Jeg fikk meg noen tankevekkere i går…….

I dag fikk jeg meg enda en tankevekker…..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle tre “vekkerne” fikk jeg her på blogg.no.

Jeg sliter litt med å få til linking om dagen. Derfor henviser jeg bare til de ulike bloggene.

I går skrev maikensnattblogg.blogg.no om diktet : Amor fati – Elsk din skjebne. Det er ført i pennen av en av våre mest begavede diktere gjennom tidene, nemlig Andre Bjerke.

Maiken siterte i den forbindelse også Lisbeth Pettersen som er fast spaltist i ukebladet “Tara” :

 “Diktet kan være en kjærlig påminnelse når et hverdagsdrama uforskyldt sluker oss med hud og hår.”

Hvor ofte har jeg ikke blåst opp sånne  “Uforskyldte hverdagsdramaer”  til å bli nærmest altoverskyggende……

………..og latt dem ta opp så mye plass i bevisstheten min at alt annet har fortonet seg som uviktig???

Ikke så rent få ganger!!

Jeg har en venninne som også skriver blogg. Da mener jeg ikke “bare” bloggvenninne. Jeg har kjent henne i flere år. Hun har opplevd mye i livet sitt. Det har vært mange tøffe tak, men hun er tilsynelatende ukuelig. Hun reiser seg igjen, gang på gang. Hun er ei klok og varm dame som har veldig mye omtanke og kjærlighet i seg!

For tre år siden mistet hun den yngste sønnen sin i en voldsom bilulykke. I går var det tre år siden det skjedde.

Hun skrev et innlegg om sine tanker og følelser vedrørende dette i går. Du kan lese innlegget på : sonyasolvang.blogg.no

I dag leste jeg enda et innlegg som gjorde sterkt inntrykk på meg : En av mine bloggvenner opplevde noe veldig dramatisk i går. Den ene dattera hennes ble akutt sjuk. Det ser ut til å være svært alvorlig. Du finner innlegget hvis du går inn på bloggen til : nextstep.blogg.no

Akkurat nå fortoner mine små hverdagsbekymringer seg som veldig ubetydelige……

Jeg føler meg i ganske god form, mine nærmeste har det bra og det ligger ingen sinte regningsvarsler på kontorpulten min. Jeg har mat i kjøleskap og fryser og bra med klær i klesskapet. Det er bare de små “Uforskyldte hverdagsdramaene” som innimellom skaper litt kaos oppe i hodet mitt…..

Så…………… jeg har faktisk INGEN grunn til å klage………

……sjøl om jeg jevnlig tar meg i å gjøre det!

Det er klart for Frodith-challenge nr. 6. Håper Frodith er på bedringens vei når det gjelder senebetennelsen…. eller hva det er som gjør at armene er vonde! 😀

Den 16. mai la jeg ut bilde av denne :

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slik ser den ut fra undersiden. Ser du godt etter, ser du speilbilde av kameraet, håret og hendene til Karidansen midt under glassbollen.

Jeg fikk litt større avstand til motivet da jeg strakte armene over hodet bak meg!

Hvordan jeg tok bildene? 

Jeg har glassplate i salongbordet, så jeg satte dekorasjonen oppå den og la meg på ryggen under bordet. Derfor ser du også plankene i stuetaket (særlig på det nederste bildet!)

Junior kikket litt rart på meg da jeg holdt på…….. men han er jo vant til at mor får noen fikse ideer i blant……..

Jeg blir så barnslig av disse påfunnene dine, Frodith! 😉

…..og jeg har registrert at jeg ikke er den eneste……..

Lurer på om det har ligget latent i oss en stund……..?

Dagens fotoutfording fra Frodith handler om hender :

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dette var julegave fra de to eldste da de gikk i barnehagen. Øverst er håndavtrykket til eldstemann (Da han var nesten fire år) og nederst er håndavtrykket til dattera (Da hun var drøyt ett år)

Da minstemann (som er attpåklatt) begynte i barnehagen, hadde barnehagetantene funnet på andre julegaver. Derfor har jeg ikke hans håndavtrykk. Hadde jeg tenkt så langt, så kunne jeg jo ha ordnet det sjøl. Uansett er det koselig å ha disse minnene på veggen!

Jeg fikk også lyst til å skrive et lite dikt :

Hendene dine

Det var en tid…..

da jeg opplevde hendene dine 

som kjærlige, varsomme og vakre.

Da du masserte min ømme kjeve,

og strøk meg over min anspente nakke…..

Det kom en tid….

da jeg opplevde hendene dine

som harde og krevende….

Når de, uten forvarsel,

hogg tak i min bakende….……

Hendene dine kjentes brå og brutale…

….det hadde vokst ut klør på dem….

Da du lo av mine protester,

kjente jeg 

på maktesløshet og sinne…

Dine hender var ikke vakre lenger…..

Det er en tid for alt…..

….. for ei ung og spenstig dame!

Ho har bursda’n sin i dag; tegnspråk, DET er hennes fag!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Full tå latter, liv og lek, – spenstig, sprudlende og sprek!

Inkluderende som få, initiativrik – finner på

rare skyggelek-seanser –  lager fotokonkurranser.

Vet å bruke sine sanser; ser de fineste nyanser!

‘

Gratulerer med dagen FRODITH!!!!

Frodith har forresten lært meg at det er et tegneprogram på dataen som heter “paint “. Jeg måtte bli 52 år (og kjent med Frodith) før jeg fant ut at det gikk an å tegne og male ved hjelp av et dataprogram! Her har jeg “tegnet” Frodith. Likheten er slående, ikke sant?!

Har du lyst til å se noe av lekenheten til Frodith, kan du klikke på linken nedenfor. (Det var forresten Frodith som lærte meg å linke også….på “bakrommet”! )

Frodiths Vår-foto-challenge – Dag 1 – Vår-yr

Skjønner du hva jeg mener? 😉

Det er mange som har opplevd det…….og det føles gjerne ekstra sårt å sitte alene på en festdag der flertallet har noen å feire sammen med..

For noen år siden “hoppet jeg over” 17. mai to år på rad. Det var rett og slett fordi jeg ikke taklet store folkemengder. Så ble det skogstur med kjæresten i stedet. (Ja, DA hadde jeg kjæreste! 😉 )  Jeg har aldri feiret en hel 17. mai alene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I går leste jeg et innlegg skrevet av ei ung jente (Jeg tror i alle fall det var ei jente). Det kunne virke som om hun hadde flyttet hjemmefra, så antagelig var hun i 20-årene. Hun følte på en sårhet fordi hun ikke hadde noen jevnaldrende venner å være sammen med på 17.mai. Hadde det ikke vært for familien, så hadde hun måttet sitte alene, skrev hun. Det var nemlig ingen jevnaldrende som hadde spurt om hun ville være med på noe, og sjøl turte hun ikke spørre…….av frykt for å få nei.

Det er forståelig at hun syntes det var leit. Samtidig er verden slik at vi ikke alltid kan forvente at andre skal “Ta seg av oss og sørge for at vi har et sosialt liv. “ I alle fall ikke så lenge vi er friske og oppegående og må regnes som voksne. Det er fort gjort å gå i en offerrolle og synes synd på seg sjøl, fordi andre ikke stiller opp slik vi synes at de “burde”. 

Den første nyttårskvelden etter at jeg ble skilt, var jeg helt alene. Jeg skal ikke påstå at det var den triveligste nyttårsfeiringa jeg har hatt i mitt liv! Det rant noen vemodige tårer den kvelden, sjøl om jeg visste at avgjørelsen om skilsmisse var riktig. Likevel….det er rart med det, når en alltid har vært vant til å feire sammen med noen. Uansett var det en nyttig erfaring.

Jeg vet nemlig at det langt fra føles som noen katastrofe for meg om jeg sitter alene på en høytidsdag. Jeg er vel en av dem som slett ikke har behov for å være sammen med andre mennesker støtt og stadig. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg funnet ut at jeg trives godt med å ha en god del alenetid.

Hadde jeg vært sjuk og lite mobil, hadde det stilt seg annerledes.  Enten det er hverdag eller fest : Å sitte mutters alene i en leilighet dag ut og dag inn og kanskje bare få et hastig besøk av helsepersonell en eller to ganger om dagen; DET må være stusselig……

Dessverre er det mange som har det slik……

Disse to bildene kan tolkes veldig ulikt, alt ettersom hva slags forhold man har til det å tilbringe tid alene.

Noen vil tenke at disse personene ser ensomme ut……..

Andre vil tenke at de sitter og slapper av og har en fredelig stund for seg sjøl…..

Jeg tilhører sistnevnte gruppe………

(Bilder fra Google)

Da er det klart for oppgave fire i Frodiths Fotochallenge :

– En god latter forlenger livet…..Det sto det på russekortet mitt!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Her sitt det ei Fæst – stæmt Tullførkje og gapa og glise…. (og PEKE’ !) Jeg tror bildet er tatt i 1988, så jeg var 25 år gammel………

Jeg ler mye fortsatt……

……men hurra-meg-rundt-fester og fyllefjas har mistet sin sjarm for lenge siden……. (Om det noen gang har hatt noen “sjarm” …..)

 Dette var min vri på latteroppgaven. Jeg har jo bare knipset bilde av et gammelt bilde, men det må vel være lov å dra på “fotosafari” i arkivskuffene rundt om i heimen?

Jeg kikket ikke i postkassa før litt utpå dagen……….. Da jeg først hentet posten, ventet det en liten overraskelse på meg…..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Da jeg åpnet, fant jeg dette :

Magnetisk bokmerke med ugler på! Det hadde jeg aldri hørt om eller sett….

….før i dag.

Dette er premien jeg fikk for at jeg var en av vinnerne av konkurransen der vi skulle kjenne igjen bloggvennene som bor i bloggblokka til Frodith….

….ut fra tegningene hun har laget av dem!  

 Tusen takk, Frodith!

Junior og jeg var en tur i blomsterforretningen i dag. Der fant Junior noe han likte godt!

Fin denne….men det ble ingen handel…. Vi sjekket ikke prisen en gang…….

Junior har vært travel idag. Først steinplukking, så filming angående en reklame noen fra filmgruppa skal lage for et serveringssted i Dala. Og så skal han og en ungdomsskoleelev til holde tale under flaggheisinga i Brumunddal i morgen tidlig….

Han er omtrent så avslappet til det meste som bildet viser……..

DET er ikke Moder’n…… Hun hisset seg litt opp idag, for hun var redd for at Junior hadde for mange jern i ilden på en gang…….og at han ikke tok jobben med talen alvorlig nok!

Men nå har jeg sett på talen, og den ser bra ut. Jeg skal jobbe i morgen, så jeg får ikke hørt på ham. DET tror jeg bare han er glad for……. 😉

Han har pusset skoa sine, da……..

Og mor har laget blomsterdekorasjon……… Hadde tenkt å ha stemor som blått innslag, men stilkene var for mjuke, så da ble det rødt, hvitt og grønt i stedet!

Vi sees i morgen! Har gjort “leksa mi”, så jeg skal så vidt innom bloggen og legge ut “Svaret” i morgen tidlig!

Ja, det tror jeg denne dama må være….

Hun er en av dem jeg har blitt kjent med etter at jeg begynte å blogge!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk på blogg.no. Det er stas å stikke innom vennenes blogger. Hva har de funnet på i dag, mon tro?

Akkurat DENNE dama er ikke bare en tusenkunstner! (Det er forresten ikke bare! ) Hun er også svært kunstnerisk anlagt. Hun lager de nydeligste malerier. Hun tryller fram de lekreste drakter av noe som i utgangspunktet kan se både glorete og “Jalla” ut . Hun er ikke redd for å prøve seg frem.

For eksempel kan vannfast tusj brukes til å dempe skarpe farger!

Hun er også en dyktig fotograf, og lager mange flotte fotomontasjer. 

Hun SER mye som mange andre kan overse…. 

I tillegg virker hun som ei raus og varm dame, som holder både hjertedøra og husdøra åpen…..

JA, selvfølgelig snakker jeg om…..

 Natheless!

Har du lyst til å se NOE av det hun driver med………

……., så kan du bare trykke HER : Hva driver jeg med? 

Da har vi kommet til Dag Tre i fotochallengen til Frodith :

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Disse tulipanene har vært ekstremt fulle av liv! Jeg satte løk for mange år siden, og de har aldri fått noe stell. Likevel popper de opp hvert år, og nå lyser de opp til 17. mai!

Det ble hogget noen furuer rett ved låven for noen uker siden. Nå er det noen som har begynt å bygge seg hus der…….

Først så jeg ikke noe liv…..men så fikk jeg øye på Herr Maur…..

Rett etterpå fikk jeg øye på …..

Fru Maur også…… De var veldig travle, så det var ikke lett å få et skarpt bilde av dem! I alle fall ikke med de fotokunnskapene Karidansen er i besittelse av!

Da er oppgave tre i boks!

Ja, det har jeg nok vært…..mange ganger….

Gjennom livet har jeg nok (litt for ofte) vært for dominerende og skravlete….Det har helst vært i litt mindre, sosiale settinger. Det var først etter fylte førti at jeg turte å ta ordet i større forsamlinger. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har hendt at jeg har vært irritert på meg sjøl i etterkant : “Uffameg, nå skravlet jeg altfor mye…IGJEN!  NESTE gang skal jeg sitte pent og pyntelig og (nesten) bare lytte til det andre har å si……

Jeg er et følelsesmenneske, og blir lett engasjert. Så er det fort gjort å bli ivrig….for jeg har jo SÅ mye å meddele!

Nei, nå må du GI deg , altså!!!

Jeg snakket med en venninne om dette for kort tid siden. Vi er litt like, hun og jeg…. Vi flirte av oss sjøl, og var enige om at vi begge kunne holde det gående lenge hvis noen puttet på en femmer….! Samtidig backet vi hverandre på at vi OGSÅ har evnen til å LYTTE!

Nå er det jo kjedelig hvis alle bare sitter der og er tause STØTT. Føler man at man alltid blir den som tar initiativ, føles det nesten som å kaste en tennisball mot en vegg UTEN at den noen gang kommer i retur. Samtidig går en fort lei av personer som knapt nok lar andre slippe til i det hele tatt. Personer som tilsynelatende ikke er stand til å lytte, men bare er opptatt av å ha ordet og underholde forsamlingen……….enten den er liten eller stor.

I den perioden jeg slet som verst med angst og utmattelse, evnet jeg knapt nok å lytte til andre i det hele tatt. Det ble veldig mye prat om MEG og MITT. Sånt blir ikke så interessant for andre i lengden…… Derfor var jeg ganske venneløs en periode….. Det var få som ORKET å omgås meg……og det skjønner jeg godt! Jeg var nemlig en skikkelig……

…..ENERGI – TYV!!

Når jeg treffer mennesker  som skravler (nærmest uavlatelig), så prøver jeg derfor å tenke at de kanskje sliter litt…på en eller annen måte. De er veldig sårende å få høre at man er en person som andre opplever som slitsom. Derfor er det ikke lett å si fra om slikt. Det har heller ingen hensikt hvis det ikke er personer man omgås mye eller det ikke er noe som pågår over lang tid.

Dessuten må det være en viss takhøyde og raushet.

Det er lærerikt å treffe på mennesker man finner irriterende…. Som regel speiler de en eller annen egenskap i en sjøl.

For en tid tilbake fikk jeg et hyggelig kompliment av en person jeg jobbet sammen med :

“Det er behagelig å jobbe sammen med deg, for det er ikke så mye mas!” 

DET varmet VELDIG; sjøl om jeg er sikker på at jeg langt fra alltid oppleves slik av alle!

Det er jo slik jeg ønsker at det skal være… At ingen skal GRUE seg til å gå på jobb fordi de generelt opplever det som ubehagelig og stressende å ha ei vakt sammen med meg. Gjennom livet har det nok hendt at JEG har gruet meg til å gå på jobb på grunn av en eller flere arbeidskolleger…….. Egentlig har det jo handlet mest om MEG da også…og min måte å takle situasjonen på…..

Noe av det mest ubehagelige jeg vet om, er å jobbe sammen med mennesker som (tilsynelatende) er mer opptatt av å løpe rundt og sjekke at andre gjør jobben sin enn å sørge for å skjøtte sine egne arbeidsoppgaver. I slike tilfeller sliter jeg med å sette grenser. Det dreier seg jo ofte om personer som er veldig pliktoppfyllende, og som er redde for at jobben ikke skal bli utført ordentlig. Det er på ingen måte gjort i vond vilje. Ironisk nok er nettopp slik adferd med på å spre så mye stressenergi at sjansen for at det faktisk blir gjort feil øker betraktelig….

Derfor prøver jeg å stoppe meg sjøl de gangene jeg merker at min egen kontrollfreak  er i ferd med å slå ut…..

…….i full blomst!