Dagens fotoutfording fra Frodith handler om hender :
Dette var julegave fra de to eldste da de gikk i barnehagen. Øverst er håndavtrykket til eldstemann (Da han var nesten fire år) og nederst er håndavtrykket til dattera (Da hun var drøyt ett år)
Da minstemann (som er attpåklatt) begynte i barnehagen, hadde barnehagetantene funnet på andre julegaver. Derfor har jeg ikke hans håndavtrykk. Hadde jeg tenkt så langt, så kunne jeg jo ha ordnet det sjøl. Uansett er det koselig å ha disse minnene på veggen!
Jeg fikk også lyst til å skrive et lite dikt :
Hendene dine
Det var en tid…..
da jeg opplevde hendene dine
som kjærlige, varsomme og vakre.
Da du masserte min ømme kjeve,
og strøk meg over min anspente nakke…..
Det kom en tid….
da jeg opplevde hendene dine
som harde og krevende….
Når de, uten forvarsel,
hogg tak i min bakende….……
Hendene dine kjentes brå og brutale…
….det hadde vokst ut klør på dem….
Da du lo av mine protester,
kjente jeg
på maktesløshet og sinne…
Dine hender var ikke vakre lenger…..
Det er en tid for alt…..
Flotte bilder, og et dikt til ettertanke. …..
Nydelige små hender med det diktet. Koselig med sånne minner.
Spenstig dikt du hadde også skrevet selv. Det passet til oppgaven. Ha en vakker dag med aktive hender.
natheless: Tusen takk. Ja, hendene er stadig litt aktive de – på ulike vis! (Akkurat som dine!) 😉
Margrethe: Takk! 😀
Nå ble jeg rørt. En vakker kombinasjon av hva hender kan sette av spor i hjerte og sinn på så totalt forskjellig måte 🙂 En dyp og personlig tolkning av dagens oppgave, takk 🙂
dedicat: Takk. 🙂 Ja, hender kan oppleves veldig forskjellig.Når vi er glade i en person, liker vi gjerne alt, eller i alle fall det meste ved personen.Når kjærlighet og forelskelse går over i mistillit og likegyldighet, så endrer jo dette seg. 🙂