Det sa vi til hverandre på barneskolen.
Hevnen er søt sies det…
…men særlig “søt” kan den vel neppe kalles!
Jeg har det i alle fall ikke så veldig godt med meg sjøl, når jeg har brust meg opp og slengt ut av meg noe i fullt sinne!
Det er jo helst når noen har klart å treffe ett av mine mest ømme punkter at det kan skje.
Da jeg var barn, var jeg egentlig veldig lite hevngjerrig.
På skolen var jeg heller av dem som ble taus når jeg opplevde ekle kommentarer eller utestengelse. Jeg gikk for meg sjøl og gråt en skvett når jeg opplevde at noen var “slemme”.
En gang tok jeg imidlertid igjen så det sang!
Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde de andre jentene i klassen moro av å gjøre litt narr av meg fordi jeg var så troskyldig. De klarte å innbille meg at sugemerker kom av “salt-allergi”. Ei av jentene skrøt uhemmet av at hun hadde klart å lure meg.
Jeg ble fly forbannet!!
“Du er flink tel å juge du, men det er jammen meg omtrent det eneste du ER flink tel å”!
Dette presterte jeg å lire ut av meg…
…i fullt sinne!
Jenta som var gjenstand for min vrede, ble temmelig taus…
Søstra mi var vitne til episoden, og hun var dypt rystet over meg!
Noen ganger skal man bare ta igjen så det synger. Det har jeg begynt med litt mer i voksen alder. Jeg har svelget unna og grått litt i smug jeg også, da jeg var yngre. Men av og til har jeg sunget ut, også som barn 🙂
Greit å synge ut i ny og ne, men en trenger jo ikke oppføre seg ondsinnet og gå inn for å ramme andre på deres ømmeste punkter av den grunn. Er det noen som stadig slenger med leppa og er ufine, så synes jeg det må være lov å svare med samme mynt etter hvert! 🙂