"Bli kjent"? Nei takk; ikke nå...

 

Det er noen måneder siden jeg endret profilen på "Elitesingles" til "inaktiv".

Det vil si at de nærmest daglige "presentasjonene" av nye menn uteblir. Jeg blir heller ikke "presentert" for noen nye.

Det er kun "gamle kjente" som har tilgang til profilen min...

...og omvendt.

 

I dag fikk jeg en melding. (Jeg ser det på e-posten min, så jeg trenger ikke gå inn på siden).

Det var fra en som tidligere har sendt meg en "Smiley".

Denne gangen skrev han noen ord. Jeg svarte at profilen min står på "inaktiv", og at jeg ikke ønsker å innlede kontakt med noen nå. 

 

Han virket helt ok ut fra det han skrev og ut fra profilbildet...

 

Men...

...dette var enda en bekreftelse på at jeg ikke er "der"...

 

Jeg har rett og slett ikke lyst på noen ny "Bli kjent" - runde.

Det må i så fall være hvis det plutselig skulle dukke opp en i "Det virkelige Livet"...

...altså utenfor nettdating-sfæren.

 

Nylig leste jeg noe om dette:

At når man var aktivt "på leit" så var man allerede på ville veier!

Jeg tror så absolutt at det er mye sant i det, for det blir gjerne noe litt krampaktig og kunstig ut av en sånn setting!

 

Det viktigste er at jeg har det godt med meg sjøl...

Det vil si:

At jeg ikke leter etter noen som skal gjøre tilværelsen min "komplett".

 

Jeg er i en fase der jeg ønsker å gjøre praktiske endringer i tilværelsen...

... men ikke noe er helt konkret ennå.

 

I en slik fase er det ikke lett å involvere seg så tett med noen, for da mister man fort fokuset på de grepene man trenger å gjøre for sin egen del.

 

En eventuell partner dukker opp når jeg minst venter det...

...tror jeg.

 

Og jeg venter ikke...

Det andre ting som føles viktigere nå!

 

 

Nylig var jeg i Sandvika hos Fay (Female Leadership) og Øystein(mannen hennes).

Jeg hadde nemlig bestilt en dag med dataveiledning og "foto-session" hos dem.

 

Det var en "super-dag" med mye moro!

 

Dette bildet er ikke ett av dem jeg ble ALLER mest fornøyd med...

...men det illustrerer hvilken "mannfolk - modus" jeg er i for tida:

 

Nokså avventende og svært lite "på hogget"...

 

Påminnelse: Bloggertreff den 02.06.18!!

 

Nå nærmer det seg!

Dersom alle som har sagt "ja" eller "kanskje" til blogger-treffet kommer, ligger det an til at vi blir rundt ti stykker!!

 

Vi må bestille bord senest et par dager i forveien.

Derfor: Gi beskjed innen 30.05. om du kommer eller ei.

(Ikke "bindende påmelding", bare så vi vet noenlunde sikkert!!)

 

"Påmelding" sendes til:

karisate@online.no (Karidansen)

ELLER : 

frodithsol@gmail.com (Frodith)

 

Vi møtes ved "tigeren" foran Sentralstasjonen kl 13.

 

Derfra går vi opp til den indiske restauranten "Jaipur". 

(Det er vel kanskje rundt 500 meter å gå).

 

Karidansen har vært på denne restauranten mange ganger. 

 

Her er det god mat, godt utvalg og rask servering!

Prisen på maten er heller ikke aldeles avskrekkende...

 

Jaipur ligger i 2. etasje.

Det er derfor ingen mulighet til å sitte ute og spise.

Om været tillater det, kan vi eventuelt rusle ned til fjorden og ta kaffen på ett av utestedene der.

 

Det viktigste er at vi treffes, og at støynivået er slik...

...at det går an å snakke sammen...

...uten nærmest å måtte ROPE!!

 

På Jaipur er det som regel ganske stille på dagtid.

 

For et par år siden skrev jeg et innlegg om stedet:

 

ALDRI SUR PÅ JAIPUR!


Jeg er ikke så ofte på restaurant.

I dag har imidlertid dattera mi og jeg vært på "Jentetur" til Oslo.

Da måtte vi ta en tur hit :


Her ser du et utsnitt av interiøret!

 

De har kjempegod mat her!

SÅÅÅ god mat har de!

 

Karidansen glemte helt å ta bilde av maten. Hun bare smattet og koste seg.

Hun har ikke blitt så proff på blogging ennå at hun har lært at man skal ta bilde FØR man spiser!

I denne skåla har det vært en aldeles nydelig vegetarrett....... 

(Før altså "Frøken Pollen slikket Bollen!")

 

 

Så skjerpet Karidansen seg.......

Desserten ble behørig foreviget!


Namnam......Mango Lassi!

 

Blid jente som gleder seg til dessert!  

(Bare mor blir ferdig med fotograferinga..... så!)

Smiiiil! Moro å erte mor litt,da! (Legg merke til at hun har Prinsessekrone på hodet!)

 

 

Servitøren....

(Jeg har vært her noen ganger, og han kjenner meg igjen!)

Blid og serviceinnstilt! (Han har gitt tillatelse til at bildet blir publisert på nettet!)

 

Både Ellen og jeg elsker indisk mat. Vi velger gjerne mild eller medium krydret. Vegetarrettene er våre favoritter, men de har nydelige lam og kyllingretter også!

Prisene er gunstige! Vegetarretten vi kjøpte kostet 175 pr. porsjon, og det er RIKELIG med mat!

Maten kommer raskt på bordet, og betjeningen står på for at kundene skal ha det bra!

 

Jentene fra Brumunddal har hatt en herlig dag i Oslo!

Etter besøket tuslet vi litt rundt. Det ble ikke så mye handling, men det er moro bare å oppleve bylivet!

 

Mens vi satt og spiste, var det forresten en fakir som hadde flammeshow på gata. Da fikk vi underholdning til maten også!

..........men akkurat DET syntes Karidansen at var litt skummelt......

..........hun var nemlig redd for at gutten skulle brenne seg!

 

Til slutt et "orntli" bilde av Ellen - med leppestift og ørepynt! :D


 

 

Og så...

...et par bilder fra da jeg besøkte restauranten nå i mai:

 

Det er mulig å kjøpe lunsj fra buffet fram til kl 14.30.

Men...

... jeg kom litt senere, så jeg bestilte favorittretten:

 

Vegetar-retten "Navrattan(?) korma". 

 
Jeg hadde på ris på tallerkenen...

...før jeg husket at jeg skulle ta bilde av herligheten!

 

 

 

 

 

Her er to "frøkner" som gleder seg til blogger-treff:

Frodith og Karidansen på Storo kjøpesenter den 12.05.

 

 

VÆLKØMMIN!

 

Frodithens dag!! HURRA!

 

Ja, Frodith har bursdag "Dagen derpå" - altså dagen etter nasjonaldagen!

 

Nå tror jeg bestemt ikke at det er noen "dagen derpå" for Frodithen...

... for Festløve-livet er hun ikke så glad i lenger!

 

Ei gla'jente er hun uansett!

Stort sett i godt humør!

Hun er ikke den som har for vane å tygge drøv på det som går litt skeis.

Ganske så diplomatisk og rund i kantene kan hun også være!

 

MEN : Om hun opplever at noe blir ALDELES riv, ruskende galt...

...og hvis hun synes noen blir urettferdig/dårlig behandlet:

DA kan Frodithen si i fra!!

 

Da jeg traff Frodith for første gang, føltes det som om vi var gamle kjente!

(Og det VAR vi jo også...gjennom blogginga!)

I løpet av de drøyt tre åra som har gått, har vi møttes flere ganger.

 

 

Dette bildet ble tatt sist vi møttes i Oslo, nærmere bestemt den 12.mai!

 

Frodith er så enkel å være sammen med. Hun er både humoristisk, lite selvhøytidelig og leken!

Skjønner du hva jeg mener? Frodith "frogger" i sentrale strøk!

(Bildet er stjålet fra bloggen til Frodith!)

 

Samtidig er hun i besittelse av mye menneskelig innsikt!

Hun SKJØNNER...

...uten at man trenger å FORKLARE så mye...

 

...om du skjønner?

 

Frodith er fabelaktig til å skildre...

...på en slik måte at du "ser", "hører" og "føler"! 

 

Blant annet har hun skrevet noen noveller som har truffet meg mitt i hjertet. 

For eksempel denne:

 

Se deg ikke tilbake

 

 

 

Jeg har skrevet noen bursdagsinnlegg til Frodith før...

 

Til 49-årsdagen:

 

Det er tid for en reklame...

...for ei ung og spenstig dame!

Ho har bursda'n sin i dag; tegnspråk, DET er hennes fag!

Full tå latter, liv og lek, - spenstig, sprudlende og sprek!

Inkluderende som få, initiativrik - finner på

rare skyggelek-seanser -  lager fotokonkurranser.

Vet å bruke sine sanser; ser de fineste nyanser!

 

 

 

 

Til 50-årsdagen lagde jeg denne tegninga:

(Det var  forresten Frodith som introduserte meg for tegneprogrammet "paint".

Jeg hadde aldri hørt om det før hun forklarte meg hvordan hun laget de morsomme tegningene sine!)

 

 

 

Hvis du lurer på hva det er som stikker fram bak ryggen hennes...

...så er det noe fra dyreverdenen.

Hvis jeg sier:

"Noe(n) som krydrer tilværelsen", så skjønner du kanskje?

 

 

I fjor...

...da må jeg beskjemmet innrømme...

...at det ikke ble noe bursdagsinnlegg fra denne kanten!

 

DET er jo litt pinlig...

...og særlig med tanke på at Frodithen er en av dem som er mest påpasselig når det gjelder å huske ANDRES dag!

Uansett:

Gratulerer med dagen,Frodith!

 

Jeg er så glad for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med deg!!

 

 

 

"Næmmen...så fin og blå på toppen...åsså så flotte PUPPER!"

 

Karidansen er på vei fra hotellet på Grünerløkka til Oslo S.

Mens hun rusler gatelangs, med kofferten på slep, passerer hun flere små sjapper der folk sitter ute og nyter "en kald en" i sommervarmen!

 

Plutselig hører hun en mannsstemme:

"Næmmen... så fin og blå du var på toppen...

...åsså så flotte pupper du har!"

 

Hun snur på hodet og møter blikket til en rødmusset, jovial kar som sitter utenfor en av sjappene. Han har et ølglass i neven...

 

"Dætta er nok itte den første halvliteren HAN har drøkki i dag!"...

...tenker Karidansen!

 

Men...

...han er så blid og fornøyd at hun gliser godt tilbake!

 

"DET var koselig å se altså!" sier fyren...

...og Karidansen slipper latteren løs for alvor da hun har kommet litt på avstand fra den galante herremannen.

 

 

Det får ikke hjelpe om noen kanskje tror at hun har fått solstikk i sommervarmen!

 

Det er av barn og fulle folk en får høre sannheten, sies det!

 

Jeg har stort sett sluttet med å "snurpe i truten" når jeg får "upassende komplimenter"!

Når en har blitt såpass "Godt Voksen" får en "ta i mot det en får"...

...tenker jeg!

 

Dessuten så får en så mange rynker rundt munnen av å gå å snurpe den sammen i tide og utide...

 

 

En vakker dag er det kanskje bare 90-åringer med langt fremskreden grå stær som blunker lurt til meg...

 

...men det er forresten ikke BARE det heller.

 

En skal ikke kimse av komplimenter som kommer fra hjertet...

 

En skal tvert i mot ta dem til seg...

...og tillate seg å SKINNE litt!

 

Jeg måtte ta en liten selfie i et butikkvindu rett etter at jeg hadde fått dagens fantastiske, dypfølte kompliment!

 

Jeg sender noen varme tanker til den blide gubben med pilsen...

 

"You made My Day!"

 

 

 

Når en fremmed mann prøver å bryte seg inn på hotellrommet til en forsvarsløs, naken kvinne!

 

Karidansen har krøpet til køys på hotellrommet. Hun har hatt en lang dag. Vekkeklokka ringte kl 06.00...

...og det har vært mange flotte inntrykk og mye moro...

...sammen med Frodithen!

 

Nå er klokka rundt midnatt.

Det er fortsatt liv og røre utenfor hotellet.

Sånn er det gjerne når det er lyse kvelder og lørdagskveld i by'n!

 

Plutselig er det noen som røsker i døra!!

 

Ikke bare EN gang...

...men flere ganger...

...med litt mellomrom mellom hver gang!

 

 

Uvilkårlig drar Karidansen dyna litt tettere oppunder haka...

...der hun ligger i Evas drakt!

 

For dette kan jo bare bety EN ting!

 

Det er en mann der ute!!

 

Han har spionert på henne, og sett at en enslig kvinne har gått inn på rommet.

Hun har jo selvfølgelig ikke merket...

...at den skumle mannen har tuslet etter henne i gangene...

...for gulvet er jo dekket av tepper!

 

Nå har han vært ute på restauranten ved siden av hotellet...

...og drukket seg til mot!

 

 Han er klar for å få seg...

 

 

...kvinnfolk for ei natt!

 

 

Jo mer hun tenker på det, desto sikrere blir hun.

 

Hva skal hun gjøre?

 

Ringe til resepsjonen og fortelle at hun står i fare for å bli antastet??

 

Hun er anspent som fy der hun ligger...

Fortsetter dette, så kommer hun ikke til å få sove ETT ENESTE sekund!

 

Men...

...så blir hun med ett lattermild...

 

Hvor stor er egentlig sannsynligheten for at en fremmed mann skal klare å bryte seg inn på et hotellrom med nøkkelkort - system??

 

Ikke veldig stor...

(Og rett etter at hun har tatt til fornuften, blir det stille!)

 

Karidansen kommer til å tenke på ei bok hun nettopp har lest.

Boka er med i kofferten, for den er lita og lettlest 

(kun 59 sider med lite skrift på hver side)

...og fin å ta fram når man trenger en påminnelse om:

 

Tankevirusene sine!

 

 

Denne boka tar for seg de ulike tankevirusene som har lett for å angripe hjernen vår!

Det er ei aldeles HERLIG bok, som påkalte mye latter og sjølerkjennelse hos Karidansen underveis!

 

Hjernen hennes er nemlig nærmest...

 

 

...INFISERT av tankevirus!

 

 

Da Karidansen begynte å spinne rundt hva det var som var i ferd med å skje...

...da noen prøvde å BRYTE seg inn på hotellrommet hennes...

...var det KATASTROFETANKE - VIRUSET som hadde gjort sitt inntog i hjernen hennes!

 

Hun lagde seg noen fullstendig urealistiske scenarioer oppe i hodet.

 

 

Mange ganger er det bra å være oppfinnsom...

...og å ha masse fantasi.

 

Andre ganger kan det medføre at man nærmest blir helt...

...IRRASJONELL!!

 

 

Neste morgen er alle stygge menner glemt...

Alt er bare fryd og glede, og Karidansen bestemmer seg for å ta en selfie sammen med Fancy-Dagros i resepsjonen!

(Frodith skrev om Fancy-Dagros i et innlegg i går!)

Fargeglade Karidansen <3

 

Ikke så lett å ta selfie sammen med ei som har en tendens til å ha et horn i siden til deg! 

Dette bildet ville jeg først ikke bruke...

...men så fant jeg ut en fin måte å "retusjere" vekk det som ble litt "uheldig" på.

 

Når man bøyer seg litt for langt fram, og strekker armene foran seg...

...så skjer det nemlig ting som man kanskje ikke tenker over før man får lagt inn bildet på pc'en...

 

Ser du hva jeg har gjort??

 

 

 

Med Frodith som guide...og litt om bloggertreffet den 2. juni

 

I dag har jeg kost meg sammen med Frodithen igjen...

 

Det var tid for en liten...

...sightseeing! 


Etter mange år i hovedstaden er jo Frodith er nesten som "En Innfødt Oslo'ing" å regne!

 

Vi gikk langs Akerselva...

På veien langs elva, stakk vi innom huset til Hønse-Lovisa...

(Litterær figur i Oscar Bråtens "Ungen")

 

...og kjøpte oss hver vår eplemost...

 

Det er koselig at de slike gamle hus blir tatt vare på, og at de blir brukt!

(Jeg tok ikke noe bilde der!)

 

 

Så spiste vi lunsj på Storo-senteret...

(Veldig ok til kjøpesenter å være!)

 

Der var det tid for den sedvanlige selfie-seansen...

 

 

Vi hadde sjølsagt blogger - treffet den 2. juni i bakhodet mye av tida...

 

Her har jeg knipset Frodtihen ved en plass som heter "Astral".

 

Det var ganske idyllisk der, men prisene viste seg å være såpass stive at vi fant ut at vi fikk finne et annet sted til bloggertreffet.

 

Det viktigste er jo at vi MØTES...

...og får spist litt og skravlet.

 

Det trenger ikke koste SKJORTA, liksom!

 

Akerselva var våryr og voldsom...

Vannet bruste og spruten sto...

.... der det vanligvis er en relativt stillferdig foss!

(Ja, nå har ikke jeg gått der så mange ganger da, men jeg ANTAR at det er sånn, for det er jo logisk!)

 

"Ta bilde tå meg ved fossen, da!" sa Karidansen til Frodithen...

...før hun begynte å springe ned bakken...

 

En tenker jo liksom ikke på...

...at det nærmest skal være HOLKEFØRE på en grønn plen?

 

Men det VAR det...

...for underlaget hadde løst seg opp på grunn av vannspruten fra fossen!

Riktig så gjørmete og sleipt...

...så Frodithen hadde moroa si av kjerringa som sklei nedover gutua...

... mens hun kom med noen forskrekkede hvin!

 

 

Her har Karidansen nesten gjenvunnet balansen...

...OG fatningen...

 

 

Det hadde vært LITT ergerlig å gå på ræva..

...og få hele den lyse buksa innklint i gjørme!!

 

(Men det hadde HELT sikkert blitt noen riktig fjonge bilder ut av det!)

 

Ferdig oppstilt!!

 

Steintroll...(Frodiths bilde).

 

 

Til dere som lurer:

 

Det BLIR blogger-treff den 2. juni.

Vi møtes ved "tigeren" (statuen) på plassen foran sentralstasjonen kl 13.

 

Jeg skal sjekke ut mer om spisested i morgen!

(Overnatter i Oslo i natt!)

 

Noen har sagt at de kanskje kommer, og noen har sagt at de ganske sikkert kommer.

Frodith og Karidansen kommer, så sant de kan stå på bena...

...og unngår å ramle i elvestryk og fossefall!

 

 

Det er fint hvis dere skriver i kommentarfeltet om det er rimelig sikkert at dere kommer, slik at jeg vet sånn ca hvor mange jeg skal bestille bord til. Det trenger ikke være HELT nøyaktig. Vi bestiller ikke på noe "Høytidelig og stivt" sted. Dessuten er det antagelig lettere å få bord litt tidlig på ettermiddagen enn om kvelden.

 

"Så gøy vi hadde det!"

 

Denne setningen leste jeg her om dagen...

 

Jeg leste den et sted der jeg absolutt ikke hadde forventet å finne en slik setning...

Det var jo derfor jeg la ekstra merke til den!

 

Jeg ble i godt humør!

 

Noen ville kanskje ha syntes det var upassende å skrive noe slikt på det stedet...

...men jeg syntes ikke det!

 

Jeg syntes setningen vitnet om humor...

...og ikke minst...

...mot til å være annerledes...

 

...gjennom å gjøre noe helt annet enn "alminnelig skikk og bruk"...

 

 

For...

...setningen var risset inn i...

 

 

...en gravsten!

 

 

Det sto et mannsnavn og et kvinnenavn på gravstenen...

 

Kanskje var det et ektepar?

 

Og kanskje var det den lengstlevende...

...som hadde bestemt hva som skulle stå på stenen?

 

 

Eller...kanskje var det ungene deres...

... som syntes det passet bra med en slik tekst på mors og fars gravstøtte?

 

Ikke vet jeg...

 

...men jeg har sansen for sånt!

 

 

 

 

Jeg kunne selvfølgelig ikke ta bilde av DEN stenen...

...så dette er et bilde av en gammel gravsten som jeg foreviget en gang jeg ruslet rundt på kirkegården som hører til Nidarosdomen.

 

"Toldinspektør Collin med hustru og børn" står det på denne...

 

DET var andre tider, det!

 

Den gangen var det visst bare "Familiens overhode" som fikk æren av å stå oppført med navn på gravstøtten!

 

 

 

"Ingen har vel noen gang tatt skade av ...begeistring?"

 

 

Jeg liker ikke...

 

...selgere!

 

Jeg er UHYRE skeptisk til "sånne" folk!

 

Lurendreiere...

...som bare er ute etter...

...å tjene mest mulig lettvinte penger...

 

...på meg!

 

 

Nå er jeg jo en impulsiv sjel!

 

Til tross for at jeg kan være både mistroisk og forutinntatt...

...så VET jeg også at jeg kan være lett påvirkelig...

...og rimelig naiv!

 

Slik sett kan min mistro bidra til å beskytte meg!

 

Samtidig vet jeg jo...

...at jeg noen ganger KAN tillate meg å snuse litt på ting...

...for deretter å si:

 

"Nei, takk! Dette passer meg ikke!"

(UTEN å ha brukt masse penger på det!)

 

Jeg er nysgjerrig av natur!!

Jeg liker å prøve ut nye ting.

Det er bare frykten for det ukjente som kan stoppe meg...

 

Finner jeg ut at jeg VIRKELIG vil...

...så er det nesten ikke NOE som kan stoppe meg...

 

Dessuten er jeg nokså opplevelses - sugen etter en vinter med mye kveldsjobbing...

...og et relativt begrenset sosialt liv!

Helgene med kvinnegruppene har vært  til stor inspirasjon for meg det siste året!

De har rett og slett fungert som GEDIGNE vitamin - bomber!!

 

DET var nok mye av grunnen til at jeg dro innover til Sandvika igjen nå nylig!

 

I Sandvika bor jo Frodige, Fargerike Fay...

 

...som blant annet holder kurs i "Female Mastery" og "Female Leadership".

Jeg har skrevet om henne og kursene i flere innlegg i løpet av det siste året.

 

Ett av dem kan du lese her:

Mennesker som berører/Rosa-weekend 7.april...

 

 

 

Dette er Torun Nordskaug.

 

Mitt første "møte" med henne fant sted under en Female Leadership - weekend hos Fay nå i vår.

Torunn var da "innom" oss via en TV-skjerm.

 

Hun jobber i noe som heter "Forever Living".

(Det er et veldig kjent selskap, men jeg hadde knapt nok hørt om det før).

 

"Forever Living" selger blant annet ulike kosttilskudd og hudpleieproduker som er basert på aloe vera. 

 

Som nevnt er jeg altså UHYRE skeptisk til sånne "BISSNISS - FOLK" som skal lure på meg alskens "Vidunder - produkter"...

 

Og...ikke MINST...

...er jeg skeptisk til det som kalles "Network Marketing"!

 

 

"Je vil itte bli med ti no' slik derre pyramide-opplegg!  Je vil ITTE sælja no', men KANSKJE je kjøper littegrann, bære for å PRØVE!!

(Sa Karidansen til Fay før hun dro innover til Sandvika; blant annet for å få vite mer om Forever Living.)

 

Men:

Torun har et veldig tillitvekkende og behagelig vesen.

Hun er også og besittelse av svært mye fagkunnskap. 

Jeg liker også veldig godt at hun ikke er så opptatt av å "verve" folk ved å fortelle dem om hvor ENORMT mye penger de kan tjene om de begynner som "Forever Business Owners".

 

Hun snakker hovedsakelig om PRODUKTENE, og om egne og andres erfaringer med disse!

 

Torun er veldig lun og behagelig å høre på...

... men man aner fort at dama er i besittelse av en god porsjon humor!

 

"Je lik itte slik Halleluja-opplegg", sier Karidansen.

"Å, det kan nok absolutt være litt "Halleluja- stemning" på eventene våre, sier Torun med et lurt smil.

 

Så forteller hun om ett av SINE første møter med Forever Living- konseptet:

 

Hun hadde stått og betraktet "Halleluja - gjengen"...

... og skepsisen hadde nok stått skrevet i ansiktet hennes.

 

Mens hun sto der og utstrålte dette...

...hadde en dame kommet bort til henne og sagt følgende:

 

"Ingen har vel noen gang tatt skade av begeistring?"

Akkurat DEN bemerkningen hadde vært litt forløsende for Torun!

 

Torun er også åpen for at det finnes mange andre gode produkter på markedet.

Hun markedsfører IKKE "Forever Living"...

...ved å snakke nedsettende om andre selskaper. 

 

 

 

Nei, pr i dag har Karidansen ingen konkrete planer om å selge aloe vera produkter.

 

 

Jeg gjorde imidlertid som jeg sa....

...kjøpte "littegranne"....

(Som for eksempel flaska med aloe vera juice jeg holder i hånda på bildet ovenfor).

 

I tillegg kjøpte jeg denne :

 

Den skal, blant annet, ha god effekt mot tannstein.

Smaken er mild, og konsistensen er veldig behagelig.

Den skummer ikke veldig mye, og det liker jeg.

 

Så vil framtida vise om dette er noe som gir såpass mersmak at jeg vil fortsette med det.

(Altså : "mersmak" på mer enn EN måte!)

 

 

Om jeg på litt sikt kjenner at det jeg prøver ut har en positiv virkning på helsa mi...

...så KAN det hende at jeg vil prøve ut flere ting...

 

Og så får jeg se...

Om jeg noen gang skulle komme til å anbefale andre å prøve ut noen av produktene, skal jeg ha opplevd at de har hatt en god effekt på meg sjøl...

...FØRST!

 

(Innlegget er ikke sponset på noen som helst måte.)

 

Karidansen om: Gråt og Tårer.

"Det er godt for sjelen å gråte".

Jeg leste denne setningen ett sted...
...en eller annen gang.

Noen ganger har jeg følt meg mye lettere til sinns etter å ha grått...
...men ikke alltid.

Tårer kan handle om flere ulike ting...

I denne videoen snakker jeg litt rundt dette.

Karidansen om : Byron Katie og "The work"

Har du også tenkt...

...at om andre bare hadde vært litt mer forståelsesfulle overfor deg...

...og tatt litt mer hensyn...

...vist tydeligere at de satte pris på deg...

...vært litt mer takknemlige for alt du har gjort for dem...

...så hadde du hatt det så mye bedre??


Når vi tenker slik, blir vi temmelig prisgitt omgivelsene!


Det er ikke først og fremst det som skjer, men TANKENE mine rundt det som avgjør om jeg for det meste føler meg tilfreds(eller til og med LYKKELIG!)...

..eller ei!



Når vi tror på tankene våre...
...så blir de "sannhet" for oss!



* "Er det sant?"

* "Er du sikker på at det er sant?"

* "I så fall, hvordan reagerer du når du tenker denne tanken?"

* "Hvem ville du ha vært uten denne tanken?"


Dette er de fire grunnleggende spørsmålene vi må stille oss når vi jobber med "The work".