“Je vil itte bli no’n hem’føing!”

 

“Døkk får itte hølle meg att –  for det om je er yngst!”

Det var jeg som sa dette til mine foreldre –  da jeg hadde kommet inn på lærerskolen.

Skolen lå bare ei drøy mil fra mitt barndomshjem. Jeg var like fullt fast bestemt på at jeg ville flytte på hybel.

 

I løpet av de årene jeg gikk på lærerskolen, fikk jeg mange kommentarer vedrørende dette :

“Hææææææ….? Åffer bor DU på hybel, a’???

“Er du skikk’li’ uvenner me’ foreldra dine, hell?”

 

Det handlet ikke om det i det hele tatt!

Jeg var ofte hjemme i helgene!

Det var bare det at jeg hadde vært helt avhengig av å skaffe meg bil hvis jeg skulle ha bodd hjemme!

Jeg er altså yngst, og dessuten attpåklatt! Derfor var jeg nok ekstra oppsatt på at jeg ikke skulle “bli igjen” med mor og far!!

 

Jeg er av den oppfatning at det er uheldig at normalt, friske ungdommer blir boende hjemme hos foreldrene til de er langt opp i tjueårene.

 

Argumentene for å fortsette å bo hjemme er mange……

Blant annet at man sparer penger på det, for å leie en hybel koster jo en del!

Jo, bor man i en av de større byene er det skyhøye priser………..

……men man vokser på å komme seg ut og stå på egne ben……..nesten uansett!

 

Når en vanlig, frisk ungdom er ferdig på videregåenede (og er 18-19 år), bør vedkommende ha blitt såpass sjølstendig at han/hun er klar for å flytte ut.

Som foreldre er det vår oppgave å forberede ungene våre på å bli flyvedyktige!

 

Det er en ting som det nesten er TABU å si :

At man synes det er litt GODT at ungene flytter ut!

Det betyr ikke at man er en dårlig person/forelder av den grunn – eller at man ikke bryr seg om ungene sine!!!

Det er ikke nødvendigvis BARE stas å ha voksne ungdommmer som kommer og går akkurat som det passer dem ………

……..og som kanskje attpåtil mener at “Gamlinga” helst bør komme seg ut av huset med jevne mellomrom slik at de får ha “Kåken” for seg sjøl!

 

Det er godt å ha mer tid/frihet til å gjøre egne ting igjen – etter mange år med unger/ungdommer i huset!

Når ungene har vært ute av redet en stund, er det veldig hyggelig når de kommer på besøk. I alle fall hvis de har fått en slik oppdragelse at de innser at de ikke kan bo på hotell hos mor og far i ukesvis av gangen.

 

Da eldstemann var ferdig på videregående, dro han ut i militæret – til en helt annnen kant av landet.

Før han dro ut, sa jeg at han kunne flytte ned i leiligheten i kjelleren, slik at han ikke okkuperte det største og fineste av barnerommene når han likevel bare skulle komme hjem på perm i blant.

(Noen vil sikkert synes at det var brutalt, men jeg mener fortsatt at det var en riktig avgjørelse!)

Da han var ferdig i militæret, og begynte som lærling, fortsatte han å bo i kjelleren. Han betalte en rimelig husleie og ordnet alt sjøl av matstell og husstell.

Jo visst ba jeg ham på middag i blant, men det var mer unntaket enn regelen at han fikk komme på “Mors kjøttkaker”!!

 

Dattera mi dro på folkehøgskole rett etter at hun var ferdig på videregående. Etter det har hun stort sett bare vært hjemme i ferier og høytider.

 

Minstemann er 17. Han ble igjen hos faren sin da jeg flyttet nå i vår. Han skal også bo litt “på hybel” i huset der jeg bodde mens storebror og samboer pusser opp i 1. etasje.

Det er en stor overgang, men han har far og bror like i nærheten, og jeg er bare en drøy halvtimes kjøretur unna.

 

Jeg har for så vidt flyttet “På hybel” sjøl i en alder av 53………

…..fra et kjempestort hus, til ei leid leilighet med bare ett soverom!

 

Jeg tror vi gjør unga våre en gedigen bjørnetjeneste ved å la dem “Bo på hotell” hjemme til de er langt opp i 20-åra!

 

Mora mi flyttet hjemmefra før hun fylte 14…….

……og hun har absolutt ikke fått men av det.

Hun er dessuten er ei VELDIG sjølstendig og sjølhjulpen dame på snart 86!

 

SÅ : Å ende opp som en skikkelig “Hem’føing” – DET er ikke noe å trakte etter!

Tripp, trapp tresko……

……snart er alle tre “Ute av redet”………

…….og ingen av dem bor hos mor lenger!

 

 

12 kommentarer
    1. Begge mine har også flyttet. Savner dem voldsomt mange ganger, men likevel er det litt godt. Mest godt å vite at de er på vei til å etablere seg og bli voksne og selvstendige 🙂

    2. Anne Grethe: Ja, det er blandede følelser…….. men det er livets gang og mest godt synes jeg! Det er jo det som er målet med oppdragelse – at unga skal klare seg sjøl på best mulig vis! 🙂

    3. Jeg er på mange måter enig med deg, men av og til blir ikke ting slik man ønsker , tenker og tror….
      Min nr. 1 flyttet ut da han var 22, flyttet hjem igjen til mor i to år da han var 28-30. Han sparte da en halv million til å kunne kjøpe seg noe selv etter et mislykket samboerskap…
      Nr. 2 flyttet ut da hun var 18, nr.3 var vel 19, mens minstemann bodde hjemme til han var 25. jeg synes det er helt individuelt etter hvor ungene er i livet og hvilken livssituasjon de er i , mer enn alder.
      Alle mine kan komme og gå som de vil, men jeg synes selvsagt det er deilig å bo alene etterhvert. Og de pleier gi beskjed når de kommer, men ja, her er stadig noen hjemme på mamma-hotell…..:)
      Min yngste jobber 4 netter nå i ferien og jeg fryder meg over både at han jobber natt og forhåpentligvis forstår sin mor bedre, og at han kommer hjem her og sover fordi det er det enkleste for han…
      Bare vent til barnebarna kommer, da gjelder det å ha tungen beint i munnen, og her har jeg ikke funnet noen god “løsning” enda…

    4. Ja jeg syns også de unge må ut å prøve seg på egne ben! Siste mann hos meg, flyttet hjem igjen i sommer..for å finne seg ny hybel..men jeg gleder meg!! Og jeg sier det høyt..godt når de kommer på besøk, men de må komme seg ut å prøve livet å egenhånd!! Jeg blir fort hushjelp og kokke..så ut må dem..Vi må begynne voksenlivet uten barn! herlig!

    5. Nei, det er ikke greit å være hem’føing! Det er bra for ungene at de flytter ut tidlig, og enklere for de å stifte familie også. De fleste ønsker jo å være selvstendige og bestemme over sitt eget liv, og det gjør de best når de flytter for seg selv. Da er det om å gjøre at vi foreldre har lært de om bruk av penger og ordne i hjemmet sitt selv. Sønnen min er bare 6 år, og han vil gjerne være med på baking, oppvask, gulvvask osv. og da er det viktig å ta han med på det selv om det blir noe søl.

    6. maiken: Noen vil kanskje si at jeg er en egoist, men jeg nyter å endelig kunne låse døra mi og vite at det ikke er noen som uanmeldt låser seg inn til alle døgnets tider. Jeg tenker at når unga er voksne skal de tåle at mor og far OGSÅ har behov for privatliv/ kunne være litt for seg sjøl. Jeg tror ikke unga mine ville bli særlig begeistret om jeg dukket opp uanmeldt hos dem og slo meg til i flere dager……..Det er uaktuelt at de som har passert 20 flytter tilbake til meg – annet enn i et krisetilfelle og for en svært kort periode! Jeg håper jo at jeg får barnebarn og at jeg får ha en del kontakt med dem, men bestemor blir nok ikke “Fast barnevakt og dagmamma!” . Nå er det endelig min tur til å kjenne på hva jeg har lyst til å gjøre med resten av mitt liv…..Jeg var i ferd med å bli ei grinete, sliten kjerring på grunn av en livssiuajson som føltes fatslåst i flere år. (Det handlet IKKE først og fremst om unga, men mer om bosituasjon og omgivelser!) Så – nå har jeg stort behov for å føle frihet! Hos deg har jentene flyttet ut tidlig, mens gutta har blitt lenge/kommet tilbake! Dattera mi var også den som dro langt vekk og som BLE borte. Kanskje er gutter mer hjemkjære – og knyttet til mødrene på et annet vis?:D

    7. Siv Svanem: Det høres grei ut! Da er det lettere å ha et godt forhold senere. Det kan bli mye slitasje på relasjonen foreldre/barn når voksne unger blir boende hjemme lenge etter at de burde ha klart seg sjøl. 🙂

    8. dvergpinschere i mitt hjerte: Så inderlig enig! Jeg synes at samfunnet er blitt slik nå at det meste skal være på de yngres premisser. De blir noen store egoister av det! 😛

    9. Hanne Beate: Ja “Gromgutten hennes mor” kan bli et mareritt å leve sammen med for en fremtidig samboer/ektefelle. (Det samme gjelder sjølsagt “Gromjinta hass far”!) Navlestrengen må klippes på nytt når unga nærmer seg voksen alder. Ja, den som ikke klarer å styre økonomien sin og er vant til å springe hjem til mor og far hver gang det butter…………den får det tøft den dagen krana av en eller annen grunn stenges igjen. Bra du tar med deg sønnen din på huslige gjøremål sjøl om det kanskej tar lenger tid enn om du gjør det alene! 😀

    10. Jeg har ingen egne unger som skal ut av rede, så det er noe jeg slipper å tenke på. Selv har jeg bodd sammen mine foreldre hele tiden… De var ganske godt oppe i årene når de adopterte meg, og da jeg begynte å bli voksen begynte helsa å skrante. Til tross for at vi delte bolig, så levde jeg allikevel mitt eget liv, og følte ikke at jeg gikk miste om noe i livet av den grunn. Jeg har reist mye, hatt kjærester og alt som jeg ville ha hatt selv om vi ikke bodde sammen. For meg var det naturlig at jeg stilte opp for dem når de ble gamle :o))

    11. Vera Lynn: Det finnes INGEN fasit som gjelder for ALLE! Du og dine foreldre fant en løsning som passet for dere. Hadde du valgt å flytte sammen med en mann og stifte familie, så hadde det nok ikke det vært så lett å kombinere det med at du bodde hos dine foreldre….men nå ble det ikke slik, og det er jo ingen som har noen grunn til å blande seg opp i det! Igjen : Det finnes som regel ingen absolutt fasit på noe, men vi kan ha tanker og meninger om det likevel! All respekt for at du tok vare på dine foreldre da de ble sjuke og trengte din hjelp!:D

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg