Lettlurt…….

 

Jeg er litt lettlurt….

I det siste har det poppet opp en del varsler på pc’en min. Jeg får beskjed om at jeg må kjøre virusprogram ditt og datt og rette opp Windows – feil…. Da vil datamaskina bli mye kjappere…. I går oppdaget jeg at det hadde kommet noen merkelige, grønne linker på blogginnleggene mine. Jeg fikk beskjed om at det var et farlig virus og at jeg øyeblikkelig måtte iverksette tiltak… Så trykket jeg på “Iverksettingen” som ble anbefalt…… Da ble det BARE kaos! Jeg kunne, blant annet, ikke lese innleggene og kommentarene fra mine bloggvenner. De “hoppet” bare langt til siden hver gang jeg prøvde…..

Det popper også opp bilder av lettkledde damer fra Østen som “spør” om de kan få lov til å finne på noe “rampete” med meg. Jeg finner gjerne på rampete ting sammen med andre kvinner jeg…..men så spørs det hva man legger i ordet “Rampete”, da……. 

På grunn av det inntrufne, har det vært stille fra Karidansen det siste døgnet….. Nå i kveld oppdaget jeg følgende : Hvis jeg gikk inn via en annen nettleser, så var alt tilsynelatende normalt igjen. Nå bruker jeg “Den gode gamle”, sjøl om den er tregere. I morgen har sønnen min lovet å se på saken…… Så da gjenstår det å se om han finner ut av kaoset som mor har vært naiv nok til å stelle i stand.. ……

Født UTEN Elegant-genet? (Og en bitteliten alvorsprat…)

 

Frodith og Natheless har nylig skrevet innlegg som handler om problemene rundt det å finne klær til passende anledninger…..

Jeg kjente meg igjen…..

….. VELDIG….til og med……

 Av en eller annen merkelig grunn synes jeg at jeg har så lite utvalg av klær….men det er jo ikke sant……..

Jeg har masse klær i klesskapet…..

Kjære Medsøstre :

Har dere tenkt på at………

………….når vi har overskudd til å bekymre oss over at vi ikke finner passende klær i våre overfylte klesskap, sier det litt om hvor priviligerte vi er…..

Mange steder i verden har folk mer enn nok med å overleve. Hvis vi hadde kjent på frost og sult over et lengre tidsrom, hadde vi nok gitt blaffen i mye av det fjaset vi holder på med i de små hverdagsboblene våre…….. Jeg skal verken holde moralpreken over meg sjøl eller andre, men det skader ikke å stoppe opp i blant….og kjenne på takknemlighet over hvor godt man egentlig har det………

 

Hvor var det jeg begynte…?

Jo……..


Denne tunikaen liker jeg godt! Den er veldig fin….når jeg får strøket den…..slanket bort 3-4 kg….og dessuten blitt litt brun på armene…

DA blir den fin, altså……..

(Se DER……..nå er jeg allerede i gang med det navlebeskuende fjasepratet igjen….!)


Jeg har dilla på sjal…… Disse sjalene er kjøpt i Hellas – med unntak av det blomstrete. Det kjøpte jeg på Kanariøyene. De kostet mellom 10 og 15 Euro pr stk. Herlige å slenge rundt skuldrene når kveldene begynner å bli kjølige…… De to tunikaene øverst til høyre (På det Bittelille bildet!) er kjøpt på Uno. Jeg elsker fargene de har der….. Og….ja , jeg ER glad i limegrønn , ikke bare når det gjelder interiør. Den andre tunikaen er blålilla, men det kommer visst ikke så godt fram på bildet…….

Skoene har en egen historie….. De kjøpte jeg for noen år tilbake. Jeg ble ekspedert av en veldig søt, ung dame. HUN visste hva hun drev med hun….. For vet dere hva hun sa da jeg stavret omkring i butikken for å finne ut om jeg kunne ha skoene…? : – Du går aldeles nydelig med dem…!

Tenk det!!!!

Første gang jeg brukte dem, var en gang moren min var på besøk…… Hun kikket på meg da jeg inntok stua med nyanskaffelsene……. Så klarte hun ikke å dy seg :

– Det er jo litt viktig at’n har lært seg tel å gå pent når’n har på seg slike skor, da Kari……..

Å jasså! Hva mente hun med DET a’ liksom???

Dama i butikken sa at jeg gikk NYDELIG med dem , sa jeg. (Litt i forsvar….)

Da blandet den eldste sønnen min seg inn i samtalen :

– Dæ var det SISTE skoparet hu solgte DEN dagen… Resten ta dagen låg a’ rætt ut på bakrommet og GLISTE!!!!

 

 

Herr Viktigpruppsen

 

Det står en mann på perrongen utenfor Oslo S.

Han venter på toget som skal nordover, mot Lillehammer. Han kan være et sted mellom 50 og 60 år. Han er kortklippet og har briller med mørk, markert innfatning. I den ene hånda holder han en bærbar pc. I den andre har han en slags stor mappe….en sånn som man kan tenke at det befinner seg tekniske skisser i?

Er han ingeniør? Eller kanskje arkitekt??

Toget kommer… Det stopper ca 20 meter bakenfor der mannen står. Han gir fra seg et sukk, og setter seg øyeblikkelig i bevegelse. Med lange, målrettede skritt går han rett mot døra i den fremste vogna. Han har et litt stakkato ganglag. Det ser ut til at han nærmest bruker armene til å pendle seg framover, noe som medfører at den store mappa svinger i en stor bue fram og tilbake ut fra hofta hans.

Han er en av de første passasjerene som rekker fram til døra. Så fort de avstigende passasjerene har kommet seg av toget, smetter mannen inn med et par lange byks…..

Det han ikke vet…… er at han i samme sekund som han entrer togvogna…… har blitt omdøpt……. 

……….han har rett og slett fått et kallenavn!

Han har trolig ikke registrert Det Infame Fruentimmeret fra Flatbygda som han trengte seg forbi i det han hastet mot togvogna. Dette fruentimmeret er ikke bare infamt, hun er også utstyrt med en frodig fantasi og en fjortishumor som de fleste fjortiser bare kan misunne henne……

Ja, visst……. jeg snakker om…..

…..Karidansen!

Herr Viktigpruppsen har funnet seg en flott vindusplass med Mjøsutsikt da Karidansen omsider kommer seg inn på toget. En sånn plass kunne Karidansen godt ha tenkt seg også! I stedet blir hun henvist til ett av klappsetene i gangen. Der må hun sitte helt til toget ankommer Eidsvoll….. Til tross for at Karidansen kan være et infamt fruentimmer, kan hun også være beskjeden. Hun er faktisk utstyrt med en viss anstendighet, for å si det på den måten. Hun har så visst ikke for vane å trenge seg fram med långa kliv og spisse albuer. DET skal INGEN komme og si!!!

En stund etter at Karidansen har kommet seg inn i varmen, og fått en plass i s(t)olen, ringer telefonen til Herr Viktigpruppsen…….. Til tross for at han sitter i en stillevogn, lar han seg tilsynelatende ikke affisere det aller minste.……….. Han tar telefonen og snakker så høyt at ingen i stillevogna kan unngå å høre det.

Herr Viktigpruppsens telefonsamtaler er nemlig særdeles VIKTIGE, de!! Ikke gidder han å ta seg bryet med å gå ut i gangen heller. Da telefonsamtalen er avsluttet, begynner han å slå et nummer. Han får ikke svar…..Karidansen kjenner på en blanding av skadefryd og lettelse. Ha-ha, han fikk ikke svar! Dessuten vet hun ikke om hun hadde klart å la være å opptre som Hurpedansen, og sagt et par sannhetens ord til Viktigpruppsen om han hadde begynt på en ny samtale.

Det viser seg at Herr Viktigpruppsen og Karidansen skal av på samme stasjon. Hun bli gående bak ham i det de begge går bort til parkeringsplassen der bilene står. På veien dit slår Fjortiskaridansen til for fullt….. Hun begynner å hviske, musestille (nesten bare inne i seg) :

– Skal jeg gi deg et lite tupp i r…… Herr Viktigpruppsen?? Så fniser hun(fortsatt bare inne i seg!)  Herr Viktigpruppsen er intetanende om hva som foregår bak hans rygg…….

Viktigpruppsen…?????

Ja, Karidansen er kriminell til å sette folk i bås…. Hun lager seg historier oppe i hodet ut i fra noe hun har sett i løpet av noen få, korte sekunder. Hun observerer som en hauk….. og kan være lynrask i sin dom….
Det er langt fra bare positivt……hun er fullstendig klar over det….

Kanskje Herr Viktigpruppsen var så stresset (og i sin egen verden) at han ikke en gang registrerte at han satt i en stillevogn? Kanskje han hadde kranglet med kona før han dro hjemmefra, og gruet seg til å komme hjem? Kanskje det skjulte seg mye usikkerhet, sårhet og tilbakeholdt sinne og frustrasjon bak Herr Viktigpruppsens blærete ytre….?

Det vet jo ikke Karidansen noe som helst om…..så hun kan godt la være å trekke så raske konklusjoner…..og legge vekk dømmesyken sin….

Det er ikke pent å sette kallenavn på noen…..

Sjøl ikke i smug……

….men det kan bli noen blogginnlegg ut av sånt…..

 

(Illustrasjon fra Google)

Konklusjonen er klar!

 

Takk til dere som stemte på “Dating-bildene” mine i dag!

Konklusjonen er klar : Det var bilde nummer tre som var favoritten!

Nr 1 og 4 fikk også bifall, men det var INGEN som nevnte nr 2?

Betyr det at menn ikke liker smarte damer med briller??

Ellers er det nok svært lite sannsynlig at Karidansen kaster seg ut i nettdatingsverdenen igjen. Jeg tilbrakte en kort periode der for noen år tilbake…..men det blir nok med den ene gangen. Jeg tror mer på det å møtes “på direkten” fra første stund.


Denne dama har ikke sjangs…. hos mannfolka…. Smart, litt “nerdete” og med en halvsur geip….

Det var vel i grunnen som forventet…..

Apropos nettdating……

 

Je var åt frissørn i går…. Je syns je var fin da je kom uttatt derifrå……

Så vart je så trøtt i går efta, og så sovne’ je på soffan. Da je vakne att, hadde det vørti litt ekstra Schwung over frisyra syns je…….

…så da tok je noen “selfies” framma spelen på badet…….

Nå treng je hjelp i frå døkk :

Hvis,(og nå sier je HVIS) je sku finna på å gå inn på nettet førr å deite….åkken tå dessa bilda bør je bruke som proffilbilde…..førr å gjøra bæst muli’ inntrykk på kara…?

Je har nummerert bilda’ slik at det skar bli enklest mulig førr døkk!


Nusseli’ og barnsli’,………. litt slik derre “Titten-tei”…?

 

Smart….?

Sexy possitur….?


Trutmunn…?

 

“Blondes have more fun” …. derfor så hjelp’ je natturn litt,. je……..

Nå lyt døkk stæmme, altså!!

 

Helt uten styring….?

 

Jeg har nettopp kjørt sønnen min til Dala. Han skulle ta buss til Oslo sammen med flere andre ungdomsskoleelever. De er med i noe som heter UKS (Ungdommens Kommunestyre i Ringsaker) og nå skal de på besøk på Stortinget…..

I går spurte jeg ham hva slags funksjon UKS egentlig har…. Hva slags oppgaver er det de utfører????

– Neeeiii…..det er fell mæst for at vi skar få følelsen ta å styre me’ no’ ……….uten at vi egentli’ styrer me’ noe som helst……

Definisjonen på en varaordfører i UKS i Ringsaker : “En person helt uten styring”?

Jeg har forresten mer enn nok med å holde styr på meg sjøl……….i alle fall……… innimellom….

Ellers synes jeg det med UKS er et veldig positivt tiltak. Jeg tror de lærer mye av å være med der, sjøl om de ikke har noen direkte politisk innflytelse. De har, blant annet, hatt besøk av en foredragsholder som har forklart dem om “Taleteknikker” . Hvordan få folk til å lytte til det du sier…..holde på oppmerksomheten over lengre tid osv…..

….og at DET er en nyttig ting (for den som skal formidle noe fra en talerstol) kan ingen komme fra……

Ellers i livet er det jo greit å kunne ti stille i blant også…..bare LYTTE til det andre har å si.

Jeg vet ikke om ungdommene blir kurset i DET…….

 


 

Her har vi forresten ei dame som det så absolutt er styring på : Anita Ihle Steen. Hun er Ringsakers første, kvinnelige ordfører. Det har hun vært siden 2007. Jeg er litt stolt av at vi har kvinnelig ordfører i kommunen. Ringsaker er en jordbrukskommune, og etter mitt syn har det vært litt av et Gubbevelde her…. Det er flott at det er ei dame som er tøff nok til å ta på seg dette vervet. Hun er dyktig og godt likt på tvers av partigrensene. Hun tør å by på seg sjøl, og virker langt fra “Skvætten”.

Samtidig virker hun profesjonell og ryddig…….

Flott dame……!

“Ta en titt innom bloggen min….”

 

De dukker jevnlig opp….. de som : “Bare vil stikke innom og legge igjen en liten kommentar”. Den “kommentaren”  har aldri noe med MITT innlegg å gjøre……. Derfor er det egentlig ingen kommentar……..

Kanskje jeg vil stikke innom DERES blogg også……..?

Jo jeg kan alltids gjøre det…….

….men jeg misliker fremgangsmåten….så jeg kjenner på en viss uvilje…..

Skal vi reklamere for noe vi driver med, får vi gjøre det via vår egen blogg. Jeg synes det er en uskikk å legge igjen kommentarer i kommentarfeltet til andre bloggere kun i den hensikt å kapre kunder eller lesere…. 

Heretter blir slike “kommentarer” automatisk slettet fra min blogg……..

 

Hilsen Karidansen……….(som kan være Hurpedansen i blant!)

Hjelp til selvhjelp : Linden-metoden

 

Her fortsetter min lille “serie” om min vei ut av angst, depresjon og kronisk utmattelse…

Kanskje finner noen av de som leser dette ett eller flere nyttige tips? Det er mitt håp og ønske. 

Jeg sitter ikke inne med “fasiten” for NOEN andre! Jeg er verken lege eller psykolog…

Jeg har imidlertid gjort mine erfaringer, og sett hva som har hjulpet meg!

 

Om noen har lyst til å legge igjen en kommentar, er de sjølsagt velkomne til det.

Jeg ønsker ikke å skape debatt…

…i alle fall ikke her på bloggen…

…bare dele…

 

I innlegget : 

Hjelp til selvhjelp : AGAPE – instituttet , nevnte jeg at jeg hadde lyttet til noen CDer.

Disse CDene var en del av opplegget i Linden-metoden.

Jeg følte at det vanlige helsevesenet hadde lite å stille opp med i mitt tilfelle.

Jeg var en stri og vanskelig pasient. Samtidig svært slitsom, engstelig og klamrende.

Da jeg kom meg opp fra den aller verste bølgedalen, brukte jeg mye tid på å finne ut av hvordan jeg skulle bli frisk.

Så fikk jeg altså et tips om Linden-metoden.

Denne metoden, samt teknikkene jeg lærte på Agape-instituttet, følte jeg var til enormt stor hjelp for meg!  Jeg var nok veldig klar for å ta tak i meg sjøl på dette tidspunktet. Derfor var jeg svært mottagelig for den informasjonen jeg fikk.

Det “hang på greip” for meg!

 

Charles Linden, som er mannen bak metoden, slet med invalidiserende angst i flere år. Han forteller ganske detaljert om dette i Linden-metoden.

Det han beskriver som angst og depresjon, ligner til forveksling mange av symptomene som beskrives ved ME:

Utmattelse, (til dels i ekstrem grad) lys/ lyd- ømfintlighet,  svimmelhet , dårlig fordøyelse og muskelsmerter –  er noen av en lang rekke symptomer.

Enkelte vil kunne bli provosert av at jeg nevner angst og depresjon i nesten samme åndedrag som ME. Da er noen raske med å si at ME, fibromyalgi og lignende lidelser over hodet ikke er psykisk betinget!

Jeg husker at jeg også ble svært provosert og fortvilet hvis jeg følte at noen “bagatelliserte” plagene mine, og antydet at dette “bare” var psykisk. Det kroppslige ubehaget, i form av smerter og energiløshet, var nemlig til tider så sterkt at jeg var overbevist om at jeg måtte være døden nær.

Vi henger i hop… 

Jeg mener at det blir feil å si:

DET er BARE psykisk…

…. og DET er BARE fysisk…

 

Det ene påvirker det andre…Hva kommer først…

  …HØNA eller EGGET??

 


Akkurat DENNE høna har vel lagt Det STORE egget ;

men det tar hun, tilsynelatende, med STOR ro……..

 

Hvorfor er det forresten så mye enklere å fortelle at man har vondt i ryggen, enn å si at man har vondt i sjela?

Jeg følte på mye skam i den perioden jeg var sjuk.

Jeg ante at jeg ble omtalt som :

“Ho som slit så fælt me’ nærven'”…

 

Jeg var til utredning for ME, fordi jeg var så utmattet, men jeg fikk aldri diagnosen.

Da jeg var på det verste, var jeg delvis sengeliggende i flere måneder..

Å gå opp ei trapp var et ork…

Det meste var egentlig et ork, og hodet kjentes som en ullen tåkedott som var plassert på toppen av kroppen min…

Samtidig med at jeg var ekstremt energiløs, kjente jeg på en voldsom uro det meste av tida. Det medførte, blant annet, at jeg hadde store problemer med å få sove.

 

Charles Linden var altså i omtrent samme situasjon som meg da han begynte å samle materiale til det som ble til “The Linden Method”.

Han snakket med mange personer, som alle hadde det til felles at de hadde blitt friske etter å ha slitt med angst, depresjon, ME, utbrenthet eller andre litt flytende diagnoser.

Med “flytende” mener jeg tilstander som kan minne om hverandre.

Så blir diagnosen(e) (tilsynelatende) fastsatt ut fra hvilke symptomer som er mest fremtredende.

Hvis man i det hele tatt får en “diagnose”…

 

Hva var det disse personene hadde gjort for å bli friske? Hvilke fellestrekk hadde de???

 

I denne permen fant jeg mye som jeg hadde god nytte av……

Jeg bestilte materiellet via nettet, og betalte en drøy tusenlapp for alt sammen

(for ca fem år siden.)

 

 

Det var nesten som å få en oppskrift.

Hva er gunstig å gjøre?

Og ikke minst : Hva skal man UNNGÅ?!

Punktvis og greit!!

 

Jeg skal gi noen få eksempler på Lindens klare og tydelige råd :

(Jeg sier det på min måte, slik jeg tolker det!)

 

* Slutt med å “springe” fra den ene behandleren til den andre.

* Slutt med å “forske” i tilstanden din. (La være å lese alt du kommer over av informasjon om sjukdommen din.)

* Slutt med å snakke om tilstanden din.

* Slutt med å støtte deg til andre.

* Øv på å avlede og adsprede deg sjøl. Finn på NOE som kan få deg vekk fra DET SAMME TANKESPINNET, om så bare for en liten stund av gangen.

* Slutt med (hele tida) å innrette deg etter tilstanden din.

(Lat som om du allerede ER frisk.)

 

Jeg fant ut at jeg syndet veldig mot de fleste av disse “reglene”.

 

Noe av det første jeg gjorde, var å (nesten) slutte med å snakke om tilstanden min eller “forklare meg” til omtrent alle jeg møtte på…….Det var bare utmattende;  både for meg og omgivelsene……..

Jeg sluttet også med å lese alt jeg kom over som omhandlet plagene mine

Dessuten kuttet jeg drastisk ned på mine besøk hos “behandlere” av ymse slag.

(Det finnes mange flinke folk, både innenfor skolemedisin og det alternative,

men ingen kan “Trylle” noen friske!)

 

Det må til en god porsjon egeninnsats og vilje.

Jeg hadde nemlig vært nærmest “Kriminell” på disse tre områdene…

 

Jeg skal ikke gå i detalj om min restitusjons – periode.

Jeg husker heller ikke alle detaljer… og det er sikkert like greit!!

Poenget var at dette funket!

 

Det vi snakker mye om, og gir oppmerksomhet til, forsterkes…

DET var ett av hovedprinsippet i Linden – metoden; (IGJEN : slik jeg ser det.)

 

Jeg ble dessuten nødt til å være veldig ærlig mot meg sjøl :

Hadde jeg noen fordeler av å være sjuk…?

Var det noe jeg (ubevisst) ønsket å slippe unna…..?

Hadde utviklingen av sjukdommen noe å gjøre med min personlighet…

…og mine tanke- og handlingsmønstre?

Jeg måtte gå ganske dypt i meg sjøl…

…og det var langt fra behagelig…

 

Det er selvfølgelig mye man kan gjøre for å bedre helsetilstanden sin.

Man kan, for eksempel, endre på kostholdet –  trene (i den grad man orker), lære seg avslapnings – teknikker og generelt leve sunnere.

Her kan det forresten være et lite MEN :

Noen av oss som har vært veldig sjuke, har nemlig blitt så opptatt av “sunnhet”  og alt vi må gjøre for å bli friske(re) at det nesten kan ha blitt sjukelig i seg sjøl…

Det er i alle fall MIN påstand.

 

Jeg var en av dem som hadde det på den måten, og jeg har møtt på flere som har hatt det slik.

Spise turte jeg knapt, for jeg hadde konstante magesmerter og dårlig fordøyelse.

(Det er en naturlig følge av konstant stress og indre uro!)

 

Heller ikke turte jeg å bevege meg så mye ute blant folk, fordi jeg var redd for alt jeg trodde jeg ikke tålte.

Jeg trodde at jeg hadde både el – allergi, kvikksølvforgiftning, lavt stoffskifte og cøliaki

…bare for å nevne noe…

 

Med andre ord var jeg:

En hypokonder med STOR H!!

 

Frykt og Fanatisme er farlige “Folkesjukdommer”!

 

Det er farlig å ha så mye frykt i seg…

 

…at man ikke tør å leve…

 

 

 

 

En aldri så liten hyllest til en kar……fra Karidansen….

 

Det er så fort gjort å henge seg opp i det som er negativt……

Det er også fort gjort å generalisere og å sette i bås……

Karidansen har ( ved et par anledninger) uttrykt en viss skepsis når det gjelder menn…..

Nei, jeg har ikke opplevd veldig vonde ting….

………. jeg har bare opplevd at ting har kommet litt skjevt ut noen ganger…..og det har handlet vel så mye om MEG som om MENNENE…….

Det er akkurat som om jeg har forventet at det skulle bli slik og sånn…..og da har jeg jo nesten lagt inn Forhåndsbestilling, ikke sant???

Men : Det var Denne Hyllesten….

Jeg har noen få, mannlige bloggvenner. Av dem er det EN som utmerker seg spesielt. Jeg har blitt ganske godt kjent med ham i løpet av få måneder.

Nei, det er overhodet ingen romantikk i lufta……!!

Heller ingen “Hemmelige Stevnemøter” på bakrommet! Fyren er nemlig godt gift og har det tilsynelatende svært så trivelig sammen med Madammen sin! Han er både bestefar og oldefar. Han har levd lenge og erfart mye. Jeg tror han kan være både tøff i trynet og litt småfrekk i kjeften om han er i det rette humøret!

Hain e’ jo nordlænning!

Like fullt aner jeg at det gjemmer seg et varmt og klokt menneske bak fasaden. Ja, ikke bare ANER, jeg leser det tydelig mellom linjene………

Jeg ser at det er flere av mine bloggvenninner som har blitt kjent med ham. Han er nemlig usedvanlig flink til å vise oppmerksomhet, og komme med små kommentarer, til andres blogginnlegg.

Det er så fort gjort bare å bli opptatt av SEG SJØL. I Bloggverdenen, på Facebook og andre sosiale medier er det jo veldig om å gjøre å BLI SETT. Og så kan vi ende opp med å bli rimelig navlebeskuende og opptatte av sidevisninger og antall lesere på MIN BLOGG…….

…….og “likes” på MINE STATUSER……

Det er sjelden jeg ser at menn skriver noe i kommentarfeltene hos kvinner……….. (Nå har jeg jo ikke akkurat vært innom tusenvis av blogger…så det kan hende at jeg har fått feil inntrykk) Jeg må nok innrømme at jeg sjelden skriver noe til menn også…….for det stopper seg litt hvis det bare blir enveis…..

Denne Nordlænningen er et hederlig unntak…..

Og det er jo flere grunner til det! For det ene skriver han om mange, ulike tema. Her dreier det seg langt fra bare om fotball, jakt, styrketrening og fisketurer….. Fyren er rett og slett………. allsidig!  Dessuten er han god til å uttrykke seg! Han kan fremkalle både gapskratten og klumpen i halsen hos Karidansen…….. Og så er det den biten med en viss gjensidighet…….. Det er viktig……..

Jeg tror at dedicat (for dere skjønner jo at det er ham det er snakk om) innerst inne er ganske beskjeden av seg….. derfor er det mulig at han blir litt forlegen av å få så mange god-ord……

Men…….det får han bare bli!!!! 😀

 

 

Er du øverst eller nederst på stigen…?

 

Her om dagen så jeg en invitasjon til “workshop”. Det foregikk hos ei dame som er elev ved noe som heter 3P-akademiet. 3P står for : The Three Principals.

“En dypere forståelse av tre enkle prinsipper som står bak alle menneskers opplevelse av livet.”

Jeg skal ikke gå mer detaljert inn på dette her, men det er veldig spennende….

 Vi var fire damer som var samlet hos henne på workshop. Det var ikke lagt opp til “undervisning”. Det var mer en utveksling av tanker og følelser. Jeg liker veldig godt slike samtaler…..

(Jeg er elendig på såkalt “Small-Talk”. Det synes jeg er bortkastet tid. Derfor unngår jeg det i den grad det er mulig, sjøl om det kan resultere i at noen oppfatter meg som uhøflig…….)


Noe så kjedelig……..tenker Karidansen…….

(Bilde fra Google)

 

Da jeg var på workshop, snakket vi, blant annet, om det å være “Øverst” eller “Nederst” på stigen.

Da handler det ikke om Den Sosiale Rangstigen……..

Det er snakk om Den Mentale Stigen……….

Når jeg er i dårlig humør og synes at livet er urettferdig….. og at det meste går på tverke…………da er jeg laaangt nede på Den Mentale Stigen. Det er ikke den dagen jeg bør ta de store avgjørelsene i livet mitt….Det er heller ikke den dagen jeg skal ta De Store,Viktige Samtalene……..

Ironisk nok er det akkurat DE DAGENE jeg har det slik, at jeg har mest lyst til å TA nettopp de samtalene…..virkelig få RYDDET OPP! Og det en gang for alle!!!!!

Jeg har gått i den grøfta såpass mange ganger, at jeg har BEGYNT å lære…

…..at jeg kanskje gjør klokt i å sove på det….

“Det kommer en dag….i morgen”.… da jeg kanskje har klatret noen trinn opp på Min Mentale Stige…… da er det ikke sikkert jeg har behov for å ordne opp likevel…

Og om jeg gjør det….vil utfallet trolig bli et helt annet……..