ulike når det gjelder motiver og teknikker.
Da jeg spurte om det var en slags “rød tråd” i kunsten hennes, kom svaret kort og kontant:
“Farger!”
Sprelske damer med hatt!
Det øverste av disse to bildene malte Anne Marie delvis med lukkede øyne…
Resultatet ble jo lekkert!
Farger og pensler er de viktigste verktøyene…
…i tillegg til kreativiteten…
Jeg ble så fascinert av uttrykksformen, og historiene bak noen av bildene hennes, at jeg bare måtte spørre om jeg kunne filme henne mens hun fortalte.
Anne Marie er så visst ikke skvetten!
Hun lot seg intervjue av en blogger hun hadde kjent i sånn ca to timer…
…uten å ha sett bloggen en gang!
Denne videoen ble altså til på ren impuls; totalt uforberedt!
Dette er bildet Anne Marie forteller om i videoen!
Her har jeg vært i dag! Huset ligger i Bø i Telemark.
Når du står foran huset, har du denne utsikten:
Du har vel lyst til å bli med inn en tur?
I gangen finner du blant annet en radio…
…og en…
…jukebox!!
Et skikkelig koselig Bæssmor-kjøkken, med Bestemors hjemmeheklede gardiner!
Her koste vi oss med pizza i kveld!
Her drakk vi kaffe…
Den andre stua…
Dette huset er bevart akkurat slik det var da forrige generasjon bodde her.
Det kan vel kalles en “Kårbolig”.
Du har kanskje sett at det er en del malerier på veggene?
Det er den eneste endringen som er gjort i huset siden Bestemor og Bestefar levde her.
Private bilder er byttet ut med malerier. Slik sett fungerer huset som et atelier.
Svigerdattera er nemlig en ivrig hobbymaler. Hun er ei livlig og fargerik dame – full av ideer!
Dette maleriet henger på badet i Bæssmor-huset.
Du skal få hilse på kunstneren i et senere innlegg.
Nå er jeg på farten igjen!
Forrige helg tikket det nemlig inn ei melding på mobilen min.
Jeg fikk en forespørsel fra ei dame jeg møtte en gang for ca ett år siden:
“Har du lyst til å delta på en presentasjon?”
Hva det er aner jeg egentlig ikke, men litt spenning skal man jo ha! Uansett er det sikkert en form for læring i det!
Kanskje jeg skal ta meg en tur på bingo mens jeg venter..? Har aldri vært på bingo før.
Mange kulturtilbud…
Ja, hun kaller seg ikke “Gromjinte”…
Hun kaller seg for Fruens vilje.
Utenom bloggen heter hun Connie.
Hun er mild som en fønvind, men påstår at hun kan være rimelig sta!
(Joda, jeg tror henne!)
Jeg har møtt henne en gang…
Hun og mannen var på ferie, og bodde ett døgn på campingplassen i Elverum.
Da hadde jeg nettopp flyttet til Ilseng, så da var ikke veien lang til Elverum.
(Som er nærmeste sentrum til Øksna, der jeg vokste opp!)
Jeg husker da hun kom gående mot meg.
Litt forsiktig, men samtidig målbevisst.
Og så fikk jeg en god klem!
Vi hadde noen koselige timer der på campingplassen. Mannen serverte kjeks og kaffe, og vi damene skravlet!
Connie er en ivrig turgåer. Hun dyrker egne grønnsaker, og har mye kunnskap om naturens skattkammer.
Hun elsker å strikke, og har en tendens til å “gå bananas” i garnforretninger!
Jeg opplever henne som veldig ujålete, naturlig, raus og humoristisk!
Dessuten er hun omtenksom til tusen!
Jeg husker at hun fikk søstra si (som er en dyktig kunstner) til å lage et bilde til Frodith…
Det var så rørende å lese innlegget Frodith skrev den gangen!
Det innlegget finner du HER.
Gratulerer så mye med dagen, Connie!!!
Stor Klem!
Dette bildet ble tatt da vi møttes i juli 2016.
…kom hun inn i mitt liv…
…en augustkveld i 2015.
Lita og vever…
Ganske stillferdig…
I alle fall er det førsteinntrykket…
En god lytter, med et behagelig vesen.
En dyktig fotograf er hun også…
Smilet ligger ofte på lur…
…og når opp til øynene!
Denne tegninga lagde jeg etter at vi var i Hellas samtidig høsten 2015…
Det var ei dame som hadde glemt igjen den splitter nye bikinien hjemme.
Løsningen ble å kjøpe en ny i Hellas. Jeg syntes den så bra ut, men fikk altså følgende svar:
“Ja, men du ha’kje vært oppi’an Kari…”
Dette bildet er også fra Hellas-turen!
Hun sliter en del med helsa og energinivået.
Når vi har møttes (noe vi har gjort flere ganger) har jeg merket lite til dette.
Da er hun veldig innstilt på å gjøre alt hun kan for at vi skal ha mulighet til å gjøre hyggelige ting sammen.
Det er godt å være sammen med folk en både kan snakke med…
…og tie stille sammen med!
Denne dama er en sånn person…
…som det er veldig avslappende å være rundt!
Gratulerer med dagen evaswindow!
Bildene er tatt da Eva var på besøk hos meg på Ilseng, sensommeren 2016.
