"Kjærlighet og Forhold" på Agape - instituttet.......

 

Agape betyr "kjærlighet".

Da jeg slo opp ordet på "Wikipedia" fant jeg blant annet dette :

 

"I katolsk tradisjon representerer agape ubetinget kjærlighet, og forklares ofte som motsatsen til eros (gresk: ἔρως), som betyr 'intim kjærlighet'."

 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Agape - instituttet, og dets betydning for meg..........

................da jeg fortsatt slet med en ganske så "overdøvende" angst!

 

Hjelp til selvhjelp : AGAPE - instituttet

 

 



Dette er Marit (Reitan) som eier og driver Agape-instituttet.

 

I innlegget jeg skrev i 2015, nevnte jeg at Marit virket litt forsiktig og reservert.

Den gangen passet DET meg VELDIG bra!

 

Vi går alle gjennom ulike prosesser og faser. Det er det som kalles "vekst" i et menneskes liv.

I dag utstråler Marit fortsatt jordnærhet, soliditet og ro, men jeg opplever henne også som mer "Løssluppen, sprudlende og leken!"

Hun fremstår langt fra som mindre "seriøs" av den grunn!

Heller...............

..........som en ENDA bedre kursholder!

 

 





Jeg fikk en medstudent til å ta noen bilder av meg ved siden av et par av bildene som henger på veggen i Agapeinstituttet. (Litt greit å ha noen andre bilder av seg sjøl enn "Selfies" foran speilet hjemme)

 

Fotografen gikk inn for oppgaven med liv og sjel! Hun både lå på gulvet og sto på stoler for å få noen "Blinkskudd"!

 

Her er noen av notatene mine. Jeg skrev ikke så mye, bare "essensen" av det som ga mest gjenklang i meg.

 







Kanskje ikke så lett å lese kråketær som er skrevet i full fart, men jeg deler det lell!

 

Forelesningene til Marit er ikke lange. 

Hoveddelen av kursene er visualiserings - øvelser.

Det er også rom for å "dele" hvordan vi opplever øvelsene.

Vi kan også velge å dele andre ting.

 

I går var det ei dame som leste et par sjølskrevne dikt!

Både innholdet og måten hun fremførte dem på........

......gikk "rett hjem" hos meg!

Litt forsiktig og sjenert.........

........men ønsket om å dele var så sterkt............

........at hun våget likevel!!

 

En av øvelsene vi gjorde på dette kurset var slik at vi skulle se for oss en mur........

........som representerte en slags blokkering for oss når det gjaldt dagens tema.

Så skulle vi "lese på" (Slik vi har lært via "Reading") hva som kunne være de største hindringene for oss med hensyn til en god par - relasjon /annen type relasjon. 

 

Jeg fikk opp ordet "Elskverdig". Det var en dobbel betydning i det :

 

1. Jeg må ha TRO PÅ at jeg er elskverdig.

2. Jeg skal være bevisst på å oppføre meg/være MER elskverdig overfor andre mennesker.

 

Da dette gikk opp for meg, raste hele den visuelle muren sammen!

Jeg tenkte : "Kan det være SÅ enkelt da?"

Det føltes nesten som "juks".

Men : Hvorfor gjøre det "Vanskelig" når det kan være "Enkelt"???


 


Dette er "Bonnie"!

 

Hun er førerhund. 


I en periode var hun "Fast inventar" på Agape - instituttet.

 

I går dukket hun opp igjen sammen med eieren sin.

De er et godt team, som greit tar seg fram i Oslos gater!

Han kunne fortelle at hun hadde kjent seg igjen, sjøl om det var en stund siden sist de var på Agape.

Hun hadde stoppet opp og logret foran ytterdøra!

Han ser det jo ikke med det blotte øyet, men kjemien og samspillet mellom dem er så sterkt at han sanser det likevel.

 

Bonnie ER kjærlighet og hengivenhet!

Hun er så rolig og trygg at hun kan ligge i midtgangen mellom stolradene................

.......... mens masse fremmede mennesker skritter over henne.......

...........uten at hun leer i ørene en gang!

 

 

Mange ganger, når jeg har gått ut av døra etter en dag på Agape..........

.......så har jeg hatt en så UTROLIG god følelse i kroppen.


Jeg har følt meg raus og snill..............

.........og har (nesten) hatt lyst til å omfavne hele verden!

Jeg har tenkt :

"Heretter skar je bære væra snill og go' og raus og tålmodi' me' ALLE je møter på!"

 

Så langt har jeg ikke klart det........

.....for å si det sånn........

 

Men  : Kursdagene på Agape - instituttet GJØR noe med meg........

Det er bevisstgjørende å delta på samlingene og kursene!

 

Rett og slett : Godt påfyll!!

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

"Du har tenkt deg sjuk!"

 

 

"Det er din egen skyld at du har blitt sjuk! Du har tenkt deg sjuk!"

 

Denne "beskyldningen" ble meg til del en gang i den perioden jeg var "langt nede".

 

Selvfølgelig har tankene våre stor betydning for hvordan vi har det. 

Det er fort gjort å "Grave seg ned i elendighet!"

 

Når et menneske sliter med angst og depresjon over lang tid, kan h*n oppleves som en prøvelse for omgivelsene.

Personen trenger grenser..........

For man BLIR sjølsentrert og egoistisk når man sliter med psyken......

................og omgivelsene skal ikke la den sjuke få styre hele tilværelsen ved bare å "jatte med" ham eller henne!

De pårørende har også en smertegrense, og når den er i ferd med å nås, så MÅ de sette foten ned på en eller annen måte!!

 

Samtidig trenger den som sliter å føle støtte og omsorg!

En person som er dypt deprimert, og som sliter med angst, kjemper gjerne også med følelser som utilstrekkelighet og sjølforakt!

 

I den perioden jeg var som ALLER sjukest, tenkte jeg flere ganger :

"Det hadde vært bedre for alle om jeg ikke var her mer!"

 

Vi kommer ingen vei med å gi ANDRE skylda for at vi har "Fått oss en knekk"!........

 

Vi MÅ ta tak i oss sjøl på ulike vis..............

.........sjøl om det meste føles uoverkommelig når angsten, depresjonen og utmattelsen har tatt bolig i kropp og sjel......

 

Men......

........å si  : "Det er din EGEN skyld at du har blitt sjuk!" til et menneske som er langt nede.......

........DET er ikke særlig vakkert!

 

Ingen ØNSKER vel å være sjuk...............?

Ingen ØNSKER vel å ligge andre til byrde.........?

 

Generelt kommer det lite godt ut av å "fordele skyld"......

 

Jeg liker bedre ordet :

ANSVAR!

 

I den grad vi er i stand til det, må vi (som voksne mennesker) ta ansvar for vårt eget liv.......

.....og for hvordan vi vil leve det!

 



 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk en kommentar.....

 

..........da jeg nylig delte dette innlegget på facebook :

Tid sammen - tid hver for seg?

 

Det var ei som skrev :

"Det gikk mange år før eg forsto.........

........at det at mannen min elska å sjå på fotball............

........ikkje betydde at han ikkje elska meg!"

 

Tenk å ha kommet til den forståelsen!

(Jeg går ut i fra at mannen ikke satt klistret til skjermen "støtt"!)

 

Vi kan diskutere dette temaet opp og ned og i mente.......

 

Det er imidlertid stor forskjell på å ELSKE og å ville EIE......

.......eller nærmest forlange et annet menneskes oppmerksomhet hele tida...............

 


 

Jeg var nylig på en fotoutstilling på Domkirkeodden.

Det var Tove Edvardsen fra Ottestad som stilte ut fotografiene sine.

 

Hun hadde mange flotte bilder - og prisene var heller ikke avskrekkende på noen måte!

Dette bildet var også å få kjøpt som et kort.

 

Jeg kjøpte et sånt kort...................

Jeg skal jo i bryllup til sommeren, så da tenkte jeg at noe sånt kanskje kunne passe........?

 

Teksten :

"De fant hverandre under lyseblå himmel på gyngende kvist" er skrevet på kortet.

 

Nydelig......................

 

 

Et trivelig gjensyn.......rulletrapp til besvær - og et akutt tilbakefall av heisskrekk!!!

 

Karidansen sitter på toget på vei til Oslo.........

Da toget ankommer Lillestrøm, oppdager hun plutselig at det er noe kjent ved en person som er på vei inn i toget!

Det er tredve år siden sist, men Karidansen er ikke i tvil :


Det er en kompis fra studenttida!!

 

Det er'n........

 

........KNUT!!

 

Snart er'n Knut på vei inn i vogna der Karidansen sitter!

 

I og med at det er ei stillevogn, må Karidansen dempe ned gjensynsgleden.........

........men hun kaver og fekter og hvisker "Knut!" så høyt hun bare tør!!

 

Først kikker han bort på henne........

.........uten at hun kan spore noen form for gjenkjennelse i blikket......

 

Men SÅ..................
 

Hele fjeset sprekker i et eneste stort smil :

"Kari!"

 

Det er en ledig plass ved siden av Karidansen........

 

.......og nå er det tid for en god gjensynsklem!!!

 

 

Da de ankommer sentralbanestasjonen, blir de enige om å ta en kaffekopp på en kafe i tredje etasje.

Rulletrappa står stille, men de får klarsignal om at de kan gå opp......

 

Da de nesten har kommet til toppen.........

........STARTER rulletrappa!!

 

Oooooooops.......det kunne nesten ha endt med knall og fall........

........for både den ene og den andre!

 

"Døm kunne fell ha HUIE åt øss før døm starte opp att trappa, a' ve!" sier Karidansen.

Det er'n Knut HELT enig i : "Det kunne jo ha endt me' forferdelse, dætta!"

 

 

Noen minutter senere........

.......føles det som om tredve år er visket bort.......

 

To personer.........

.......som er ganske så "Lik seg"........

.......sitter og prater som om det skulle ha vøri i "Gamle Dar!"

 

Det er bare det at de har fått en del mer livserfaring...........

.........på godt og vondt!!

 

 


Han Knut var en "Gromming" på lærerskola.......og det er'n fortsatt!!

 

Jeg tror vi kommer til å treffes igjen...........

(Men her er det "bare" snakk om VENNSKAP, altså.......

.......hvis noen som har lest innlegg om Karidansens "Kjærestejakt" skulle tro noe annet!!)

 

Da Karidansen må videre for å rekke et kurs, viser det seg at eneste mulighet til å komme seg ned fra tredje etasje.......

.......er å ta......

.......HEIS!!!

 

Hva er dette for slags system?

Rulletrapp opp.......

......og heis ned??

 

Hva er det byggmestrene har tenkt på???

Tenk å LURE en uvitende stakker opp i tredje etasje på den måten!!!

 

Det er nemlig NÅ Karidansen får merke at hun ikke er HELT kvitt alle fobiene sine........

Hadde hun hatt et VALG - altså at det hadde vært BÅDE rulletrapp OG heis, så hadde det vært noe annet, men nå MÅ hun ta heis!!

Hun føler seg trengt opp i et hjørne!

 

Hun trykker på knappen til heisen.......

 

I det døra åpner seg..................

.......er det.......

.......STOPP!!

 

Det er ingen andre som skal ned med heisen........

........og Karidansen fikser rett og slett ikke å gå inn!

 

Hun kikker seg rundt.......

Det ser ikke ut til at hun har blitt observert av noen......(Heldigvis for DET, altså!)

 

Hun prøver en gang til......

.........med samme resultat!

 

Hva skal hun gjøre?

Gå tilbake til Knut (Som fortsatt sitter ved kafebordet) og be ham følge henne i heisen?

Det hadde ikke vært farlig å gjøre det, for Knut er en sånn person som man ikke trenger å være redd for å "Dumme seg ut" overfor.

Det er bare det at Karidansen så FRYKTELIG gjerne vil mestre dette sjøl!!

 

Hun holder på å gå tilbake......

......men så snur hun på hælen......

......BANNER inne i seg...........

......og trykker på knappen til heisdøra for tredje gang!!

 

DENNE gangen klarer hun å gå inn i heisen!!

 

Det går bra!!

Heisdøra åpner seg som den skal da heisen har "Landet".

 

Da Karidansen har kommet seg velberget ut..............

......kaster hun et blikk opp mot Knut.

 

Han sitter der ved kafebordet, lykkelig uvitende om at han NESTEN måtte trå til som "Moralsk Støtte" i heisen!

 

 

 

Tid sammen - tid hver for seg?

 

"Suttung" skriver noe om det i dette innlegget :

Sitter du fast.

 

Av og til blir livet slik at man ikke har noe valg............

.........man MÅ stille opp for et annet menneske............

 

Og -  kanskje er det slik at man også gjør det beste for SEG SJØL ved å gjøre nettopp det?!

For : Det å LA VÆRE å stille opp........

........kan i noen tilfeller bli MYE mer belastende!

 

Så kan omgivelsene si :

"Du må ta vare på deg sjøl midt oppe i dette! 

Sett på deg "Oksygenmaska"  - ellers går du dukken!"

Ja, visst er det viktig å kjenne etter når NOK er NOK - og man trenger en kortere eller lengre pause fra ansvaret.

 

Men : Enhver må finne sin egen "Fasit".

Det som blir riktig for MEG, blir ikke nødvendigvis riktig for DEG!

 

Noe av det som skremmer meg mest med tanke på å gå inn i et forhold igjen........

........er det å skulle bli veldig tett involvert i et annet menneske.......

 

Jeg er redd for å bli avhengig av en mann -  eller at han skal bli veldig avhengig av meg!

Nå tenker jeg ikke først og fremst på en avhengighet som skyldes sjukdom, men mer på en psykisk avhengighet.........

........og kanskje en form for kontrollbehov og et ønske om å "eie" et annet menneske!

 

Personlig har jeg funnet ut at det ER viktig å tilbringe en del tid hver for seg........

........sjøl om man er i et parforhold.

 

Jeg har ikke alltid tenkt slik! 

Årsaken til DET er trolig at livet mitt har vært slik at jeg aldri har hatt mulighet til å ha særlig mye FRITID sammen med en partner/kjæreste. 

Når mulighetene til å gjøre hyggelige ting SAMMEN er ganske begrensede, enten på grunn av arbeidssituasjonen eller på grunn av geografisk avstand, så vil man gjerne bli prioritert de gangene det faktisk ER en mulighet til å tilbringe fritid med partneren!

Så gjelder det da å finne ut HVA man liker å gjøre sammen. Noen ganger er det mest på enes premisser - andre ganger mest på den andres!

 

Om man derimot HAR mulighet til å være en del sammen i fritida - mener jeg at det også er viktig å ha en egen hobby...............

....... og ha tid med kompiser/venninner UTEN at partneren ALLTID skal være med!

 

Men igjen : Et hvert par må finne SIN fasit!

 

Dessuten : Det er nødt til å være en balanse!

Det nytter ikke bare å si : "Je" og "Sjøl" hvis man velger å gå inn i et parforhold. 

Det må være "Vi" og "Øss" OGSÅ.

Rett og slett en følelse av å dra lasset sammen......................

 

Det er skummelt å bli glad i noen......

For frykten for å miste...................

...............for at bunnen skal ramle ut av tilværelsen om forholdet tar slutt...........

...............eller at partneren dør.......

...............vil alltid være der!

 

Jeg tenker noen sånne tanker innimellom................

Og kanskje ER det enklest å fortsette livet som single.......?

Men, altså  -  SKAL jeg gå inn i et forhold igjen noen gang - så MÅ jeg våge leve med den frykten.

 

Intet varer evig................

........... og det er EN ting vi vet med sikkerhet :

Vi skal alle dø - før eller senere!

 

"Det er bedre å ha elsket....og tapt.......

.......enn aldri noensinne å ha elsket!"

 

 



Tryggest å stå alene......sjøl om det kommer noen kraftige vindkast i blant....?

 

Karidansen får "Dating-tips" fra unga sine!

 

I går, altså på Påskeaften, traff jeg de to yngste unga!

Vi møttes på den indiske favoritt-restauranten på Hamar etter at jeg var ferdig på jobb.

 

Da jeg ankom restauranten, var De Håpefulle allerede på plass!

 

På bordet sto denne :


En eske med no' rart i.

(Bursdagspresang til Moder'n fra barn og svigerbarn, sånn litt på etterskudd!)

 

Oppi esken var det både gavekort, stearinlys og noen koselige te-krus!

 

Etter at vi hadde kost oss med god mat, dro vi hjem til meg.

 

Det ble litt snakk om Mor og Mannfolka!

Jeg fikk med meg noen velmente (og humoristiske) råd på veien videre i dating-verdenen!

 

For eksempel :

Hvis mor glemmer seg, og viser sitt "sanne jeg" på den første daten.....

....... ved å rape UTEN å huske på lukke munnen først........

.........DA kan hun sperre øynene opp, og utbryte :

"Nei, men huff da, dette har da ALDRI skjedd meg før!"

 

Skulle det gå ENDA verre, slik at det kommer noen ulåter fra den ANDRE enden også............... 

(Noe som fort kan skje etter et besøk på en indisk restaurant!)........

.......da kan mor skrubbe stolen mot gulvet så det blir masse skrapelyder, kremte, snakke høylytt, begynne å synge -  eller peke ut av vinduet for å "avlede" kavaleren. 


Eventuelt kan hun sperre øynene opp og se på ham med et bestyrtet blikk -  sånn a la :

"Hva ER det du gjør?!"

 

 

Det ble en del latter her........

 

Jeg er litt sent moden........

Jeg vokser trolig ALDRI fra sånn barnslig prompe-humor!

 

Kanskje det har gått i arv.....?

 

Kari Sætersmoen sitt bilde.

Trekløveret i minstens (som har blitt "størst") konfirmasjon for 2 1/2 år siden.

 

Synes dette er et HERLIG bilde - som tydelig viser personligheten til alle tre!

En som vanligvis er litt reservert -  og to som liker litt mer ablegøyer og "show"!

 

Jeg har ikke spurt om "lov" til å publisere det........

...... men det ligger ute på facebook - profilen min, så det er mange som har sett det før!

 

 

Kaos - Karidansen?

 

 

Jeg klarer ikke å dy meg støtt...................

.............sjøl om sånne "Facebook - tester " sikkert er noe stort tull.

 

Dessuten skal det visst være litt skummelt å trykke på sånt.......

Men altså :

Av og til gjør jeg det likevel........

 

 

 

Det stemmer egentlig en del.......

..........sjøl om det er en SMULE voldsomt.

("....går med universet på sine skuldre og får det til å se ut som vinger.....")

 

Følelsene og tankene mine kan være ganske kaotiske i blant.........

Litt lidenskapelig kan jeg nok være -  i form av at jeg kan bli veldig engasjert!!

Og...................jeg tilhører ingen mann og intet land........

 

Frihet er viktig for meg........

For mye rutiner og veldig strenge rammer er...............

.........drepen!

 

Men ;  samtidig liker jeg å ha NOEN faste holdepunkter, og NOE forutsigbarhet!!

 

Jeg liker mennesker som er solide og pålitelige..................

.......men det er viktig å kunne være litt leken, leende og løssluppen OGSÅ!

 

 

Lar DU deg friste til å ta sånne "Tulle - tester" i blant?

 

 

 

 

Flirfull Tullførkje - tur!

 

Av og tel er det gøtt å bære flire og tulle litt....

 

Hell....itte BÆRE, da!

 

En kan gøtt tala litt ALVOR attåt at'n talar TULL!

I dag har je vøri på en slik "Flirfull - Tullførkje - tur"!

 

"Sjå, der har det jammen kømmi en meter me' snø!"......

.......sa den ene Tullførkja!

 


Ja, sjå DER, gitt!

 

Vi hadde itte me' øss tomm'stokk......

......... men je trur at det er omtrent en meter tå bakken som er dekt me' snø!

 

 


Det var DÆNNA Tullførkja som sa det!

 

 

Ho fortælte at det hadde kømmi en halvmeter snø heme åt henner og............

 

Nærmere bestæmt.............

..........i gummistøvla hennes.............

..........som a' hadde glømt att ute på trøppa si i natt!


 

Og dænna Tullførkja HER........

 

.......ho har så lett førr å byne å glise...........

.......at a' rett og slett gapskratte' så fælt.........

.......at a' pisse littegræinna........

.......i bukse'n.

 

Det var nemli' itte en eneste opplåst do.........

......hell ei ENESTE stor nok buske å gjømme seg bak der vi gikk!!

 

Men................

..........det har da skjedd VERRE ting.......

..........sku' je mene!!

 

Dessuten så har je da........................

 

 



........nesten ny vaskemaskin!!!

 

Dænna rosa ringen kjæm tå at je satt me' et rosa badehandkle rundt meg da jeg knipse' bilde....

........rætt ætter at je kom ut att i frå dusjen!!

 

Du kan fell sjå..............

...........at je hadde på meg turkis genser å'?

 

 

 

 

"Du er så søt når du smiler.........!"

 

Det var en ung gutt som sa det til meg en gang.....

.......da jeg var i tenårene........

Men så tilføyde han : "Derfor er det så synd at du ikke gjør det litt oftere!"

 

Jeg kan nok virke litt "tilknappet" og striks i blant.

Samtidig kan jeg ha veldig lett for å le og sprudle, når jeg er sammen med folk jeg føler meg trygg på!!!

 

I tenårene hadde jeg en del komplekser fordi jeg hadde ganske stor munn og fyldige lepper.

(I dag ville vel mange ha JUBLET over sånt - for nå sprøyter jo kvinner silikon inn i leppene!!)

 

På ungdomsskolen ble jeg kalt "Spoilern" av noen av gutta........

....... og så lagde de trutmunn til meg!

 

Jeg tok meg i å prøve å snurpe munnen sammen - helt til det var noen som sa :

"Du har itte SÅ diger munn, Kari, Det blir itt'no likere tå at du snurper'n sammen i hvert fall!"

 

Nå en først skal snakke om komplekser :


Jeg mangler ei fortann også. Da jeg felte mjølketennene, kom det ingen ny tann ved siden av den ene store fortanna i overkjeven. Jeg fikk regulering, slik at hjørnetanna ble dratt inntil fortanna.  På den måten slapp jeg å få et stort mellomrom der, men det er jo litt skjevt....

Spissen ble slipt ned, slik at hjørnetanna skulle ligne mest mulig på den tilsvarende tanna på den andre siden.

 

En gang var det en gutt som sa :

"Hadde det itte vøri for tenna, så kunne du NESTEN har vøri fotomodell, du, Kari!"

 

Det var nok MENT som et kompliment!!!

 

Alle kompleksene i forhold til munn og smil.......

......ga seg noen utslag ...........

......som faktisk henger litt i fortsatt!

 

 


Snurpelure med sammenknepet munn på konfirmasjonsbildet!!!

 

Jeg har fortsatt lett for å ville lukke munnen når jeg blir tatt bilde av........

Sjøl om jeg vet at det bare er noe stort......

........TULL!!!!

 

Hva ER egentlig skjønnhet?

Er det å ligne mest mulig på ei Barbie-dokke??

Et glansbilde falmer fort............

...........hvis utstrålinga mangler!

 

Det hjelper ikke hvor "Pen" du er......

.........hvis du virker sur og mutt!!

 

Bloggeren : "dvergpinschereimitthjerte" delte for øvrig dette innlegget nå nylig :

 

De kan ikke se hvor vakre de er!

 

 

Bør menn spandere.....?

 

En gang i blant er det hyggelig at en mann tilbyr seg å "spandere".....

.....men jeg synes like gjerne at en kvinne kan gjøre det!

 

Det kommer helt an på situasjonen!

 

Hos meg sitter det langt inne å la en mann spandere noe på meg -  f. eks på restaurant!

Om man er i et parforhold, kan man imidlertid bytte på med å ta på seg "Spander-buksene"! 

Er man samboende eller gift, så har man jo gjerne et felles budsjett, og da er det like mye "Våre Penger" som "Dine Penger" og "Mine Penger"

Det handler om å dra lasset sammen - også når det gjelder økonomien!!

 

Men altså : Hvis jeg for eksempel skal på "date", er det uaktuelt å ta i mot et tilbud om å bli "spandert på"!

 

Hva om daten ikke ga mersmak for mitt vedkommende?

Da ville jeg ha følt meg ussel om jeg hadde tatt i mot noe!

 

 

Hva tenker du??

 



Jeg går av og til på indisk restaurant.

Som regel går jeg alene.

Da spanderer jeg gjerne en vegetarrett på meg sjøl!!

 

Vin spanderer jeg ikke.......

Jeg skal jo kjøre hjem også........

........ så da tar jeg heller vinglasset når jeg er vel hjemme i stua mi!

Det blir VELDIG mye billigere!!

 

Jeg hadde tenkt i de samme banene...........

..........om det var en ANNEN som skulle betale for moroa!

 

 

 

Hvis ikke du gjør som jeg sier....så.........!

 

 

Hvem har ikke brukt sånne ord i blant?

Når vi er frustrerte over unger som ikke vil høre........

........som trasser og viser egen vilje, ja -  da er det fort gjort å true med riset bak speilet!!

 

Men : Det kommer sjelden noe godt ut av trusler!

Det blir bare mer trass.......

 

Tydelig og vennlig grensesetting er noe helt annet enn trusler........

........men er vi opprørte, oppgitte og slitne, så får vi det ikke alltid til!

 

Voksne mennesker kan også bruke trusler overfor hverandre for å få i gjennom viljen sin.

Av og til er vi ikke en gang klar over at vi bedriver en form for MANIPULERING!

Vi føler bare at vi har all mulig rett på vår side.....................

 

"Hvis du ikke gjør som jeg sier.....

............ så får det konsekvenser for deg"!

 

Kanskje sier du ikke en gang HVA konsekvensene blir, for DET kan jo den du fremsier truslene overfor............

........sitte og lure på........

 

Vi er bare mennesker.........

.......og noen ganger tar sinnet overhånd!

Da kan vi både si og skrive ting som vi IKKE bør si eller skrive!

 

Har du skrevet et SINT brev til en annen person, så har du gitt den andre personen makt over deg!

Ja ; JEG har skrevet sinte brev - og jeg har syntes at jeg har vært i min fulle rett til å gjøre det!

(Ikke nå nylig, men det HAR altså skjedd!)

 

Sånt er ALDRI særlig klokt å gjøre!!!

 

Det samme gjelder om du har skrevet en sms med en undertone som kan oppfattes som truende!

Det står der, svart på hvitt -  og det kan bli brukt mot deg. 

I alle fall hvis du kommer med FLERE utspill av samme slag!

(Jeg TROR ikke jeg har sendt sms'er som kan virke truende, men jeg har opplevd å være mottakeren av den slags!)

 

Nylig ble jeg vitne til skittkasting på e-post.

Dette dreide seg IKKE om personer jeg kjenner på "privaten".

Det dreide seg om personer som sto i en økonomisk konflikt, og begge ønsket å rettferdiggjøre seg sjøl overfor en kundegruppe!

Ingen av dem kom med trusler, men jeg oppfattet like fullt e-postene som nokså ufine.

Litt sånn : "Barn som sitter i sandkassa og roper "Bærsjen!" til hverandre!"

Min tillit til disse menneskene var fra før av noe frynsete.............

......... og e-postene jeg mottok, bidro til at jeg ga beskjed om at jeg ikke lenger ønsket noen som helst form for samarbeid!

 

Vi kan ha et stort ønske om å formidle vår egen "Sannhet" når vi står i en konflikt - enten den er av privat eller profesjonell karakter.........

......for å rettferdiggjøre våre egne handlinger og vår egen adferd.........

 

Vi vil så gjerne ha "Medhold" fra omverdenen..............

......... men vi oppnår dessverre kanskje heller...................

..........at det vi har sagt og gjort blir brukt mot oss!

 

 



Når Karidansen er i DENNE modusen........

.......DA bør hun telle til ti.............

.......og ligge lavt til hun har roet seg ned et par hakk!!





 

 

Om å finne glede ....og adspredelse.........

 

 

Frodith skriver litt om dette : 

Når man sliter litt med størrelsen...er det viktig å ta grep..

 

Det har vært perioder i livet da jeg har syntes det har vært vanskelig å finne glede......

 

Da faren min fikk kreft, var det slik.......

Det lå der i bakhodet hele tida........

Jeg klarte aldri å koble det helt ut.................

 

Jeg husker den dagen han døde..................

Det var den 2. juni i 1986.

 

Jeg var lærerskolestudent.

Akkurat denne dagen hadde jeg eksamen.

Jeg skulle lage utstilling av det jeg hadde laget i formingstimene.

 

Jeg fikk skyss med en medstudent, slik at jeg fikk med meg tingene jeg hadde laget ned til eksamens - lokalet.

 

Da vi satt i bilen, husker jeg at jeg sa :

"Je trur at'n far dør i dag!" 

Medstudenten ble nok ganske perpleks :

"Å, nei, han gjør fell itte DET a' ve!"...sa hun.........

 

Men.....da jeg kom ut fra eksamenslokalet.................

...........sto mor og bror utenfor.

 

Da skjønte jeg at det jeg hadde følt på stemte.......

 

Om kvelden satt mor og jeg lenge oppe.........

Vi snakket..........

.........og LO!

 

Det høres helt absurd ut........ men nå kunne vi endelig senke skuldrene......

......for vi hadde vel lenge innsett at dette bare kom til å gå EN vei......

 

Først en stund etterpå............

............kom sorgen og savnet!

 

Noen ganger er det ikke så lett å se lyspunkter........

.......men vi MÅ det........

 

Vi trenger noen pauser fra det som er trist og leit.........

.......nesten samme hvor ille det er!

 

 


Arkivbilde av en blomsterdekorasjon jeg lagde for noen år siden...................

 

 

 

Da sku' en hatt en bror.....i tiende klassen'!

 

 

Dattera mi går første året på ungdomsskolen.

En dag opplever hun at tre gutter går sammen om å plage henne i skolegården.

Det er både verbal og fysisk mobbing.......

Hun er ganske forsvarsløs i denne situasjonen, og synes det er veldig ubehagelig........

 

MEN : Lømlene får ikke holde på lenge!

For....................

...........plutselig kommer det noen i full fart!

 

Lederen av gesell - gjengen opplever brått å "Miste Bakkekontakten".

 

Han blir løftet opp etter kragen, møter et lynende blikk...........

......og får KLAR beskjed :

"Dætta kæin du bære gi F... ti'!"

 

Da de to andre lømlene får se hva slags "behandling" kompisen får, finner de det best å fordufte!

 

"TRE gutter i åttende klasse vart LIVREDDE for'n Hans Olav!"

.......... kan en lettet (og litt stolt veslesøster) fortelle da hun kommer hjem fra skolen den dagen.

 

"Helten" sjøl sier ikke så mye om det.

Han er vanligvis av det mer ordknappe slaget!

 

Men i denne sammenhengen hadde han det som trengtes :

 

Både den fysiske styrken til å hamle opp med slabbedaskene........

........og ikke minst MOTET og VILJEN til å ordne opp!

 


Storebror og Veslesøster.......en del år før denne episoden fant sted!

 

Vi skal bestrebe oss på å klare oss mest mulig sjøl - unngå å gjøre oss avhengige av å ha noen å klamre oss til!

Det ER en trygghet i å vite med seg sjøl at en er i stand til (stort sett) å stå støtt på egne ben.........

.......OGSÅ når det stormer!

 

MEN :

I blant trenger vi VIRKELIG at noen er villige til å stå opp for oss!

 

"Du er sjøl en liten vek en.......

......du treng sjøl en storebror!"

 

 

 

Du ska itte røre reiret................(Karidansen - en ornt'li MAUR- MOBBER!!)

 

På jordet, rætt ve' der je bor..........

....finns DÆTTA :


 

Et våtmarksområde me' MÆTT tå fugler!

(Itte så lett å sjå når bilde' er ti'in me' et mobbilkamera!!)

 

Her er det både gjess og svaner......

.....og sikkert en del andre fugler å'!

 

Det hender seg at je vakner om natta tå at døm høll et skikk'li læven!

 

Husverta lurte på om det ød'la nattesøvna mi.....

Men  - det gjør det itte. Je synes bære det er kos'li å vakne tå slikt!

 

Det er et vårtegn!

 

Vi er itte støtt så flinke tel å respektere nattur'n.....

Vi kan ha lett førr å trenge øss på.....førr vi vil så gjenne.....

..... SJÅ....... og komma INNPÅ!

 

Da kan dyra og fugla bli skræmt!!



Det er noen som har gått utpå jordet her med bikkjer..........

DET er itte så lurt!!

 

Så....nå har det kømmi opp et skilt!

 

 

En gong, da je var lita, (Hell i hvert fall GANSKE lita!) kom je over ei diger maur-tue.......

 

Vet døkk å je gjorde???

Je sparke borti maurtua.................

........ så det vart et digert HAKK ti a'!

 

Åsså syntes je det var moro å sjå på all mauern som for rundt og stresse.........

...........ætterpå.............

 

TENKJ å mye arbe der hadde vøri førr dæssa små maura..............

.............å bæra tusenvis tå digre barnåler..............

.............førr å få byggd dænna tua!!

 

Åsså bære ød'la je det.................

........me' ETT spark!

 

Je hadde itte bære vett........

.....men je var rett og slett en ornt'li.......

 

.....MAURMOBBER!!!

 

Je skjæms!!!

 

Han Einar Skjæraasen skrev mye fint..........

Itte akkurat om mauern, da........

 

.........men om spede spirer.........

.........og om erlas vare, varme veng!

 

Tenkj......å ha ævnen tel å skrive så vart og vakkert..........

 

HAN hadde respekt førr natturn han.........

 

Je trur'n måtte væra en snill og varm'hjerte' kar!

 

Ellså hadd'n itte kunne skrevi slik.......

 

Novelle : Et stille møte......

 

Hun gikk med nølende skritt mot kafeen..........

........for hva var det som ventet henne....?

 

Hun var tjue minutter for tidlig ute..........

Hun hadde nemlig vært livredd for å komme for sent til dette møtet......

 

Hun kjente ham igjen med det samme........

.......sjøl om hun bare hadde sett ham på et fotografi......

 

Han satt der - på en benk rett utenfor kafeen........

......... med ansiktet vendt bort fra henne.......

En mørkhåret, slank og ungdommelig mann........

 

Hun gikk nærmere........

"Hei!"

Han snudde seg mot henne........

Smilte forsiktig.......

 

Hun fikk et lett håndtrykk.......

........og en liten klem.......

 

"Vi er visst tidlig ute begge to!" 

Et par milde, brune øyne møtte hennes blå blikk......

 

Han hadde kjøpt seg en Cappuchino.

Mønsteret i kaffen dannet......................

.......... et hjerte...........

 

Hun gikk inn og bestilte en kopp svart kaffe.......

"Fikk du kaffen med en gang?"

Han kikket spørrende opp på henne da hun kom ut igjen.

"Ja, jeg bestilte ikke akkurat noe veldig avansert!", sa hun........

......med et lite smil......

 

Hun merket en skyhet....og en sårbarhet hos ham........

 

Det var akkurat som om hele mannen omga seg med........

........en forsiktig og litt nølende energi!

 

Det gjorde henne godt! 

 

Her var ingen pågåenhet.........

.......ingen krampaktige sjarmørtakter........

 

Han ga uttrykk for en viss skepsis......

.........til det å møtes på denne måten.

Han ønsket seg i første omgang

.........en turkamerat.

 

Han mente at det måtte ta tid å bli kjent.........

............og han hadde det absolutt ikke travelt!

 

Hun sa seg enig............

..... og kjente på en enorm lettelse!

 

De skiltes etter en time........

 

Ingen løfter ble gitt.......

Ingen avtaler ble inngått......

 

"Vi vet jo om hverandre", sa han.

"Ja! Kanskje vi snakkes", sa hun.

 "Og hvis ikke, er DET også greit!"

 

Øynene hennes møtte et varmt blikk.........

 

"Takk!"......sa han.

 

Så skiltes de.......

 

Hun kjente at det var akkurat DETTE hun hadde trengt i dag.

 

Hun hadde møtt en mann som uttrykte mye av det samme som hun kjente på sjøl......

 

Frykt for store omveltninger.......................

........og hastverk..........

........inn i tosomheten!

 

"Kanskje var dette første og siste gangen vi møttes!" tenkte hun..........

 

"Men..........

......uansett var det helt riktig........

......for oss begge........

......akkurat i dag!!"

 

 


"Blåveisen blømer i gråbleke vårer..............."

 

 

 

 

 

"Følger" du eks - kjæresten på Facebook?

 

Hvis det er snakk om en ungdomskjæreste som man var sammen med for sånn ca tjue år siden....

........og alt er opp og avgjort for lengst, så er det vel ikke noe problem, verken for de to det gjelder eller for nye partnere!

 

Men hvis det er et ferskt brudd, kan det stille seg litt annerledes....

Da kan det være et ønske om å spionere.......

........og kontrollere!

 

For en del år siden opplevde jeg at en eks-kjæreste

(som jeg hadde hatt et relativt kortvarig "helgeforhold" til) spionerte på meg via nettet.

 

(For ordens skyld : Vi bodde langt fra hverandre, og så vidt jeg vet har vi ingen felles bekjente i dag!)

 

Denne karen hadde svært gode datakunnskaper, og visste hvordan han skulle gjøre det.

Han innrømmet også at han hadde kontakter som hadde hjulpet ham med spionasjen.

Blant annet hadde han gått inn på ei datingside som jeg var medlem av, kun i den hensikt å få kontakt med meg! 

Han gikk så langt som til å lage seg en egen profil og "overraske" meg med å sende meg en nokså guffen "hilsen" via dating-siden!

Han hadde fått tak i opplysninger om en mann jeg hadde kontakt med på nettsiden.......

...... både hva mannen het og en del andre, private opplysninger!

 

Han fortalte meg også ting som viste at han hadde lest ting som denne mannen og jeg hadde skrevet til hverandre på nettsiden!

 

 

Sånt er ekkelt........

......og det er vel kanskje også straffbart?

 

 

Jeg gjorde ikke noe med saken, for jeg følte at ubehaget ved å anmelde det ville bli større enn å la det være.

Dessuten la han alle kort på bordet da han ble konfrontert med det - og ba om unnskyldning.

 

Det kan komme fram mye "gruff" i oss når vi føler oss "vraket"............

.........men denne karen fikk smake sin egen medisin, for han visste DEFINITIVT ikke hva det ville si å være solid og trofast!

 

I dag har også vi som ikke er "dataeksperter" mulighet til å spionere litt.

Sjøl om vi ikke er venner med eksen(e) på Facebook, kan vi gå inn på profilen og få noen "opplysninger".......

..............så fremt ikke profilen er veldig "sperret".

 

Jeg tror de aller fleste (inkludert meg) har latt seg friste til det!

 

MEN : Det er forskjell på å titte innom av ren nysgjerrighet, og å la det bli med det.........

........og å drive "intens etterforskning" for å prøve å "finne ut" noe.........

........eller "kontrollere"!

 

Kanskje det er like greit å finne seg en annen "Hobby"?

 

 

Hvis du er i et forhold........

........og vet hvem din kjærestes eks er :

 

Lar du deg friste til å gå inn på facebook for å "følge med" litt"?


Eller går du inn på andre kanaler..........

..... som for eksempel en blogg?

 

Leser du denne jevnlig........

.......av samme grunn??

 

Ingen kan hindre deg, for en blogg er offentlig.........

........men er det så klokt??

Du kan jo spørre deg sjøl om hva som er MOTIVET ditt for å gjøre det?

 

 

 

Det er fort gjort å gjøre overtramp når man skriver blogg.

Undertegnede har tråkket over flere ganger!

Ikke slik at jeg vil tro det kunne brukes mot meg i RETTEN akkurat, men at jeg har tråkket noen på tærne både en og flere ganger, det VET jeg.

 

Er det noen som ønsker å bruke det jeg har skrevet mot meg, så har de muligheten til det.........

......hvis de vil.

Det har ikke vært min HENSIKT å henge ut noen.

 

Det har kanskje vært episoder jeg synes har vært litt komiske.......

 

Eller :

Det har handlet om refleksjon/bearbeiding og tanker om ting/episoder jeg har opplevd....... 

.........om manglende evne til å stå opp for seg sjøl og å kommunisere ut det jeg har følt på!

 

Når det har dreid seg om svært ømtålige ting, har jeg,til dels, anonymisert historiene.

Likevel kan jo enkelte kjenne seg igjen (eller tro at de BLIR kjent igjen)!

 

Mine grenser for hva som er ok, er ikke alltid sammenfallende med andres!

Det må jeg respektere!

 

 

Jeg vet at jeg har sagt og gjort mye gjennom livet som kan brukes mot meg.

Det må jeg leve med!

 

 

En gang var jeg med en kjæreste i en nudistleir i utlandet.

Det føltes helt naturlig å være der. Det var "pent og pyntelig" og det var folk i alle aldre! 

Det var streng kontroll på hvem som slapp inn.

Enslige menn hadde ingen adgang.

Kanskje var det diskriminerende, men slik var nå reglene.

 

Jeg VET at han (den samme som spionerte på meg etter at forholdet var slutt) tok noen bilder av meg mens vi var der. 

De var ikke "Stygge" eller "Pornografiske" på noen måte........

.........men jeg vet ikke om han snakket sant da han sa han hadde slettet dem fra pcen.

 

Ja, visst var det  VANVITTIG NAIVT å la seg bli avbildet i en slik setting!

 

Jeg gjør det nok aldri igjen.........

.........tror jeg, trallalla!!!

 

Om han sitter der og "koser seg" med bildene den dag i dag...... (Altså - mange år etter!)

.........eller om han har vist dem til andre........

DET får jeg trolig aldri vite.................

 

(Jeg foretrekker vel i grunnen å leve lykkelig uvitende om det!)

 

Uansett :  Jeg kan ikke la det plage meg.

Jeg må bare slippe kontrollen...........og tenke :

 

"Det er i så fall HANS problem!!"

 



Joda, jeg kan legge ut "tullebilde" av meg sjøl i BADEdrakt og strømpebukse.......

.....men det blir litt annerledes med bilder i "EVAS Drakt"!

 


 

Min første Mummi-kopp!

 

 

Jeg har gått til anskaffelse av min første Mummi-kopp!

Jeg vet ikke om det blir flere.........

........men det tror jeg!!

 

Her er kart over alle koppene :

 




 

Hvilken jeg valgte?

 

 


Koppen med "Mymlen" på vel!! Er hun ikke nydelig?

 

Her ser du hva som står om Mymlen :

 



Jeg er nok LITT i slekt med Mymlen........

Jeg forelsker meg kanskje ikke så veldig lett lenger, men det VAR nok slik da jeg var ung!!

 

DA svermet jeg i smug, både titt og ofte..........

........ men jeg hadde stort sett nok med å sverme!

 

Var det noen som viste interesse, ble det skummelt........

..........og da hadde jeg lett for å skygge unna.......

 

Jålete og forfengelig.......?

Ja, litt, men absolutt ikke "verre" enn gjennomsnittet, tror jeg!

 

Ansvarsbevisst og lojal....?


Ja, det er jeg nok - alle fall stort sett, sjøl om jeg kan være..........

........litt ubetenksom og impulsiv!

 

Jeg vil i alle fall gjerne gjøre en oppgave ORDENTLIG hvis jeg først tar den på meg!!

 

 

 

Blomster og Bling - Bling!

 

I en blomsterdekorasjon skal det (hovedsakelig) være naturmaterialer.........

....men jeg liker å ha i litt "Stæsj" i blant også! 

 


Det har jeg gjort her.....

....men det er ikke så lett å se, kanskje??

 

 

 



HER ser du det!!

 

Noen "sølvstrå" med kuler på, og litt glasspynt rundt!



Sølvstråene kjøpte jeg på Mester Grønn.

De kostet 30 kr for ei pakke med fem stykker i.

 

Det fine med dem er at de kan brukes ommatt ........

 

........og ommatt!

 

 

I dag tør je itte å gå ut blant folk.......

 

................for je er så LETTLURT....

 

Det går an å innbille meg omtrent :

 

Å det skar væra!

 

En gong (førr en del år sea) oppdage je at det var en skikk'li bølk i matskap - døra på kjøkkenet.

Sønn min sa at'n hadde vøri uheldi' og sli'i albogon borti da'n sku' tre på seg genser'n!

 

Je syntes synd på gutten.........

..... men da je prøvde å slå allbogon bort'i matskap - døra førr å sjekke ut åssen dætta kunne ha gått føre seg.......

........kunne je itte SKJØNNE åssen han hadde KLART det!

 

Det måtte da ha gjort no' FRYKT'LI' vondt??

 

Et par år senere førrtælte'n meg å som EGENTLI' hadde skjedd :

 

"Du er så naiv du mor, at det går an å innbille deg omtrent ALT MULIG!, sa'n åt meg.

Han hadde neml'i vøri så forbanna på mor si................

.......at'n hadde sli'i knyttnævan rætt i skapdøra.....

.......i fullt sinne!!

 

Han påsto at je hadde vøri så.....

............KVÆRRULERENDES!

(DET kan je da ALDRI tru at je hadde vøri!!)

 


Er mor di KVERRULERENDES??

Bruk KNYTTNÆVAN - slå sundt hele kjøkkeninnredningen..........

......... så kanskje dænna kjerringa skjønner alvore'......

..........og SKJERPER seg!!

 

Han hadde sjølsagt itte MENT å laga bølk i døra, men det er itte støtt så lett å styre tempramanget sitt (hell kræften sine) a' ser du!

Så hadd'n itte tort å si åt meg at'n hadde gått løs på innventare' i fullt raseri!!

 

Det var sikkert lurt tå'n......

For DA hadde kanskje JE vørti så sint.............

.............at jeg hadde laga en bølk tæl!


Dattra mi har støtt vøri fammiljens ubestridte diplomat!

Ho laga en blomst tå keramikk.

Den limt'a over bølken i skapdøra.........

Da vart det litt dekorativt, faktisk!

 

 

Je er lettlurt HELE året.........

........men i dag er sjølveste LURE - dagen over ALLE LURE - daer.........

 

Så i dag får je nok hølle meg heme...............

....... med strikketøyet!


Første april er dagen førr kjøkkenklut-produksjon!

 

"Senk skuldren' og slæpp kontrollen, Kari!"

 

Jeg hadde en lang telefon - prat med bestevenninna på Toten i dag!

Vi pratet om løst og fast og alt mulig......................

..................i to og en halv time!

 

Ingen av oss skjønte hvor tida hadde blitt av........

 

Så kom vi jo (sjølsagt) inn på det med Karidansen og Kjæreste-jakta!!

At det går litt gæli........

.......når a' Kari synes at mannfolka blir litt for mye "på"......

.......samtidig med at a' treng bekræftelser på at døm er int'ressert.......

Det BLIR et motsetningsforhold.............

.........og litt KRÆSJ akkurat der.......

 

"Du må senke skuldren' litt og slæppe kontrollen, Kari.

Je tenkjer litt på dessa kara og je! Det er itte så lett å vara dom støtt hell!"

 

DEN satt!

Og så kom tårene............

Slik de har lett for å gjøre når noen skjønner......

......og samtidig våger å si det de tenker!

 

Det er godt å ha noen som kan se det hele litt utenfra......

........når en blir "blind" for sin egen oppførsel!

 

Vi trenger det i blant..........

 

Jeg ble lei meg da jeg ble "vraket" før det ble noe av daten i februar......

.......samtidig som jeg følte en slags lettelse.......

.......fordi jeg var redd for at ballen skulle begynne å rulle for fort om vi OGSÅ likte hverandre når vi møttes ansikt til ansikt!

 

Jeg ble lei meg over at pengene jeg investerte i Match-makingfirmaet er tapt......

.....men samtidig lettet over at jeg "slipper" å måtte avgjøre om jeg vil treffe en "passende mann"!

 

Jeg har fått noen mannlige venner her på bloggen.........

Noen har jeg litt kontakt med "på bakrommet" også - uten at det er "farlig" på noe vis .........

.....bare koselig!!

 

Akkurat NÅ er visst DET nok!!

 

Jeg har ikke bodd sammen med en mann på ti år....

Jeg har ikke hatt kjæreste på fem år!

DET har vært helt bevisst. Jeg har ikke hatt noe ønske om å treffe noen.......

.......før nå det siste halve året!

 

Jeg blir livredd når en mann sier at hans mål er å finne en samboer..........

...... sjøl om jeg ellers liker ham aldri så godt!!

 

Det er jo en ærlig sak å si at man ønsker ei å dele hverdagen med.

Det viser jo at mannen er seriøs.......

........tenker jeg!

 

Men....... det blir å begynne i feil ende.........

......i alle fall for meg!

 

Dette bildet fikk jeg av Toten - venninna da hun kom på besøk hit for første gang etter at jeg hadde flyttet......

 

Koselig - ikke sant? (Jeg har vist det før , men det tåler et gjensyn!)

 

 

Hva SKAL jeg ha på meg?

 

I sommer blir det bryllup!!



Eldste sønn og hans samboer gifter seg utpå sensommeren......

Bryllup er stas!!

 

Og så kommer det store spørsmålet :
Hva SKAL jeg ha på meg??

Da jeg var ung gikk jeg ALLTID på salg.

Jeg brukte ikke sminke, annet enn litt mascara og leppestift.........

.......til FEST!

Etter at jeg fylte femti, har jeg blitt litt mer jålete.

 

Jeg har på mascara hver morgen, og er glad i et strøk med fargerik leppestift i ny og ne.

 

Også i klesveien har jeg blitt mer jålete.

Synes jeg et plagg er veldig fint, så kjøper jeg det kanskje, sjøl om det ikke er på salg!

 

Den knallrosa kjolen jeg nylig viste fram, er ett av alternativene til bryllupsantrekk!

 


I dag så jeg denne hårpynten på nettet :




Knallfin synes jeg!! Koster 127 kr + frakt!

 

Men..... det er kanskje bare bruden som skal ha hårpynt på en sånn dag?

Dessuten vet jeg ikke om kammen vil sitte i mitt tynne, bløte hår!

 

 



Turkis og sjøgrønn fra topp til tå!
(Eller - skoa er jo svarte da!)

Dette er jo en helt annen stil, men jeg liker det litt "Bohem - aktige"!

 

Dessuten er det veldig ledig og behagelig å ha på, bare jeg passer på at jeg ikke snubler i skjørtekanten!

(Holdt på å "tryne" da jeg gikk ned fra krakken!)

 

Hvilket antrekk likte DU best?

Jeg kommer ikke til å la din mening avgjøre, altså.......

.......og det er ikke sikkert at jeg bruker noen av disse antrekkene i bryllupet!!

 

Jeg har fire måneder på meg til å "akkedere"!

 

 

 

"Je treng' itte å bli så frykt'li' forelske'!

 

Dette er mine ord.......

 

Jeg sa det til Match - makeren da jeg var der for en stund siden!

 

Nå er det forresten høyst usikkert hva som skjer videre på DEN fronten, for firmaet er konkurs og Match-makeren har mistet jobben. Hun er en flott og sympatisk dame, og jeg bærer absolutt ikke nag til henne! Det har ingen hensikt å bære nag til ledelsen heller. Jeg må antagelig bare se i øynene at jeg har gjort en veldig dårlig investering!

Nesten ei månedslønn.........

...... rett i.........

...DASS!!

 

Jeg får ta det på kontoen for : "Læring på den brutale måten!"

Den kontoen er rimelig full for mitt vedkommende, men jammen har jeg fått lære mye i årenes løp!

 

"Je trur je får væra min EGEN Mætchmeiker, je".........

.............tenker Karidansen.  

 

 

Jo, det er deilig å være forelsket......

........kjenne at det dunker litt ekstra i brystet når man tenker på Den Spesielle.....

....... med et smil om munnen!

 

Jeg har latt meg styre av forelskelse flere ganger.

 

Jeg har vært "Forelsket i Forelskelsen!"

 

Men : Forelskelse er flyktige saker!

Den GÅR over......

........FØR eller senere!

 

Når forelskelsen dabber av, kan det gradvis bli slutt på alle "bekreftelsene" i form av sms'er.......

.........med "kyssefjes", hjerter......................

..........og ord som :

 

"Tenker på deg!"

 

Det kan føles både vondt..................

........ og vemodig!

 

Det som vi først syntes var det mest sjarmerende og ytterst fascinerende ved den andre personen.........

........har kanskje blitt det som oppleves som det mest...........................

........irriterende!

 

"Hva VAR det egentlig jeg så i HAM eller HENNE?", tenker vi kanskje.....?

 

Så derfor tror jeg :

 

At det som starter litt pent og forsiktig..........

........er det som har størst sjanse for å vare.

 

Kanskje starter det på et vennskapelig plan...........

.......og så utvikler det seg gradvis til noe mer?

 

Det er lettere å være åpen og avslappet overfor noen man ser på som en VENN.......................

..........enn overfor noen som man på død og liv vil "få på kroken" eller "gjøre inntrykk på"!

 

"Man bør heller se etter en person man kan tenke seg å LEVE med.................

...................enn etter en man kan tenke seg å LIGGE med."

 

Dette leste jeg på bloggen til en av Match - makerne i Matchmaking - firmaet jeg er (VAR) medlem i!

Det er så sant!

 

Sjølsagt må det være en form for tiltrekning og gnist........

...... men det behøver ikke nødvendigvis  å komme som et........

.......LYN - NEDSLAG!!!

 

Gnisten kan vokse fram over tid -  etter hvert som man blir kjent og lærer å sette pris på hverandre.

 

Et godt forhold er tuftet på gjensidig respekt, omtanke og beundring.

Det er viktig å ha noen felles grunnverdier!

Hva er jeg villig til å akseptere?

Hva er TOTALT uakseptabelt??

 

"Jeg elsker deg fordi du er den du er. Jeg fokuserer på dine positive sider og bærer glatt over med det jeg opplever som negativt (Så lenge det ikke rokker ved det aller mest grunnleggende!)

Jeg LETER overhodet ikke etter feil - jeg VELGER å se det gode i deg!!

 

Mine følelser for deg er så bunnsolide at jeg tåler deg godt......

......både når du er litt mismodig og småsur........

......snorker........

......har morra - ånde ....

......eller slipper ei stinkbombe av en promp!!"

 

 

 

"Forelskelse gjør blind!" 

 

Ja, jeg tror det!

Derfor higer jeg ikke så veldig etter "Den Stormende Forelskelsen" lenger!

 

Jeg er heller litt redd for den!

 



(Arkivbilde fra Trondheims - tur i fjor sommer!)

 

Jeg hadde kjøpt ny jakke og topp, og så "måtte" jeg leke modell!

 

 

 

Alarmen går!

 

Klokka ett i natt begynte det å ule noe vederstyggelig her!

 

Jeg hadde sittet oppe og "surret", og var i ferd med å legge meg da spetakkelet begynte.

 

Det første jeg gjorde, var å springe inn på kjøkkenet for å sjekke om jeg hadde glemt å skru av kaffetrakter eller ovnsplater. 

 

Så skjønte jeg at det IKKE var brannalarmen.

Den har blitt utløst EN gang mens jeg har bodd her.

Det var ikke i min leilighet det var røykutvikling den gangen, men det ulte jo noe helt forferdelig.

Dessuten var det en stemme som gjentok : "Det brenner i annet rom!"

 

I og med at denne stemmen uteble, skjønte jeg etter hvert at det måtte være innbruddsalarmen.

 

Jeg sto med mobilen i handa og holdt på å ringe til husvertene. I og med at det var lokalisert til stue og kjøkken i min leilighet (og det ikke var noe tegn til røykutvikling) bestemte jeg meg imidlertid for kun å sende en sms.

Etter en drøy time tok jeg sjansen på å legge meg!

 

Da jeg våknet i dag, hadde det kommet sms fra husvertene.

Vaktselskapet hadde ringt dem rett etter at alarmen hadde blitt utløst, og varslet dem om at den hadde startet på grunn av et flyvende insekt.

Husvertene hadde ikke hørt noe til alarmen.

 

Jeg hadde ganske høy puls her ei stund........

Hjertet dunket skikkelig hardt i brystet mitt!

Det ER ekkelt når alarmen går!!
 

Samtidig er det trygt å vite at jeg bor i et hus der sikkerheten er så godt ivaretatt!

 


Sånne lapper er det på mange av vinduene her!


Det er tydelig at systemet funker!

Verisure gjorde jobben sin, de!

 

(Innlegget er ikke sponset!)

 

 

"Jeg orker ikke å sitte så tett, jeg!"

 

Dette skjedde en gang jeg var på et helgekurs.

Kurset var lagt opp slik at vi spiste alle måltider på kurssenterets kjøkken.

 

Vi var vel rundt 15 personer rundt to kjøkkenbord (som var satt inntil hverandre)......

....... og det var TEMMELIG trangt.

Det var sånn at man var tvunget til å sitte med skinkene tett inntil sidemannen (eller kvinnen) på begge sider, og det var ikke mye "armslag" heller!

 

Men............... man kunne jo velge å kalle det : "Intimt og koselig".

Dessuten var det litt kaldt der, så på denne måten holdt vi jo varmen.........

 

Jeg hadde lagt merke til kvinnen som satt ved siden av meg..........

.......på grunn av at hun hadde et veldig surt og misfornøyd drag over fjeset.

Hun virket også veldig pessimistisk og negativ når hun snakket!

 

Plutselig snudde hun seg mot meg :

"Du, kan du være så snill å flytte deg litt lengre unna meg.............

.......jeg orker ikke å sitte så trangt, jeg!"

Jeg ble så forfjamset at jeg "adlød ordre" - noe som resulterte i at personen som satt på den andre siden av meg omtrent fikk meg opp i fanget!

 

I etterkant tenkte jeg : "Hvem var det som "eide" dette problemet??"

Jo, det var selvfølgelig HENNE!

 

Når det sitter rundt 15 personer rundt to bord............

.....som tilsammen er ca tre meter lange,........

.....så MÅ det bli trangt.

 

Hvis jeg ikke takler å sitte tett inntil et annet menneske når jeg spiser, så kan jeg ta med meg tallerkenen min og gå et annet sted.

Jeg bør i alle fall ikke forlange at andre skal sitte ENDA mer oppå hverandre fordi jeg sliter med å ha kroppskontakt!

 

I dag hadde jeg antagelig sagt :

"Beklager, men da må jeg sitte oppå personen som sitter på den andre siden her. Om du synes dette er ubehagelig, så foreslår jeg at du setter deg et annet sted!"

 

NEMLIG!!!

 



En kan jo begynne å lure.......på DET og....???

 

 

 

Elsk som et pinnsvin - ikke som en kanin!

 

I boka :  "Det kvinner vil ha , det menn vil ha".

 

 

........er det et kapittel som omhandler sex.

Blant annet står det litt om pinnsvin-sex!

 

Pinnsvinhannen er en HELT, står det!

For ................

........ han løper nemlig en ganske stor risiko ved å ha sex!

 

Sørger han ikke for et skikkelig forspill (der han steller med hunnen etter alle kunstens regler) så står han i fare for å bli.........

.......SPIDDET!!!

Dette vet pinnsvinhannen..........

......helt instinktivt!

 

Derfor stiller han seg foran hunnen, og stryker henne i fjeset med forlabbene, til han ser at piggene hennes har lagt seg.....

 

Først når DET skjer.........

.......er det klart for..........

.......TRYGG PINNSVIN  - SEX!!!!

 

Bilderesultat for ludvig i flåklypa

Han "Ludvig" er jo et pinnsvin.........

.....men han er så forskremt og unnselig........at det har nok aldri "Blitt no'" på'n....

Den slags blir for fali for'n......!

(Bilde fra google)

 

 

 

Jeg vil nå gå ca 40 år tilbake i tid.......

Karidansen har sin egen, vesle "kanin - farm", hun!!

En av hunnene i kanin - farmen heter Sofie! Hun er den ene av de to første kaninene Karidansen gikk til anskaffelse av!

 

Sofie lever opp til navnet sitt!

Hun er litt morsk, og kan faktisk komme til å bite litt hvis hun er i DET humøret!

 

Hannkaninen "Bjarne" er Sofies rake motsetning!

I begynnelsen av sin tid på Karidansens kanin - farm, er han en veldig engstelig og sky kanin.

Han springer inn i kassa si så fort noen nærmer seg!

 

Men.......etter noen uker med MASSE kos...............

..........mye godt og saftig høy, salat og gulrøtter, har Bjarne og Karidansen blitt.........

 

..........BESTISER!!

 

Han er ofte med henne inn i huset der hun bor, og han ELSKER å ligge ved siden av henne på et pledd på gulvet.......

..........mens hun leser bøker eller ukeblader!

Synes han at han får for lite oppmerksomhet, så borer han snuten oppunder armhulen hennes.

Hjelper ikke DET,..........

......... så SKITER han på ukebladet........

(Bare EN bærsj av gangen - helt til hun legger vekk bladet og KOSER med ham!)

 


Jeg har dessverre ingen bilder av "Bjarne"........

.....men dette er Baldrian - muligens en av Bjarne og Sofies etterkommere!


 

Dyrekjær har jeg alltid vært.........

Jeg har vokst opp med elghunder!

 


Her er et bilde fra jula 1982  - med hunden "Prins",

som tilhørte familien til ei venninne av meg.

 

 

En dag bestemmer Karidansen seg for at det er på tide å utvide kaninfarmen.......

.......med et kaninkull!!

 

Sofie blir utpekt som mor............

......... og Bjarne får det ærefulle oppdraget med å besvangre Sofie!

 

Før det kommer SÅ langt, leser Karidansen om kaninparring.

Det står at det er hunnen som må flyttes til hannens bur - ellers kan hun bli for sjefete og bisk!

Med tanke på Sofies heftige lynne, er det nok ganske påkrevd å "følge boka"..........

........tenker Karidansen!

 

Det er best at kaninene får unger om våren og forsommeren.

 

En dag i slutten av februar klarer imidlertid ikke Karidansen å vente lenger.........

 

En små-amper og knurrende Sofie blir derfor løftet ut av buret sitt, og flyttet over i Bjarnes bur.

Umiddelbart skjer det noe aldeles merkelig. (Synes Karidansen).

 

Den ellers så godmodige Bjarne forvandles nemlig til..........

......en...........

 

.....BRUNSTBOMBE!!!

 

Ur - instinktene tar fullstendig overhånd...........

..........og den ustyrlige parringsjakten er i gang!!

 

En fresende Sofie raser rundt i buret -  med Bjarne hakk i hæl!

Etter et par minutter stopper hun opp, og stiller seg i et hjørne av buret.

Bjarne er ikke sen om å kaste seg over henne!!!

 

Har du sett og hørt en kanin - parring noen gang??

Du må være VELDIG observant, for HER går det unna!!!

 

"TRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR.............

......BANG!!!!!"

 

"TR - lyden" kommer av at den vesle rumpa til kanin - hannen smeller mot nettingen i en rasende fart!

"BANG - et" er lyden som oppstår når kaninhannen deiser på ryggen -  så fort akten er vel(?) overstått!!

 

 

Da oppdraget er utført, virker Bjarne veldig forvirret.....

Han hopper rundt uten mål og mening.........

Interessen for den Surmulende Sofie er som blåst bort........

 

Karidansen er derfor rask med å flytte Dronning Sofie tilbake til hennes egen "Residens".

 

En måned senere kommer resultatet av opptrinnet :


Sofie og Bjarne blir foreldre til sju kaninunger!!


Akkurat DET lever Bjarne lykkelig uvitende om.......

Sofie må ta det hele og fulle ansvaret for avkommet.......

Kanskje ikke så rart at hun løp for livet før Bjarne klarte å kaste seg over henne??

 

 

Jeg vet ikke om pinnsvinhannen er kjærlig og øm også ETTER at sjølve parringsakten er over!

Ei heller vet jeg om pinnsvinhannen er med på å ta ansvar for avkommet.....

 

Men :


Han har i alle fall skjønt at et godt "forspill" er temmelig avgjørende.................

...........for at "slekt skal følge slekters gang" i pinnsvinverdenen!!

 



Her skal jeg liksom forestille en PUSEKATT, (her UTEN kattesminken!)

da jeg skulle delta i forestillingen "Cats" mens jeg gikk på lærerskolen.

 

Jeg ser vel mer ut som en HAREpus.........

.......eller kanskje til og med en...............

.......KANIN!

 

 

 

 

 

Burs'dan min.....en "Drømmedag"

 

Bursdagen var på torsdag! Jeg er født Den tjuetredje i tredje sekstitre.........  

Den yngste sønnen min er for øvrig født 03.03.99. Bare tretall og tall som er delelig med tre!!

Tre er mitt favoritt - tall!

 

Det var kjempekoselig å gå inn på bloggen på morgenkvisten og bli møtt av DETTE :

 

Bli med å dans med Karidansen <3

 

Jeg blir litt rørt av sånt.......

Særlig når jeg vet at det er litt mye å tenke på for Frodithen akkurat nå......

Og likevel...................

..............tar hun seg tid til å skrive bursdagsinnlegg!

 

Jeg startet dagen med å dra til Trude........

.......som drive med Thetahealing!  

 

Det er ikke en form for healing der man bli tatt så mye på. Det er mer at man tar tak i/jobber med inngrodde, uhensiktsmessige tanke - og adferdsmønstre som kan hindre framgang og personlig vekst! (VELDIG enkelt og lettvint fortalt).

 

Deretter satte jeg meg på toget til Oslo!!

 

 

Jeg dro først til restauranten "Jaipur".......

.......og spiste en deilig vegetarrett!


 

 

Dessert må man også ha....når man har bursdag!!


Mangopudding, is og frukt...NAMMENAMM!!

 

Så dro jeg på "Drop - in" på Agapeinstituttet........

.......igjen!

 

Her er inngangsdøra til senteret :

 



Stilig beinføring på fotografen......

Jeg så det først da jeg hadde lagt inn bildene på pc'en.

 

(Holdt på å le meg fordervet!!)

 

Temaet for dagen var "Drømmer"!

Det er viktig å ha drømmer........

............dagdrømme og ønske seg..........!!

 

Jeg gjør ofte det......

......og noen ganger blir drømmene til virkelighet.

Kanskje ikke så fort som jeg skulle ønske, men det HAR skjedd!

 

 

I går, da jeg kikket i postkassa mi rett før jeg dro på jobb, fant jeg DENNE :



Bursdagspresang fra husvertene!!!


Hjemmestrikkede sokker!!

 

Jeg har ikke sagt et ord om at jeg har hatt bursdag, men det står jo i leiekontrakten!

Tenk å bli husket på slik, da! Vi har ikke tett kontakt - vi bare veksler noen ord ute på tunet i ny og ne!

 

Så heldig jeg er som har sånne husverter!!

 

Trenger jeg å si at tårene rant da jeg satte meg i bilen for å kjøre til jobb?

 

Takk for alle bursdagshilsener her på bloggen!

Jeg skal svare dere alle, men nå er det snart tid for å dra på ettermiddagsvakt!


 

Det som VIRKELIG betyr noe........og en blogg - anbefaling!

 

 

Jeg tar stadig noen små oppgjør med FLINKHETA og VELLYKKETHETA!!!

Ikke minst min egen.......

 

De siste par åra har jeg stadig tenkt på at jeg BURDE skifte jobb.......

Jeg BURDE finne en jobb der jeg i større utstrekning kunne få.................

.....ta i bruk mine EVNER og TALENTER......

 

.....har jeg tenkt......

 

Har du hørt noe så SNOBBETE???

 

Forresten .....hva legger jeg i det å få "Brukt mine evner og talenter"?

 

Er det om å gjøre å få vist hvor "begavet" jeg er ....

......slik at andre skal bli "imponert" og applaudere mine prestasjoner??

 

Jeg TRIVES jo der jeg er nå........

.........faktisk bedre og bedre.......

 

Jeg setter så pris på å få jobbe med "Våre Små Søsken!"

 

De aksepterer meg som jeg er......

 

Visst kan det være litt anstrengende for tålmodigheta.........

.......men jeg føler at "Våre Små Søsken" er rause med å dele ut tabbekvoter!

 

"Næmmen....... KARI, da!" sier de kanskje............

........ og så flirer de godt når Karidansen gjør noe rart.......

.........eller glemmer noe.....

 

Jeg får klar beskjed når jeg er "Dum".

Da spares det ikke på "konfekten", for å si det sånn.

Det brukes ikke så mye tid på forstillelse og høflighetsfraser der i gården!!

 

Det er mye latter på jobb........

Her er det ikke så om å gjøre å være "flink"........

 

Her er det nemlig mest om å gjøre å mestre de "små", dagligdagse oppgavene...........

 

 

Jeg har lyst til å komme med en blogganbefaling i dag :

 

Kjenner du til "suttung"?

 

Denne bloggen handler i hovedsak om det å være pårørende til et menneske som er rammet av Alzheimer.......

........og DET i ung alder.

 

Det er tøffe tak........

...... men midt i alt det vonde klarer dette paret å vise omsorg for andre.......

.......godt hjulpet av labradoren "Vamp".

 

Han er en ytterst tålmodig sjel, som tidligere har jobbet som førerhund!

 

(Bildene er "stjålet" fra bloggen til "Suttung")

 

 

Sånt står det respekt av!

 

I en slik situasjon får en øynene opp for hva som VIRKELIG betyr noe!

 

Det å være der for hverandre - også når det butter skikkelig!

 

Det handler om å finne  gleden i de "små" tingene, og om å vise ENORM omsorg...........

......uten å ha håp om annen belønning.......

......enn å se at den nærmeste får det litt bedre i hverdagen!!

 

Det er en blogg om : MOT, HÅP,  STERK VILJE........

 

..........og  DYP og EKTE KJÆRLIGHET!!!

 

Hvis du går inn på linken nedenfor..............

........ så skjønner du kanskje hva jeg mener....?

 

Fordi jeg elsker deg 💓

 

 

 

 

Om oppkopierte julebrev, sykkeltur og.........tai - gæpp!!

 

 

Før i væla så skrev vi julekort.....

På dessa korta sto det som regel bære :


"Vi ønsker dere En riktig God Jul og et Godt Nytt År!!"

 

Hell kanskje vi føyde tel at vi håpe' at det sto bra tel?

 

De siste åra har det vørti vanlig å skrive "Julebrev" åt slekt og venner......

 

Dætta blir sjølsagt koppiert opp i mange eksemplarer.......

Vi er så travle at vi itte kan bruke tia' på å skrive oppatt omtrent det samma åt alle som skar få julehælsninger........

 

Å vi skriv om???

Jo, vi må da førrtælja om alt det SVÆRE vi har gjort i året som gikk.......

 

Om fjelltura våres.......

Om sykkeltura........

Og......om de fine eksamensresultata som unga våres har oppnådd..........

 

Vi skriv og vi skriv........

........om øss sjølve og vårt eget!!

 

Hell....altså........

 

Je har faktisk aldri skrevi slike opp-kopierte julebrev.......

Je har liksom itte syntes at je har hatt så mye SVÆRT å skrive om.......

 

Førr no'n år sea, syntes je rett og slett at je var skikk'li MISSLYKKE'!!!

 

Slik kunne et julebrev frå meg ha sett ut den gongen :

 

"Je slit me' utmattelse og angstnevrose på fæmte året.......

.........men døyver de verste symptoma me' Sobril.

Je er itte i jobb, men je har fått innvilge' penger i frå nav i seks måner tæl......"

 

Nå går det mye bære førr min del.......

 

Sjøl om je åkke kan skryte på meg at je har gått i fjelle'...........

.........hell vøri på no'n sykkeltur som det er verdt å skrive om......

 

Men tel sammar'n har je planer om å sykle........

 

......Ilseng Rundt!

 

Det er temm'li flatt terreng her........

.....så je trur det skar gå bra!

 

 


I dag prøvde je sykkelhjælmen.....

 

Det næste blir å gå ut i lekestua og tørke støv tå sykkel'n.......

 

Bæst å byne litt pent..............

 

Je vet itte om det blir no' bading i Middelhavet i år.......

 

Da je starte' på kjæreste-jakta mi, så drømte je nok litt om bading i saltvatn..........

............og hand i hand på kvite strender me' kjæresten.......

 

Det ser frykt'li dåli' ut førr DET, akkurat nå, altså!

Men : Et bad i Mjøsa UTEN kjæreste må det da fell bli ei rå' med?

 

Je prøvde badedrakta i dag, å je!!


Forberedelse tel badesesongen........


Litt i halvmørten...........Je er itte så FRYKT'LI' modig, ser du!!

 

Det var så flaut å stå tel slik........

........at je NESTEN bynte å...........

 

.......FNISE!!!!

 

Je vælte å behølle strømpeboksa på.

Da vart de vinterbleke låra mine sjånes mer VÆLFORME' ut........

...... og midja vart mer............

 

.......INNSVINGT!

 

Je har studdert dessa ongjinten som posserer her på bloggen........

 

Så........

.......je har lært at det ser bra ut å stå på tå me' det ene benet!

 

Det var bære det at je fekk så KRAMPE i leggen tå det!

 

Dessuten sætte je ræva litt ut, så je sku få TAI - GÆPP!

Det vart itte så mye GÆPP, men et par millimeter får je fell væra fornøgd me'..........

 

Kanskje je kan bruke noen tå dessa bilda hvis je bestæmmer meg førr å skrive julebrev......

.......om alt det int'ressange JE har drevi me' i år???

 

Det er itte sikkert je har no'n tel å ta bilde tå meg på sykkeltur'n......

......hell når je bader i Mjøsa......

 

......så je lyt nok væra mæst muli'........

 

......sjølhjulpen!

 

 

 

Galgenhumor........!

 

 

For noen år siden fikk yngstemann følgende oppgave på skolen :

 

"Hvilke egenskaper ser du at du har arvet fra henholdsvis mor og far?"

 

 

"Fra mor har jeg arvet kreativiteten, at jeg er litt distre.......

......og at jeg har galgenhumor!"

(Sånn omtrent var det han hadde svart!)

 

Ja, vi har nok en del galgenhumor i min familie : "Aldri så gæli.........."

 

Vi klarer ofte å se det komiske........

.......i det som i utgangspunktet ikke er så veeeeeeeldig morsomt........

 

Episoden under skjedde da Karidansen var nyseparert.

I og med at Karidansen var noen år yngre enn mannen, hadde hun ikke rukket å "etablere seg" så mye som ham da de møttes.......

Hun eide en stort sett bare en "haug" med grønne planter, et kjøkkenbord og fire stoler.............

........en bil....

........og klær og sko!

 

Dessuten hadde hun kjøpt seg verandamøblement.........av alle ting!

(DET møblementet har jeg ennå!)

 

De andre møblene hun hadde, var lånt av mor........

.......og mor fikk dem igjen da Karidansen flyttet inn hos Sin Utkårede!

 

Flyttelasset hennes fikk derfor plass i en traktorhenger..........

 

Kjæresten kom kjørende med traktoren........

.........og hentet henne og "lasset" en marskveld for lenge, lenge, lenge siden.........

 

Alt var rosenrødt..........

........og "Hjertet mitt for deg!!!"

 

Men alt har en ende..........

.......på ett eller annet vis.........

 

 

Karidansen sitter i stua...............

 

Både salong, spisestue og takbelysning har forsvunnet.......

.........sammen med Gubben.........

.........som nettopp har flyttet......

 

Når kalenderen viser november.........

........blir det litt ekstra stusselig med bare ei stålampe midt i rommet.......

........pluss to stresslesser, et bord og et par skap.........

 

I ei stue som er på rundt 55 kvadrat, blir det da ENORMT mye tomrom........

 

Karidansen snakker med mor i telefonen.................

 

I løpet av samtalen, kjenner Karidansen at hun har litt luft i magen..........

.......som hun gjerne skulle ha kvittet seg med!

 

Hun trenger ikke lang betenkningstid på å "fyre løs".

Det er jo "bare" mor som er på tråden, så da er det ikke så nøye......

.........synes Karidansen!

 

Men : I og med at stua er nesten tom, så blir det VELDIG mye LYD, altså!!

 

Det er DA mor kommer med bemerkningen som Karidansen ALDRI glemmer : 

 

"Det har vørti go' 'akkustikk åt deg, hører je.....!"

 

DA får Karidansen ..........

 

.........LATTERKRAMPE!!!

 

(Sjøl om gråten heller ikke er så langt unna...................)

 

 

DETTE må vel være et godt eksempel på.........

.......tørrvittighet........

.......OG.........

.......galgenhumor???

 



Tørrvittig, rask i replikken........og full av galgenhumor.........

DET er Mora til Karidansen, det!

(Her er hun foreviget på verandaen sin i fjor sommer! Mor var 85 år her.)

 

 

 

 

Litt kry tå deg for det at.......

 

.......du har ben i nasan........og vet å du vil.........

.......og ITTE vil!

 


Klare sjøl!!

 

 

For det at du har så mye omsorg i deg........

.......samtidig med at du (stort sett) tør å setta grenser.....

 

At du er så ansvarsbevisst........

.......og SOLID!

 

Je er litt kry tå deg........

.....for det at du skriv blogg.......

 

Åkken sku' ha trudd DET.........

........da du satt der som 9-10 åring og stræva.....

........og ennå itte hadde klart.....

........å lære deg å læsa og skrive?

(Men du ga deg itte!)

 

Je er kry tå at du er opptatt tå miljøet, og at du vil ta vare på nattur'n.

(Du har oppdratt mor di tel å kjøpe handlenett på Søstrene Grene.....

......slik at a' bidrar tel at det blir mindre plastavfall rundt omkring!!)

 


Vældi' dyrekjær!
(A' Ellen og Æljhundvalpen hass onkel......)

 

 

Je er kry tå deg for det at du er blodgiver........

.....og at du sparar tel langt hår.......

.....førr å kunne donere det tel parykk åt noen som treng det mer hell deg!!!

 

Je har vøri IRRITERT på deg mange gonger.........

.....for det at du har fønni på så mye "rart"......

......og vøri så STRI.......

(.....men je vet at je kan væra stri sjøl og.......)

 

 

Je er kry tå deg for det at du tør å gå helt uten sminke.......

......sjøl om du lik å stæsje deg opp tel fæstbruk!!

 


Litt sminke må'n ha....på russebildet!!
 

Je er kry tå deg for det at du tør å la væra å følgje strømmen.......

 

Je vart kry da je læste at du hadde fått jobb som inspisient ved Trøndelag Teater.....

 

(Sjøl om je itte er HELT sikker på å det betyr! Det HØRES vældi' fint ut i hvert fall!!!)

 

"Det er bære et kort vikariat, asså, mor!"

"Ja, men LÆLL, a' gitt!"

 

Je er vældi' kry tå brødra dine og........

Det er itte DET!!!

 

Det er bære at det er noe spessielt me' ei datter........

.......førr ei mor......

 

Je er gla' førr at det er DU som er datt'ra mi!!

 

Ellen Grini sitt bilde.

Bilde i frå æplehagan heme på garden, sammarn 2015......

Yngstebror er fotograf!

 

(EGENTLI' så syns je det er tullete å skrive slike skryteinnlegg tå onga sine.....

.....men så greide je visst itte å læbli' likevæl!)

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits