"Trenger du en hjelpende hånd?"

 

Å pakke en koffert kan være litt av en utfordring..........

I alle fall hvis man er sånn som Karidansen.....

For : Det er jo ALDRI godt å vite hva man kan få bruk for.......?

 

Ta sko for eksempel :

Joggesko er jo kjekt å ha hvis man skal gå tur......

Dessuten er det jo fint å ha med de snertne skolettene med hæl......

.......hvis man skal fjonge seg litt!

Om sommeren er det også lurt å ha med sandaler................

.................så man får luftet undersottene om det skulle bli veldig varmt i været.

 

Skal Karidansen være borte i TO dager, må hun også ha med :
 

4 truser (For sikkerhets skyld)

2 BHer (For sikkerhets skyld).

Ei ekstra bukse (For sikkerhets skyld)

To gensere (I tilfelle hun svetter ut mer enn en genser pr dag!)

To kjoler (For sikkerhets skyld)

To strømpebukser (Sjøl om det er sommer, for man vet jo aldri om det plutselig blir kaldt!)

Tre par sokker (For sikkerhets skyld)

Toalettsaker (=  ei SMEKKFULL toalettmappe)

Hårføner (I tilfelle det ikke er det på hotellrommet.)

Hårruller!!!

Et badehåndkle + badedrakt OG bikini. (Hvis Karidansen ikke skifter etter at hun har badet, kan hun få blærekatarr nemlig!)

PC'en. (Så Karidansen kan blogge mens hun er borte. Det er ikke sikkert at hun får tid til det, men sånn for sikkerhets skyld...)

Ei allværsjakke. 

Ei litt penere jakke.

 

Når alt dette er knadd ned i kofferten, så veier den rundt 20 kg.........

 

Da Karidansen står på Sandvika stasjon........(Dette skjedde altså for snart to uker siden!)

.....og hennes utrente skrott har trent Bodyart to dager i forveien............

.....og hun er så støl i rumpe og lår at hun nesten ikke klarer å forsere ei trapp UTEN å ha 20 kg koffert å drasse på.........

.....DA kan du tenke deg at hun sliter mens hun er på vei opp den laaaaaaange trappa til perrongen på Sandvika stasjon......

 

Men : Redningen er nær............

................i form av en veltrent kjekk ung mann!

 

"Trenger du en håndsrekning?"

 

Han lener seg mot henne med et spørrende blikk.........

Karidansen gløtter opp.....og er ganske paff......

Men  det gjør så vondt i lår - og rumpe - muskulatur at fristelsen til å takke ja blir for stor...............

.......og stoltheten svelges!

 

"Eeeeh....ja takk, men dænna kofferten er BLYTUNG. altså!

"Det går helt fint!"

 

Målløs står Karidansen igjen mens den unge mannen elegant forserer trappetrinnene....

Omsider får hun stavret seg etter..............

 

Det var VELDIG høflig og hyggelig gjort av den unge mannen.....

Samtidig er det LITT forsmedelig og vemodig......

........at det ikke lenger er slik at hun får hjelp fordi hun er ung og søt.......

........men fordi hun begynner å dra på åra...........

........og er aldeles maroder og "Læmster"...............

........etter kun EN time med BodyArt!

 


På plass på perrongen ....med litt hjelp...............
 

 

 

 

 

 

Dette likte jeg......... (Og litt om fargemani!)

 

 

 

Det er et litografi som er laget av ei som heter Kikki Hovland.

Jeg så det på Facebook, og "lånte" det.

Så lenge jeg oppgir kunstnerens navn, så må vel det være lov å "låne"?

 

Jeg er veldig opptatt av farger - er nærmest "Kronisk" på det feltet.

Kjøper jeg ny oppvaskbørste, bør den helst "passe" på kjøkkenet. Jeg kan heller ikke ha tannbørste i hvilken som helst farge. Nå har jeg elektrisk tannbørste, så jeg må bare tåle at den er hvit......... men helst ville jeg ha hatt cerise - rosa, lilla, limegrønn eller turkis tannkost!

Det grenser vel nærmest til mani, men jeg lever godt med det!

 

En gang var det en kar som betrodde meg at kona hans var sånn at mønsteret på kaffekoppene nærmest måtte passe til veggmalinga.

Jeg uttrykte forståelse for at han var litt oppgitt............

....... men i mitt stille sinn tenkte jeg at jeg ikke er så mye bedre sjøl....

(Vi har alle vårt!)

 

Blant bloggvennene mine er det flere dyktige fotografer. 

I dag falt jeg litt ekstra for dette bildet :

 

Det er tatt av "Suttung" .....som liker å eksperimentere og "leke"!

Her synes jeg det er "Tøft" med den grå bakgrunnen - den fremhever motivet!

 

 

Sjå åkken som koste seg i æplehagan i dag!

 

 

Det var .......................

 

...........dæssa to her!


Rådyr med kalv!

Kalven hoppe' og spratt så bekymringsløst omkring, og det var så fint å sjå døm!

Rætt ætter at dætta bilde' her var ti'in, så fløg døm gjennom åpningen i hekken og ut på jorde'.

 

I fjol sammar sto det en rådyrbukk utpå tunet da je gikk ut me' søpla en sen kvæll.

Han sto og glåmte på meg, og je glåmte telbars att.

Det vart så je tala litt ved'n og han reagerte itte før det kom non vindkast. 

Da spørs det om'n kjente lufta tå meg, førr da fløg'n!

 

 

Je knipse bildet tå dæssa to i frå stuevinduet, så kvaliteta er så som så - enda jeg har trykt på "Sharpen" - knappen i redigeringsprogrammet!

Men - koselig er det .......

......å få så fint fræmen!


 

Om kommplekser ..... og dikt ....og slikt!

 

I kvæll har je feire' litt forsinke' Midtsammar - me' a' Rose Zweigelt........

Ja, je feire litt sammen me' a' førr noen daer sea og......

.... førr a' Rose er nemli' slik at det er best å kose seg me' a'...............

.............i litt små pårrsjoner......

 

Je blir gjenne litt EKSTRA poetisk når je feirer  me' slike som a' Rose......

Ja, itte bære POETISK...........

Je blir EKSTRA...........

.........UKRITISK å'!!

(Men det er litt gøtt å væra DET i blant syns je.......)

 

 


A Rose er økkologisk og miljøvennli' tå seg...............

Fin ettikett har a' å'!!
 

Så.............

........da vart det et ganske lite gjennomtenkt dikt her i kvæll......

........innspirert tå noe tå det je læs på blogg.no :

 

 

KOMMPLEKSER!!

 

Om puppa henger og rompa slenger.....

.....og du trur det er SILIKON du trenger..

(DET koster penger!!)

Så......sjå deg rundt.....

Kanskje ER det sunt

å FLØTTA FOKUS

frå egne kommplekser

og sjølopptatt-prek

i frå Medsøster - hekser???

 

 

 

GOD NATT!!

Heldig er jeg..............

 

 

Da jeg var på jobb i dag, hørte jeg ulende sirener. Det hørtes ut som om det var flere utrykningskjøretøy som var i aksjon...........

Det varte og det rakk, og jeg kjente på en følelse av uhygge. Begge sønnene min bor jo i nærheten av Brumunddal, og tanken streifer meg alltid når jeg hører ulende sirener :

"Har det skjedd noe med noen av de jeg er aller mest glad i?"

Uansett om det er folk jeg kjenner eller ei.............

......... så skvetter jeg til når jeg hører utrykningskjøretøy:

 

"Er det noen som er blitt rammet av en alvorlig katastrofe?"

"Er det noen som har fått endret livet sitt for alltid?"


Jeg vet ikke hva som hadde skjedd i dag......

 

Da jeg kom hjem fra jobb, så jeg at den ene sønnen min var på Facebook, og den andre hadde nylig vært inne. Dattera mi er i Trondheim, så de ulende sirenene jeg hørte i dag hadde garantert ikke noe med henne å gjøre.

Det er dumt å tenke slik.......

........men jeg skvetter alltid av ulende sirener.

Det kommer så brått, og minner meg om at livet er skjørt og kommer uten garanti......

 

Så tenker jeg at jeg er heldig...........

................som kan komme hjem til den fredelige pletten jeg bor i :


Koselig i stua mi! 
(Kaller den min sjøl om jeg leier)

Ekstra koselig er det å titte ut i eplehagen på denne årstida!

 

 

 


Vertskapet har mange fine blomster i hagen!

 (som jeg går rett forbi når jeg skal inn i leiligheta mi!)

 


Lekestua er min nærmeste "Nabo".

 




Litt blomster må jeg også ha! Her kan du ane skyggen min mot veggen!

 

 


Deilig å gå barbent i graset........ med et flortynt sommerskjørt på!

 

 

Jeg har arbeidshelg nå, men jeg var ferdig kl 15 i dag............

.............og skal ikke på'n igjen før kl 15 i morgen.

 

Da blir det litt "Helg" likevel!

 

Jeg tror jammen det blir et lite glass iskald rosevin på meg før jeg legger meg i kveld!

 

Joda, jeg kan nok kjenne på at det hadde vært koselig om jeg hadde hatt en å dele i alle fall NOEN av sommerkveldene med.....

Da jeg startet på "kjæreste -jakta" mi i vinter, så tenke jeg jo den tanken :

At jeg kanskje skulle bli kjent med en som jeg kunne tilbragt noe lyse, lune sommerkvelder med......

 

Slik har det jo ikke blitt................

..................og jeg leter ikke aktivt for å finne noen nå.


Jeg er litt forsynt av nettdating, og er nesten aldri inne på datingsida.

 

Men : Jeg velger å nyte det som er..............

 

Jeg er ganske flink til å se fordelene ved det jeg har..........

.................og kose meg alene!

 

 

 

Om å inkludere Den Andre Parten............(Og Litt om "Female -Fay, Mannen hennes ...og om Manifestering!)

 

I følge Fay Skandsen (som leder "Female Mastery" - kursene jeg går på) kan det virke som om menn og kvinner får motstridende interesser, på "Motsatt vis" enn i ungdommen når vi kommer midt i livet.

For, når unga er små, er det tradisjonelt kvinner som er mest opptatt av familielivet og tar hoveddelen av hverdags - ansvaret og oppfølginga av unga.

 (Slik HAR det i alle fall vært, men det har nok endret seg en god del).

Mennene var tidligere de som var "Ute og tjente pengene".

Min generasjon ble blant "De dobbeltarbeidende" som både jobbet borte og hadde hovedansvaret for hus og heim!

Det er en tøff dobbeltrolle!

 

Når vi så har kommet midt i livet, og unga begynner å klare seg mer sjøl ; DA begynner mange av oss damene å føle at vi vil OPPLEVE noe.....

"Var det dette som var livet - bare være ei som skal ta vare på andre, være vaskehjelp, kokk og drosjesjåfør - og knapt nok ha tid til å holde på med egne interesser?"

......tenker vi kanskje......?

 

Mennene går kanskje motsatt vei når de blir middelaldrende.......

De er ikke lenger så opptatt av karriere, status og penger.........

De trekkes mer mot hjemmet.........og har kanskje fått øynene opp for at det ikke er så galt å tilbringe mer tid sammen med partner, barn og barnebarn........

 

Så blir det fort litt KRÆSJ da, når kona plutselig bare er opptatt av at det er HENNES tur................

.................og hun tilsynelatende bare er så måtelig interessert i både Gubben og familielivet.

 

Jeg kom i denne fasen da jeg hadde blitt noenogførti.

Å gå på sjølutviklingskurs, og kurs innenfor det alternative, ble en av redningsplankene for å komme seg ut av angsten og depresjonen jeg hadde slitt med i flere år.

 

Mange trodde nok at det var "Sjølutviklerne" og alle "De Alternative Terapeutene" som hadde satt griller i hodet på meg............

................ slik at jeg (blant annet) brøt ut av ekteskapet med brask og bram.........

Men : Det var nok bare det at tida var moden, og at det som har gått ut på dato......

...........det HAR gått ut på dato!! 

 

Hvis man imidlertid lever i et forhold som man ønsker å ta vare på, og jobbe med, så er det viktig å inkludere partneren i det man holder på med!

 

Fay Skandsen er mye ute og reiser. Hun har mange ideer og prosjekter på gang.

Dette medfører at ektemannen, Øystein, blir en del alene hjemme, med ansvaret for hus, heim og sønn!

Fay er nøye med å inkludere ham, og dele med ham (I den grad han ønsker det). Han bidrar også aktivt ved å hjelpe henne - f. eks med design av arbeidshefter til kursene.

På den måten blir ikke hennes opplevelsestrang og alle hennes prosjekter en alvorlig trussel for parforholdet......

..........eller noe som oppleves som en "Hemmelig Kvinneverden"  - altså noe som er fullstendig "stengt" for mannen hennes!

 

Fay og mannen har hatt sine stormer, men de har vært villige til å jobbe hardt for å få forholdet til å vare/fungere, sjøl når det har vært store endringer på gang!

Øystein trekker seg stort sett litt tilbake når det er "Kvinnekurs i Heimen", men han skygger ikke banen fullstendig. Han viser ansikt, og er et lite "Krydder" på kursene!

Jeg synes han er en herlig fyr........

...........og jeg tror han vet at han har et herlig, utradisjonelt fyrverkeri av ei kone!

 

 



Her er Fay og Øystein på Live Sending fra USA i går kveld.

(Bildekvaliteten blir elendig når man knipser fra en dataskjerm)

 

Her snakket de blant annet litt om å.............

 

..........manifestere!

 

De har dratt på en skikkelig kjæreste-tur.......

.........et solid "Vitamin-boozt" for kjærligheten!

 

Fay manifesterte at de skulle bo på dette rådyre hotellet..........

....... sjøl om de i utgangspunktet slett ikke hadde råd......

Ved hjelp av sterk tro, kvinnelig kløkt og intuisjon gikk det i orden!!

 

 

 

"Hold-in" - effekt til besvær.......!

 

Noen ganger tar forfengeligheten litt overhånd........

Det er da man går til anskaffelse av...................

 


Sånt......

 

"Hold - in" - strømpebukse fra Cubus.............

........til den nette sum av kr 79,90!

"Best i test"  sto det på plakaten over strømpebukse-stativet!

 

I kveld skulle jeg prøve ut "Vidunder-effekten" - med et lønnlig håp om at alderstillegg og spor etter tre graviditeter skulle viskes ut........

 

Da jeg hadde fått dratt strømpebuksa til midt på låret, skjønte jeg at jeg kom til å slite..............

Det var da VELDIG til "Hold-in" !

Faktisk var det så stramt at jeg måtte lirke og lure....centimeter for centimeter.

Det ble nesten "Roll-on" -  effekt i stedet!

 

Da jeg hadde fått presset det bredeste partiet på rumpa inn i strømpebuksa.........

.........gikk resten ganske glatt!

 

Det er vesentlig å få dratt sånne strømpebukser HELT opp til midjen - for det er jo gravidvalken nedenfor navlen (Den som henger over truselinninga) vi strever med å få "kamuflert"!

Jeg ble veldig "Strømlinjeformet" da jeg hadde fått strømpebuksa helt opp. Jeg velger kun å BESKRIVE synet, for jeg føler ikke for å dokumentere det i form av bilde!

(Altså blir det ikke noe bilde av meg KUN iført strømpebukse og BH!)

 


Litt flirfull, med "Hold-in - strømpebukse" under kjolen! 

 

Flaut å innrømme, men jeg har kjøpt meg ENDA en kjole! Den er veldig lett og glatt i stoffet, så den blir ikke så fort skrukkete. Dermed er den super å pakke med i kofferten!

Nå må det bli kjøpestopp for ei stund her (trur eg) - ellers kan jeg se langt etter å investere i eget husrom etter hvert! 

 

Jeg har forresten endelig fått montert det nye speilet som jeg fikk i bursdagspresang av mora mi da jeg fylte år i mars.

Det gamle speilet, og den vesle kommoden som hørte til, havnet på gjenvinninga her om dagen.

Etter ca 30 år hadde det gjort nytta si......

.......i alle fall for meg, men det kan jo hende det er noen som vil ha speilet og kanskje pusse det opp?

 

I og med at det nye speilet er bortimot fotsidt.....

............så slipper jeg heretter å vagle meg opp på badekrakken for å ta selfies i helfigur!!
 


 

Dårlig Dømmekraft?

 

Jeg snakket nylig med et menneske som uttrykte bekymring over min dårlige dømmekraft...........

 

Jeg har hørt det en del ganger før........

..............og det spretter ut noen forsvarspigger hos meg!

 

Jeg VET at det hovedsakelig er et uttrykk for omsorg.

Vedkommende har sett meg da jeg var som lengst nede, og leter nok mer eller mindre bevisst etter tegn til at det er i ferd med å "Gå litt over styr" for a' Kari igjen!

Alle "De rare kursene" jeg går på, oppleves nok som ei varsellampe, enda jeg ikke forteller vedkommende noe særlig om den biten av livet mitt.

 

Jeg er en impulsiv sjel.......

Jeg har gjort utrolig mye dumt.............

DET kan jeg trygt si.............

.......i etterpåklokskap........

 

MEN :

Jeg kommer GARANTERT til å fortsette å gjøre "Dumme, impulsive ting".

Det er visst en del av min personlighet som jeg ikke makter å "Helbrede"!!

Det er ikke det samme som at jeg er "skrullete" og moden for psykiatrisk - i alle fall ikke slik jeg ser det!! (Men så har jeg jo "dårlig dømmekraft" også, da!) 

 

For et par dager siden bakte jeg brød inne hos en bruker.

Det sto en del annet på komfyren, så jeg tok den glovarme rista som sto inne i stekeovnen, satte den over utslagsvasken og velvet brødene ut av formene.............

.......rett oppå rista.

 

Det gikk som det måtte gå :

Rista "Kantret", og det varme metallet slo opp på armen min. Kontakten mellom huden min og rista varte vel sånn ca 1/5 sekund, men det var nok til at armen min ble seende SLIK ut :

 



 

En får seg noen sår og smeller når en er rask i vendinga og har "Dårlig Dømmekraft"........

......men en blir noen erfaringer rikere!

 

Akkurat det med å brenne seg på stekeovnen har jeg gjort mange ganger, og det bærer armene mine preg av......

 

Jeg har gjort andre ting.........

......som jeg har "Brent sjela mi på"......

 

En eks-kjæreste sa en gang følgende til meg :
 

"Du e'kje tå dei enklaste..........

.......men KJEDELIG - DET e du ikkje - DET ska du ha!!"

 

Jeg vil i alle fall heller gjøre dumme ting, og få meg noen smeller..........

............ enn å bli oppfattet som kjedelig!

 

 

En tur til "Katta"!

 

"Katta" er en forkortelse for "Hamar Katedralskole"!

Jeg var en tur innom der i dag.......

 



 


"Bilparken"..................


Det er fortsatt noen som er "Gammeldagse" nok til å bruke muskelkraft for å komme seg fram her i verden......

 


Her er et eksempel på en kjole som trolig er sydd av elever på yrkeslinja.

 

Jeg la ikke merke til at det nesten ser ut som om jeg er inni kjolen....

..........før jeg hadde lagt bildet inn på pcen!
 

Yngstemann, Åsmund, har vært elev ved media - og kommunikasjonslinja på Katta i to år.


 

Jeg skulle møte ham for å levere ham noe han trenger til London -turen han skal på om noen dager! (Jeg kjenner på LITT uro i forhold til det, men det går ikke an å la frykta styre!)

Nå er skolegangen snart avsluttet i denne omgang, for til høsten er han "lærling" i en bedrift han skal starte sammen med to andre.

 

Mor ble glad og stolt da han fortalte at han hadde fått toppkarakter på eksamen :

Et filmprosjekt med framlegg.

Jeg er ikke så opphengt i "Gode karakterer".

Det er viktigere å ha karakterstyrke......for å si det sånn.....

......men det er moro når ungdommene får anerkjennelse for det de legger sjela i.

 

Å lage filmer/fotografere er Åsmunds største lidenskap. Det blir spennende å se hva som skjer med den biten framover!

 

Dette er ungdomsbedriften "Eventicon UB" som han har vært medlem av det siste året : 

Eventicon UB sitt bilde.

"Eventicon" ungdomsbedrift. (Bildet tilhører Eventicon UB)

 

Denne gruppa er nå oppløst  - i og med at skoleåret øyeblikkelig er avsluttet.

Gjengen har hatt mange spennende prosjekter......
...........og mye moro sammen!

 

 

 

"evaswindow" har bursdag!!

 

Et mildt blikk som møter ditt..........

Et varmt smil.....

En behagelig stemme.....

......og ikke minst : Et VELDIG behagelig vesen!

 

DET er det jeg først og fremst forbinder med Eva!

Hun kan nok være bestemt og si hva hun mener også....

..........men like fullt på en vennlig måte!

 

Jeg møtte Eva for første gang i august 2015.

I samme slengen fikk jeg hilse på Frodith! (Også DET for første gang!)

 

Her er tegninga jeg laget av oss rett etter møtet!

Om du ser NØYE etter, så ser du vel at det ligner LITT??

 

Senere samme høst dro jeg til Hellas.......

.......og da var Eva og ei venninne av henne i nabobyen!

Det at jeg visste at jeg hadde "Kjensfolk" i nærheten, var nok mye av grunnen til at jeg dristet meg til å reise alene!

 

I etterkant av turen, skrev jeg et sangvers til Eva.

Har du lyst til å høre verset (og noen freske gloser!), kan du klikke på linken nedenfor!

 

Bikini tel besvær....

 

I januar 2016 satte jeg meg på flyet til Sandnes for å besøke Eva!

Det var godt og avslappende å være hjemme hos henne. Det ble både sightseeing og noen trivelige gå-turer.

Her har Eva foreviget oss på "Ulvanuten".

 

I august i fjor kom Eva på besøk til meg, og da hadde vi også noen veldig koselige dager sammen!

Her poserer Eva på trappa mi!

(Alltid fin på bilder den dama der, altså!)

 

Vil du kikke på bloggen til Eva kan du gå inn her :

KOM INN OG STEM PÅ DIN FAVORITT I FOTOKONKURRANSEN: SOMMER

 

 

Gratulerer så mye med dagen, Eva!!!

 

Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med deg!!

 

 

 

Masker og Skyggesider........ ("Den Strikse Dama Fra Landet!")

 

Nå i helga fortalte kursleder Fay meg hva hun hadde tenkt første gang hun møtte meg i januar :

Hun hadde oppfattet meg som : "Den Strikse, Strenge Dama Fra Landet"!

"Jeg husker deg godt, der du satt inntil veggen. Jeg ble overrasket da du var en av de første som meldte deg på "Female Mastery"!

 

Men................kanskje er det slik.......

.............at det NETTOPP er sånne Strikse Strenge Damer Fra Landet som TRENGER sånne kurs ALLER mest?

 

Sånne damer som har bygd gitter rundt hjertet sitt.....

....og ,dessuten, har opparbeidet seg veldig bastante meninger om hvordan ting SKAL og BØR være???

Og ikke minst :  Temmelig bastante meninger om hvordan ting IKKE bør være!!

 

Det kan være hensiktsmessig å bygge et mentalt korsett rundt seg, når man trener seg opp igjen etter et "fall".

(Mitt "Fall" besto i angst, depresjon og en utmattelse så sterk at jeg knapt nok klarte å stå på bena. I den aller verste perioden , vinteren 2003/2004 var jeg nærmest sengeliggende)

 

For : Man trenger kanskje gitteret/korsettet når man er som aller mest sårbar og sliter med å bygge seg opp igjen.

Men...................."Ein skigard kan'kje vara evig, veit du!"

 

Det kommer en tid hvor man (Les : JEG) må våge å åpne opp igjen - ellers kan man ende opp som ei Bitter, Stram Kjerring!

 

 

"Masker og Skyggesider" var ett av temaene som sexolog Camilla Roald Johannesen tok opp.

 


(Hun snakket langt fra bare om sex i de tre timene hun var sammen med oss!)

 

Vi har en "Maske" som vi viser utad. "Maske" betyr i denne sammenhengen ikke nødvendigvis "forstillelse".

Det er mer "Den Offentlige Jeg" - den vi viser til folk flest. Det vil altså  si : De som ikke kjenner oss så godt! 

 

Når vi er i starten av et parforhold, prøve vi gjerne å skjule de "Dårlige sidene". Ofte er det slik at det som tiltrekker oss mest ved en person i starten, er det som irriterer oss mest etter ei stund. Vi tiltrekkes gjerne av likheter (Altså gjenkjennelse), men OGSÅ av ulikheter. Vi tiltrekkes av ulikhetene fordi vi ser egenskaper i den andre som vi ønsker oss mer av sjøl.

 

Ett eksempel : En person er slik at h*n trenger mye orden og forutsigbarhet. Personen har lett for å bekymre seg. Så møter denne personen et menneske som ser ut til å "Ta livet som det faller seg!"

I begynnelsen beundrer de kanskje disse motsetningene hos hverandre.

Men : Når forelskelsens rosa tåke letter, så kan det være duket for konflikter!! Det er DA det gjelder å se "gaven" og læringen i dette. Det klarer vi ofte ikke. Vi irriterer oss grønne over den andre, samtidig som vi kan kjenne på en ENORM frykt for å miste/ikke være gode nok sjøl!

 

Men : Hvis vi klarer å se "gaven" og utviklingspotensialet i disse motsetningene (UTEN å hakke og kritisere hverandre sønder og sammen), så er det duket for stor personlig vekst hos både oss sjøl og partneren!

 


Mystisk, utilnærmelig, stram og striks....... (I en maske "Sniklånt" av Fay)


Wenche Meinich-Bache sitt bilde.

Når masken faller av.......................så blir jeg mer sårbar.......

(Bildet  er lånt av Wenche, som jeg var på kurs med i helga!)

 

Da jeg fikk avskjedsklemmen av Fay, sa hun at hun så en stor forandring hos meg siden januar......

Det er noen mjukere sider som er i ferd med å komme fram!

(Jeg merker det sjøl også!)

 

Det er mye styrke i det å tørre å vise sårbarhet..................

.............og våge å vise at man (altså JEG) er ........

 

 

............KVINNE!

 

 

 

Når den lekne, vesle jenta dukker opp att!

 

Husker døkk at je lekte med tanken at je sku' innbille mor mi at je hadde tattovert meg??

DA hadd'a nemli vørti litt.......

 

.......SJOKKERT!

 

 

Da je var på kurs nå i hælja, så vart det jo litt tull og tøys........

Vi vart nesten som fnisete fjortiser innimellom.......

 

A Fay hadde kjøft inn litt stæsj som vi kunne leke øss med.

Blant anna fekk vi lov tel å vælja øss ei "tatovering"......

 

Det er rart å sjå åssen ansiktsuttrykka forandrer seg på damer i milla 35 og 60 år når døm får muligheten tel å leke seg litt.....

Det er akkurat som om alvoret, ansvarsoppgaven' og hverdagsstresset bære RENN tå døm............

 

For : Det dukker fram et skøyerglimt i aua ...............

.............. og ei salig blanding tå rampejente -  og ei litt sjenert, keitete og yndig småjente.

 

Det er nesten litt rørende å sjå .............

............og å kjenne på den samma følelsen inni seg sjøl!

 



Je vælte å ta et hjerte på puppen! Syntes det vart litt fint!

Hvis det er noen som synes dætta grenser tel å væra UANSTENDIG tå ei halvgammal kjærring........

.......så kan je lova døkk at det er det så laaaaaangt i frå..............

 

.......nærmere bestæmt rundt fæm sanktimeter!!!



 

Hovedformålet med sex : Å oppnå orgasme??

 

Det kan jo virke litt sånn.......

 

Det er mange kvinner (og sikkert også noen menn) som sliter med å "Nå klimaks".....

 

Før var det vel sånt "Man ikke snakket om"............

.......men nå snakker vi ganske fritt om det, og fokuset på det er ganske stort......

 

Jeg har vært single i fem år, og i løpet av disse åra har det ikke "Blitt noe på meg".................

.........for å si det litt flåsete.

Skal jeg "ha meg" må jeg ordne moroa sjøl!

(For å si det ENDA mer flåsete!)

 

Jeg kan ikke tenke meg å ha sex med "En tilfeldig Forbipasserende"!

Hvis jeg ene og alene er ute etter å skaffe meg en orgasme, så kan jeg jo altså...............

................fikse det sjæl!!

 

 

Vi hadde en "Gjesteforeleser" på kurset i går.

Hun het Camilla Roald Johansson og er utdannet sexolog.

 









Du kan vel tenke deg at den forelesningen var....................

.....tørr og kjedelig.....?

(Det er jo kjedelig hvis det som har med sex å gjøre blir en tørr og trå opplevelse...................)

 

JAAAA................ jeg er visst i skikkelig flåsehumør.....

Betyr det egentlig at jeg beskytter meg, synes det er LITT flaut å snakke om dette........

...........og trenger distanse til temaet??

 

Nei......

......... jeg er ikke så ALLER verst flau tror jeg.

Faktisk så har jeg sluppet taket i en del hemninger.......

....... uten at jeg dermed er blitt..........

 

 

........HELT HEMNINGSLØS!!

 

 

Sjøl om Camilla er ei skikkelig herlig, humoristisk sprudlejente..............

.........så kunne hun OGSÅ snakke om temaet på en veldig fintfølende og dedikert måte!

 

Hun snakket mye om "Connection".

Det vil si nettopp det jeg nevnte ovenfor :

At sex ikke BARE må være en sånn teknisk greie der man "humper og skumper og gnikker og gnur" på seg sjøl og hverandre for å oppnå orgasme.

 

MINST like viktig er den følelsesmessige biten som handler om................

.......TILKNYTNING!

Respekt, ro, tid til nærhet og kos både før og etter sex.

(Jeg bruker bevisst ikke ordet "samleie", for sex er nemlig så myyyyye mer enn bare det!)

Camilla mener at om man har mulighet til det, bør man sette av tid til sex på andre tider av døgnet enn bare rett før sengetid. Dette fordi paret da har bedre mulighet til å fortsette å "Connecte"  ETTER sexen : For eksempel "Kubbe seg" i sofaen med dyna rundt seg og se en koselig film sammen!

 

Noe å tenke på?

I alle fall var dette en aldeles nydelig tilnærming til temaet..................

 

Fay Skandsen sitt bilde.

Her er Kursleder Fay og Camilla............

 

Damer for sin hatt begge to!

(Bildet er lånt fra Facebooksiden til Fay)

 

Det er ei TIL som har blitt "Dame for sin hatt" i helga :

 

 

 

Falt for fristelsen i butikken til Fay....

Litt CRAZY, men...... SKIKKELIG MORO!!!

 

Det tar på å være på kurs....

Det blir mange inntrykk........

 

Da jeg kom tilbake til hotellet, litt før klokka 20, var jeg stuptrøtt, så la jeg meg litt neppå for å slappe av.......

...............og kanskje ta en BITTELITEN BLUND............

 

Klokka 02.30 i natt våknet jeg igjen....

Da så senga mi slik ut :

 


 

Jeg har en mistanke om at jeg har ligget litt urolig................

Det var nok bra at jeg "Rådde grunnen åleine"!
 

 

 

BodyArt - på flere vis!

 

Kurset i helga startet med ei treningsøkt på takterrassen på Casa Blanca.

 

Her er Gudinnekurs - leder Fay rett før vi startet!



 


Christina, som ledet BodyArt -  treninga, var ei veldig trivelig og dyktig dame!

 

BodyArt er en treningsform som ble "oppfunnet" av en kar som heter Robert Steinbacher.

Han er danser.

 

 

Robert Steinbacher. (Bilde fra nettet).

 

Steinbacher "oppfant" treningsformen fordi han opplevde at det var så mye skader blant dansere. Han ønsket å finne en treningsform som kunne hjelpe dem til å restituere seg raskere.

 

Treningsformen ble for alvor kjent etter at Madonna reklamerte for den på et Ellen DeGeneres show.

Denne treningen hjalp nemlig Madonna til å komme raskt til hektene igjen etter at hun falt ned fra scenen under en konsert-turne.

 

BodyArt minner en del om yoga. Det var ganske hardt, men samtidig deilig. Karidansen fikk kjenne at både hofter og rygg trenger å mjukes opp. Det gjorde litt vondt, både her og der, men det var godt etterpå!!


Svett blekfis på takterrassen rett etter treningsøkta...................

 

BodyArt kan jo også ha en annen betydning.........

 

Det er ikke alle tatoveringer jeg synes om.......

....men i kveld fikk jeg se en jeg syntes var fin!


Tove Irene hadde lyst til å ha en ny tatovering.......

 

.......men hun klarte ikke å bestemme seg for hvilket motiv hun skulle ha.

 

Så.............en dag her i vår tok hun et bilde av kirsebærblomster.......

DE ville hun ha som motiv!

 

Det hører med til historien............

................at Tove Irene har fått kjæreste det siste året!

 


Og her er det to blomster.......side ved side...........

 

Ikke så rent lite romantisk..........!

 

SUKK...................!

 

(Tove Irene har gitt sin tillatelse til at jeg publiserer bilder og "Story"!)

 

 

 

Da jeg kom inn døra på Kiwi i Sandvika nå i ettermiddag.............


.................. ble jeg møtt av..............

 

 


...........DETTE strålende smilet!!


Marion jobber som "Demonstrasjonsdame" for et firma som heter "Topp Demo"!

 

Da jeg spurte om å få ta bilde "Forsvant" hun under disken for å ta på seg "Lip-gloss".  

Man er da KVINNE - og smilet ble (om mulig) enda mer strålende!!!!

Enkelte mennesker har bare NOE ved seg som gjør at du automatisk blir trukket mot dem!!

Da jeg hørte den blide stemmen, og så det nydelige smilet, (som kunne smelte en GRÅSTEN) så MÅTTE jeg bare bort og hilse på!!

 

Marion kommer opprinnelig fra Uganda, men hun snakker godt norsk................

...........med en ytterst sjarmerende aksent!

 

Jeg håper arbeidsgiveren forstår å verdsette henne..........

.............og jobben hun gjør!

 

Dette var virkelig en "Topp Demo"!

Jeg kjøpte en ost som jeg "maulet" da jeg kom tilbake til hotellrommet!

 

Takk Marion - You Made My Day!!!

 

 

(Marion har godkjent at jeg skriver om henne på bloggen min!

Innlegget er, for øvrig, ikke sponset!)

 

Bussjåfførn som hadde lært tyskleksa si!

 

Karidansen har levert bilen på verksted!

Det er hovedservice og skifte av registerreim som står på programmet!

Hun finner ut at hun skal bruke "Innlandskortet", og ta seg en busstur til Gjøvik mens bilen blir tatt hånd om ......

 

Det er koselig og avslappende å reise med buss - i alle fall når det er få passasjerer............

...........og knapt nok noen som sitter og "Underholder" ved å skravle høylytt i mobilen!

 

På Gjøvik tusler Karidansen litt rundt omkring.......

......uten så mye mål og mening......

Men : Det ligger et lett og luftig sommerskjørt i det medbrakte handlenettet fra "Søstrene Grene" da Karidansen setter seg på bussen for å reise tilbake til Brumunddal.

 

(DER venter bilen...... og ei kveldsvakt i boligen.)

 

Rett før bussen skal gå, kommer det på en mann. Han snakker gebrokkent engelsk. Bussjåføren svarer på godt engelsk. 

Karidansen blir imponert!

Noe SÅNT hadde hun ikke forventet av en bussjåfør............

......som kjører lokalrute mellom Elverum og Gjøvik!!

 

Ja, for bussjåfører er vel ikke sånne som akkurat har vært så SKOLEFLINKE, vel? 

Bussjåfører er vel mer sånne LABANER som ikke fulgte med i skoletimene -  som ikke gadd å gjøre lekser, og så vidt hanglet seg i gjennom ungdomsskolen......??

Og.......... i voksen alder, så fant de ut at det greieste var å ta førerkort klasse 2 og bli bussjåfør......

Man FORVENTER jo ikke at SÅNNE skal beherske språk så veldig godt.......

.....gjør man vel??

 

Karidansen har flere overraskelser i vente.....

 

For..............

..........plutselig slår utlendingen over til......

.........TYSK!

Karidansen spisser ørene : "Nå kjæm bussjåfførn tel å slite skikk'li"......tenker hun!'

 

Men......

.......uten å nøle ETT eneste sekund......

......slår også bussjåføren også over til tysk! Ordene bare renner ut av ham!!

 

Karidansen er.......

.......lamslått!!

 

Hva slags bussjåfør er DETTA da???

 

Men SÅ skjønner hun det :

Han er selvfølgelig en sånn INTELLIGENT fyr som har MASSE utdannelse.......

......og så har han bare hatt behov for å ta seg en liten pause fra DIREKTØRSTILLINGEN i det internasjonale selskapet.....

SÅNN er det selvfølgelig!!!

(Når Karidansen ikke skjønner bæra.......

........så lager hun seg sine egne veldig "logiske" forklaringer!)

 

Sa du at Karidansen er fordomsfull -  og at hun har stygge tendenser til å stigmatisere???

Nei, nå får du jammen GI deg!!

 

 


Her kan du skimte "bussjåføren"  (Ja for han kunne jo ikke være en EKTE en) som hadde gjort tyskleksa si!!

 

"An, auf, hinter, in, neben, uber, unter, vor und zwischen......."

 

Hadde je ENDA visst åssen en lagar slike "Tøddler" og "Aksanger" når'n skriv med et tastatur!

 

DET har je itte lært meg....

.......ENDA så INTELLEKTUELL og SKOLEFLINK je er!!!

 

 

Nå har jeg forresten begynt å pakke kofferten..... og er snart klar for å sette meg på toget til Sandvika!

Andre kurshelg med "Female Mastery" i Casa Blanca står nemlig for døra.

Je gler meg!!

 

(Døkk skar får sjå skjørtet. Det blir fell en "selfie" i hotellspelen i løpet tå hælja, ve.....!)
 

 

Om å velge å forholde seg taus ............eller snu ryggen til når man ikke vet hva man skal svare!

 

Jeg liker å uttrykke meg skriftlig.......

Jeg liker også å kommunisere med andre via det skrevne ord.

Noen ganger har jeg opplevd DET som tryggere enn "direkte tale" - via telefon eller ansikt til ansikt!

Det ER imidlertid en svakhet ved det skrevne ord. Om man ikke kjenner den andre veldig godt, er det fort gjort å misforstå. Man hører ikke stemmen, og man ser ikke kroppsspråket og mimikken til den andre.

Selvfølgelig kan man misforstå i telefonen eller "face to face" også....men det er i alle fall enklere når man får stemme og mimikk/kroppsspråk som "tilleggsinformasjon".

 

Da jeg var på datingsida i vinter, opplevde jeg ganske tidlig at han jeg valgte å ha kontakt med trakk seg unna og ble "taus" i noen dager.

Foranledningen til dette var at jeg skrev at jeg KUN hadde kontakt med ham.....

På denne datingsida var det mulig å se hvem som hadde besøkt profilen din.

Jeg så at han hadde "Vært inne"  hos meg hver dag i "Den Tause Perioden"......

...... men noe svar fikk jeg ikke etter at jeg hadde sendt meldinga der jeg skrev at jeg ønsket å forholde meg til en av gangen.

Jeg lurte fælt på hva dette var :


"Er'n  sur på meg for no'?/Har je skrevi no' gæli'....?"

"Er'n en "Sleip rundbrenner".....?"

"Er'n feig som bære fy....?"

 

Dette var spørsmål som surret rundt i hodet mitt mens jeg ventet på livstegn fra fyren.

Etter tre-fire dager med taushet, gjorde jeg det jeg burde ha gjort i så mange andre sammenhenger i livet :


Jeg konfronterte ham med det :

 

"Jeg ser at du har vært inne på profilen min hver dag. Hvorfor er du inne på den UTEN å svare på meldinga mi???" (Omtrent slik skrev jeg det!)

 

Ganske raskt fikk jeg et "Unnskyld" og en forklaring :

Han hadde vært i "tenkeboksen" fordi han misforstått meg - og trodde at jeg forlangte "gjensidighet" -  altså at han også KUN skulle ha kontakt med meg.  Han var ikke klar til å kutte ut andre til fordel for meg! Han hadde også rådført seg med en venn, som hadde sagt at dette lå i nettdatingens natur :

Altså ha kontakt med flere først - og ETTER HVERT konsentrere seg om en.

(Det er egentlig DET jeg ikke liker så godt med nettdating : At man fort blir sittende der og fiffe og flørte med flere over tid før man gjør en "utvelgelse". Jeg tror at jeg er ferdig med den formen for dating!)

Jeg skrev da tilbake at jeg IKKE hadde ment det som et "krav" om at han ALLEREDE da skulle konsentrere seg om meg - og at det var MITT valg å forholde meg til en om gangen.

Så var DET oppklart!

Poenget er :

Hvis man er usikker på hva et annet menneske EGENTLIG mener - så er vel den beste løsningen å spørre vedkommende direkte?

 

Jeg har forresten ikke så veldig tro på sånne "Tenkebokser"! Det er greit å ta en liten "Time-out" og summe seg når man står overfor en avgjørelse, men da skal man gi beskjed om at det er DET man gjør i stedet for bare å velge å forholde seg taus! Kommunikasjonslinja bør være åpen mellom to som muligens er i ferd med å etablere et forhold. Finner man ut at det er noe som ikke lenger er interessant, skal man ikke "Holde den andre varm", men si fra om at man ikke ønsker mer kontakt.

Brutalt?? Ja visst - men absolutt det mest reale.

 

 

Jeg har brukt taushet som en form for manipulering flere ganger - særlig overfor menn.

Jeg har for eksempel latt være, eller utsatt, å svare på meldinger!

 

"Nå kan'n jaggu ha det så godt - han skar jammen få LURE!!"

 

Jeg har noen ganger vært "Kostbar på liksom"........

Jeg har bedrevet "Sexnekt" uten å innrømme hva jeg har vært fornærmet for!!

 

Det har ofte vært et ønske om hevn som har ligget bak...............

Det har vært ei såret, lita jente inni meg som har følt seg oversett og neglisjert.

Denne jenta har da hatt lyst til å "straffe"!!

 

Jeg er slett ikke stolt over hva jeg enkelte ganger har holdt på med i slike sammenhenger.

Jeg håper og tror at jeg har kvittet meg med de fleste av disse tåpelige barnesjukdommene.

Det er bedre å ta tyren ved hornene og få et ubehagelig svar, for eksempel ved å bli avvist..............

..............enn å gå og gruble over hva som EGENTLIG foregår.

 

"Katt - og Mus -leken" er en dårlig ide når det gjelder kommunikasjon!

Det vil aldri bli en et godt fundament å bygge gjensidig trygghet og tillit på.......

 

........når den ene (eller begge) av partene driver med slik elendighet!

 

 



Sur...je...?? Neida, je er så BLI' så!!!

 

Jeg synes for øvrig at sånne selfier som man tar med mobilen rett opp i fjeset blir så utrolig flotte!

Her fikk jeg også vist fram den nye leppestiften jeg kjøpte på Cubus i går! Den gamle gikk fløyten fordi korken hadde falt av nede i veska. Leppestiften hadde "Tøti tur" hylsteret, og bilnøkkelen og diverse annet var innklint i dyprød smørje. Jeg skulle til å ta nøkkelen under springen, men så kom jeg på at DET sikkert ikke var så lurt, så jeg tørket av det grøvste med papir i stedet.

Nå er det ei mørkerød rand av leppestift i sprekken midt på bilnøkkelen, men den fungerer i alle fall.....

 


Bilnøkkel med "Det Lille Ekstra"...............
 

Kan jeg med rette kalles "Ekte blond" når jeg får til slikt???

(Bare en liten digresjon fra det opprinnelige temaet....!)
 

 

"Jeg orker ikke å lage middag BARE til meg sjøl!"

 

Jeg har hørt flere si dette. Jeg har også hørt mennesker si at det verste med å leve som enslig er å sitte alene ved middagsbordet.

Jeg lager meg som regel ordentlig middag sjøl om jeg spiser alene.

 

I og med at jeg stort sett bare jobber kveldsvakter (tre-fire kvelder i uka) så spiser jeg gjerne en enkel middag på jobb - ofte wokgrønnsaker med kylling eller en medbrakt omelett. Vi er tre ansatte på ei vanlig kveldsvakt.

Vi PRØVER å få til et kvarter for å spise middag sammen (I helgene spiser vi alltid sammen med brukerne), men det lar seg ikke alltid gjøre. Som oftest er det nemlig noen som kommer ut på felleskjøkkenet fordi de trenger hjelp til noe.

 

Men altså:  Når jeg har fri, og skal spise hjemme hos meg sjøl, så lager jeg meg nesten alltid ordentlig middag!

For : Jeg skal gjøre det så koselig jeg kan -  med de forutsetningene jeg har!!

Jeg dekker ikke opp ved kjøkkenbordet når jeg er alene.

DET føles litt rart!

Jeg tar heller med meg tallerkenen, og setter meg i stresslessen for å nyte måltidet der.

 


Dagens middag!


Det ble stekt hvalbiff med vårløk, hjemmelaget rotstappe, 
(av to små poteter, to skiver kålrot, meierismør, grønnsaksbuljong og raust med kvernet pepper) dampet brokkoli, solbærsyltetøy og rognebærgele.

Solbærsylteøyet har jeg laget, mens rognebærgeleen er kjøpt!

 

Jeg liker å eksperimentere litt.

Jeg HAR tyttebær i fryseren..............

........... men hvorfor ikke prøve solbær og rognebær i stedet??

 

Kjempegodt ble det.......

 

....og mætt vart je!!

 

 

 

Gretne, Gamle Gubber i Kassakø på Kolonialen.....

 

Jeg har en jobb hvor jeg må forholde meg til "Våre Små Søsken".

En del av jobben er f. eks å følge på butikken for å handle inn mat eller klær.

Da er det alltid lurt å være litt "I forkant".

Det vil si : Snakke litt om hvordan vi oppfører oss på butikken.......

.............på FORHÅND........

 

For når vi står der med mange folk rundt oss........

.......så er det litt vanskeligere.

Da kan vi fort bli lagt merke til på en måte vi HELST ikke vil bli lagt merke til på........

Men : Som regel går det veldig greit!

 

Det vi IKKE har noe styring på.........det er "Alle andre"  ; 

De såkalte "Normale", som er på butikken samtidig med oss!

 

For en stund siden var jeg på butikken med en bruker......

Vedkommende oppførte seg pent og pyntelig; helt "Etter boka" - og avtalen vi hadde gjort.

 

Men :

Da vi kom i kassa, ble vi stående foran en kar som hadde stått opp med Det Gærne Beinet Først!!

Personen jeg hadde med meg var litt treg med å gå framover, så det ble ei luke mellom ham og den som sto foran.

"Følj på i køa da!", kommer det fra Den Gretne Grinebiteren.....

Personen jeg var i følge med snudde seg, og kikket med store øyne bort på mannen..............

........... men gjorde som vedkommende sa.

 

Da jeg sto i kassa, og betalte for varene, kjente jeg at Grinebiteren dyttet vogna i ryggen på meg flere ganger.

Han var VIRKELIG flink til å "Følje på i køa"!

Jeg kjente at jeg reagerte med å bli stresset - og at det begynte å koke i meg!

Jeg fikk lyst til å "snafse" litt til Surpompen!

Men - i og med at jeg hadde snakket om "God Folkeskikk" på veien til butikken, fant jeg ut at jeg fikk holde kjeft.

Jeg ville ikke risikere at det ble krangel i kassa foran personen jeg hadde med meg.

 

Vi kjenner ikke historien til alle vi møter på vår vei......

Noen av dem jeg assisterer, ser ikke så "annerledes" ut ved første øyekast.

Om de da oppfører seg litt "rart", kan de derfor bli tatt for å være frekke, eller veldig tankeløse........

 

Og så tenker jeg :

Hvor ofte er JEG den som litt småstresset og irritabel............?

Hvor ofte kan JEG være den som viser sure miner, eller skape litt ukoselig energi rundt meg.............

............fordi jeg bare er opptatt av det JEG skal rekke!

 

Det skjer........garantert!

 

Men ......da kan jeg tenke på disse episodene.......

.........der JEG kjenner historien og sårbarheten til den jeg har med meg.


Jeg VET hvor lite det skal til for at verden blir uoversiktlig og skummel for dem.

DET kan igjen resultere i sinne....som egentlig handler om FRYKT!

Det er aldri DERES feil.

Det er JEG og MIN adferd (eller omgivelsene for øvrig) som er den avgjørende faktoren for hvordan dagen deres arter seg!

 

Så neste gang jeg er stresset i butikk-køen, eller andre køer......

............og irriterer meg fordi jeg har det så innmari travelt.........

............så kan jeg fiske fram sånne episoder fra "minnebrikka" mi!!

 

 


Et lite utdrag fra Inger Hagerups dikt : "Våre små søsken".

 

Bildet tok jeg en dag jeg satt på en benk............

........og tittet opp i noen furukroner...........

........sammen med en av "Våre Små Søsken"..........

 

 

 

 

 

Når stearinlysene er i ferd med å få sammenbrudd..............

 

 

.........kan det se SLIK ut :


Stearinlysene brenner nærmest ukontrollert mens de speiler seg i bordplata.

(Jeg har et glassfat under staken - og jeg forlot ikke åstedet ett ENESTE sekund mens dette pågikk altså!)


Jeg la i et skikkelig "bras" i vedovnen i går, 

Det resulterte i tredve VARME grader i stua.

Både jeg og stearinlysene svettet...........

 

Jeg syntes imidlertid det ble et stemningsfullt bilde ut av det. Jeg bruker stort sett mobilen til å ta bilder med. Jeg har bare et pocketkamera i tillegg.

DET bruker jeg sjelden, for jeg har ikke tålmodighet nok til å lære meg alle finessene på egen hånd!

Jeg pleier å redigere bildene mine, men dette er uredigert.

Jeg har blitt litt inspirert av "suttung" på det feltet. Jeg tar mange bilder av samme motiv, og velger ut det jeg liker best. Det er noe med at det er "ekte" sjøl om det har blitt litt skjevt -  og det er med ting i bildet som strengt tatt ikke "burde" ha vært med.

 

Jeg redigerer fortsatt de fleste av bildene mine. "Selfies" foran speilet på soverommet, gjør seg absolutt best i redigert tilstand.

Jeg retusjerer ikke............

.......... jeg bare fjerner speilramma og rotet på soverommet mitt! 

 

 

 

Blogganbefaling : bforb

 

Hun legger ikke ut så mange innlegg...........

.......men de hun legger ut er det verdt å lese!

 

BforB

Bildet er hentet fra bloggen til bforb.

 

Denne dama er temmelig fri for jåleri og fjas.

Hun er direkte i uttrykksformen. 

Hun kan være brutalt ærlig  - og da helst i forhold til seg sjøl!

 

Om hun gir deg et klapp på skuldra, så MENER hun det.

Hun er varm og omtenksom, og kan nok strekke seg langt for andre..........

..........men hun FORSTILLER seg ikke.....

 

DET gidder hun ikke.

Det hersker imidlertid INGEN tvil om at dette er ei dame som har talent for skriving.......

 

Hun har mange andre talenter også!!

(Hun sier ikke så mye om det, men jeg leser det mellom linjene!)

 

Her er dagens innlegg fra bforb :

 

Gjennom linsa

 

Jeg må legge ut ett innlegg til :

Her har bforb delt en video av dattera. Hun synger og spiller en egenkomponert sang.

Inderlig, ekte og vakkert synes Karidansen!

 

Tid

 

 

 

 

Novelle : "Bare oss to?"

 

Hun hadde nettopp snakket med venninna i telefonen.

Opprømt gikk hun ut i stua for å fortelle ham om invitasjonen.

"Vi er invitert med på utekonsert nå i ettermiddag, sammen med Grethe og Einar!

Det er et gratis - arrangement! Unga kan også bli med!

 

Han kikket opp fra boka han satt og leste i :

"Jeg har hodepine....men jeg kan alltids ta en Paracet................"

 

Hun gikk opp i andre etasje for å si fra til de to tenåringene.............

Verken sønnen eller dattera hadde særlig lyst til å bli med.......

De hadde andre planer..........

"Det er greit", sa hun. "Da drar far og jeg dit alene!"

 

Hun tenkte i sitt stille sinn at DET kanskje var like greit. Det skjedde knapt at hun og han var ute på noe sammen............

........... bare de to!

 

"Blir det bare du og jeg? Nei, da gidder jeg ikke!!

Han reiste seg opp fra stolen, og gikk ut av rommet.

Hun sto igjen.........litt tafatt.....

......men hun bestemte seg for at hun ville gå på konserten, sjøl om hun måtte dra alene........

 

Hun fant fram den nye, rosa sommerkjolen.....

Den hadde et enkelt snitt , ermeløs - med smalt liv og lett utsvingt skjørt! 

Hun følte seg feminin, ungdommelig.......

.........og vakker i den!

 

Hun ville pynte seg..........

............ for sin egen del!

 

Da hun ankom arrangementet, var det andre paret allerede på plass!

"Nei men.....kommer du alene? Stemmen til Grethe hørtes bekymret ut .

"Ungene hadde ikke lyst.....og Erik hadde hodepine!"

Hun prøvde å være munter.....

Late som om hun syntes det var helt greit å møte opp alene...........

 

 

Da hun ett år senere ba om skilsmisse, gikk han rett inn i martyrrollen........

Han sa at de måtte "Snakke sammen!"

Hun ville ikke......Hun var nemlig fast bestemt på at det ikke var noen vei tilbake.

 

Da sa han at hun var hard og egoistisk - at hun bare tenkte på seg sjøl.

 

Hvor mange ganger hadde hun ikke ønsket det han nå ba om?

At de skulle snakke sammen - og gjøre hyggelige ting sammen............

............ bare de to?

 

 

Han ville tilsynelatende heller holde på med sine ting.......

Når han var ferdig på jobb og hadde spist middag, ville han helst sitte i godstolen og lese bøker....

.......eller se på tv.

 

De levde under samme tak...........

.........men i hver sin verden.....

Følelsen av samhold var............

..............nærmest fraværende...........

 

Tv'en sto som regel på hele ettermiddagen. De hadde flere tv'er i huset, slik at ungene kunne se på det de hadde lyst til.

Sjøl så hun ikke så mye på fjernsyn.

Hun var lei av at apparatet sto påslått -  og bidro til en evig bakgrunnsstøy hele ettermiddagen og kvelden.............

.................dag ut og dag inn.

Det hadde absolutt ikke vært hennes ønske at det skulle være mer enn ett tv-apparat i huset.............

 

 

Hun hadde foretrukket at de hadde tilbrakt mer tid utendørs........enten sammen med ungene eller bare de to.....

......tatt en skogstur, grillet pølser, dratt på stranda og badet.....

Eller - om været var dårlig - noe så enkelt som å sitte inne - og spille kort eller brettspill!

 

Men............. det skjedde knapt.........

 

Hun hadde av og til tatt med seg ungene på stranda .......alene......

........eller dratt sammen med ei venninne.

Det var hyggelig DET også........

............men hun savnet følelsen av at de var en familie.......

...........som gjorde ting.........

...........SAMMEN..........

...........en del oftere enn det som var tilfelle!

 

Nå var de gode følelsene hun en gang hadde hatt for ham................

...........helt borte.

 

Det var ikke lenger noe grunnlag for å "Snakke sammen" -  slik hun følte det.

Han var flere år for sent ute.................

 

Hun klarte ikke å oppdrive noen som helst godhet for ham lenger.

Hun innså at de var altfor ulike........

.......og at de hadde altfor ulikt syn på hva som var "Det Gode Liv"!

 

Det var ikke noe mer å bygge på.........

 

Kanskje...........

 

........hadde det egentlig aldri vært grunnlag for å bygge.........

........noe som helst?

 

 



"All ild slokner......hvis den ikke får næring..........."

 

 

 

Sjøgrønn kjole.........som er blitt fikset på!

 

Jeg har jo en svakhet når det gjelder postordrekjøp....

......og klær!

Det er særlig de siste par åra at jeg har blitt litt sånn  "Frøken Spjåk".

(Det var i grunn itte så mye rom for å væra jålepotte når'n bodde på gard me' krøtter - og hadde hus og heim og tre onger en skulle følgje opp!)

 

Det har blitt noen bomkjøp - men også noen vellykkede!

 

Kjolen jeg viser nedenfor, kjøpte jeg for et års tid siden.

Den viste seg å være litt for vid.

Jeg hadde den med til stylisten i Lysaker, og hun sa at jeg måtte sy den inn. Hun sa også at jeg hadde en tendens til å gå med for vide overdeler/for store kjoler, og at det var mer kledelig til meg når sånne klær satt mer etter.

Apropos Stylisten :

Hun stilte meg følgende spørsmål :

"Hva slags plagg vil jeg ALDRI  få se deg i?"

Karidansen : "Vældi utringe' topper hell kjoler! 

Stylisten foreslo jeg skulle skaffe meg noen BH'er som "samlet og løftet" litt mer.

Karidansen : "Det er itte så mye å samle og løfte - det er bære no'n utsøgne slaskfiller!"

Stylisten : "Da er vi to i samme båt!"

(Ja, vi hadde det ganske så festlig!)

 

Jeg er langt fra noen kløpper med symaskin. Maskina mi gikk forresten også fløyten i fjor!

Derfor så jeg litt mørkt på det å få gjort noe vettugt med kjolene sjøl.

Men.......jeg kjenner ei sydame som fikser på ting for en rimelig penge.

I går hentet jeg kjolen + to andre kjoler som hun også hadde sydd inn og fikset litt på.

 

Sånn ble kjolen - litt innsydd og med belte på! 


Jeg ble fornøyd......og i kveldslyset blir man ung og nesten rynkefri igjen også! 

 

Jeg "Går igjen" i disse skolettene......

Men  - jeg har ikke så lett for å få tak i gode pensko. Jeg har ganske brede føtter, og smale "Pumps" er drepen for undersottene mine! Det ORKER jeg ikke å gå i. Dessuten får jeg knapt nok tredd føttene ned i åpningen på skoene!!

Sandaler, mokasiner og sånne sko som jeg har på meg her liker jeg godt!

Litt grove, tøffe, støvletter liker jeg også!

(Til hverdags  og på jobb blir det jo sjølsagt også joggesko!)

 


 

Om å ville ha "Noen".............

 

 

Hvis jeg ikke trives i mitt eget selskap.......

Hvis jeg føler at jeg ikke "orker en vinter til alene"....

Hvis jeg tror at et annet menneske..........

........skal kunne dekke mine behov.............

...........og bidra til at jeg skal føle meg "hel".............

 

DA kan jeg lett ende opp med å ha hastverk.........

.......og velge noe(n) som jeg ikke vil kunne fungere så godt sammen med.....

 

Jeg har valgt "noen" ved et par anledninger.............

Ganske forhastet og svært lite gjennomtenkt.................

.........fordi jeg har vært redd for å være alene.................

Fordi jeg har trengt "Noen" å lene meg til............

OG :

"Noen" har dukket opp ..............

......................ganske så beleilig...............

i "Nødens Stund"!

 

Ja visst kan jeg kjenne på en lengsel............

.........etter noen å dra lasset sammen med.........

.........etter en å krype inntil om kvelden (I alle fall NOEN kvelder).............

 

En å spise et godt måltid sammen med..........

.........en å le med, gråte med , snakke med, erte og småkrangle med.............

 

Være i stillhet og pusle med hver sine ting......

........men likevel kjenne på samhørighet........

 

Se en god film sammen med.........

..........dra på "Visekveld", teater............

..........eller "Ta en svingom" sammen med............

 

En å gå tur med........

........... eller kanskje dra på en eksotisk reise til solfylte strøk sammen med.............

 

..........en å glede seg til å treffe igjen............

......... etter at vi har vært fra hverandre ei stund!

 

Ja, alt dette kan jeg tenke på........og ønske meg.........

 

MEN : Absolutt ikke for enhver pris..............

 

For :

På sikt er det ikke særlig stas å gjøre alt dette...........

..........sammen med "Noen" - eller "Hvemsomhelst"!

Det må være en spesiell en.................

...............og en gjensidig følelse av at man er akseptert som den man faktisk.............

...............ER!

 

Det er alltid en grunn til at mennesker møtes - og velger å bli mer kjent....

Vi skal lære noe av hverandre..............på godt og vondt.

Det som kan virke vondt, KAN vise seg å bli godt............

.............og motsatt.......

 

Men ....totalt sett skal det føles MEST godt å gå inn i et forhold.............

.............og på sikt forplikte seg til å stå sammen med et annet menneske...............

 

............."I Gode og Onde Dager"...............

 

Jeg har delt dette diktet før, men jeg deler det igjen........

...... for jeg synes det beskriver hva jeg tenker om det å være i et godt parforhold......

 

DU OG JE

 

At DU er DU

og JE er JE

det vet vi

og i ny og ne

så rusler vi 

langs hver vår sti,

førr ettertanke -  egenti'

 

Så møtes stia......

......endeli'...

og DU og JE.......

kan bli tel ....

VI.....

 



Dette bildet knipset jeg med mobilen da jeg gikk tur nå nylig......

Løvetenner er da litt fine når de er blitt gråhåret også.......?

 

IGJEN :

Jeg skriver mye og ofte om dette temaet.

 

Jeg er ikke så veldig opptatt av å få tilbakemeldinger på det........

........ sjøl om det er hyggelig å se at du leser! 

 

 

 



 

 

 

"Klare sjøl!" ........og om å være villig til å be om hjelp........

 

 

Jeg er stolt..............

Stort sett vil jeg helst "klare sjøl"........

 

Jeg har opplevd å være langt nede.....

(Det har jeg skrevet en del om her på bloggen.)

I noen sammenhenger ble jeg da sjølmedlidende, sutrende, klamrende og manipulerende...........

...........uten at jeg egentlig var klar over hva jeg holdt på med!

 

Men altså : 

Stort sett er jeg veldig stolt og stri..............

.............og prøver i det lengste å få til ting på egen hånd.

Da har jeg nemlig.......

.............kontrollen!

 

"Du er jo så egen at du ikke vil ta i mot hjelp. Du driver på til du stuper!"

DET var det en person som sa til meg en gang........

 

Det er ikke lett å tilby hjelp til en person som er slik..........

Personen kan føle at andre svikter.............

..............men det kan faktisk handle om at man ikke er i stand til å ta i mot hjelp!!

 

Hvis vi må ta i mot hjelp fra andre, må vi tillate oss å slippe kontrollen.

Vi kan ikke stå der med alle "fasitsvarene" sjøl!

Vi må være villige til å ta i mot innspill fra andre..................

 

................sjøl om det kanskje ikke blir AKKURAT sånn som vi (tror) vi vil ha det!

 

Det KAN faktisk bli BEDRE enn vi trodde!! 

Derfor kan det være verdt å gi det en sjanse i stedet for..........

...............å AVSKRIVE det...............

...............eller AVVISE det!

 

Det er ikke lett.........

Jeg sliter med det!

Jeg vil helst gjøre ting på MIN måte........

..........altså finne ut av det på egen hånd; og jeg blir OVERLYKKELIG når jeg klarer å løse noe UTEN å be om hjelp!

 

HURRA FOR MEG........

.......liksom!!

 

På EN måte er det min største styrke!

Samtidig kan det også bli min største svakhet!

For : Flere hoder tenker ofte bedre enn ett!

Det er ikke alltid at jeg ser klart!


Det er kanskje når jeg er som mest sliten og/eller opprørt at jeg TROR at jeg ser klarest.......

..........men når jeg har fått ting litt på avstand har jeg ofte tenkt :
 

"Hjelpe og trøste meg!"

 

Jeg skal ikke stole blindt på andre!

Jeg har gjort DET også!

Blant annet holdt jeg på å stole litt for mye på leger som ville fore meg med antidepressiva -  og øke dosen jeg allerede gikk på!

(Jeg sluttet i stedet - mot legens anbefaling - og ble kjempedårlig!!)

 

I dag har jeg vært uten antidepressiva i 15 år (Etter å ha gått på det i 8 år).

Beroligende tabletter har jeg ikke tatt de siste seks årene!

De som trodde at jeg ikke skulle klare å komme meg i jobb igjen noen gang, fikk heldigvis ikke rett!

 

Derfor : Det ER viktig å "Tenke Sjæl" ........også!!

Det gjelder bare å finne en sunn..........

.........balanse!!

 


Dørskiltet mitt har jeg vist fram før......

........men engelen som jeg har hengt opp over skiltet, kjøpte jeg sist jeg var i Oslo.

Den kom på plass i dag!

 

 




Jeg bor jo flott til da!

Sjøl om det ikke er jeg som eier hagen, så kan jeg nyte godt av synet - UTEN å ha noe jobb med det!


Om jeg ikke har egen hage, så kan jeg da pynte opp litt i keramikk - urna mi.

Skilpadda med den hodeløse skilpadde - babyen på ryggen ønsker også velkommen ute på trappa!

 


Litt blomsterpynt inne også.

 

Ikke "Med en enkel tulipan", men med en gerbera (eller germini?)

Og ............litt stæsj fra "Nille"

(Ikke sponset!)

 

 

 

"Jeg trenger...."

 

DET var temaet på Agape-instituttet denne uka.

Jeg hadde fri i dag, så da fant jeg ut at jeg ville ta toget innover til Oslo igjen.

Det er snart sommerferie på Agape - og da blir det ikke flere muligheter for å dra på drop-in før i september.

Marit Reitan (som driver og leder instituttet) "Leser" på temaet mens deltagerne "Kjører energi". (Vi gjør alltid det før vi "leser" hverandre!)

 

 

Marit Reitan (Bildet er hentet fra nettsiden til Agapeinstituttet).

 

Marit holder "skole" tirsdag, onsdag og torsdag. Temaet blir derfor bestemt på tirsdag.

Verken hun eller elevene vet hva temaet er før ukas første skoledag begynner!

(Ække DET litt moro' a?)

 

(Om noen av de som skal på Agape - instituttet på onsdag eller torsdag leser dette, så må de ha meg tilgitt for at jeg "røper" ukens tema. Jeg deler ikke blogg - innleggene mine på facebook mer, så da tenker jeg at sjansen for dette er minimal!)

 


Fargerik sofakrok på Agape -instituttet. Her kan vi sitte å slappe av i pausene.
 

 

Jeg vil nevne NOE av det Marit sa i foredraget :

Det er fort gjort å forveksle : "Jeg trenger" med  : "Jeg har lyst til"  eller  "Jeg vil ha" ......

.......men det kan godt være...............

.......at vi noen ganger for eksempel "trenger" et spark bak - VEL så mye som omsorg og trøst!

Noen ganger "trenger" vi kanskje motgang og ubehageligheter også - rett og slett for å modnes og vokse?

Det er viktig å bli klar over hva en VIRKELIG trenger, og om nødvendig også formidle det til sine omgivelser på en ærlig og ryddig måte!

 

Nå vil jeg bruke et eksempel fra mitt eget liv.....IGJEN...

Jeg går ca 10 år tilbake i tid :

 

Karidansen er i et ganske nytt forhold.

Hun og kjæresten er bedt i et selskap i hans vennegjeng. Det er første gang Karidansen skal treffe andre enn hans aller nærmeste familie.

I og med at Karidansen sliter en del med angst på denne tida, synes hun dette er fryktelig skummelt. Hun er i tvil om hun skal våge å bli med. Kjæresten sier han synes det er stusselig å gå alene, og at han hadde gledet seg til å ha henne med. Karidansen bestemmer seg for å bli med. For sikkerhets skyld hiver hun (i smug) innpå 10 mg Sobril (angstdempende medisin) før de drar

Hun regner med at DET skal bidra til at hun unngår å framstå som :
"Ei vengskøtin forvirre', kaklete' kråke!"

 

Det er ikke så lett å forholde seg til et menneske som sliter med sterk angst.

Det er det heller ikke for kavaleren til Karidansen. I likhet med de fleste andre, kan han ikke lese tankene hennes!!

Han gjør derfor slik han pleier å gjøre når han er festlig lag:

Utpå kvelden blir han med noen av mannfolka ut for å fortelle "skrøner".

Ved ett av småbordene sitter Karidansen igjen sammen med to av venneparene. Etter ei stund byr mennene damene sine opp til dans, og Karidansen blir sittende igjen alene ved bordet. Musikken er høy, og hun tør ikke for sitt bare liv å forflytte seg til et annet bord for å prøve å innlede kontakt ved å sitte og "rope" til noen av de fremmede menneskene.

Ikke tør hun å gå ut og stille seg sammen med kavaleren heller.

Hun vil nødig framstå som "Et Klengete Vedheng".

 

Hun føler seg beklemt der hun sitter alene......

......og hun er ganske sint på han som står ute med hendene i bukselomma og er "Kar"!

Hvorfor i helvete skulle hun anstrenge seg for å bli med en som oppfører seg slik?

(Tenker hun!)

 

Noen uker senere bli de bedt i et nytt lag.

Nå vil ikke Karidansen være med. Hun vil ikke ta seg bryet med å skaffe barnevakt for å "Stille opp" for "Den Hensynsløse Slasken" .....................

(Som han ble til i hennes hode)

........men hun sier ikke HVORFOR hun ikke vil.

DET er hun for stolt til!

 

En stund senere blir de bedt i ENDA et lag.....

 

DA tar Karidansen mot til seg :

Hun forklarer kjæresten at hun trenger støtte fra ham. Om HAN synes det er leit å gå alene i selskap, så må han møte henne på halvveien og "Betale en pris" for å ha henne med. Han må rett og slett "Trygge" henne. Han må "Melde fra hvor han går" og han må ikke bli lenge borte!

I DETTE selskapet ser Karidansen at kavaleren opptrer annerledes.

Hun ser at han er mer oppmerksom overfor henne.............

..........og bevisst på at han faktisk må ta hensyn til at han har med seg ei dame som har sosialangst så det griner etter.......

Ei dame -  som i tillegg knapt nok kjenner noen av de andre som er i selskapet!

 

 

I dag hadde jeg ikke opplevd dette som noe stort problem.....

Angsten er ikke en stor og altoppslukende del av min hverdag lenger!

Men : Jeg synes likevel at en som har med seg en kjæreste på "Framsyning i Festlig lag" for aller første gang, bør vise litt ekstra omtanke for partneren. Rett og slett følge med litt for å se om den andre ser ut til å trives. (I alle fall ikke bare "Fordufte", og bli borte både vel og lenge!)

 

Så mye enklere livet blir når vi er bevisste på hva vi trenger................

.................og i tillegg tør å formidle det til andre, når DET er nødvendig!

 



Her er jeg avbildet ved et bilde som er på veggen rett ved

"Sofa - avdelinga" på Agapeinstitiuttet!

 

 

 

Ærlig venninneprat.................

 

 

Karidansen : (Under et nylig "anfall" av sterk sjølinnsikt) :

"Det finns nok itte så mange menn som vil takle å væra i et forhold tel meg!"

 

Venninne : "Nei, Kari - det gjør nok itte DET........."

 

Karidansen : "Hahahahahahahahahahohohohohohohihihihihihihi!"

 

Venninne : " Kari .... lætt meg få fullføre sætningen.......!"

 

Karidansen : "???"

 

Venninne : "........ men.......

............den som GJØR det.........

...........vil nok synes at det er ........

 

...........VERDT DET!"

 

Slike venninner er i alle fall........

............GULL verdt!!

 

Sånne................. som ikke kommer med "Falsk trøst og oppmuntring" :

("Og joda , Kari du kan da fell skjønne at det gjør DET!")

 

 

Jeg TÅLER ærlighet og konstruktiv kritikk..........

........fra folk som jeg VET at er glade i meg..........

........og som SER det gode i meg.........

 

........OGSÅ!!

 



Karidansen - kun for spesielt interesserte.........

.......som synes det er verdt slitet - og bryet!

(Bildet ble tatt da jeg var hos stylisten - altså FØR sminkeforvandlinga!!)



 

 

 

 

 

 

"Skræppet"...?

 

Karidansen og mora hennes sitter på skysstasjonen på Gjøvik......

Karidansen roter i veska, finner fram den mørkerøde leppestiften.......

.........og tar "et svarv" på munnen......

 

Hun ANER et blikk fra sidekvinnen........

...........og VET hva som kommer :

 

Mor : "Vet du å je kaller dætta"?

Karidansen : "Ja........ ! SKRÆPPET"!

Mor : "Akkurat! Åssen trur du JE ville bli sjånes ut om je gjorde slik?"

Karidansen : "Du har itte så diger trut å måle på, du!"

Mor : "Å..............je kan fell få sprøyte inn litt silikon, ve....!"

 

DER slutter "Diskusjonen"......

.........for DENNE gangen!

 

Karidansen får av og til et lite "anfall" av forsinket tenåringsopprør....................

Det er, for eksempel, EN ting jeg kunne ha tenkt meg å gjøre.......

.........for å ERTE mora mi litt :
 

Jeg kunne ha tenkt meg å gå til en leketøysbutikk........................

.............og kjøpt meg ei "Jukse - tatovering".

Så skulle jeg ha tatt på meg singlet, og hatt "tatoveringa" på  halsen, skuldra, eller underarmen, FØR jeg dro til mor.

 

"Tatoveringa" måtte ha vært enkel og vakker - f. eks et bilde/mønster i ensfarget svart!

Hadde jeg kommet med ei glorete, fargerik "Harry" - tatovering, hadde hun skjønt det med en gang......

...........for DET hadde hun ALDRI trodd at jeg ville gjøre!

(Sjøl om hun frykter at jeg er "Troende" til litt av hvert!)

 

Det skulle ha vært morsomt å se reaksjonen hennes..........

........men...........

........jeg kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det!

 

Ikke kommer jeg til å ta en EKTE tatovering noen gang, heller. 

Absolutt ikke!!!

Jeg har ikke en gang hull i ørene!

Det får holde med sånt som kan vaskes av til kvelds.................

 



Skikkelig "Skræpp-trut"!!

 

 

 

 

Tør jeg å dra til England i august?

 

DEN tanken streifet meg i dag.......

Jeg skal nemlig til Arthur Findlay Spiritual College for å delta på kurs der i august.

Jeg drar, blant annet, sammen med bloggvenninne "Lillasjel".

 

Bilderesultat for arthur findlay college 2017

Arthur Findlay Spiritual College (Bildet er hentet fra nettet)

 

Jeg KOMMER til å dra....

.......i alle fall dropper jeg det ikke på grunn av frykten for terror.......

 

 

Det er vel SLIK vi eventuelt lar terroren få makta over oss :

Altså : Hvis vi unnlater å gjøre det vi har planlagt på grunn av onde gjerninger.....

.......utført av gale mennesker........

 

 

 

Frodith.............Talentfull Tegner og Frodig Forteller..........

 

"Frodith" var en av de første bloggerne jeg ble kjent med da jeg begynte å blogge for drøyt to år siden!

Hun er ei herlig dame - sprudlende, positiv, og veldig.................

..........INKLUDERENDE!!

 

Hun er rett og slett et samlingspunkt her på blogg.no!

 

Frodith er også ei seriøs og idealistisk "Stå på dame"!

Hun tør å si si mening, og kan være direkte - uten å være "ufin".

Jeg har hatt gleden av å møte henne to ganger!

 

Det var som om vi hadde kjent hverandre "hele livet".

Hun er så utrolig lett å snakke med!!

 

Masse latter når bloggvenninner møtes!



Vi måtte jo ta noen "Selfies" også!!!


Bloggen til Frodith er veldig variert. Her er det skjemt og alvor i skjønn forening!

Hun illustrerer ofte bloggen med sine karakteristiske "paint" - tegninger!

 

Her er en av Frodiths Frodige tegninger! (Fra kategorien : "Jeg er da vel ingen....")

 

Jeg har lenge visst at Frodith er usedvanlig dyktig til å skrive noveller.

Noen ganger har hun "Invitert" bloggvenner til å gi henne stikkord.......

.....og så skriver hun noveller ut fra stikkordene!

 

Det er helt utrolig hva hun klarer å få ut av dette!

I går la hun ut ei novelle som "traff" meg EKSTRA mye!!!

 

Jeg levde meg heeeeelt inn i historien.............

.............fra første stund :

 

Se deg ikke tilbake...

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits