Hjelp til selvhjelp : Linden-metoden

 

Her fortsetter min lille “serie” om min vei ut av angst, depresjon og kronisk utmattelse…

Kanskje finner noen av de som leser dette ett eller flere nyttige tips? Det er mitt håp og ønske. 

Jeg sitter ikke inne med “fasiten” for NOEN andre! Jeg er verken lege eller psykolog…

Jeg har imidlertid gjort mine erfaringer, og sett hva som har hjulpet meg!

 

Om noen har lyst til å legge igjen en kommentar, er de sjølsagt velkomne til det.

Jeg ønsker ikke å skape debatt…

…i alle fall ikke her på bloggen…

…bare dele…

 

I innlegget : 

Hjelp til selvhjelp : AGAPE – instituttet , nevnte jeg at jeg hadde lyttet til noen CDer.

Disse CDene var en del av opplegget i Linden-metoden.

Jeg følte at det vanlige helsevesenet hadde lite å stille opp med i mitt tilfelle.

Jeg var en stri og vanskelig pasient. Samtidig svært slitsom, engstelig og klamrende.

Da jeg kom meg opp fra den aller verste bølgedalen, brukte jeg mye tid på å finne ut av hvordan jeg skulle bli frisk.

Så fikk jeg altså et tips om Linden-metoden.

Denne metoden, samt teknikkene jeg lærte på Agape-instituttet, følte jeg var til enormt stor hjelp for meg!  Jeg var nok veldig klar for å ta tak i meg sjøl på dette tidspunktet. Derfor var jeg svært mottagelig for den informasjonen jeg fikk.

Det “hang på greip” for meg!

 

Charles Linden, som er mannen bak metoden, slet med invalidiserende angst i flere år. Han forteller ganske detaljert om dette i Linden-metoden.

Det han beskriver som angst og depresjon, ligner til forveksling mange av symptomene som beskrives ved ME:

Utmattelse, (til dels i ekstrem grad) lys/ lyd- ømfintlighet,  svimmelhet , dårlig fordøyelse og muskelsmerter –  er noen av en lang rekke symptomer.

Enkelte vil kunne bli provosert av at jeg nevner angst og depresjon i nesten samme åndedrag som ME. Da er noen raske med å si at ME, fibromyalgi og lignende lidelser over hodet ikke er psykisk betinget!

Jeg husker at jeg også ble svært provosert og fortvilet hvis jeg følte at noen “bagatelliserte” plagene mine, og antydet at dette “bare” var psykisk. Det kroppslige ubehaget, i form av smerter og energiløshet, var nemlig til tider så sterkt at jeg var overbevist om at jeg måtte være døden nær.

Vi henger i hop… 

Jeg mener at det blir feil å si:

DET er BARE psykisk…

…. og DET er BARE fysisk…

 

Det ene påvirker det andre…Hva kommer først…

  …HØNA eller EGGET??

 


Akkurat DENNE høna har vel lagt Det STORE egget ;

men det tar hun, tilsynelatende, med STOR ro……..

 

Hvorfor er det forresten så mye enklere å fortelle at man har vondt i ryggen, enn å si at man har vondt i sjela?

Jeg følte på mye skam i den perioden jeg var sjuk.

Jeg ante at jeg ble omtalt som :

“Ho som slit så fælt me’ nærven'”…

 

Jeg var til utredning for ME, fordi jeg var så utmattet, men jeg fikk aldri diagnosen.

Da jeg var på det verste, var jeg delvis sengeliggende i flere måneder..

Å gå opp ei trapp var et ork…

Det meste var egentlig et ork, og hodet kjentes som en ullen tåkedott som var plassert på toppen av kroppen min…

Samtidig med at jeg var ekstremt energiløs, kjente jeg på en voldsom uro det meste av tida. Det medførte, blant annet, at jeg hadde store problemer med å få sove.

 

Charles Linden var altså i omtrent samme situasjon som meg da han begynte å samle materiale til det som ble til “The Linden Method”.

Han snakket med mange personer, som alle hadde det til felles at de hadde blitt friske etter å ha slitt med angst, depresjon, ME, utbrenthet eller andre litt flytende diagnoser.

Med “flytende” mener jeg tilstander som kan minne om hverandre.

Så blir diagnosen(e) (tilsynelatende) fastsatt ut fra hvilke symptomer som er mest fremtredende.

Hvis man i det hele tatt får en “diagnose”…

 

Hva var det disse personene hadde gjort for å bli friske? Hvilke fellestrekk hadde de???

 

I denne permen fant jeg mye som jeg hadde god nytte av……

Jeg bestilte materiellet via nettet, og betalte en drøy tusenlapp for alt sammen

(for ca fem år siden.)

 

 

Det var nesten som å få en oppskrift.

Hva er gunstig å gjøre?

Og ikke minst : Hva skal man UNNGÅ?!

Punktvis og greit!!

 

Jeg skal gi noen få eksempler på Lindens klare og tydelige råd :

(Jeg sier det på min måte, slik jeg tolker det!)

 

* Slutt med å “springe” fra den ene behandleren til den andre.

* Slutt med å “forske” i tilstanden din. (La være å lese alt du kommer over av informasjon om sjukdommen din.)

* Slutt med å snakke om tilstanden din.

* Slutt med å støtte deg til andre.

* Øv på å avlede og adsprede deg sjøl. Finn på NOE som kan få deg vekk fra DET SAMME TANKESPINNET, om så bare for en liten stund av gangen.

* Slutt med (hele tida) å innrette deg etter tilstanden din.

(Lat som om du allerede ER frisk.)

 

Jeg fant ut at jeg syndet veldig mot de fleste av disse “reglene”.

 

Noe av det første jeg gjorde, var å (nesten) slutte med å snakke om tilstanden min eller “forklare meg” til omtrent alle jeg møtte på…….Det var bare utmattende;  både for meg og omgivelsene……..

Jeg sluttet også med å lese alt jeg kom over som omhandlet plagene mine

Dessuten kuttet jeg drastisk ned på mine besøk hos “behandlere” av ymse slag.

(Det finnes mange flinke folk, både innenfor skolemedisin og det alternative,

men ingen kan “Trylle” noen friske!)

 

Det må til en god porsjon egeninnsats og vilje.

Jeg hadde nemlig vært nærmest “Kriminell” på disse tre områdene…

 

Jeg skal ikke gå i detalj om min restitusjons – periode.

Jeg husker heller ikke alle detaljer… og det er sikkert like greit!!

Poenget var at dette funket!

 

Det vi snakker mye om, og gir oppmerksomhet til, forsterkes…

DET var ett av hovedprinsippet i Linden – metoden; (IGJEN : slik jeg ser det.)

 

Jeg ble dessuten nødt til å være veldig ærlig mot meg sjøl :

Hadde jeg noen fordeler av å være sjuk…?

Var det noe jeg (ubevisst) ønsket å slippe unna…..?

Hadde utviklingen av sjukdommen noe å gjøre med min personlighet…

…og mine tanke- og handlingsmønstre?

Jeg måtte gå ganske dypt i meg sjøl…

…og det var langt fra behagelig…

 

Det er selvfølgelig mye man kan gjøre for å bedre helsetilstanden sin.

Man kan, for eksempel, endre på kostholdet –  trene (i den grad man orker), lære seg avslapnings – teknikker og generelt leve sunnere.

Her kan det forresten være et lite MEN :

Noen av oss som har vært veldig sjuke, har nemlig blitt så opptatt av “sunnhet”  og alt vi må gjøre for å bli friske(re) at det nesten kan ha blitt sjukelig i seg sjøl…

Det er i alle fall MIN påstand.

 

Jeg var en av dem som hadde det på den måten, og jeg har møtt på flere som har hatt det slik.

Spise turte jeg knapt, for jeg hadde konstante magesmerter og dårlig fordøyelse.

(Det er en naturlig følge av konstant stress og indre uro!)

 

Heller ikke turte jeg å bevege meg så mye ute blant folk, fordi jeg var redd for alt jeg trodde jeg ikke tålte.

Jeg trodde at jeg hadde både el – allergi, kvikksølvforgiftning, lavt stoffskifte og cøliaki

…bare for å nevne noe…

 

Med andre ord var jeg:

En hypokonder med STOR H!!

 

Frykt og Fanatisme er farlige “Folkesjukdommer”!

 

Det er farlig å ha så mye frykt i seg…

 

…at man ikke tør å leve…

 

 

 

 

17 kommentarer
    1. Hei:) Ramlet innom bloggen din og tenkte jeg måtte legge igjen en liten kommentar og ønske deg en fin dag:) Ønsker du å lese om Kickstart og resultater av kickstart, samt aloe vera – produkter og min kampanje for å hjelpe de hjemløse dyrene i sommer? Ta en titt innom min blogg 🙂

    2. Tine Fiskaa Håvak: Jeg har tatt en titt innom bloggen din, og opplever den som en blogg der du reklamerer for produkter du selger. Jeg synes det er positivt at du engasjerer deg for å hjelpe dyr som har det vondt. Jeg opplever imidlertid din henvendelse utelukkende som et PR – stunt for din egen blogg. Det er en ærlig sak å reklamere for bloggen sin. Det jeg ikke liker er fremgangsmåten – altså å gå inn på kommentarfeltene på andres blogger. Disse mener jeg skal brukes til å kommentere innlegget til den aktuelle bloggeren. Skal jeg reklamere for noe jeg holder på med, skal jeg gjøre det via MIN EGEN BLOGG!

    3. Det er en ærlig sak å synes at det er feil måte å nå ut på, så det respekterer jeg fult ut. Nå er jeg mer bekymret for de dyrene som mister sine hjem i sommer enn at du bekymrer deg over at du får reklame på bloggen din. Men du må nå bare slette kommentaren dersom du ikke vil ha den der.

    4. Jeg skal ikke kommentere verken ene eller andre behandlingsmetode, for det har jeg så aldeles ikke greie på. Men jeg kan nevne at vi hadde en lege her på stedet som dessverre sa opp som lege her og begynte i nabokommunen. Han hadde allerede den gang en filosofi om å ikke se ensidig på en sykdom, men se hele mennesket, både psykisk og fysisk. Og heldigvis så har vel den tradisjonelle skolemedisinen også innsett at det er mer mellom himmel og jord en medisiner. Men jeg beundrer deg både fordi du er så åpen og forteller som du gjør, og ikke minst at du har kommet deg ut av en situasjon over lang tid som må ha vært ille. Så skal jeg ikke nevne min blogg og alt fortreffelige med å besøke den… ler, kunne ikke dy meg når jeg leste kommentaren ovenfor min 😀 Ha en vakker dag 🙂

    5. Tine Fiskaa Håvak: Som jeg sa :Det er flott at du støtter foreningen for omplassering av dyr. Jeg er en dyrekjær person som ønsker at dyr skal tas vare på. Din “Kommentar” er imidlertid ingen kommentar til innlegget jeg skrev. Jeg har opplevd dette veldig mange ganger – at noen legger igjen kommentarer som egentlig ikke er “Kommentarer” – det blir bare gjort i den hensikt å få oppmerksomhet rundt ens egen blogg og det en sjøl holder på med.Det er ikke SAKEN jeg kritiserer, det er FREMGANGSMÅTEN som blir benyttet! Derfor var jeg skarp overfor deg nå, fordi jeg har gått så lei av dette fenomenet. Det var ikke personlig ment. Reklame har jeg på bloggen hele tida, for det er en del av konseptet når man har blogg her på blogg.no. 🙂

    6. Jeg prøvde også ut det meste av behandling i starten jeg var syk..men fant ut at det bare gjorde meg mer sliten…det beste er å finne ting man selv kjenner gir bedring og så ta det sakte men sikkert derfra..Bloggen ble en måte for meg å fokusere på det positive og “lure”meg selv til å få det til å virke som jeg egentlig klarte ganske mye…selv om det bare er en liten brøkdel av hva jeg klarte tidligere :))..og helt enig ,fanatisk sunnhet er i allefall ikke sunt..
      Så det neste innlegget ditt også ..og er enig..om man kommenterer hos andre bør det være for å kommentere innlegget ..ikke som reklame for seg selv…men jeg går ikke inn på de bloggene i allefall..så det der virker nok mot sin hensikt i lengden :)) Kos deg med kvelden :))

    7. Og jeg tok det heller ikke personlig. Som jeg sa, er det en ærlig sak at du ikke liker framgangsmåten min. Så da er det også opp til deg å enten slette kommentaren eller la den stå. Så jeg respekterer at du er i mot det, men jeg kommer ikke til å beklage eller gjøre det annerledes, med den grunn at jeg fortsatt er mer opptatt av dyrene og at jeg kan få så mange som mulig til å gi et bidrag. Jeg ville ikke gjort det på samme måte om det hadde vært et hvilket som helst annet innlegg.
      Ha en fin dag videre!

    8. Jeg ser du har skrevet litt om kommentar-spamen du får, i et senere innlegg, så jeg kommer inn der etterpå om noe av det 🙂 Jeg ville bare si at jeg synes det er flott at du legger ut et sånt innlegg, som forklarer DIN vei ut av problemene. Og jeg har stor tro på at en slik metode kan funke på mange. Jeg slet litt selv når jeg var yngre, ikke alvorlig, men alvorlig nok for meg da følte jeg . Min måte fant jeg ut selv, men det likner mye på denne måten du beskriver 🙂 Håper andre får nytte av å lese om det 🙂 Klem <3

    9. Ja, livet er ikke alltid enkelt, men om man finner en “løsning” er det viktig å dele det med seg. Du skriver lett og ledig om dette med helsa og jeg er glad du fikk hjelp. Mange bruker “ryggen” som unnskyldning, men jeg tror det er lurere å være seg selv jeg. Så får folk bare skravle. Ikke vet vi om det blir vår tur til ulumskheter??? Ha en fin kvelden 🙂

    10. dedicat: Nei, ingen har monopol på “sannheten” enten det gjelder det ene eller det andre…. Å være åpen og ydmyk tror jeg er et stort pluss. Jeg har derimot ingen tro på at du kommer til å reklamere for din egen blogg på mitt kommentarfelt. Det trenger du heller ikke, for jeg leser nesten alltid innleggene dine uansett! 😉

    11. annebe: Ja, en må finne ut av ting sjøl….våge å stole på seg sjøl. Jeg hørte på så mange motstridende råd til slutt at jeg ble sliten av det også…… Jeg fikk ryddet opp i livet mitt, og fant ut av hva som gjorde meg godt…og hva som IKKE gjorde det. Derfor har jeg det så utrolig mye bedre i dag, og energinivået er stort sett slik jeg ønsker det skal være. Jeg tror på det å “lure” seg sjøl og fokusere på det man klarer i stedet for alt man ikke orker.
      Ja, nå har jeg begynt å se “spillet”, med å late som man kommenterer et innlegg. så jeg går sjelden inn på disse bloggene mer. I starten var jeg så troskyldig at jeg ikke skjønte hva som foregikk. Men altså :Kommentarfelt er ment som Kommentarfelt….ikke til egenreklame.

    12. frodith: Ja, vi må fokusere på det vi vil ha mer av i stedet for å dvele ved elendigheta. Jeg brukte mange år på å kave rundt i desperasjon…. og så viste det seg at “Løsningen” var at jeg måtte begynne å lete på “innsiden” i stedet for på utsiden av meg sjøl….. 😀

    13. natheless: Det er greit å kunne skylde på “Ryggen” og det kan være reelt også. Det kan bli mange vondter i kroppen når man er stiv, sliten og anspent Jeg tror at veldig mange av “folkesykdommene” bunner i belastning og stress. Så slår det ut der vi har våre svakeste punkter, enten det er her eller der….. 🙂

    14. Takk for et interessant innlegg. Din vei ut av angst og depresjon-for det henger alltid sammen- , var riktig for deg, og helt sikkert for mange andre. For det er bare den som sitter med sykdommen som kan til syvende og sist finne veien til bedre helse, sin vei. Å ha en dyp depresjon kan gjøre deg sengeliggende i lange perioder og medisiner hjelper i den akutte fasen, samt at andre viser omsorg , støtte og aksept. Jeg har inntrykk av at psykisk sykdom i dag ikke er tabubelagt på noen måte , men den følelsen av skam har jeg hørt mange fortelle om, og den er det bare du selv som kan kaste vekk. Alle kan vi rammes av noen form for psykiske problemer, og det er så godt å høre historier om hvordan komme utav det

    15. maiken: Takk for hyggelig kommentar. Jeg føler ikke skam over dette lenger. Jeg ønsker å vise at det er mulig å komme seg opp igjen. Jeg er langt fra den eneste som har klart det, men jeg ønsker å dele min historie. Kanskje har noen nytte av å lese det jeg skriver! Det å slite psykisk er langt fra like tabubelagt som det var tidligere, men jeg tror fortsatt at mange synes det er enklere å si at de har stiv nakke enn at de sliter psykisk. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg