Å bli møtt med forakt er noe av det vondeste som finnes……..
En kald skulder i form av taushet – himling med øynene, snøfting, stønning og en halvveis bortvendt kropp…..
De gangene det har hendt meg, har jeg gjerne reagert med å bli høyrøstet…….
…….og intenst skravlende …….
…….i et håpløst og desperat forsøk på å nå fram….
Det som kan oppleves som forakt og avsky, kan også være et forsøk på å skjule at man er på defensiven.
Det kan være fordekt frykt…..
Ikke særlig trivelig å møte dette blikket!
Når jeg ikke har noe annet “Våpen” – så viser jeg deg forakten min.
Både du og synspunktene dine er håpløse og latterlige……
…….og jeg gidder ikke å bry meg med deg!
Den som, tilsynelatende, viser forakt kan ha det minst like vondt inni seg som den som føler at han/hun blir møtt med forakt……
Uansett er det en lite konstruktiv “løsning”, som kan skape avstand og dype sår…….
Særlig hvis det er et mønster som stadig gjentar seg………
For åpen og ærlig og flott blogg du har 🙂 Jeg liker den jeg ! 🙂
Dette innlegget skal deles ! Stå på 🙂 Ha en fin kveld videre !
Ja, det er sant det. Det er ofte usikkerhet hos begge parter under en sånn “seanse”. Det har jeg tenkt mye på som voksen, i forhold til da jeg var barn, og ble mobbet. At mobbingen nok var en måte for vekdommende å hevde seg selv på. En slags “å komme i forkjøpet” situasjon. Det var ikke noe godt for meg, som var offeret. Men kan hende det ikke var særlig kjekt for den andre part heller.
Det er ikke noe jeg noen gang kommer til å spørre om. Jeg har lagt det bak meg, vi er jo voksne nå 🙂 Men voksne kan også være ubetenksomme. Det er fort gjort.
http://hevhodet.blogg.no/: Takk! 😀
Eva: Jeg har opplevd det sjøl – og sikkert vist det overfor andre også når jeg har blitt skremt og ikke visst hvordan jeg har kunnet løse en situasjon på en bedre måte. Blikk og kroppsspråk kan ofte “ta” mer enn harde ord. 🙂
Det er så sant! Har blitt møtt slik innimellom. Det er vondt! Prøver å ikke gjøre det mot andre, men….. 🙂
Man møter jo mangt og mye gjennom et langt liv.. men jeg må enten ha et godt sorteringssystem, som døtter sånne ting i glemmeboka, eller vært heldig.. for jeg kommer ikke på noen hendelser med direkte forakt.
Uff, ja vondt når det blir sånn. Og ikke lett å løse heller 😮
Det er jeg enig i…er nok når man ikke vet hvordan man skal håndtere noe en tyr til slike dumme løsninger i stedet for å si hva en mener på en tydelig måte :))
Har jo opplevd hos enkelte at de “fnyser”litt i nesa om jeg forteller noe om bloggen min..og det gjør jo at jeg slutter å snakke om den…(og jeg har aldri snakket mye om den..)men man forteller jo litt hva en driver med når en møter folk en kjenner..og det er jo en del av hverdagen min…det synes jeg kan være litt sårt ..men ikke så veldig da :)) Du så ikke så hyggelig ut der nei..hehe…
Tøff kommentar av tøff dame. 55 prosent av all kommunikasjon er kroppsspråk så det bildet sier vel mer om ikke tusen så iallefall noen hundre ord 🙂
hvet ikke om jeg har blitt mødt med et slikt blikk noen gang,men det kan ikke være godt nei
Om det er et mønster som er gjentagende, så bør man gjøre noe med det, for det er ganske ødeleggende…., og forsurer hele miljøet der man må være.
Jeg kunne ikke ha jobbet eller vært i et slikt miljø, for jeg hadde blitt så sint. Men jeg kjenner til en del slike situasjoner.
Et blikk sier mer en tusen ord ! Det er helt utrolig hvor gode mennesker kan være på å sende ut dårlige signaler med kroppsspråket. Har mange erfaringer med slike mennesker, Og de har fått meg skikkelig uvel rundt dem. Det har blitt slik hos også at forsvaret ble og være høyrøstet eller å trekke meg unna med fornærmede blikk.
Ikke at det hjelper. Men det er i mitt syn en form for usynlig mobbing når mennesker holder på sånn. Min mening.
Så sant, så sant! Livet er ikke lett nei! Ha en herlig dag, og jeg håper du tar i mot et smil? Du så jo så streng ut på bildet! :)))))))
Ja det er angrep er beste forsvar- blikket…. Ja det er ikke alltid så lett å forstå når en blir møtt med et sånt blikk, ganske sårende og irriterende også. 🙂
Jeg tror dette er en teknikk som kan…eller kunne bruke overfor barn og ungdommer, som en oppdragelse. Veldig uheldig og feil. Men tror ikke jeg har møtt på det som voksen, kommer ikke på noen episoder.
Men tenker på hvor viktig ord som respekt og bli regnet med er, at starten er trygg, for da vil det meste være enklere utover i livet.
Ja, forakt er vondt. Men det er lettere å takle om man forstår litt mer hva som gjemmer seg bak den forakt-mina.
Vi har så lett for å tro at årsaken ligger hos oss selv, at det er noe galt med meg. Kanskje det rett og slett handler om andre som sliter
Margrethe: Vi vet jo ikke hvordan andre opplever oss. Du ser må veldig vennlig ut på bildene, så tror det skal litt til at du sender ut noe slikt. 🙂
dedicat: Heldigvis har jeg ikke møtt så mye av det jeg heller. De gangene det har skjedd, så har det stort sett vært i sånne “Angrep er det beste forsvar” – situasjoner. 🙂
frodith: Nei, som regel er det vel best å forlate hele situasjonen, for når det blir slik er det gjerne litt låst. For ikke så lenge siden opplevde jeg en slik situasjon, men det var ikke et menneske som sto meg nær, så da stakk det ikke så dypt. 🙂
annebe: De som fnyser når du forteller om bloggen din…er det bare å slutte å fortelle til. Vi skal ikke ha andres aksept for å blogge. Verken du eller jeg kommer med “angrep” eller driver med skittkasting. Tar jeg opp noe jeg synes er klanderverdig, går det mer på generelle problemstillinger – ikke på enkeltmennesker. Jeg har så vidt fått et par kommentarer som jeg ikke har syntes har vært noe trivelige.(Ikke her på bloggen) men ellers.Ikke så vondt ment, men da slutter jeg å dele noe med den det gjelder. 🙂
Tubapappa: Ja, kroppspråket er som regel sterkere enn ordene! 🙂
fruensvilje: Heldigvis ikke ofte jeg har blitt møtt slik jeg heller.Jeg har sikkert også sett på noen med et ganske skarpt blikk når jeg har blitt sint og veldig provosert. Jeg har fått høre at jeg har et ganske tydelig kroppsspråk og tydelig mimikk. Sikkert bra at jeg ikke har speil foran meg støtt….eller kanskje jeg burde ha hatt det? 😉
maiken: Det er gjerne en måte å utøve makt på. Og når vi føler behov for å utøve makt….så er vi ofte både maktesløse og kraftløse! 🙂
http://hevhodet.blogg.no/: Ja, og vi trenger også å være bevisste på hvordan vi opptrer sjøl. Jeg er helt sikker på at jeg gjennom livet har sendt ut noen sånne blikk som det jeg viser på illustrasjonen til dette innlegget! 🙂
natheless: Ja, fy – ble nesten litt redd sjøl da jeg så det. Jeg spurte Junior, som tok bildet, om uttrykket var “Riktig” og det bekreftet han! 😉
spisogspar: Ja, veldig utrivelig. Jeg vet at jeg kan sette på meg ei tøff maske sjøl i blant – og dette blikket inviterer så absolutt ikke til en god dialog! 🙂
BforB: Dette er definitivt ikke noe godt blikk når man skal oppdra unger. Da er det faktisk bedre å bli skikkelig sint, sjøl om det heller ikke er bra! Respekt som du sier, er viktig. Unger trenger voksne som kan si unnskyld i blant….for ufeilbarlige er ingen. 🙂
Tone: Ofte gjør det nok det. Har man opplevd å bli tråkket på mange nok ganger, blir kanskje dette den eneste måten å beskytte seg på til slutt! 🙂
Jeg har sett slike blikk mot andre. Har sett hvor stor makt det blikket har og hvordan motparten krymper seg. Ikke bra i det hele tatt.
etdiktomdagen: Nei slike blikk er det ikke mye trivelig å møte!