"Får du ikke en følelse av å sitte på reservebenken, Kari?"

 

Det var en god venn som stilte meg dette spørsmålet nå nylig!

Og..... jo....DET spørsmålet var vel med på å få meg vekk fra "reservebenken".

 

Noen ganger kommer vi dit at vi må gi slipp.......

 

Du husker kanskje at jeg skrev litt om at jeg hadde "tapt"?

 

Nettdating : "Ho som tapte....?"

 

 

I tida etterpå har jeg ikke klart å gi slipp!

Så - for noen uker siden kontaktet jeg vedkommende via e-post for å høre hvordan ståa var.

 

Han ba om betenkningstid ....igjen.

Så vil du kanskje si :


"Kari, hvor grenseløst naiv og dum ER du egentlig???"

Ja, DEN tanken har MER enn streifet meg også...

Men - omstendighetene rundt e-posten jeg nylig fikk av ham, gjør at jeg tror det har vært en vanskelig avgjørelse for ham.........igjen!

 

Nå man driver på datingsider, og ender opp med å måtte velge mellom to stykker man ikke kjenner særlig godt, så vil det nesten alltid være en tvil som ulmer i bakhodet :

"Valgte jeg rett?"

Denne tvilen kan ødelegge mye for det forholdet man da velger å gå inn i.

Når man på nytt blir konfrontert med valget, kommer tvilen kanskje igjen for fullt.

Det beste måten å finne ut av det på, er vel å stå løpet ut i det forholdet man er i.

ER det egentlig ikke "Liv Laga" for det, må det eventuelt ende på naturlig vis, ikke fordi noen "banker på porten".

 

Jeg har aldri ønsket å ødelegge for noen.

Jeg har vært ærlig hele veien om at jeg uansett bare ønsket å treffe vedkommende for å finne ut av hva dette kunne være -  HVIS han var ledig igjen!

 

(Vi møttes aldri ansikt til ansikt, det dreide seg kun om e-post og telefonsamtaler.)

Det som er viktig for meg, er at jeg nå endelig kan slippe taket i følelsen av å "Gå på gress"................

...............og slutte med spinne meg inn i håp og romantiske drømmer.......

...............som en annen fjortis!

 

Og det aller viktigste : Måten dette endte på nå, gjør at jeg fortsatt ikke bærer nag til mannen det gjelder!

Jeg tror FORTSATT ikke at han er en dårlig person, og DET er viktig.

 

Ellers kan jeg fort dra med meg mer bitterhet og sinne overfor "mannfolk", og føle meg DUM.......

....... over nettopp..........

........å ha "Sittet på reservebenken"!

 

 



Dette har ingenting med temaet å gjøre, men jeg hadde lyst til å vise et ordentlig bilde av frakken jeg fikk hjelp til å finne sammen med stylisten!

Dette var det eneste plagget jeg kjøpte på "Bli ny" - dagen, men det var til gjengjeld det dyreste plagget jeg noen gang har kjøpt!

Den er tidløs, så om jeg er forsiktig med den, og holder vekta, så kan jeg ha den i mange år!

 

 

"Du ser så stræng ut me' de der brillan......

 

 

.........at æ hadde ikkje turt å nærme mæ dæ førr aillt i værd'n!"

 

DET var stylistens "dom" over brillene til Karidansen!

 

I og med at jeg føler at jeg har blitt mer langsynt (men forhåpentligvis mer VIDsynt) siden forrige synstest for snart to år siden................

.............fant jeg ut at jeg skulle bli med stylisten og se etter en ny brilleinnfatning.

 

Ja, nå hjelper jo ikke en ny innfatning på langsynthet, men jeg må uansett snart sjekke synet igjen, og da kan jeg jo beholde de brillene jeg har, mens de ordner nye glass til meg!

 

Og så begynner jeg igjen da vet dere :
 

"Åffer en innfatning synes døkk er fiiiiiinest?" 

 

Her har jeg tatt bilde av meg med både hovedbrillen, reservebrillen og den nye innfatningen......

......men jeg sier ikke hvem som er hva!

 

"Gamle bloggvenner" husker vel at jeg drev med det samma styret da jeg fikk progressive briller..........

........for da skulle jeg jo absolutt OGSÅ vite hva dere mente!

 

Men, nå er jo alle brilleinnfatningene i hus, så jeg ber ikke om RÅD!!

 

Jeg bare lurer på hva dere SYNES???

 

 


Brille nr 1........

 


Brille nr 2..........

 


Brille nr 3............

 

 

Så da lurer je på :

Åkken syns DU je kler bæst???

 

(NB!! Det er IKKE lov å si at jeg kler den nye innfatningen dårligst!

Den som driter på draget og sier DET....

.....DEN kan bare angre seg, altså!!!)

 

 

 

Lurte du på hvorfor Karidansen var i Lysaker?

 

Det skal du få svaret på nå!!

 

Jeg hadde nemlig en avtale med.........

 

 

...........DENNE dama!



Hun heter Gro Mikkelsen og er .................

 

 

.........stylist!

 

 

Hun har et firma som heter "New Image".

Jeg traff Gro for første gang da jeg var på "Female Mastery" hos Fay Skandsen i Sandvika for noen uker siden.

Den første kvelden vi var på kurs, fikk vi klesveiledning av Gro.

 

DET resulterte i DETTE kjøpet for Karidansen!



En kjole jeg ALDRI hadde prøvd uten å ha blitt veiledet til det..........

........... men den er veldig fin, synes jeg!!

 

 

Her er et bilde fra lokalene til Gro.



 

Jeg hadde jo med meg en diger koffert. 



I den hadde jeg klær som jeg hadde lyst til å få litt "Styling - hjelp" med!

 

 

 


Dette antrekket består av klær jeg HADDE, men Gro ga meg noen tips om nye måter å sette dem sammen på!

(Veska og beltet tilhører Gro, ellers er klærne mine!)


Samme antrekk - bare litt nærmere!

 

Kjolen kan brukes som både skjørt og kjole. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg kunne ha denne toppen inni, og sette på et belte!

Jeg syntes det ble fint. En liten detalj er å brette genserermene utenpå jakka, for å ta igjen fargen!

TØFT!!!

 

Det aller beste med styling-hjelpa var nettopp dette :

At jeg fikk tips til å variere de klærne jeg faktisk HAR - i stedet for å kjøpe masse nytt.

Dessuten fikk jeg en del tips som trolig vil hjelpe meg til å unngå at det blir kleskjøp som stort sett blir hengende i skapet........

 

DET har det nemlig blitt en del av i årenes løp.

 

Det er jo så vanvittig mye flott å få på.........

.........SALG!!!

(Og da får det ikke hjelpe om man ikke liker det SÅ godt, liksom!!!)

 

 

 

Tips fra Gro : 

"Ha singleten DELVIS nedi buksa i stedet for at den henger utenpå hele veien.

Vis fram figuren din, hoftene og bena!"

(Karidansen har hatt en tendens til å ville ha laaaaange topper, for å kamuflere det hun TROR er "Uheldig")

 

Gro sier også : "Hvis overdelen er litt vid - ha strammere klær på underkroppen - eller motsatt!"

 

Karidansen har fasong som en "Pokal".

Det vil si :  Ganske brede skuldre og relativt smale hofter.

I følge Gro har jeg en figur som er sånn at jeg er lett å "Kle opp".

Jeg bør imidlertid unngå skulderputer og voldsomme krager, som bare vil få skuldrene til å virke ENDA bredere!

(Sønnene mine bør egentlig takke meg pent for DEN arven! Jeg er litt usikker på hvor happy dattera mi er for at hun OGSÅ har arvet det!)

 

 

Gro la også make-up på meg:


Litt "Dust" bilde som skjuler rynkene! (Litt sånn  20-talls - look synes jeg!)

 

 


Bildet som er tatt med min mobil viser bedre hvordan "Ståa er"......men slik er det!

 


Fra en annen vinkel. Litt moro å bli sminket av en proff!

 

Jeg har øvd litt på sminking for meg sjøl hjemme nå i etterkant.......

................. men har foreløpig ikke turt å vise meg i offentligheten med resultatet!

 

Dagen var helt...............

..........HERLIG!

Gro er veldig dedikert til det hun holder på med.......

..........og jeg følte meg som ei ........

..........PRINSESSE!!!

 

(Innlegget er ikke sponset)
 



 


 



 

 

"Sett deg ned - og slå av en prat!"

 

 

DET sto det på denne benken........

 



 

Den var plassert ved ei vakker elv.

Nå var det ingen andre der, så om jeg skulle ha satt meg ned og slått av en prat.....

......så måtte det ha blitt en prat med meg sjøl!

 

Men - det var jo en koselig oppfordring!

 

Den turkise kofferten som står ved siden av  benken tilhører .......

..............Karidansen!

 

Så tror du kanskje at jeg har vært på reise.........

.....og det HAR jeg!

 

Men jeg hadde ikke med meg koffert fordi jeg skulle overnatte noe sted.........

 

Jeg har vært en tur i...................

 

 

.............Lysaker!

 

Det var første gang jeg besøkte stedet!

 

Etter at jeg gikk forbi denne elva..............

........gikk jeg til et kjøpesenter som het CC Vest!

 

Jeg slet litt med å finne fram....... for jeg har jo TMPR (Total Mangel På Retningssans).

Da jeg gikk der og surret og glante, møtte jeg først på en drosjesjåfør.

Han var sikh. (Inder med turban).

Han gikk ut av drosja, og pekte på et skilt - og forklarte meg at jeg var på ville veier!!

 

Rett etterpå kom det ei ung jente bak meg......

"Trenger do hjelp, eller?"

Hun var OGSÅ "Ytlending". 

"Ja takk!! Je skar tel CC Væst, je!".....sa Karidansen.

Jenta pekte og forklarte, og var hjelpsomheta sjøl!!!

 

 

Da jeg kom til et parkeringshus, var jeg i villrede ENDA en gang!

Der møtte jeg på en ung mann :

 

"Unnskyld, men hen skar je gå førr å komma tel CC - Væst?"

"Excuse  me, do you speak English?"

 

Så fikk jeg hjelp av enda en "Ytlending"! (Disse utlendingene er jammen bedre enn sitt rykte!)

 

Da jeg omsider kom til CC - Vest, gikk jeg på denne "baren" og kjøpte meg en eplemost med ingefær!

 



Måtte ta bilde av de fine og forseggjorte tavlene!!

Etterpå fant jeg en benk inne på kjøpesenteret  - og satte meg til å lese blogginnlegg mens jeg ventet på at det skulle bli tid for avtalen jeg hadde!

 

Jeg leste blant annet DETTE innlegget :

 

Den spiselige pappskiva.

 

Jeg lo meg omtrent skakk!

 

Det er ikke pent å le av en kar som sitter på dass og har dritua fordi han har spist glutenholdig mat.....

Men .......

........jeg klarte ikke å la være, for jeg lider av sånn barnslig bærsje -  og prompe - humor.

 

Jeg tror ikke at det finnes noen kur for den lidelsen!

 

Tenk deg at du ser ei dame........

.........som sitter på en benk inne på et kjøpesenter og stirrer på mobilen sin.....

.........mens hun ler høyt og uhemmet!

 

Hadde du ringt etter helsepersonell?

Omtrent slik ser det ut når "Karidansen får Kula"!!

(Bildet er tatt av bloggvenninne "Frodith")

 

Nå lurer du kanskje på hva Karidansen skulle med Den Turkise Kofferten på Lysaker.......

........når hun "bare" var på dagstur??

 

DET skal du få vite.......

 

.....men det får komme i et eget innlegg.......

.... en dag om ikke så lenge!

 

 

Om å stole på seg sjøl.......og om å være litt snål................?

 

Når jeg står "midt oppe i noe"......

........så kan jeg bli veldig usikker!

 

Da kan jeg fort ende opp med å ta i mot råd fra andre, eller gjøre andres ord til "min sannhet!'

Det er bare jeg som kan ta avgjørelser for meg!

 

Derfor må jeg være selektiv i forhold til HVEM jeg deler HVA med!

 

Og ....OM jeg deler, så må jeg være forsiktig med å la en annens mening få styre de valgene jeg tar!

Gjør jeg dumme valg - ja så lærer jeg noe av DET også!

Dessuten slipper jeg å ergre meg over at jeg "Hørte på andre" hvis det viser seg at valget jeg tok var dumt og overilt!

 

Det er best å bare ha seg sjøl å skylde på..........

........syns JE!!!

 


 

Da jeg gikk tur for noen dager siden, så jeg veldig mange meitemarker. Det krydde av dem på gang - og sykkelstien.

De levde litt farlig der de ålte seg bortover. De hadde nok ikke rådført seg med noen før de forvillet seg opp på gang - og sykkelstien!

Så har vel kanskje ikke meitemarken så stor hjernekapasitet...? Det er mulig at de ikke har noen hjerne i det hele tatt?

Meitemarker er spart for mye hodebry....men de lever farlig. De risikerer både å bli tråkket i hjel og å bli brukt som fiskeagn!

Jeg er utstyrt med hjerne.......

Jeg er glad for det, men av og til surrer det litt for mye oppi der!

DET blir jeg sliten av - og det hadde vært greit med en AV-knapp i blant!

 

Jeg har alltid følt at jeg har vært litt.................

.............SNÅL?

 

Mora mi sa en gang : "Støtt skar det væra no' rart me' deg!"  

(Jeg har forståelse for at mor ble frustrert, altså - for jeg var en litt "sær" unge!)

 

Hvordan er det med deg?

Føler du deg litt snål også??

 

 

 

Om stolthet - og om frykten for avvisning...............

 

Vi skal sette grenser.........

Vi skal se vår egen verdi, slik at vi ikke tillater andre å tråkke på oss..............

.............. gang på gang........

 

Det er imidlertid (nesten) alltid et : MEN.

Det finnes nemlig en type "Stolthet" som bare bærer galt av sted, og som kun skaper konflikter og avstand.

 

Ane Hagen jobber som "Matchmaker".

Hun har skaffet seg en del kunnskap om uheldige adferdsmønstre og "Grøfter" vi har lett for å gå i når vi er på kjærestejakt!

Nedenfor har jeg "sakset" noe fra nettsiden hennes :

 

Her er et par ting vi gjør pga frykt, som hindrer oss i å finne kjærligheten:

  • Skaper konflikter eller poengterer feil og mangler slik at vi avviser personen.
  • Velger å aldri åpne oss skikkelig eller la noen få komme inn i sjelen.
  • Dytter personen fra oss ved å bevisst ikke investere like mye i relasjonen, slik at den andre går lei.
  • Lager unnskyldninger for å ikke treffe personen.
  • Overanalyserer og lager egne regler for hva som bekrefter interessen hos en annen og avviser når disse reglene ikke innfris.
  • Har ekstremt behov for validering og oppmerksomhet for å bekrefte at den andre liker en. 

 

Ane skisserer også hva man kan gjøre......... I STEDET! 

 

DET tar jeg ikke med her.

Så vidt jeg vet, er nemlig dette ikke noe som "Hvermannsen" har tilgang til via nettet.

Jeg har tilgang fordi jeg har vært medlem i et matchmaking-firma.

 

Karidansen kjenner seg igjen i mye av det Ane beskriver her.

 

Jeg har imidlertid jobbet ganske intenst med saken, og føler at jeg er i ferd med å legge en slik type adferd bak meg!!

 

Blant annet har jeg virkelig våget å ta sjansen på å bli avvist!

Jeg vet ikke hva det vil føre til, men det er ikke DET som er det viktigste :
 

Det viktigste er at jeg har fått "Ryddet opp" i meg sjøl - og vet at jeg har gjort det jeg har kunnet for å rette opp "Feila frå i går":

Jeg har vært så DØNN ærlig som jeg er i stand til, og så kan jeg eventuelt gå videre i den vissheten - uavhengig av hva som skjer fra en annen kant!

 

Det er slik jeg ønsker å oppføre meg i fortsettelsen........

...............hvis jeg treffer en trivelig kar som jeg får lyst til å bli nærmere kjent med!


Den vesle jenta som har vært så livende redd for avvisning................

.........hun som aldri har følt seg bra nok..........

.........hun som ikke har turt å involvere seg med menn som hun har sett på som VIRKELIG spennende og STERKE...............

.........nettopp fordi hun har hatt så elendig sjølfølelse bak den litt tøffe maska si..............

 

.........HUN er i gang med en skikkelig oppryddingsprosess!

 

Det er langt fra BARE vakkert det hun driver og rydder opp i.

Det krever en del sjølransakelse.......

.......og det KOSTER en del, faktisk........

 

.......men jeg er overbevist om at det er verdt det!!

 

Når en BRA kar  - og da mener jeg en som viser at han har ryggrad og EKTE mot og styrke (også i form av at han våger å vise sårbarhet) sier at han liker meg..........

........så kan jeg fortsatt bli REDD.........

 

Jeg kan fortsatt tenke :

"Åh, hadde du blitt ordentlig kjent med meg, så hadde du nok blitt skuffet, for jeg ER ikke så bra som du tror, skjønner du!"

Men : Hvorfor skal jeg tenke slik?

 

Jeg er langt fra perfekt, men det er ingen grunn til at jeg skal dømme meg sjøl nord og ned av den grunn!

 

Jeg er faktisk mer enn bra nok..........

........for en som er i stand til å se bakenfor de mindre flatterende sidene mine!

 

Dukker det opp en slik kar..........

......så må jeg være villig til å være minst like raus overfor ham!!

 



Karidansen - bra NOK ...........

........... og "Bedre og bedre dag for dag!"

 

Om "Å stå i det".......

 

Når jeg føler at noe blir aldeles feil........

.........så har jeg muligheten til å sette foten ned........

.........og markere min mening - både i ord og handling!

 

Jeg kan kjenne på en klump i magen..........

.........og frykt for konsekvensene av standpunktet jeg har tatt!

 

Like fullt...........

............er jeg sikker på at jeg kan stå for det jeg har gjort!

 

DET er det viktigste..............

 

Følelsen av å ha opptrådt unnvikende, feigt................

............og stakkarslig..............

............er en av de verste følelsene jeg har kjent på...............

 

Derfor er det bedre å "stå i det"!

 

 

 

 

Vil bare dele.......

 

 

.......et blogginnlegg som dattera mi :  pantalone.blogg.no  har skrevet..............

 

Vi er ikke enige om ALT, og det er bare sunt.............

.............men dette er jeg VELDIG enig i

 

Mer norsk og mindre kunst i skolen?

For stund siden mottok jeg et Si ;D-innlegg som tok for seg hvordan norsk skole burde fjerne kunstfag og bytte dem ut med mer vettuge fag, som for eksempel norsk. Vi presterer rett og slett for dårlig i dette faget, og må derfor ha mer!

Dette var det, til min overraskelse, en 15-åring som hadde skrevet. Ikke fordi jeg tror en 15-åring ikke kan ha glede av teoretiske fag. Så langt der i fra! Men, fordi det krasjer så veldig med det jeg selv følte da jeg var 15. Jeg føler vel egentlig det samme nå, at kunstfag er viktig, og i aller høyeste grad nødvendig.

Jeg er en av disse menneskene som har glede av og verdsetter kunst, mye fordi det var min inngang til å lære. For jeg slet på skolen. Jeg var såkalt skoletaper og jeg visste ikke hvorfor. Det var veldig frusterende å se hvordan resten av klassen, hvert fall tilsynelatende, klarte å ta til seg undervisningen, mens jeg satt der som et bortkomment spørsmålstegn. Så i stedet for å følge med ble jeg sittende og surre med mitt eget. MEN, det slutta jeg med når vi hadde kunstfag, enten det var musikk, kunst/håndverk eller andre kreative fag. Grunnen til dette var fordi det appellerte til meg på en annen måte, samt at jeg, til en viss grad, mestret det. Den mestringsfølelsen var det som holdt meg på skolen, og hadde jeg ikke hatt den er jeg sikker på at jeg ikke ville fullført grunnskolen.

I dag vet jeg hvorfor skolen var så vanskelig, hvert fall når det gjaldt teoretiske fag. Ikke fordi jeg var dum, ikke fordi jeg var lat, men fordi jeg har lærevansker. For å være enda mer konkret: jeg har dysleksi og dyskalkuli. Så norsk var dritt og matte var skikkelig dritt. Heldigvis gikk det på en måte allikevel, for jeg hadde noen veldig snille og gode lærere som hjalp meg.

Også at jeg fikk begynne på MMD-linja var en stor bonus for meg. Dette var forøvrig et argument som ble brukt i innlegget, altså at siden vi kan velge studie på videregående trenger vi ikke kreative fag i grunnskolen. Personlig er jeg veldig uenig i dette, for skolen trenger å være allsidig. Skolen må ta stilling til at folk er forskjellig og har forskjellige interesser, ferdigheter og styrker. Å fastsette en plan kun fylt med teoretiske fag og forvente at alle skal kunne følge denne planen er fryktelig optimistisk. Ja, intensjonen er god, for man vil at alle skal ha det samme utgangspunktet og stille likt, men det lar seg ikke gjøre. Hvis noen hadde satt opp en læringsplan for meg hvor 90 prosent av planen besto av matte kan jeg love at det ikke hadde blitt noe av. Og hvorfor hadde det ikke blitt noe av? Fordi jeg har absolutt ingen interesse, motivasjon eller lyst til å gjennomføre planen, fordi jeg har aldri noensinne opplevd mestring i det faget.

Det hjelper ikke å peise på med et fag hvis interessen ikke er til stede. Noe teori må man selvfølgelig ha. Det er ikke til å unngå. Man må kunne lese og skrive, man trenger å kunne sette opp et budsjett og lignende, men det må også være rom for kreativitet, bevegelse og skaperglede. Neida, ingen kommer til å lide voldsomt pga. en ekstra matte- eller norsktime i uka. Men, det er absolutt fare for at de som opplever skolen som vanskelig vil føle enda mer på dette hvis kreative fag skulle forsvinne helt.

 



Ellen Propellen - mange år før hun ble klar over at det å forholde seg til tall og bokstaver skulle bli ganske så utfordrende..... Men : Musikalsk, kreativ - og fingerferdig - DET har hun alltid vært!

 

Etter hvert har frøkna altså blitt så skrivefør at hun har egen blogg! Det ER håp, sjøl om utgangspunktet ikke ser så bra ut! En kan komme langt med stahet og vilje!

(Hun begynte å blogge lenge før mora si, og var den som hjalp meg med "Den tekniske bøygen"  slik at jeg kom i gang med bloggen!)

 

 

Tenk om jeg hadde kunnet lage sånne bilder!

 

Flere av mine bloggvenner er kunstnere..........

....... på ulike vis. 

 

Noen er dyktige fotografer............

Noen er veldig flinke til å tegne/male!

Noen skriver vakre dikt!

Det finnes mange talenter i bloggverdenen.

Heldigvis dreier ikke blogging seg KUN om skandaler, sminke, skjønnhetshysteri, og spekulative selfies.................

(I så fall hadde jeg sluttet å lese blogger!)

 

Er ikke dette nydelig?

 

Det er "natheless" som har laget det!

Om du trykker på lenken under, komme du inn på bloggen hennes!

 

Fra grått til farger!

 

Hun er en kunstner på flere vis.........

.........og hun ser skjønnheten og mulighetene i det ALLER meste som dukker opp i hennes vei.

 

Hun tegner, maler, syr og fotograferer.

Hun lage også gjerne skulpturer i keramikk!

 

Om å "Le det bort"....................

 

"Mor, nå ler du dænna fake'a latter'n som du ler når du egent'li er sint!"

 

Det var en av unga mine som konfronterte meg på denne måten en gang for noen år tilbake.

 

Jeg ble litt sur, mye på grunn av at jeg innså at det stemte........

Jeg dekket over sinnet mitt ved å prøve å være litt "kul"..............

...........og servere en krampaktig, hard latter!

 

Grunnen til at jeg gjorde det DEN gangen.................

.............var at den av unga som konfronterte meg.............

.............hadde besøk av en jevnaldrende.

 

Når man har gjester, så er man gjerne litt mer forsiktig med å vise fram..............

.............GØRRA si!!

 

Jeg er jo en flittig "Kursdeltager" - i alle fall i perioder.

Mange av kursene jeg deltar på, er lagt opp slik at det er rom for å "dele".

Det vil si :  Å komme med tanker, betraktninger, erfaringer.......

............og FØLELSER rundt et tema!

 

Jeg har lagt merke til at mange ofte LER når de forteller om det som er/har vært ekstra tøft eller følelsesladet.

Det kan være litt slitsomt å høre på, for det er ikke samsvar mellom det som blir sagt og MÅTEN det blir sagt på.

Da får jeg lyst til å si som avkommet mitt :

 

"Slutt med dænna fake'a latter'n!"

 

Men - jeg gjør det jo ikke..........

For DET ville være det samme som å tråkke stygt på et menneske som trolig trenger latteren som en form for beskyttelse!

Kanskje deler vedkommende noe som er så personlig og følelsesladet at han/hun bare så VIDT klarer å si det?

Da blir latteren en "nødvendig" maske!

 

Jeg kan nok fortsatt le en "fake'a" latter i blant.

En latter som dekker over sinne, nervøsitet..............

.........eller smerte!

 

Men  - ikke så ofte som før!

Jeg har blitt modigere, tryggere og sterkere.

Derfor har jeg ikke lenger så stort behov for å gjemme meg bak.........

........en kunstig latter.........

 

Dette bildet har jeg vist før. Her er Karidansen ca 25 år gammel!

Her er det snakk om EKTE gapskratt!

 

 

"Går det i det hele tatt an få tel no' gæli........

 

.................så kan en væra sikker på at DU greier det!"

 

Det var mora mi som kom med dette hjertesukket for noen år siden.............

 

Jeg hadde nemlig kjøpt ny mobil............

........og så hadde jeg klart det kunststykket..........

........at jeg hadde gått med mobilen i hånda rett etter at jeg hadde vært i dusjen........

........og så hadde jeg knipset bilde av brystpartiet mitt - UTEN å være klar over det!

 

Det som videre skjedde, var at mobilen lå i veska mi og levde sitt eget liv UTEN at jeg hadde satt på tastelåsen..........

......og så ble bildet sendt til den som jeg sist hadde sendt melding til.

 

Vedkommende var så vennlig å gjøre meg oppmerksom på fadesen, slik at jeg fikk slettet bildet før det ble sendt til flere.........

 

For et par dager siden klarte jeg det igjen...

NEI  -  jeg knipset IKKE bilde av brystpartiet mitt.....

Jeg deltok derimot i en "videosamtale" på nettet..........

......for aller første gang!

 

Jeg forvillet meg inn i samtalen ca ti minutter før seansen var ferdig!

 

"Kari, du må holde PC'en din litt lengre ned", sa lederen av "Sendinga".

 

Da jeg så litt nærmere på skjermen, skjønte jeg HVORFOR!


Jeg dro nemlig kjensel på en slags "Glåmøgd Gnom" øverst i "ruta"!

Jeg var ganske rask med å skyve pc'en litt lengre ned......

 

 

 

Omtrent SLIK ser det ut når en Glåmøgd Gnom.......

......me' begrense' nettvett..............

.....forviller seg inn på ei "direktesending"!

 

Det som er litt ubehagelig å tenke på..........

.............er at opptaket trolig er lagt ut på nettet....

............slik at de som ikke hadde anledning til å bli med "På direkten" kan se det senere.

 

For : Det var ikke BARE det at jeg satt der med "Nesetippen over kanten".

I tillegg la jeg nemlig ut om hvor fornøyd jeg var.........

................over at jeg ENDELIG hadde fått til å logge meg på!!

(Forrige gang jeg prøvde, klarte jeg det ikke!)

 

"BLALABLABLABLA!!  

 

Av og til gjør man faktisk klokest i....................

..........å holde smella si............

 

.........men det er jeg sørgelig dårlig til!

 

 

Jeg har bestemt meg for at jeg IKKE skal se det opptaket..........

...........sjøl om jeg gikk glipp av de første 20  minuttene av video- møtet før jeg fikk koblet meg på!

 

Det er ei grense for hva man skal plage seg sjøl med........!

 

 

 

På "Female Mastery" i Casa Blanca!

 

 

Ja, jeg har nylig vært i Casa Blanca!

Det er et herlig sted, med masse gode, sprelske energier!

 

Jeg hadde ikke lyst til å reise hjem igjen!

Heldigvis skal jeg tilbake om ikke så lenge!!

 


Karidansen står foran det runde vinduet.....og gleder seg til å komme innenfor!

 


Damevesker på geledd i gangen!

 

Gudinnen "Shanti" ønsker velkommen! Hun ble gitt som innflytningsgave da huset sto ferdig!

(Fotografen er dypt konsentrert!)

 


Denne gudinnen ønsker også velkommen!

 

Fandenivoldske , Festlige, Fryktløse (nesten i alle fall) Fay Skandsen!

 

Hun har skapt huset Casa Blanca (beliggende i Sandvika utenfor Oslo) sammen med ektemannen Øystein.

Huset dannet en nydelig ramme rundt kurset jeg var på i helga!!

 


Fantastisk flott kunst!

 

Fra soverommet til Fay og ektemannen!

 

Nydelige farger og en helt spesiell atmosfære.

Alle kursdeltagerne fikk være med ned hit for å se og oppleve!

 


Feen på lampa........

 

Under lampa er det en slags innretning som sprer deilig duft av lavendel!

 

 

 


Enda en Gudinne!

 

Tenkte du : "Ho der ser da ut som no' HELT anna enn ei gudinne!" (?)

Jeg synes ikke det. Hun er helt nydelig -  og utrolig sensuell!

Hun ser ut til å NYTE sin egen sensualitet -  og kvinnelighet!

 

 

For ordens skyld :

Jeg har Fays tillatelse til å publisere alt jeg vil av bilder fra interiøret og omgivelsene!

 

 


Flott utsikt fra takterrassen!

 

Det var ei uforglemmelig helg!

 

Latter, tårer, fortrolige samtaler, en nydelig følelse av samhold og trygghet.........

Og -  ikke minst : Lærerike, inspirerende foredrag - TEMMELIG utenom det vanlige!

 

Fay Skandsen er ei modig dame, som står støtt i egen kraft. Hun har alltid gått sine egne veier og TØR virkelig å være annerledes! 

Ikke først og fremst FOR å være annerledes, men fordi det er helt naturlig for henne.

 

Fay våger å innrømme at også HUN kan kjenne på usikkerhet og sårbarhet i blant.

DET er ikke et tegn på svakhet  - heller et tegn på styrke..............

...................synes Karidansen!!

 

Hjemme hos Fay er det (nesten) ikkeno' som er flaut!

 

PÅ "Female Mastery" - kursene til Fay.......

..............utvides komfortsonen raskt ...............

..............og til tider litt brutalt............

..............i form av ulike øvelser!

(Bedre å hoppe i det enn å krype i det!)

 

Jeg er så glad for at jeg kastet meg ut i det og meldte meg på "Female Mastery" hos Fay!

Det dreier seg i første omgang om tre kurshelger nå i år.

I tillegg til denne helga, skal jeg på en samling i juni og en i september.

 

Jeg ønsker ikke å dele detaljer fra kurset.

Det føles ikke riktig - verken for min egen del eller i forhold til de andre deltagerne!

 

Men det var altså bare...........

 

..............HELT UFORGLEMMELIG!

 


Her er jeg knipset i forbindelse med at vi var på uterestauranten "Bakgården". 


Et herlig sted.................

...............som Fay var initiativtager til å få i stand for noen år tilbake!

 

Den dama ser muligheter i det meste!
 

 

Det var rart å komme hjem igjen........

 

Jeg var så full av inntrykk, at jeg måtte vente et par dager med å legge ut flere innlegg fra kurshelga!!

 

 

 

 

 

Kjoledansen!

 

I går kveld var kursdeltagerne på besøk i klesbutikken til kurslederen.

Der var det også en stylist!

 

Hun syntes at jeg hadde en tendens til å kle meg litt maskulint.....



Dette bildet la jeg ut i et innlegg i går, rett før jeg dro til stylisten.

 

Hun fant fram denne kjolen til meg!

 Ganske feminin denne da........ 

 

Jeg pleier aldri å kjøpe klær med mye mønster på.......

........men jammen falt jeg for fristelsen!

 

Det er hardt å være lommeboka mi om dagen!

 

Moro var det i alle fall!

 

Nå gleder jeg meg til en ny kursdag!

 

 

 

Litt Skryt i frå ei Myrsnipe......

 

Mens mor er på "Kurs førr gærne jinter"......

........deltar Åsmund yngstemann i NM for ungdomsbedrifter!

 

Det ble en tredjeplass i klassen for "Beste reklamefilm"!

Moro det!!

 

Bildet under er "Lånt" fra ungdomsbedriften : "Eventicon UB"!

 

Dyktig gjeng!!

Eventicon UB sitt bilde.

Karidansen på "Kurs førr gærne jinter"!

 

 

Je skrev det i en kommentar åt en bloggvenn i dag :

At je sku på "Kurs førr gærne jinter"!

(Døkk har fell skjønt at je ELSKER slike kurs?)

 

Han lurte på om je trengte det, og så advart'n meg om at je fekk passe på så je itte sovne........

.........slik at je vart me' toget lengre enn je skulle!

(DET er fort gjort, altså. Syster mi og je sku rese me' toget tel Drammen før noen år sea vi, men så satt vi og skravle' så vi havne i Sandefjord i stælla førr! Det var bære så vidt vi rakk telbars att; slik at vi fekk høre dattera åt syster mi synge i kjærkja i Drammen!)

 

Je kom meg tå toget på riktig stælle, og nå er je på plass på hotellrommet i Sandvika! 

Je har aldri vøri her før, men je syns det er fint her!!

 

Det er fotsid spele på rommet.......

.......så da kunne je knipse bilde tå meg i "Skinnjakka" som je hente på posten i dag!

 

 


Her får je tatt helfigurbilde uten å stå på badekrakken!

 

Je har aldri hatt "Skinnjakke" før.

Det har je fell egent'li itte nå hell, førr det er syntetisk materiale ti a'!

 

Je har liksom syntes at skinnjakke har vøri førr typete førr meg............

.............. men nå har je vørti så typete................

...............at NÅ syns je at je kan ha det!!

 

 

I kvæll skar vi få hjelp tå en stailist, så je kjæm nok tel å bli ænda mer typete i løpet tå hælja, tenkjer je!!

 

 

Det kjæm nok flere Kursrapporter i frå meg ætter hørt!

 

Je får sjå å mye je vil dele.

Je er itte akkurat alene på dætta kurset...........

.........så je kan itte te fram å mye det er uten å spørja om det er greit!!

 

 

 

Det varmer.................

 

......når et menneske du aldri har møtt ansikt til ansikt........

......viser omtanke.....

 

"Håper alt er bra hos deg.....?"

 

Noen få skrevne ord i ei sen kveldsstund................

Det vitner om et menneske med et varmt hjerte!

 

Når jeg dessuten vet at denne personen har mye å tenke på i sin egen hverdag.....

....... ja da varmer det ekstra mye!

 



Nede ved elva "Heme i Ælvrom".

Jeg knipset bildet da jeg var en tur hos mor sist helg.

 

 

Et aldri så lite "Flashback"!

 

I går skulle jeg møte ei god venninne på Lillehammer.

Det var avtalt for en god stund siden, og jeg gledet meg!!

 

De siste dagene har jeg vært litt stresset.

Nattesøvnen har vært så som så.

Det handler ikke om noe alvorlig -  i den forstand at det verken er noe galt med meg eller mine nærmeste, men jeg må forholde meg til noe som medfører en del tankevirksomhet.

Natt til i går sov jeg sånn ca tre timer

I og med at jeg ikke hadde sovnet før i fem-seks-tida på morgenen, hadde jeg likevel forsovet meg i forhold til avtalen jeg hadde!

 

Jeg hadde bestemt meg for å ta toget fra Hamar til Lillehammer.......................

....................... men i går var dagen da "alle" godt voksne menn...............

........................som kjører i 40 km i timen i 60-sona.................

........................skulle ut på tur!

 

Det kom biler i mot hele tida, så det var ikke mulig å komme forbi heller!!

I og med at jeg hadde dårlig tid fra før, fant jeg ut at jeg ikke rakk å betale for parkering på Hamar.

Jeg satte derfor kursen rett mot Brumunddal for å ta toget derfra.....

 

Men........

......i Brumunddal var det tivoli - tid, og tivoliet hadde rigget seg til på den store parkeringsplassen rett ved jernbanestasjonen!!!

 

Da jeg oppdaget DET, bestemte jeg meg for å kjøre bil helt til Lillehammer.

I og med at jeg var trøtt og uopplagt , valgte jeg å kjøre på gamle E6 for å slippe høy hastighet og travel tungtransport.

 

Litt nord for Moelv, skjedde det likevel noe som var ganske ubehagelig....................

Jeg ble skikkelig svimmel, og det knøt seg helt. Tårene var ikke langt unna heller!

Jeg fikk rett og slett en påminnelse om den gangen hverdagen besto av små og store angstanfall!

Der var bare å innse at det ikke var forsvarlig å kjøre til Lillehammer i en slik forfatning.

Jeg snudde derfor bilen, stoppet på en busslomme og ringte venninna mi for å si fra sa fra at jeg var forsinket!

Så kjørte jeg tilbake til Brumunddal, og tok toget derfra!

 

 

Nå hører det med til historien at venninna mi og jeg hadde en skikkelig trivelig dag på Lillehammer!!

Bilturen hjem - fra Brumunddal til Ilseng -  gikk helt fint!

 

I dag har jeg også vært ute og kjørt bil -  uten å "Komme helt ut å kjøre"!

 

Noen ganger er det like greit å innse at man har kavet for mye, tøyd strikken for langt - og rett og slett kaste inn håndkledet.

 

Jeg er ingen god sjåfør når det knyter seg helt.

Mange ganger har jeg presset meg skikkelig for å klare likevel!

 

For en del år siden tok jeg av og til en beroligende tablett før jeg satte meg i bilen og kjørte.

(Sjølsagt HELT forkastelig, men jeg forsvarte det .........

.........med at jeg var farligere i trafikken når jeg fikk panikk-angst!!)

 

Noen ganger ER det riktig å presse seg, men ikke støtt!

Det er den totale belastningen som avgjør når begeret er fullt!

 

Jeg fortviler ikke over det som skjedde i går, og er ikke redd for at det skal bli "Helt gæli" med tanke på bilkjøring igjen!

Jeg har bare lært meg sjøl å kjenne.......

.......LITT bedre enn det som var tilfelle for noen år siden!

 

Derfor velger jeg av og til  "Minste Motstands Vei" og tar tog/buss..............

..............uten å skjemmes fordi jeg har vært så "Feig og Stakkarslig"!

 



Disse fant jeg på plenen da jeg kom hjem i går. 

 

Slike blomster vokste det bak huset utenfor barndomshjemmet mitt.

Når jeg fant slike, DA var det et sikkert tegn på at sommeren var i anmarsj! 

(Jeg tror det er en slags kløver?)

 

 

 

 

Om å vise respekt for kroppen til et annet menneske.......

 

 

Det er fort gjort å gjøre fysiske overtramp overfor et annet menneske.....

Ingen kan vel skryte på seg at de aldri har gjort det.

 

Nå snakker jeg ikke om grove overgrep.........

I denne sammenhengen tenker jeg mer på ubetenksomhet...........noe man kan gjøre i vanvare!

 

Ett eksempel  :

En kvinne står bøyd ( F. eks plukker opp noe fra gulvet)

Uten at hun merker det, kommer en mann (les : kjæreste) bak henne og tar et grepa tak i rumpa hennes.

Kvinnen skvetter, og synes det er litt ubehagelig, men sier ingen ting av frykt for å virke sur og snerpete.

 

Dette er noe som gjentar seg med jevne mellomrom. Til slutt sier kvinnen :

"Jeg liker ikke at du gjør dette! Det er ubehagelig og jeg skvetter!"

Mannen reagerer med å flire litt hånlig og gjøre narr av henne.

Han fortsetter med "Rumpetakene"!

 

Om denne mannen i stedet hadde sagt :

"Unnskyld, det respekterer jeg. Det skal ikke skje mer!"

DA hadde saken vært en annen! 

Da hadde han nemlig vist respekt for kvinnen og hennes kropp.

 

Det er godt å bli berørt, når den som berører har det i bakhodet at det skal kjennes behagelig og trygt for den som blir tatt på. Får man signaler om at noe ikke føles godt, så skal man respektere det, uansett hva man sjøl har lyst til å gjøre.

Det er også viktig at den som blir tatt på våger å gi tydelige signaler når en berøring føles ubehagelig på ett eller annet vis......

 

 

Der jeg bodde før, hadde jeg innredet et rom til massasje.

Jeg pleide alltid å spørre nye kunder om det var steder på kroppen der de ikke ville bli massert.

(Enkelte områder av kroppen berører man UANSETT ikke i en slik sammenheng, så det er ikke DET det er snakk om.)

 

Noen er for eksempel vare for å bli tatt på magen, mens andre synes det er veldig godt at også mageregionen blir massert.

Dette kan man ikke vite uten at man spør klienten på forhånd. 

 

Den som blir massert må også føle at det er ok å si fra uansett hva det er som måtte føles ubehagelig.

Stikkordene er : Tillit, trygghet og respekt!

 

Karisma massasje&reading sitt bilde.

 

Det gjelder i alle sammenhenger der det er snakk om fysisk kontakt mellom to mennesker.

 

 

 

Katter til glede .....og besvær.......

 

Det kom opp et "Tilbakeblikk" på facebook her om dagen.....

Denne "annonsen" skrev jeg etter at jeg hadde observert at katta hadde vært utsatt for noe som jeg vil karakterisere som en voldtekt ute på verandaen.

 

Til alle katteelskere i Veldre og omegn :

Om et par måneder er det svært sannsynlig at det blir født et kull med utrolig sjarmerende og lynende intelligente kattunger i Veldrebygda. Den vordende mor er en yndig , lettbent, kosete og kvikk liten skapning. Faren til kattungene har bare blitt observert i korte glimt - og da virket han kanskje litt snever og ensporet....

Uansett så teller miljø like mye som arv - og det er mor Violetta som kommer til å ha hovedansvaret med hensyn til oppdragergjerningen......

Dette blir sannsynligvis den eneste sjansen dere får til å skaffe dere kattunge med slike fantastiske gener - så følg med utover våren! Violettas Matmor vil holde dere løpende orientert om den videre utviklingen i saken......

 

 

Nå hører det med til historien at dette endte tragisk, for de fem kattungene ble født litt for tidlig. De døde i tur og orden i løpet av den første leveuka..........

Kattemor var bare ett år gammel og slett ikke moden for oppgaven......

Dessuten hadde hun nesten ikke mjølk til ungene sine.

Sjøl om vi ikke hadde ønsket at hun skulle få kattunger, ble det gråt og tenners gnidsel hver gang det gikk galt med en kattunge. Vi prøvde å redde den siste kattungen ved å mate ham med kattemjølkerstatning.

Jeg kalte ham "Napoleon", for han var jo en liten kriger.

Det så lovende ut, men kattemor drepte ham til slutt! Naturen kan være brutal. Når dyra aner at det ikke er liv laga, så gjør de kort prosess!!  

Jeg lot henne få et kull året etter, så hun skulle få en sjanse til å rette opp det dårlige inntrykket!

(Før hun ble kastrert).

Da var hun en fantastisk mamma!

Dessverre omkom hun brått etter et brutalt møte med ei slåmaskin ca ett år etter at hun fikk det siste kullet.


Violetta!
 

 

Jeg vet at i alle fall en av ungene hennes lever i beste velgående, for "Medusa" bor hos min niese og hennes samboer.

 

Aria!! (Violettas datter!)

Ellen Grini sitt bilde.

Medusa. (Violettas datter!) (Dette bildet har dattera mi tatt!)

 

Om "Kastearm", "Snert i håndleddet" og "Kalvbent sleng med benet!"

 

Jeg er "Best uten ball"!

"Slik har det vøri slik vil det bli - i all mi ti'!"

 

Når det var ballspill på skolen, var jeg alltid av dem som ble valgt sist.

Det eneste jeg var LITT god til -  var volleyball - ellers var jeg temmelig "krøkkete"!

 

Jeg slet med å ta idrettmerket på skolen, på grunn av at jeg ikke hadde "kastearm".

Alle de andre øvelsene klarte jeg glatt.........

........ men å få kastet den h........ ballen langt nok - DET var et slit!

 

Jeg kastet og kastet...........

Læreren sto der ved merket......og kom med oppmuntrende tilrop!

 

Jeg klarte det til slutt.......

.........med et nødskrik!!!

 

Mor har "Kastearm"!

Hun prøvde å lære meg teknikken - blant annet ved å vise meg hvordan jeg skulle kaste en ball over låvetaket hjemme.

HUN klarte det uten problemer.....mens JEG strevde skikkelig!

"Snerten i håndleddet" (som mor snakket om) fikk jeg aldri til.

 

Broren min prøvde også å lære meg teknikken.

Han ble ganske oppgitt :

 

"Det hjælp itte å ta en kalvbent sleng me' benet, Kari!!"

 

Nei, det gjorde ikke det........

........men den påstått kalvbente slengen kom HELT av seg sjøl - UTEN at jeg var det bevisst!!

 

Jeg har akseptert at jeg aldri blir noe "Ballgeni".................

............. verken med eller uten kalvbent sleng!

 

Benføring a la Karidansen................................

(Arkivbilde)

 

Jeg har opplevd at enkelte (Les "mannfolk") har gitt meg en demonstrasjon av måten jeg forserer trapper på........

..........og da har de "Satt knea inn" og veivet med bena!!

(VELDIG festlig; egentlig!)

 


Karidansen -  25 år gammel! 

 

Dette bildet ble tatt i forbindelse med at jeg deltok i revyen "Med Brask og Bram!" i 1988.

 

Jeg egner meg nok bedre på "De skrå bredder"..............

 

.........enn på en ballbane!

 

"Kjærlighet og Forhold" på Agape - instituttet.......

 

Agape betyr "kjærlighet".

Da jeg slo opp ordet på "Wikipedia" fant jeg blant annet dette :

 

"I katolsk tradisjon representerer agape ubetinget kjærlighet, og forklares ofte som motsatsen til eros (gresk: ἔρως), som betyr 'intim kjærlighet'."

 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Agape - instituttet, og dets betydning for meg..........

................da jeg fortsatt slet med en ganske så "overdøvende" angst!

 

Hjelp til selvhjelp : AGAPE - instituttet

 

 



Dette er Marit (Reitan) som eier og driver Agape-instituttet.

 

I innlegget jeg skrev i 2015, nevnte jeg at Marit virket litt forsiktig og reservert.

Den gangen passet DET meg VELDIG bra!

 

Vi går alle gjennom ulike prosesser og faser. Det er det som kalles "vekst" i et menneskes liv.

I dag utstråler Marit fortsatt jordnærhet, soliditet og ro, men jeg opplever henne også som mer "Løssluppen, sprudlende og leken!"

Hun fremstår langt fra som mindre "seriøs" av den grunn!

Heller...............

..........som en ENDA bedre kursholder!

 

 





Jeg fikk en medstudent til å ta noen bilder av meg ved siden av et par av bildene som henger på veggen i Agapeinstituttet. (Litt greit å ha noen andre bilder av seg sjøl enn "Selfies" foran speilet hjemme)

 

Fotografen gikk inn for oppgaven med liv og sjel! Hun både lå på gulvet og sto på stoler for å få noen "Blinkskudd"!

 

Her er noen av notatene mine. Jeg skrev ikke så mye, bare "essensen" av det som ga mest gjenklang i meg.

 







Kanskje ikke så lett å lese kråketær som er skrevet i full fart, men jeg deler det lell!

 

Forelesningene til Marit er ikke lange. 

Hoveddelen av kursene er visualiserings - øvelser.

Det er også rom for å "dele" hvordan vi opplever øvelsene.

Vi kan også velge å dele andre ting.

 

I går var det ei dame som leste et par sjølskrevne dikt!

Både innholdet og måten hun fremførte dem på........

......gikk "rett hjem" hos meg!

Litt forsiktig og sjenert.........

........men ønsket om å dele var så sterkt............

........at hun våget likevel!!

 

En av øvelsene vi gjorde på dette kurset var slik at vi skulle se for oss en mur........

........som representerte en slags blokkering for oss når det gjaldt dagens tema.

Så skulle vi "lese på" (Slik vi har lært via "Reading") hva som kunne være de største hindringene for oss med hensyn til en god par - relasjon /annen type relasjon. 

 

Jeg fikk opp ordet "Elskverdig". Det var en dobbel betydning i det :

 

1. Jeg må ha TRO PÅ at jeg er elskverdig.

2. Jeg skal være bevisst på å oppføre meg/være MER elskverdig overfor andre mennesker.

 

Da dette gikk opp for meg, raste hele den visuelle muren sammen!

Jeg tenkte : "Kan det være SÅ enkelt da?"

Det føltes nesten som "juks".

Men : Hvorfor gjøre det "Vanskelig" når det kan være "Enkelt"???


 


Dette er "Bonnie"!

 

Hun er førerhund. 


I en periode var hun "Fast inventar" på Agape - instituttet.

 

I går dukket hun opp igjen sammen med eieren sin.

De er et godt team, som greit tar seg fram i Oslos gater!

Han kunne fortelle at hun hadde kjent seg igjen, sjøl om det var en stund siden sist de var på Agape.

Hun hadde stoppet opp og logret foran ytterdøra!

Han ser det jo ikke med det blotte øyet, men kjemien og samspillet mellom dem er så sterkt at han sanser det likevel.

 

Bonnie ER kjærlighet og hengivenhet!

Hun er så rolig og trygg at hun kan ligge i midtgangen mellom stolradene................

.......... mens masse fremmede mennesker skritter over henne.......

...........uten at hun leer i ørene en gang!

 

 

Mange ganger, når jeg har gått ut av døra etter en dag på Agape..........

.......så har jeg hatt en så UTROLIG god følelse i kroppen.


Jeg har følt meg raus og snill..............

.........og har (nesten) hatt lyst til å omfavne hele verden!

Jeg har tenkt :

"Heretter skar je bære væra snill og go' og raus og tålmodi' me' ALLE je møter på!"

 

Så langt har jeg ikke klart det........

.....for å si det sånn........

 

Men  : Kursdagene på Agape - instituttet GJØR noe med meg........

Det er bevisstgjørende å delta på samlingene og kursene!

 

Rett og slett : Godt påfyll!!

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

"Du har tenkt deg sjuk!"

 

 

"Det er din egen skyld at du har blitt sjuk! Du har tenkt deg sjuk!"

 

Denne "beskyldningen" ble meg til del en gang i den perioden jeg var "langt nede".

 

Selvfølgelig har tankene våre stor betydning for hvordan vi har det. 

Det er fort gjort å "Grave seg ned i elendighet!"

 

Når et menneske sliter med angst og depresjon over lang tid, kan h*n oppleves som en prøvelse for omgivelsene.

Personen trenger grenser..........

For man BLIR sjølsentrert og egoistisk når man sliter med psyken......

................og omgivelsene skal ikke la den sjuke få styre hele tilværelsen ved bare å "jatte med" ham eller henne!

De pårørende har også en smertegrense, og når den er i ferd med å nås, så MÅ de sette foten ned på en eller annen måte!!

 

Samtidig trenger den som sliter å føle støtte og omsorg!

En person som er dypt deprimert, og som sliter med angst, kjemper gjerne også med følelser som utilstrekkelighet og sjølforakt!

 

I den perioden jeg var som ALLER sjukest, tenkte jeg flere ganger :

"Det hadde vært bedre for alle om jeg ikke var her mer!"

 

Vi kommer ingen vei med å gi ANDRE skylda for at vi har "Fått oss en knekk"!........

 

Vi MÅ ta tak i oss sjøl på ulike vis..............

.........sjøl om det meste føles uoverkommelig når angsten, depresjonen og utmattelsen har tatt bolig i kropp og sjel......

 

Men......

........å si  : "Det er din EGEN skyld at du har blitt sjuk!" til et menneske som er langt nede.......

........DET er ikke særlig vakkert!

 

Ingen ØNSKER vel å være sjuk...............?

Ingen ØNSKER vel å ligge andre til byrde.........?

 

Generelt kommer det lite godt ut av å "fordele skyld"......

 

Jeg liker bedre ordet :

ANSVAR!

 

I den grad vi er i stand til det, må vi (som voksne mennesker) ta ansvar for vårt eget liv.......

.....og for hvordan vi vil leve det!

 



 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk en kommentar.....

 

..........da jeg nylig delte dette innlegget på facebook :

Tid sammen - tid hver for seg?

 

Det var ei som skrev :

"Det gikk mange år før eg forsto.........

........at det at mannen min elska å sjå på fotball............

........ikkje betydde at han ikkje elska meg!"

 

Tenk å ha kommet til den forståelsen!

(Jeg går ut i fra at mannen ikke satt klistret til skjermen "støtt"!)

 

Vi kan diskutere dette temaet opp og ned og i mente.......

 

Det er imidlertid stor forskjell på å ELSKE og å ville EIE......

.......eller nærmest forlange et annet menneskes oppmerksomhet hele tida...............

 


 

Jeg var nylig på en fotoutstilling på Domkirkeodden.

Det var Tove Edvardsen fra Ottestad som stilte ut fotografiene sine.

 

Hun hadde mange flotte bilder - og prisene var heller ikke avskrekkende på noen måte!

Dette bildet var også å få kjøpt som et kort.

 

Jeg kjøpte et sånt kort...................

Jeg skal jo i bryllup til sommeren, så da tenkte jeg at noe sånt kanskje kunne passe........?

 

Teksten :

"De fant hverandre under lyseblå himmel på gyngende kvist" er skrevet på kortet.

 

Nydelig......................

 

 

Et trivelig gjensyn.......rulletrapp til besvær - og et akutt tilbakefall av heisskrekk!!!

 

Karidansen sitter på toget på vei til Oslo.........

Da toget ankommer Lillestrøm, oppdager hun plutselig at det er noe kjent ved en person som er på vei inn i toget!

Det er tredve år siden sist, men Karidansen er ikke i tvil :


Det er en kompis fra studenttida!!

 

Det er'n........

 

........KNUT!!

 

Snart er'n Knut på vei inn i vogna der Karidansen sitter!

 

I og med at det er ei stillevogn, må Karidansen dempe ned gjensynsgleden.........

........men hun kaver og fekter og hvisker "Knut!" så høyt hun bare tør!!

 

Først kikker han bort på henne........

.........uten at hun kan spore noen form for gjenkjennelse i blikket......

 

Men SÅ..................
 

Hele fjeset sprekker i et eneste stort smil :

"Kari!"

 

Det er en ledig plass ved siden av Karidansen........

 

.......og nå er det tid for en god gjensynsklem!!!

 

 

Da de ankommer sentralbanestasjonen, blir de enige om å ta en kaffekopp på en kafe i tredje etasje.

Rulletrappa står stille, men de får klarsignal om at de kan gå opp......

 

Da de nesten har kommet til toppen.........

........STARTER rulletrappa!!

 

Oooooooops.......det kunne nesten ha endt med knall og fall........

........for både den ene og den andre!

 

"Døm kunne fell ha HUIE åt øss før døm starte opp att trappa, a' ve!" sier Karidansen.

Det er'n Knut HELT enig i : "Det kunne jo ha endt me' forferdelse, dætta!"

 

 

Noen minutter senere........

.......føles det som om tredve år er visket bort.......

 

To personer.........

.......som er ganske så "Lik seg"........

.......sitter og prater som om det skulle ha vøri i "Gamle Dar!"

 

Det er bare det at de har fått en del mer livserfaring...........

.........på godt og vondt!!

 

 


Han Knut var en "Gromming" på lærerskola.......og det er'n fortsatt!!

 

Jeg tror vi kommer til å treffes igjen...........

(Men her er det "bare" snakk om VENNSKAP, altså.......

.......hvis noen som har lest innlegg om Karidansens "Kjærestejakt" skulle tro noe annet!!)

 

Da Karidansen må videre for å rekke et kurs, viser det seg at eneste mulighet til å komme seg ned fra tredje etasje.......

.......er å ta......

.......HEIS!!!

 

Hva er dette for slags system?

Rulletrapp opp.......

......og heis ned??

 

Hva er det byggmestrene har tenkt på???

Tenk å LURE en uvitende stakker opp i tredje etasje på den måten!!!

 

Det er nemlig NÅ Karidansen får merke at hun ikke er HELT kvitt alle fobiene sine........

Hadde hun hatt et VALG - altså at det hadde vært BÅDE rulletrapp OG heis, så hadde det vært noe annet, men nå MÅ hun ta heis!!

Hun føler seg trengt opp i et hjørne!

 

Hun trykker på knappen til heisen.......

 

I det døra åpner seg..................

.......er det.......

.......STOPP!!

 

Det er ingen andre som skal ned med heisen........

........og Karidansen fikser rett og slett ikke å gå inn!

 

Hun kikker seg rundt.......

Det ser ikke ut til at hun har blitt observert av noen......(Heldigvis for DET, altså!)

 

Hun prøver en gang til......

.........med samme resultat!

 

Hva skal hun gjøre?

Gå tilbake til Knut (Som fortsatt sitter ved kafebordet) og be ham følge henne i heisen?

Det hadde ikke vært farlig å gjøre det, for Knut er en sånn person som man ikke trenger å være redd for å "Dumme seg ut" overfor.

Det er bare det at Karidansen så FRYKTELIG gjerne vil mestre dette sjøl!!

 

Hun holder på å gå tilbake......

......men så snur hun på hælen......

......BANNER inne i seg...........

......og trykker på knappen til heisdøra for tredje gang!!

 

DENNE gangen klarer hun å gå inn i heisen!!

 

Det går bra!!

Heisdøra åpner seg som den skal da heisen har "Landet".

 

Da Karidansen har kommet seg velberget ut..............

......kaster hun et blikk opp mot Knut.

 

Han sitter der ved kafebordet, lykkelig uvitende om at han NESTEN måtte trå til som "Moralsk Støtte" i heisen!

 

 

 

Tid sammen - tid hver for seg?

 

"Suttung" skriver noe om det i dette innlegget :

Sitter du fast.

 

Av og til blir livet slik at man ikke har noe valg............

.........man MÅ stille opp for et annet menneske............

 

Og -  kanskje er det slik at man også gjør det beste for SEG SJØL ved å gjøre nettopp det?!

For : Det å LA VÆRE å stille opp........

........kan i noen tilfeller bli MYE mer belastende!

 

Så kan omgivelsene si :

"Du må ta vare på deg sjøl midt oppe i dette! 

Sett på deg "Oksygenmaska"  - ellers går du dukken!"

Ja, visst er det viktig å kjenne etter når NOK er NOK - og man trenger en kortere eller lengre pause fra ansvaret.

 

Men : Enhver må finne sin egen "Fasit".

Det som blir riktig for MEG, blir ikke nødvendigvis riktig for DEG!

 

Noe av det som skremmer meg mest med tanke på å gå inn i et forhold igjen........

........er det å skulle bli veldig tett involvert i et annet menneske.......

 

Jeg er redd for å bli avhengig av en mann -  eller at han skal bli veldig avhengig av meg!

Nå tenker jeg ikke først og fremst på en avhengighet som skyldes sjukdom, men mer på en psykisk avhengighet.........

........og kanskje en form for kontrollbehov og et ønske om å "eie" et annet menneske!

 

Personlig har jeg funnet ut at det ER viktig å tilbringe en del tid hver for seg........

........sjøl om man er i et parforhold.

 

Jeg har ikke alltid tenkt slik! 

Årsaken til DET er trolig at livet mitt har vært slik at jeg aldri har hatt mulighet til å ha særlig mye FRITID sammen med en partner/kjæreste. 

Når mulighetene til å gjøre hyggelige ting SAMMEN er ganske begrensede, enten på grunn av arbeidssituasjonen eller på grunn av geografisk avstand, så vil man gjerne bli prioritert de gangene det faktisk ER en mulighet til å tilbringe fritid med partneren!

Så gjelder det da å finne ut HVA man liker å gjøre sammen. Noen ganger er det mest på enes premisser - andre ganger mest på den andres!

 

Om man derimot HAR mulighet til å være en del sammen i fritida - mener jeg at det også er viktig å ha en egen hobby...............

....... og ha tid med kompiser/venninner UTEN at partneren ALLTID skal være med!

 

Men igjen : Et hvert par må finne SIN fasit!

 

Dessuten : Det er nødt til å være en balanse!

Det nytter ikke bare å si : "Je" og "Sjøl" hvis man velger å gå inn i et parforhold. 

Det må være "Vi" og "Øss" OGSÅ.

Rett og slett en følelse av å dra lasset sammen......................

 

Det er skummelt å bli glad i noen......

For frykten for å miste...................

...............for at bunnen skal ramle ut av tilværelsen om forholdet tar slutt...........

...............eller at partneren dør.......

...............vil alltid være der!

 

Jeg tenker noen sånne tanker innimellom................

Og kanskje ER det enklest å fortsette livet som single.......?

Men, altså  -  SKAL jeg gå inn i et forhold igjen noen gang - så MÅ jeg våge leve med den frykten.

 

Intet varer evig................

........... og det er EN ting vi vet med sikkerhet :

Vi skal alle dø - før eller senere!

 

"Det er bedre å ha elsket....og tapt.......

.......enn aldri noensinne å ha elsket!"

 

 



Tryggest å stå alene......sjøl om det kommer noen kraftige vindkast i blant....?

 

Karidansen får "Dating-tips" fra unga sine!

 

I går, altså på Påskeaften, traff jeg de to yngste unga!

Vi møttes på den indiske favoritt-restauranten på Hamar etter at jeg var ferdig på jobb.

 

Da jeg ankom restauranten, var De Håpefulle allerede på plass!

 

På bordet sto denne :


En eske med no' rart i.

(Bursdagspresang til Moder'n fra barn og svigerbarn, sånn litt på etterskudd!)

 

Oppi esken var det både gavekort, stearinlys og noen koselige te-krus!

 

Etter at vi hadde kost oss med god mat, dro vi hjem til meg.

 

Det ble litt snakk om Mor og Mannfolka!

Jeg fikk med meg noen velmente (og humoristiske) råd på veien videre i dating-verdenen!

 

For eksempel :

Hvis mor glemmer seg, og viser sitt "sanne jeg" på den første daten.....

....... ved å rape UTEN å huske på lukke munnen først........

.........DA kan hun sperre øynene opp, og utbryte :

"Nei, men huff da, dette har da ALDRI skjedd meg før!"

 

Skulle det gå ENDA verre, slik at det kommer noen ulåter fra den ANDRE enden også............... 

(Noe som fort kan skje etter et besøk på en indisk restaurant!)........

.......da kan mor skrubbe stolen mot gulvet så det blir masse skrapelyder, kremte, snakke høylytt, begynne å synge -  eller peke ut av vinduet for å "avlede" kavaleren. 


Eventuelt kan hun sperre øynene opp og se på ham med et bestyrtet blikk -  sånn a la :

"Hva ER det du gjør?!"

 

 

Det ble en del latter her........

 

Jeg er litt sent moden........

Jeg vokser trolig ALDRI fra sånn barnslig prompe-humor!

 

Kanskje det har gått i arv.....?

 

Kari Sætersmoen sitt bilde.

Trekløveret i minstens (som har blitt "størst") konfirmasjon for 2 1/2 år siden.

 

Synes dette er et HERLIG bilde - som tydelig viser personligheten til alle tre!

En som vanligvis er litt reservert -  og to som liker litt mer ablegøyer og "show"!

 

Jeg har ikke spurt om "lov" til å publisere det........

...... men det ligger ute på facebook - profilen min, så det er mange som har sett det før!

 

 

Kaos - Karidansen?

 

 

Jeg klarer ikke å dy meg støtt...................

.............sjøl om sånne "Facebook - tester " sikkert er noe stort tull.

 

Dessuten skal det visst være litt skummelt å trykke på sånt.......

Men altså :

Av og til gjør jeg det likevel........

 

 

 

Det stemmer egentlig en del.......

..........sjøl om det er en SMULE voldsomt.

("....går med universet på sine skuldre og får det til å se ut som vinger.....")

 

Følelsene og tankene mine kan være ganske kaotiske i blant.........

Litt lidenskapelig kan jeg nok være -  i form av at jeg kan bli veldig engasjert!!

Og...................jeg tilhører ingen mann og intet land........

 

Frihet er viktig for meg........

For mye rutiner og veldig strenge rammer er...............

.........drepen!

 

Men ;  samtidig liker jeg å ha NOEN faste holdepunkter, og NOE forutsigbarhet!!

 

Jeg liker mennesker som er solide og pålitelige..................

.......men det er viktig å kunne være litt leken, leende og løssluppen OGSÅ!

 

 

Lar DU deg friste til å ta sånne "Tulle - tester" i blant?

 

 

 

 

Flirfull Tullførkje - tur!

 

Av og tel er det gøtt å bære flire og tulle litt....

 

Hell....itte BÆRE, da!

 

En kan gøtt tala litt ALVOR attåt at'n talar TULL!

I dag har je vøri på en slik "Flirfull - Tullførkje - tur"!

 

"Sjå, der har det jammen kømmi en meter me' snø!"......

.......sa den ene Tullførkja!

 


Ja, sjå DER, gitt!

 

Vi hadde itte me' øss tomm'stokk......

......... men je trur at det er omtrent en meter tå bakken som er dekt me' snø!

 

 


Det var DÆNNA Tullførkja som sa det!

 

 

Ho fortælte at det hadde kømmi en halvmeter snø heme åt henner og............

 

Nærmere bestæmt.............

..........i gummistøvla hennes.............

..........som a' hadde glømt att ute på trøppa si i natt!


 

Og dænna Tullførkja HER........

 

.......ho har så lett førr å byne å glise...........

.......at a' rett og slett gapskratte' så fælt.........

.......at a' pisse littegræinna........

.......i bukse'n.

 

Det var nemli' itte en eneste opplåst do.........

......hell ei ENESTE stor nok buske å gjømme seg bak der vi gikk!!

 

Men................

..........det har da skjedd VERRE ting.......

..........sku' je mene!!

 

Dessuten så har je da........................

 

 



........nesten ny vaskemaskin!!!

 

Dænna rosa ringen kjæm tå at je satt me' et rosa badehandkle rundt meg da jeg knipse' bilde....

........rætt ætter at je kom ut att i frå dusjen!!

 

Du kan fell sjå..............

...........at je hadde på meg turkis genser å'?

 

 

 

 

"Du er så søt når du smiler.........!"

 

Det var en ung gutt som sa det til meg en gang.....

.......da jeg var i tenårene........

Men så tilføyde han : "Derfor er det så synd at du ikke gjør det litt oftere!"

 

Jeg kan nok virke litt "tilknappet" og striks i blant.

Samtidig kan jeg ha veldig lett for å le og sprudle, når jeg er sammen med folk jeg føler meg trygg på!!!

 

I tenårene hadde jeg en del komplekser fordi jeg hadde ganske stor munn og fyldige lepper.

(I dag ville vel mange ha JUBLET over sånt - for nå sprøyter jo kvinner silikon inn i leppene!!)

 

På ungdomsskolen ble jeg kalt "Spoilern" av noen av gutta........

....... og så lagde de trutmunn til meg!

 

Jeg tok meg i å prøve å snurpe munnen sammen - helt til det var noen som sa :

"Du har itte SÅ diger munn, Kari, Det blir itt'no likere tå at du snurper'n sammen i hvert fall!"

 

Nå en først skal snakke om komplekser :


Jeg mangler ei fortann også. Da jeg felte mjølketennene, kom det ingen ny tann ved siden av den ene store fortanna i overkjeven. Jeg fikk regulering, slik at hjørnetanna ble dratt inntil fortanna.  På den måten slapp jeg å få et stort mellomrom der, men det er jo litt skjevt....

Spissen ble slipt ned, slik at hjørnetanna skulle ligne mest mulig på den tilsvarende tanna på den andre siden.

 

En gang var det en gutt som sa :

"Hadde det itte vøri for tenna, så kunne du NESTEN har vøri fotomodell, du, Kari!"

 

Det var nok MENT som et kompliment!!!

 

Alle kompleksene i forhold til munn og smil.......

......ga seg noen utslag ...........

......som faktisk henger litt i fortsatt!

 

 


Snurpelure med sammenknepet munn på konfirmasjonsbildet!!!

 

Jeg har fortsatt lett for å ville lukke munnen når jeg blir tatt bilde av........

Sjøl om jeg vet at det bare er noe stort......

........TULL!!!!

 

Hva ER egentlig skjønnhet?

Er det å ligne mest mulig på ei Barbie-dokke??

Et glansbilde falmer fort............

...........hvis utstrålinga mangler!

 

Det hjelper ikke hvor "Pen" du er......

.........hvis du virker sur og mutt!!

 

Bloggeren : "dvergpinschereimitthjerte" delte for øvrig dette innlegget nå nylig :

 

De kan ikke se hvor vakre de er!

 

 

Bør menn spandere.....?

 

En gang i blant er det hyggelig at en mann tilbyr seg å "spandere".....

.....men jeg synes like gjerne at en kvinne kan gjøre det!

 

Det kommer helt an på situasjonen!

 

Hos meg sitter det langt inne å la en mann spandere noe på meg -  f. eks på restaurant!

Om man er i et parforhold, kan man imidlertid bytte på med å ta på seg "Spander-buksene"! 

Er man samboende eller gift, så har man jo gjerne et felles budsjett, og da er det like mye "Våre Penger" som "Dine Penger" og "Mine Penger"

Det handler om å dra lasset sammen - også når det gjelder økonomien!!

 

Men altså : Hvis jeg for eksempel skal på "date", er det uaktuelt å ta i mot et tilbud om å bli "spandert på"!

 

Hva om daten ikke ga mersmak for mitt vedkommende?

Da ville jeg ha følt meg ussel om jeg hadde tatt i mot noe!

 

 

Hva tenker du??

 



Jeg går av og til på indisk restaurant.

Som regel går jeg alene.

Da spanderer jeg gjerne en vegetarrett på meg sjøl!!

 

Vin spanderer jeg ikke.......

Jeg skal jo kjøre hjem også........

........ så da tar jeg heller vinglasset når jeg er vel hjemme i stua mi!

Det blir VELDIG mye billigere!!

 

Jeg hadde tenkt i de samme banene...........

..........om det var en ANNEN som skulle betale for moroa!

 

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits