Nr Karidansen "nesten- kolliderer" med en politikvinne i sivil...

...DA er det vel duket for dramatikk...?

Nr det viser seg at bde Karidansen og politidama er utstyrt med et saftig temperament...

...s gjr det vel ikke akkurat saken noe bedre...?

Eller...

...kan det bli en lsning i fred og fordragelighet...

...til tross for at utgangspunktet...

...er veldig drlig?

"Josefines torsdager" og "Gongbad".

 

Jeg er deltar for tida p kurskvelder (Josefines torsdager) ledet av denne dama:

Hun heter Camilla Roald Johansen og er utdannet sexolog.

 

Jeg har skrevet om henne fr.

Hun var gjesteforeleser hos Fay Skandsen under en av Female Mastery helgesamlingene i fjor sommer. Hun er en formidler i srklasse! Jeg tror hun kunne lese opp fra "Norges Lover" og f det til bli interessant!

 

Det er ikke seksualitet som er hovedtema under kurskveldene...

 ...vi er innom mye annet ogs.

 

Det er alts kun kvinner som er med, og i en slik setting er det godt! Det blir en helt annen energi enn nr begge kjnn er representert. Menn kan ha sine "guttekvelder"  som er tilpasset dem. S kan menn og kvinner heller utveksle lrdom og erfaringer i andre settinger nr DET fles riktig.

 

I forbindelse med kurskveldene har jeg deltatt p "gongbad" for frste gang i mitt liv!

 

 

Her er gongen som ble brukt i forbindelse med "Gong-badene" jeg har vrt med p.

 

Og her er hun som spilte p gongen under "badene":

Inger Ane Sletten!

 

Inger Ane er ei svrt s allsidig dame. Blant annet jobber hun som healer og yogainstruktr.

Hun har en sjeldent varm og behagelig utstrling. Humoristisk er hun ogs, og en "Racer" p dialekter! Hun overrasket med bde srlandsdialekt og "kt Trnder" i lpet av siste kurskveld!

 

"Kailani"heter dette instrumentet.

Det ble ogs brukt under gongbadene.

 

Fr Inger Ane begynte spille, fordelte vi oss p sofaer og stuegulv, med puter og pledd over og under oss! 

Den flelsen jeg hadde, da vi l der og ventet p lyden av gongen, var helt spesiell:

Litt snn hyttetur og "pysjamas-party" - flelse, sjl om ingen skulle overnatte - utenom de som bor i leiligheten!

Det fltes s trygt og godt ligge der p gulvet, skulder ved skulder i et nrt og godt kvinnefellesskap! Jeg kjente p en sitring og en forventning; spennende og samtidig veldig trygt! 

 

Lyset ble dempet ned, og s begynte  Inger Ane spille p gongen. Det er mange ulike lyder/toner som kan bringes fram nr man spiller p en gong - alt etter hvor og hvordan man slr p den! Noen er dype og kraftige. Til tider flte jeg at disse lydene traff meg midt i ryggmargen og ga en slags "Resonans i mitt indre" (Finner ingen bedre mte forklare det p!). Andre ganger var tonene lysere, lettere og mer "vare". Jeg syntes alle lydene var behagelige p hver sin mte, og det var godt med denne vekslingen.

Etter badet ble det en veldig rolig stemning. Det fltes riktig snakke med lav stemme for f "komme tilbake" p en mest mulig sknsom og behagelig mte.

Ane fortalte at det hendte at noen kunne reagere veldig p de kraftige lydene. Derfor sa hun i fra p forhnd om at det var helt greit  forlate rommet under gongbadet dersom vi flte at det ble ubehagelig. Jeg er vanligvis var for hye lyder, men jeg likte veldig godt de dype, intense og kraftige tonene i gongen!

 

Inger Ane og Kamilla.

 

 

Fra kjkkenet i leiligheten. Syntes dette var s nydelig at jeg bare mtte forevige det.

(Jeg spurte om lov til publisere bilder av interiret!)

 

Venninnen til Camilla (hun som eier leiligheten) hadde bakt en deilig og saftig eplekake.

Det er sporty gjort pne dra si for en gjeng med damer - der flere er helt ukjente!

Det gjr det ekstra intimt og koselig at kurskveldene blir holdt i slike vakre rammer. Det er en veldig god energi i denne leiligheten.

Det sier mye om de som bor der!

 

 

 

 

Improvisasjonsteater og "Flinkis - syndrom"!

For noen uker siden var jeg p helgekurs i "Impro - teater".

Jeg kjente p prestasjonsangst s det "gren etter", men jeg er ikke i tvil om at det var sunt for meg! Jeg koste meg ogs!!

Vi lever i et "Flinkis - samfunn" - der vi i stor utstrekning mler oss sjl og hverandre etter hva vi PRESTERER i form av MLBARE resultater. Det kan g p helsa ls for mange av oss!

Denne videoen er helt uredigert - nettopp fordi dette handler om improvisasjon.

Nr man skal improvisere, m man ta det som det kommer. Da har man ingen mulighet til sensurere eller pynte p noe som helst!

S fr det heller se litt "dumt" ut!

Det sto ei dame ved Bazarene p Youngstorvet i dag...

 

 

Snn s hun ut...

 

...bare at bildet er en rekonstruksjon...

...for jeg glemte ta bilde av henne da jeg ankom Youngstorget!

 

Jeg ble s nemlig s glad og ivrig da jeg s den lange dama som sto med ryggen til...

...med hetta over hodet:

 

"Frodith.... Frooodith n kjm je!"'

 

Hvis du har lest bloggen til Frodithen i kveld, s vet du at vi mttes og hadde ei skravlestund igjen i dag!

Lattermilde timer med Karidansen

 

Frodith fortalte litt om noen ideer hun har for undervisningen hun skal gjennomfre med det frste,

Jeg lurer p om kolleger og ledelse skjnner hvilken kreativ, dedikert og engasjert lrer hun er?

For:

Jeg ble helt revet med av opplegget hun skisserte! Jeg skulle gjerne ha vrt elev og kommet p en slik skoledag!!

S flott  kunne bevare glden og iveren etter mange r i samme jobb. 

 

Det er s fort gjort havne i tralten...

...at ting blir rutine...

...og at jobben bare blir et "ndvendig onde" for tjene til livets opphold.

 

Og...

...s ender man kanskje opp med leve fra "ferie til ferie"?!

 

Men... slik har det ikke blitt for Frodithen!

 

Alle dager er jo ikke like festlige...slik er det ikke for NOEN!

Men...

...det evne skape litt fest i hverdagen...

...det er GULL rett og slett!!

 

Frodith kjpte seg kake, mens jeg holdt meg til grnnsakdrikke. Jeg drakk blant annet en drikk med rdbete.

S fikk jeg "lurt" Frodithen til prve en snn type drikk ogs...for balansere det usunne med det sunne!

 

 

Vi er to (ikke s veldig sm) sunne damer...

 

I den forbindelsen fortalte jeg Frodithen om den gangen jeg var tenring, og hadde en liten kaninfarm. Mor hadde syltet rdbeter, og jeg serverte rdbeteskallet til kaninene.

Da de ste, sm og pelskledde i etterkant begynte tisse...

 

...ROSA TISS...

 

... ble jeg LIVREDD!

 

Jeg koblet nemlig ikke fargen p tisset med at de hadde spist rdbete-avskjr!

 

S fleipet Frodithen og jeg litt med at JEG kom til tisse rosa i kveld...

...og at jeg i s fall skulle legge ut bilde av innholdet i doskla her p bloggen...

...for dokumentere "begivenheten"!

 

Det hadde vel i s fall blitt det nrmeste jeg ville ha kommet...

... kunne kalle meg...

 

...en vaskeekte...

 

 

...ROSABLOGGER!!!

 

 

.

"All you neeed is love" p Chat Noir...Karidansen tabber seg (nesten) ut.

 

Jeg var p Chat Noir for frste gang i helga og s forstillingen "All you need is love".

 

Det var disse skuespillerne som sto p scenen:

Lise Karlsnes, Hvard Bakke, Inger Lise Rypdal, Jrn Hoel og Atle Pedersen.

 

I lpet av forestillinga fikk vi hre utdrag av i alt 46 sanger fra The Beatles' rikholdige repertoar!

Det var mange raske og smidige overganger. 

Jeg la spesielt merke til bakgrunnen som skiftet hele tida, og som understreket tekstene og stemningene p en veldig fin mte.

 

Innimellom fortalte aktrene litt om hva de forbant med The Beatles.

Inger Lise Rypdal hadde for eksempel sett dem "Live" i Hamburg i 1962. Da var hun 12 r og i flge med ei tante. En stor opplevelse for en 12-ring fra Toten! 

Hun hadde kjpt sin frste "Beatles-single" etter at hun hadde tjent penger p potetplukking!

 

Jeg m innrmme at jeg har plassert Atle Pedersen litt i kategorien "Kjekkas - Jekkas", fordomsfull og stigmatiserende som jeg er!

Joda, han ER en pen og veltrent, ung mann! Han VET det, og spiller p det!

Men...

...han er ogs s mye mer enn sexy hoftevrikk og muskulse lr:

Han har en flott sangstemme. I tillegg trakterer han bde piano og gitar! 

 

 

Jeg synes aktrene utfylte hverandre. De tilhrer ulike "epoker" i og med at det var s stor aldersspredning p dem.

 

Jeg er jo ingen "teateranmelder" og jeg er langt fra objektiv...

Men... Lise Karlsnes "ndde" meg ikke...

Jo visst synger hun fint. Hun er desuten bde pen og profesjonell.

Jeg ble imidlertid lei av smektende, sensuelle bevegelser og intens hoftevrikk etter hvert. Hun manglet det lille ekstra i denne sammenhengen...i alle fall i mine yne...

En revyscene er noe annet enn et konsertlokale. I revy holder det ikke med et stort, dramatisk gap, grimaser, voldsomme fakter og utstuderte, innvde bevegelser.

 

Inger Lise Rypdal har det "Lille ekstra" - scenetekke, sjarm, skikkelig glimt i yet og varm utstrling s det holder. Dessuten har hun en karakteristisk og sregen stemme!

Litt forfrende og yndig, uten at det blir en snn :

"Jeg er deilig"- greie ut av det!

 

 

Inger Lise og Atle!

 

 

Det hrer med til hele teaterhistorien at jeg holdt p komme for sent til forestillinga! Jeg hadde ftt for meg at den begynte kl 17! Jeg trodde derfor at jeg var ute i veldig god tid da jeg ankom teateret rundt kl 16.25!

Jeg stusset litt over at det nesten var folketomt i garderoben...

..men jeg skulle snart forst hvorfor! 

For...

...plutselig ld en stemme over hyttaleranlegget:

 

 "Vi ber om at publikum finner sine plasser. Forestillingen begynner om fem minutter!

 

Da var det ei som fikk det litt travelt...

...ho mtte g foran en fullsatt sal for finne plassen sin...

(Hadde jo ftt meg "creme de la creme" - plass m vite!)

 

Jeg var ikke s veldig hy i hatten akkurat da!

 

Men...

...jeg kom meg p plass i tide!

 

 

 

 

Om avliving av "sinte" hunder, svart/hvitt tenkning... og om "Den Skremmende Karidansen".

 

I gr, da jeg var ute og gikk p et fortau som var fullt av fotgjengere, observerte jeg en mann og en dame som hadde med seg en rottweiler. Den hadde noe som s ut som skinner p bakbena.

Plutselig hoppet den opp p en person (Jeg registrerte ikke om det var mannen som var i flge med damen og hunden eller en annen.) og knurret stygt...

Det skjedde ikke noe "verre" enn det, men det var utrivelig vre vitne til. Det var kvinnen som leide hunden. Det var tydelig at hun verken var sterk nok til holde den, eller hadde ro og myndighet nok til styre hvordan hunden oppfrte seg!

Det s ut som om det var hunden som var p tur...

...med henne p slep...

(I alle fall slik jeg oppfattet det!)

Om det var en form for "trening" de holdt p med, s synes jeg definitivt at de hadde valgt feil tid og sted!

 

Jeg kjente at jeg ble forbannet!!

Hva var poenget med ta med seg en diger hund i ei handlegate full av folk nr de ikke hadde kontroll p den?!

Ansvarslst og uforsvarlig, synes jeg!

 

For en tid tilbake skrev mediene om en hund som ble avlivet fordi den (ut fra det jeg har hrt og lest) hadde hoppet opp p flere personer og forrsaket rift og blmerke p en person. I flge yenvitner hadde hunden ogs hoppet opp p en barnevogn. Politiet var vitne til dette.

S hevder noen at dommen som medfrte avliving var en aldeles feil avgjrelse, og at hunden var fullstendig rettsls i dette systemet. At dette var normal adferd hos en hund fordi dette var hundens mte hilse p.

Andre mener at hunden viste en oppfrsel som tilsa at den representerte en fare for omgivelsene, og at det helt klart var riktig at den ble avlivet.

Jeg kan kun forholde meg til det jeg har lest og hrt andre har sagt. Jeg sitter ikke med noen fasit.

 

Jeg har aldri eid hund sjl, men jeg er vant til hunder (elghunder) fra barndom og oppvekst.

 

Her med elghundvalpen Buda.

(Sommeren 1981, da jeg var 18 r.)

 

Jeg opplevde aldri disse hundene som aggressive, sjl om noen av dem sjlsagt var triveligere og mer godlynte enn andre. Jeg har mange ganger opplevd at hunder har hoppet opp p meg, men det har vrt helt harmlst. Det har verken resultert i rifter eller blmerker.

 

Det finnes aldri noen garanti for at en hund kan bite. Sjl en hyst normal hund kan reagere med glefse om den blir tilstrekkelig skremt eller plaget. Det er en naturlig forsvarsmekanisme.

Men...

... en godt dressert hund skal ikke hoppe opp p fremmede dersom de ikke oppmuntrer den til det, eller opptrer truende overfor hunden eller dens eier.

 

Som voksne, oppgende mennesker br vi vre klar over at vi f. eks ikke skal g bort til fremmede hunder som str bundet. De skal f vre i fred. Vi skal ikke g tett innp en fremmed hund uten klarsignal fra eieren. Vi skal mte hunden med respekt og p dens premisser. Den skal f lov til snuse p oss og tydelig vise at den "godkjenner" oss fr vi gjr noe aktivt.

Hvis vi overholder disse reglene, skal vi normalt ikke oppleve at en hund hopper opp p oss, eller opptrer aggressivt slik at den pfrer oss rifter, bitt eller blmerker.

 

Skjer det likevel, er det eiers ansvar...

 

...og da KAN det vre grunnlag for vurdere avliving.

 

S finnes det enkeltpersoner og organisasjoner (som etter mitt syn) er nrmest fanatiske. Det er ikke mte p hvor hardt de kan g ut i slike saker.

Alle, som mener at det i noen tilfeller er riktig  avlive et dyr, burde lide samme skjebne sjl, liksom!

 

Alt etter hvilken erfaringsbakgrunn vi har, kan vi enkelte situasjoner tenke veldig svart/hvitt!

 

Jeg opplever innimellom at noen treffer mine "Triggerpunkter". Da kan jeg fort bruse meg opp og g i forsvar. Da kan jeg tenke svart/hvitt, og nyansene blir borte.

For jeg har en historie...

Jeg har mine triggere...

Nylig var det en person som sa...

"Jeg tror ikke jeg tr kdde med deg, Kari, for jeg har sett i aua dine at du kan bli veldig skummel nr du blir skikkelig trigget!".

Ja, jeg har nok ftt hre at jeg kan bli "Svart i aua"...

...men det skjer ikke s veldig ofte...

 

Innerst inne er jeg ganske mjuk og srbar...

Nr jeg blir "svart i aua", kan det like gjerne vre et tegn p srbarhet/frykt som p sinne...

...og slik er det nok for mange tror jeg!

 

Jeg nsker jo ikke skremme noen da...

...og jeg VET jo ikke hvordan det oppleves for andre nr gnistene nrmest spruter ut av ynene p meg.

 

Jeg er jo bare "litt engasjert"...

 

 

 

 

 

Vakre Wenche Foss. (Karidansen p Theaterkafeen)

 

I gr var jeg p Theaterkafeen sammen med ei god venninne fra Female Leadership -gjengen!

Det var andre gangen i mitt liv at jeg beskte dette stedet.

 

Det er dette som er en av de store fordelene ved bo i Oslo. Sjl om husleia er hyere enn p Hedemarken "sparer" jeg mye ved at jeg har kvittet meg med bilen. Dessuten slipper jeg ta tog og overnatte p hotell for f. eks f meg en teateropplevelse. Togbillett fra Stange (der jeg bodde fr jeg flyttet hit) til Oslo + overnatting koster tilsammen fort minimum 1500,- hvis man ikke er s heldig f tak i veldig rimelig overnatting. Da begrenser det seg hvor mange ganger i ret man kan gjre det.

 

 

Det er mange bilder og kunstverk av "Celebriteter" p veggene i Theaterkafeen.

Blant annet en tegning som jeg la litt ekstra merke til:

 

Tegningen av Wenche Foss.

 

Det ble en del gjenskinn fra lampene rundt omkring, men jeg synes ikke at det gjorde noe.

 

Her p litt lengre avstand.

(I bakgrunnen ser du at trrne utenfor  er kledd i vinterskrud, i form av tente lys!)

 

"Wenche Foss var vakker hele livet", sa venninna mi.

(Som OGS heter Wenche.)

 

Jeg mtte bare si meg enig i det.

Hun hadde s nydelige, uttrykksfulle yne...

...noe kunstneren har ftt fram p fremragende vis...

...ved hjelp av enkle streker!

 

Dessuten var hun s "levende" og modig!

 

Karidansen venter p maten...

 

Kveldslys er fint, for da glattes rynkene ut! 

 

"Tittei!"

 

"Andeconfit" Har nesten aldri spist and fr. Det var nydelig!

 

Dessert: Multesorbet med kokoskrem! Mmmmmmmmm! 

 

Wenche & Kari foran alle de ANDRE celebritetene p veggen i garderoben!

 

 

 

 

P "Date" med "Dedicat"

 

Dedicat var en av de frste bloggerne jeg ble kjent med etter at jeg begynte blogge i januar 2015! Vi startet opp nesten samtidig.

Jeg la litt ekstra merke til ham, for det er ikke akkurat slik at det "kryr" av mannlige bloggere i "Godt voksen alder"...

 

Dedicat brenner for holde liv i lokalsamfunnet. Han skriver gjerne et dikt i ny og ne og synger i kor. Dette er en kar som slett ikke er skvetten for prve seg p ting han aldri har gjort fr!

Det er alltid koselig f en kommentar fra ham. Det er tydelig at han leser innleggene ordentlig og reflekterer litt rundt dem de gangene han kommenterer. Jeg har ikke mange mannlige bloggvenner, men de ytterst f jeg har setter jeg stor pris p! 

 

P onsdag oppdaget jeg at Dedicat og Madammen hans trolig befant seg i Oslo. Jeg sendte derfor sporenstreks ei melding p "Messenger" og spurte om vi kunne treffes?

Jeg har hilst p Dedicat fr; i forbindelse med blogger - treffet vi hadde i Oslo i juni. Den gangen var vi imidlertid spass mange at det ikke ble tid til prate s mye med hver enkelt.

Jeg hadde lyst til hilse p Madammen ogs, for hun virker jo som ei veldig trivelig "Madame"!

Men...de hadde tett program, s hun mtte ha ei lita hvilepause mellom slaga.

 

Dedicat og jeg mttes ved "Tiger'n", akkurat som da vi hadde bloggertreff i juni!

En av kafeene inne p Oslo S. ble neste stopp!

 

Sjlsagt mtte bloggertreffet dokumenteres i form av "selfies"! Snn ER det bare!

 

Vi fant fort ut av vi hadde likt syn p det med hy musikk rett over hodet nr man skal prve fre en samtale. Heldigvis ble det flere ledige plasser etter hvert, s det gikk an fre en samtale uten nrmest mtte rope!

 

Dedicat er en lun og humoristisk kar som det er veldig lett kommunisere med!

Rett fra levra, med et lurt glimt i yet...(Nordlnning som han er!)

Samtidig skal man ikke akkurat vre noen STOR menneskekjenner for skjnne at dette er en varmhjertet kar "Med hjartet p rette staden"!.

Vi var innom mange tema i lpet av et par timer...

...for si det slik...

Blant annet snakket vi bittelitt om dette med forhold og bli kjent. Jeg har jo delt en del innlegg vedrrende mine erfaringer med vre p "Datingsider". Den slags eksisterte jo ikke da vi var unge.

Dedicat var en ivrig brevskriver i ungdommen!

Dette fikk jo Madammen nyte godt av; ikke minst i den perioden da han var langt til sjs. De to ungdommene hadde ikke muligheten til treffes srlig ofte, og opprettholdt derfor kontakten via det skrevne ord.

Karidansen synes jo slikt er TOPPEN av romantikk! Jeg vet at mine foreldre ogs brevvekslet da de var pur unge og i "Bli kjent fasen"!

 

Dette var frste gang jeg var HELT alene p blogger - treff med en mann...

...men det var alts ikke skummelt i det hele tatt!

 

N er det gjerne slik at bloggere er veldig "Lik seg" i virkeligheten...

...alts slik som de framstr p bloggen...

 

Personligheten skinner i gjennom...

 

Slik er det ogs med Dedicat!

 

Rett og slett en trivelig kar!

 

 

Har du lyst til stikke innom bloggen til Dedicat, s kan du trykke p lenken under her!

 

Moralen forsvant.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har ftt postkasse-fobi...igjen!

 

I en lengre periode av livet mitt var det slik at jeg hadde postkasse-fobi...

...fordi jeg var redd for at det skulle ligge en uventet regning der.

 

Jeg hadde usikker og stram konomi, og kunne bli ganske "satt ut" hvis det kom ei regning som var mye strre enn det jeg hadde forventet.

 

I dag er det heldigvis ikke slik. Det kan jo sjlsagt BLI det hvis jeg blir gende uten jobb i lengre tid, men enn s lenge er det ingen fare. Jeg har jo ikke investert i bolig, jeg bare leier. Jeg har dessuten kvittet meg med bilen og mye annet (eks tv) som det koster en del "drive", s derfor har jeg ikke s mange faste utgifter. Det er ganske oversiktlig og greit.

 

Men...jeg har alts ftt postkasse-fobi...

...igjen!

 

Jeg m nemlig g ned i kjelleren, og opp i hovedinngangen p dette bygget, for komme til postboksene.

Neida, jeg er ikke redd for g ned i kjelleren!

Det er den DUMME dra mellom kjelleren og hovedinngangen som er bygen. Jeg sliter nemlig med f lst den!

Den frste gangen jeg prvde lse den gjenstridige dra, kom naboen i fjerde akkurat ned trappa. Han viste meg "knepet" med lfte dra litt opp.

Lykkelig var jeg...

Men...neste gang jeg skulle lse dra, hjalp det ikke bruke "lfte-teknikken".

Jeg prvde og prvde... mens jeg etter hvert bannet og svor.

(Fra kjellersiden av dra, slik at naboene ikke skulle oppdage at jeg slett ikke er den blide, avbalanserte dama jeg prver utgi meg for vre!) 

 

Til slutt mtte jeg melde pass. Vel tilbake i egen leilighet, sendte jeg melding til husverten om at jeg hadde mttet g fra ei ulst dr.

"Jeg fikser det!" var svaret jeg fikk.

Det var flott det alts, men det LSER ikke problemet for meg p sikt.

 

N har jeg ikke hentet posten p over ei uke...

Jeg har ikke lyst til mtte sende melding til husverten om at jeg ikke har klart lse dra...

...gang p gang!!!

 

Antagelig blir ikke postboksen full med det frste, for jeg har ikke avis. De fleste regningene fr jeg varsel om via epost eller nettbank.

Men...NOE post blir det uansett...

At jeg deler postboks med husverten gjr ikke saken bedre, for det blir s SYNLIG at jeg ikke henter posten min...

 

Hva slags unnskyldning skal jeg bruke?

" kjre vene, det har je HELT glmt!"

Det er jo JUG!!

 

Skal jeg si det som det er?

"Je VIL itte hente posten, for je er redd for at je itte skar klare lse dra SJL!!!

Je henter'n itte fr NOEN har fikse dnna h.......dra!"

 

Der har du MEG!!!

 

Sta sa du?

Nei, det er jeg vel ikke!

Hadde DU hentet posten din hvis du visste at du mtte ha hjelp til lse dra etter deg??

 

 

For tida ikke i bruk...

 

 

Chat Noir - ikke hva det en gang var...

 

Jeg har alltid vrt fascinert av teater...

...og av skuespillere.

Da jeg var lita, satt jeg inne hos farmor og farfar og s p svart/hvitt tv.

Jeg likte se p Fjernsynsteateret...

... lenge fr jeg begynte p skolen.

 

Farmor og Farfar var ikke s restriktive med tanke p hva et barn "br" f lov til se p.

Var jeg i tvil om at jeg kunne komme til f beskjed om at jeg var for lita, prvde jeg gjre meg litt "usynlig"...

...snn for sikkerhets skyld.

 

Jeg husker Anne Marit Jacobsen som Hedvig i "Vildanden".

Hun var s nydelig, og hadde slike store uttrykksfulle yne.

Jeg syntes det var fryktelig da jeg skjnte at hun hadde skutt seg. 

Det ble ikke vist direkte, men jeg hrte smellet fra pistolen, og forsto at det var det som hadde skjedd.

 

 

Jeg likte ogs se p revy, og hre p intervjuer med de kjente skuespillerne.

Noen ganger snakket de om : "Da jeg spilte p Chat Noir".

De uttalte det p en litt spesiell mte - akkurat som om de dro ut siste stavelse. De sa ikke akkurat "A", men mer en snn nasal lyd som ble en mellomting mellom en A og en .

Det var noe "Hollywoodsk" og "stjerneaktig" over det, som ld veldig flott i mine rer!

 

Sjl om jeg vokste opp p en gard p ksna, i noks stjernenykke-frie omgivelser...

... s hadde jeg noen tanker om hva jeg skulle bli nr jeg ble stor:

Enten Operasangerinne, Prima Ballerina, Revyskuespiller eller Filmstjerne...

 

Det ble med drmmen...

Det nrmeste jeg har kommet stjernedrmmene...

...er et par soloopptredener i bygderevy!!

 

 

Det var frst da jeg begynte p videregende, og hadde fransk for nybegynnere, at jeg forsto at "Sjannoar" og "Chat Noir" var det samme!

 

N har jeg bodd i Oslo siden i midten av september.

En dag jeg gikk i byen, fikk jeg plutselig se noe rart:

Ei inngangsdr der det var tegning av en katt. Over kattepusen sto det "Chat Noir" Det var ogs reklameplakater for forestillingen "Beatles" der.

 

 

"h, dtta m vra billettutsalget tel Sjannoar", tenkte jeg.

Ja, for det KUNNE da virkelig ikke VRE Chat Noir??

Det l jo inneklemt mellom Saga kino, Kaffebrenneriet og Seven Eleven!!

 

SNT kunne da ikke fasjonable Chat Noir vre bekjent av?

 

Men...

...det er noe som heter "Tapte illusjoner"...

...og dette var visst en av dem.

 

En liten nedtur faktisk...

Men...

...jeg kom meg relativt fort over skuffelsen!

 

 

I helga hadde jeg besk av bestevenninna fra Toten. 

Hun var p Beatles-forestillinga dagen fr hun kom hit!

Det hadde vrt en flott opplevelse!

 

 

N har JEG bestilt meg billett. Det var ikke s stor forskjell p de dyreste og de billigste billettene,

Derfor bestilte jeg plass p ett av setene som mannen i billettluka kalte:

"Creme de la creme".

Fint skar det vara...

...nr man i en alder av 55 r skal p forestilling p Chat Noir for ALLER frste gang!!

S...

...p lrdag ettermiddag blir det kjole og hghlte sko!

 

En m kle seg etter forholdene!

 

Her er kveldens selfie i regn og blst utenfor Chat Noir...

... sammen med statuen av Leif Juster!