Frodith og Karidansen p sightseeing... og p stranda!

 

Har du sett for ei flott dame?!

Ekte modell, med matchende tnegler!

 

Denne kjolen fikk jeg sydd til yngstemanns konfirmasjon for snart fire r siden.

Den gangen var jeg noen kilo tyngre enn n. I fjor fikk jeg sydd den inn, men jeg syntes rett og slett ikke at fasongen er helt riktig til meg.

 

Fr jeg dro til Oslo, spurte jeg derfor om Frodith ville prve den!

Det ville hun, s da ble den med i kofferten!

Det var skikkelig moro se hvor fin hun ble!!!

 

N skulle jo vi en tur til "Hoveden", og p veien dit passerte vi noen statuer:

 

Legg merke til at kvinnen er mye strre enn mannen!

(Hun til venstre, alts!)

Det m vel bety : "Det str alltid en kvinne bak"?

 

Travel smbarnsmor. (Hun har en baby p den andre armen!)

 

 

Karidansen er p langt nr s "Scenevant" i bytrafikken som Frodith.

Nr de kommer til lysskryssene, skritter Frodith mlbevisst over. Hun er ikke s nye p om det er "rd mann", bare sikten er klar!

"Je str her tel det blir grnt, je" roper Karidansen.

"Du kan ikke holde p snn nr du er i Oslo. Du m bare se etter at det er klart!"  sier Frodith, og er litt streng i stemmen.

S da m Karidansen bare adlyde... sjl om hun helst ikke vil!

 

 

Badevannet var herlig!

Jeg har ingen badebilder her. Ingen av oss hadde s veldig lyst til bli avbildet ifrt minimalistiske plagg...

Jeg har riktignok ny bikini, s DEN er jo fin...

...men ho som er inni bikinien vil ikke te seg fram p bloggen med'n likevel!

 

Jeg tok i alle fall dette bildet av Frodithen mens vi slanget oss p stranda.

 

For meg er Frodith bare Frodith, sjl om hun heter noe annet utenfor bloggen.

Jeg husker nesten ikke hva hun EGENTLIG heter, s det blir ofte til at jeg sier "Frodith" til henne.

"N m du begynne kalle meg for ...

...ellers begynner jeg kalle deg for Karidansen! 

(Frodith KAN vre litt streng i blant, men mest p liksom!)

 

 

Det er noen kloster-ruiner p Hoveden.

 

Vi hadde en liten foto - session der etter badinga.

 

Frodith var sjeners nok til la meg st ovenfor henne, slik at det s ut som om jeg var lengst!

I motsetning til Frodith har jeg ikke "Modell-lengde", sjl om jeg ikke er noen smjente jeg heller!

 

I stende og sittende positur inne i "hula".

 

Her har jeg klatret opp p ruinene...

 

Det var fr jeg s DETTE:

Eeeeehhh...!!

 

Gjort er gjort...!

Ikke falt jeg ned...

..og ikke ble jeg tatt p fersken heller!

(Kanskje ikke s lurt legge ut bilder av "overtredelsen", men dette var vel ingen alvorlig forbrytelse -  om en ser litt stort p det?)

 

Dette har vrt en srdeles trivelig dag i sola!

 

N er jeg tilbake p "Utsiktsposten" min!

 

 

Hurra! Jeg skal mte Frodithen igjen!

 

Ja, n har vi jo mttes noen ganger - og jeg er sikker p at dette ikke er siste gang!

Jeg har ftt noen gode venner via bloggen, og Frodithen er en av dem jeg har blitt ALLER mest kjent med!

Frodith er bare herlig. Uhytidelig, spontan, rlig og real! 

Je gler meg!!

Her er innlegget som Frodith skrev om den kommende bade-begivenheten i gr:

Her skal det jobbes med brunfargen framover....

 

Jeg er forresten litt stolt av meg sjl. 

Jeg har nemlig hatt heis - skrekk!! Helt kvitt den er jeg ikke, men det har jammen skjedd store framskritt.

Fr har jeg alltid bedt om f hotellrom i en av de nederste etasjene. I og med ta jeg har hatt denne heis - fobien (og alltid pakker med meg alt for mye "I tilfelle"), s har det mttet bli slik. Det er ikke bare bare drasse 15-20 kg koffert opp rten trapper...

...sjl om det er j....god trim!!

 

Men...nr en bare BESTEMMER seg, s gr det meste.

De siste gangene jeg har bodd p hotell, har jeg ftt rom veldig hyt opp i etasjene.

(Det m vel ha vrt SKJBNEN som har spilt meg et passende puss!)

 

I stedet for gjre som jeg HAR gjort...

...nemlig "klynke og be" om f rom lenger ned...

...har jeg svelget tungt...

...latt som ingenting

...og gtt p med...

 

...DDSFORAKT!!

 

Sist jeg var her, fikk jeg rom i tiende etasje!

Belnningen for kjre heis opp til tiende var formidabel!

 

DEN panoramautsikten!!!

Jeg var ikke snauere enn at jeg ba om samme rom denne gangen!'

For:

Jeg m bekjempe alle disse begrensningene i livet mitt!

Joda, jeg godtar at jeg ikke tr ALT!

Men...min verden blir s bitteliten dersom jeg gir etter for ALLE fobiene mine!

(Det var jo en periode i livet at jeg GA etter...

...og det ble s stusselig og snevert, atte!!)

 

Om jeg ikke hadde turt ta heisen opp til tiende etasje, s hadde jeg gtt glipp av denne utsikten!!

Jeg ble s lykkelig da dama i resepsjonen sa at jeg hadde ftt rommet jeg nsket meg...

...at jeg danset litt rundt og jublet da jeg kom opp hit!!

 

Sjekk DEN utsikten, da! ("Oslo by night")

 

Her er beviset p at jeg (nesten) er p toppen!

(Tror det er elleve etasjer her!)

 

 

 

I jakten p anerkjennelse...

Vi gjr mye rart for f anerkjennelse og bli "likt". Hvor stor del av tida sier og gjr vi ting for (p ett eller annet vis f bifall) fra omverdenen?? Vi fikser p fasaden, prver eks antall antrekk fr vi skal ut p noe, ler p "de rette stedene" strever for vre morsomme osv.

I bloggverdenen higer vi ogs etter en form for anerkjennelse. Hvis jeg hadde null lesere i lang tid (sjl om jeg jevnlig la ut innlegg) s ville nok motivasjonen for blogge forsvinne.

Jeg nevner noe om late som om man er interessert i det en annen legger ut om...

Videoinnleggene mine er ikke de innleggene som trekker flest lesere. Jeg gjr det mest fordi det er en fin trening for meg i forhold til ta ting litt p sparket. Nr jeg skriver, kan jeg tenke mer i gjennom stoffet, og jeg kan ogs lagre innlegget som kladd hvis jeg ikke er helt fornyd med det.

Et videoopptak er annerledes. Jeg liker ikke at det er "klipp og hakk" i videoer som legges ut. Jeg synes ogs det er viktig at jeg noen ganger lar vre redigere i begynnelsen og slutten av filmen. Virkeligheten er jo ikke redigert!

En gang var jeg p direktesending p radio. Det var i forbindelse med at jeg hadde laget lydbok. Jeg var kjempenervs i forkant, men det gikk bra!!

Karidansen rydder opp!

 

Jeg har ikke begynt som "Sinnasnekker" eller noe slikt, alts!

Jeg bare rydder og sorterer...

...og finner ut hva jeg skal kvitte meg med.

For tida er det veldig "populrt" kvitte seg med ting, og gjerne avbilde ryddesjauen + legge ut bilder av det p sosiale medier.

 

For dryt to r siden flyttet jeg hit. Da mtte jeg rydde opp i mye. Nr en har bodd p samme sted i 27 r, og flytter til ei leilighet som er en tredjedel s stor som huset en har bodd i;  ja, da M man bare. Jeg hadde ikke s veldig mye mbler, for det var en del mbler som hrte til garden. (Men "krimskrams" og pynteting, DET hadde jeg mye av!)

Jeg satte faktisk igjen senga mi. Det var en rimelig rammemadrass som jeg kjpte da jeg ble single. Madrassen var 180 cm bred, og snt trenger ikke ei dame som bor alene.

(N var jeg jo p kjrestejakt ei stund, men det kom aldri dit at det ble aktuelt invitere noe mannfolk opp i senga mi!)

Jeg har lnt ei 90 cm bred seng av husvertene, s jeg kjpte bare skummadrass til den da jeg flyttet hit. Jeg har en ekstra madrass som jeg har tatt i bruk de f gangene jeg har hatt overnattingsgjest her. Nr det bare er ett soverom i ei leilighet, s begrenser det seg litt med overnattingsbesk.

Enten m de f soverommet og jeg m sove p stua...eller motsatt!

 

Da jeg flyttet hit, vurderte jeg sette igjen de gamle verandamblene mine. De ble kjpt i 1987. Jeg var noks nyutdannet lrer, og hadde nettopp flyttet til Ringsaker.


N angrer jeg litt p at jeg tok dem med p flyttelasset, for jeg trenger strengt tatt ikke et stort veranda - mblement lenger heller.

 

I fjor skaffet jeg meg jo dette settet:

 

...og det er mer passe for ei middelaldrende dame som bor for seg sjl!

Det er viktig evne tilpasse seg til det som ER!

 

Mange eldre hamstrer noe voldsomt. De har opptil flere frysere som er smekk fulle. Kanskje handler det om at den generasjonen var vant til at man mtte safte, sylte, hermetisere og ta vare p slakt? Det var ikke bare sette seg i en bil og dra til nrmeste Kiwi - butikk om man var tom for en matvare. Matauken mtte planlegges nye! 

 

Jeg har et stort og fint fryseskap som jeg fikk i gave av mora mi for noen r siden.

Strengt tatt hadde jeg klart meg fint med et kombiskap, men s langt har jeg enn ikke kommet i "Minimaliseringsprosessen"!

 

Men alts: Karidansen rydder! Jeg vet at jeg m ut herfra i lpet av vren 2020. Det er ingen grunn til skyve det foran seg i det aller lengste. Derfor har jeg allerede n begynt kvitte meg med ting jeg ikke vil ha med p neste flyttelass!

 

Da jeg var hos (nylig avdde)Torkil Kjelstrup til hndanalyse, sa han at en av mine sterkeste sider var at jeg var ganske rask til tilpasse meg nye omgivelser, ikke bare med tanke p bosted. 

"Og da e' det som om du aillti' har vrt der"!

Ja, bak all min skepsis, og frykt bor det faktisk en liten eventyrer. Jeg tror jeg har kommet forbi det stadiet at jeg holder fast ved omgivelser og relasjoner bde vinter og vr...

...nr det egentlig har gtt ut p dato for lengst.

 

Jeg har trivdes godt her, men det er noe med det at jeg VET at jeg ikke kan bo her s veldig lenge...

...og da m jeg begynne innstille meg p det.

 

kvitte seg med verandambler som bare har sttt lagret i et uthus siden hsten for to r siden...

...er et ledd i prosessen!

 

 

Jeg skal snart legge ut mblene (puter og putekasse flger med) under "Gis bort" p Kjp og Salg sider p nettet.

 

Om noen av dere som leser dette tilfeldigvis har lyst p et gammelt, gratis verandamblement (og bor i nrheten av Hamar) s send meg e-post eller tlf nr i kommentarfeltet til dette innlegget.

 

("Kommentaren(e)" blir  selvflgelig IKKE publisert p bloggen.

De blir eventuelt slettet s fort jeg har notert de ndvendige opplysningene.)

 

 

Et slag for tannkremen...(Skeptikeren har begynt snu...)

I mai skrev jeg et innlegg om network marketing-virksomheten "Forever Living".

I utgangspunktet har jeg jo litt fordommer mot "Den slags".

Men...n har jeg testet ut tannkremen i to mneder, og konklusjonen s langt er klar: Kjempefornyd!

Den virkelige testen p om tannkremen holder ml fr jeg ved neste tannlegebesk. Tannkremen er nemlig uten fluor, s om tannlegen fortsatt synes at jeg har fine tannebisser, s er det et bevis p at det finnes gode alternativer til fluortannkrem.

Fay, (leder og grunnlegger av Female Leadership), og Marit (en av mine "medstudenter" p Female Leadership- kursene) jobber aktivt med produktene. Det er veldig inspirerende flge dem, og se p alt det kreative de driver med. Ekte Girl-Power!!

Jeg er en etternler p dette feltet forelpig, men jeg koser meg p sidelinja - og pusser tenna flere ganger om dagen!! (Innimellom spiser jeg litt tannkrem ogs, for den er s god!!)

(Innlegget er ikke sponset p noe vis!)

Holo - en annerledes arbeidsplass...

 

Jeg jobber som miljterapeut i en bolig for personer med srskilte behov.

 

Nylig beskte jeg arbeidsplassen til noen av dem.

Jeg kunne ikke ta bilder inne i rommene der produksjonen foregr.

Det ville ha vrt et brudd p taushetsplikta.

 

Men...jeg tok da noen bilder rundt omkring... 

 

Ingen tvil om hva dette rommet brukes til!

 

Det lages mye fint her!

 

 

Et lite glimt fra...

...gjestetoalettet!

 

 

Deler av hovedbygningen sett fra hagen...

 

 

Utsikt over en del av hageomrdet!

 

Utp sensommeren er det sjlplukk av blomster her.

Da finner du utstyret du trenger inne i denne bua!

 

 

Sansehage er det ogs her!

 

 

Haresvans...

 

 

Karidansen mtte stryke litt...

...p Haresvansen...

 

Denne dagen skulle jeg flge noen som skulle bli kjent...

...og venne seg til sin nye arbeidsplass.

Jeg fikk ikke lov til vre med s mye inne i produksjonslokalene.

Jeg mtte pent holde meg i bakgrunnen...

.... for jeg var bare der i "beredskap" i tilfelle det ble "ugreit"  vre p en ny plass.

 

Snt kan jo fort bli litt kjedelig...(nr det ikke ble noe behov for "beredskapen") ...

...s det var jammen bra at det var mye fint se p!

 

Ellers er det nok stor fare for at Den Stundeslse Karidansen...

...hadde blitt rimelig rastls...

...og syntes at arbeidsdagen hadde blitt...

 

...laaaaaaaaaang!!

 

 

 

 

Karidansen sikrer seg mot erstatningskrav!

Best vre p den sikre siden...
...nr man alts har anbefalt folk teipe fast mobilen p vegger (eller noe lignende) nr man skal filme seg SJL..

Treffer en p de rette folka, s kan en jo f DET erstatningskravet mot seg!!

(Denne videoen er ikke redigert. Her har jeg lastet den opp akkurat slik den ble - usensurert og uredigert!)

Strategier for mestring...og smarte teip-triks!

Det er ikke alltid s lett "finne retningen" verken rent geografisk eller i livet for vrig!

N har Karidansen gtt til anskaffelse av kart over Tigerstaden og nrliggende omrder. Hun har utarbeidet nye strategier for finne fram...

Dessuten har hun "funnet opp" finurlige fremgangsmter for filmopptak p badet! "Forskning p hyt niv" m det vel kunne kalles?

(Filminga foregr forresten p et noks LAVT niv; nrmere bestemt p badegulvet!)

Frykt For Forandring...

 

"Det er frykt som str mellom deg og drmmene dine!"

 

Det var ett av temaene da jeg deltok i Fordypningsgruppa hos Anne Brenneng.

Dette med flyte med, og godta endringer i livet, er ogs noe som har vrt et tema i Female Mastery hos Fay Skandsen.

 

Fay har nylig opplevd en stor endring.

Hun har drevet kjolebutikk i flere r.

Hun ville ikke gi slipp, sjl om det ofte buttet i mot.

Butikken var en del av hennes identitet!

 

S skjedde det ting som gjorde at hun inns at det var best legge ned butikken, g videre...

... og heller konsentrere seg om andre oppgaver.

Det er vemodig. Samtidig har hun pnet opp for noe...

...ANNET!

 

Vi kan knytte oss til TING...

Vi blir lei oss nr en vakker gjenstand blir delagt eller stjlet...

Dette gjelder kanskje aller mest hvis det er en ting som har stor affeksjonsverdi for oss.

Imidlertid er det som regel en "sorg" som gr relativt fort over.

 

Vi kan ogs knytte oss til omgivelser...

flytte kan oppleves som en stor belastning.

P begynnelsen av 90-tallet hadde jeg stor frykt i meg, fordi jeg inns at jeg kunne bli ndt til flytte fra garden jeg bodde p.

Jeg sto og s p den vakre utsikten, mens jeg kjente p en stor klump i halsen:

"M vi dra herfra?"

Slik gikk det ikke, og all frykten jeg hadde bret p viste seg vre grunnls.

Om vi s hadde mttet flytte, s hadde vi jo overlevd det ogs, sjl om det ville ha fltes utrolig vondt, bde flyttesjauen og den frste tida etterp.

 

Da jeg flyttet hit, hadde jeg bodd p samme sted i 27 r. P ett vis var det vemodig, men tida var inne.

Jeg felte ikke en tre da flyttelasset gikk, og jeg slo meg til ro her fra frste stund.

Jeg vet at jeg m ut herfra innen to r, og jeg komme ikke til drye flyttinga i det lengste...det er jeg veldig sikker p!

 

Noen knytter seg veldig til jobben.

Det kan virke som om jobben nrmest er hele IDENTITETEN til enkelte...

...og at veldig mye av sjlflelse og mestring er knyttet til den.

Da kan fort en uventet oppsigelse, eller det g av med pensjon, nrmest oppleves som en krise.

 

 

S er det dette med relasjoner. Vi knytter oss til andre mennesker. Familie, partnere og venner.

Det er vondt miste noen man er glad i, enten det dreier seg om et samlivsbrudd man ikke nsker, venner som plutselig "forsvinner"... eller at man opplever alvorlig sjukdom, eller ddsfall.

 

Frykten for miste m ikke bli s sterk at vi ikke vger knytte oss til noen!! 

 

Samtidig pstr jeg at det er viktig ha "flere ben st p". Hvis vi velger begrense vrt sosiale liv til kun noen ytterst f personer, s er katastrofen et faktum den dagen en av dem forsvinner ut av livet vrt p ett eller annet vis.

 

Tidligere har jeg skrevet innlegg om boka til Karsten Isachsen: "Sint sant sunt".

Der beskriver han det han kaller for " bestille en katastrofe". Det er nettopp det vi gjr dersom vi nrmest baserer hele tilvrelsen p ett og samme "prosjekt". 

Ingen gr gjennom livet uten oppleve "Tap". Vi kan ikke helgardere oss mot noe. 

 

Noen ganger har jeg nsket meg noe...

Jeg har sttt p for f det, men det har bare "buttet" i mot.

S har jeg blitt motls og lei.

 

I etterkant har jeg ofte sett at det har vrt en mening med det...

...enten det har dreid seg om:

 

*Den sjlstendige virksomheten som bare gikk i minus...

*Oppdraget jeg nsket meg, men ikke fikk... 

*Mannen jeg hadde lyst til bli mer kjent med...

... men som ikke ville ha meg...

*Boligdrmmen som det ikke ble noe av!

 

Enten s er det slik at noe ikke er "Meant to be", eller s er det kanskje slik at tida ikke er inne?

Nr noe bare "butter", er det best legge det litt til side og konsentrere seg om andre ting i stedet.

Det betyr ikke gi opp ved aller frste korsvei, men la vre bruke s mye energi p det som ikke "vil seg" ;  eller i alle fall ikke akkurat her og n!

 

Det jeg ville synes var vanskeligst forholde meg til er en svrt redusert helse, slik at aksjonsradiusen min ble veldig begrenset.

Jeg har jo opplevd vre helt energils og "Utmeldt" i flere r.

Det var som ha influensa og omgangssjuke p en gang...

...bare at det varte i mneder og r...

DA flte jeg p enorm hplshet...

 

 

S har jeg kommet meg tilbake.

...for det var frustrasjon, "offerrolle-tanker" og manglende evne til sette tydelige grenser som var avgjrende for tilstanden min. Da jeg fullt ut inns dette, og klarte ta noen grep, begynte det snu.

Slik er det ikke for alle...

...for alt er ikke reversibelt...

 

Den som har evnen til omstille seg til nye situasjoner...

...og akseptere endringer/omveltninger...

...er sterkere enn den som tviholder p det som har vrt.

 

Det er menneskelig holde fast ved det trygge og vante.

Det er menneskelig fle sorg og tristhet nr livet ikke ble som vi hadde trodd og nsket oss.

 

Noen ganger tvinges vi til slutte kjempe...

...noe m vi bare akseptere...

...for komme oss videre...

...enda s vondt det gjr mens vi str midt oppe i det!

 

Noen ganger kommer ting tilbake, nr tida er moden. 

Eksempelet nedenfor er et VELDIG drlig eksempel i denne sammenhengen, men jeg bruker det likevel...

...i en slags overfrt betydning:

 

 

Denne kjolen s jeg i en butikk i vr..

Jeg syntes den var spesiell og litt snn "20-talls og Charleston" som jeg er veldig svak for.

Men...prisen var 899 kr.

I og med at klesskapet mitt s absolutt ikke er tomt for kjoler, fant jeg ut at jeg ikke en gang skulle prve den...

...i tilfelle fristelsen ble for stor.

 

For noen uker siden fikk jeg imidlertid se at kjolen hang p et stativ utenfor butikken.

N kostet den...

 

...299,- kr!

Alts 600,- kr mindre!

 

Da ble det en tur i prverommet...

...og som du ser: Kjolen ble min!

 

Dette er alts et (drlig!) eksempel p at man kan vge la noe passere hvis det er noe som tilsier at det er det beste her og n...

Kjolen hadde jeg definitivt klart meg godt uten, men jeg synes den er fin og er glad for ha den. Den krller ikke, tar liten plass, og er lett pakke med seg.

 

Det har vrt andre sammenhenger jeg har angret p at jeg ikke grep sjansene jeg fikk...

...men det er uansett bortkastet energi angre...

...bde p det man HAR gjort...

 

...og p det man UNNLOT gjre!

 

 

 

Nordstoga ved Prysenstua!

 

 

Jeg ringte til ei venninne i gr (lrdag) og lurte p om hun kunne tenke seg mte meg i Hamar. S viste det seg at hun var litt travel etter jobb. Hun skulle nemlig bde svinge malerkosten og dra p konsert med Odd Nordstoga. 

DET hrtes jo ok ut, s jeg spurte om hun kunne tenke seg ha flge?

 

Her er Nina ved "Katthult - scenen". I morgen er det Emil-forestilling! 

 

Hun hadde alts malt utgangsdra med hvitmaling fr hun dro, og hadde ftt seg noen ekstra seige, hvite striper i hret.

Snne ting "lser" man enkelt og greit med dandere en "En hatt med slr og silkestr" (eller noe slikt) p toppen...

 

Obligatorisk "venninne-selfie".

Hedemarkens store dikter....

(A' Gunvor Smikkstuggun klarte snike seg me' p bildet...)

 

Mye fin dekor langs veien opp til Prysen-stua...

...og foran scena...

Odd Nordstoga og bandet ga jernet!

 

Mange fine sanger og arrangementer!

Innimellom snakket Nordstoga akkurat passe mye.

Han trakterte bde gitar, trekkspill og munnspill. 

Det er moro  se s mye musikalitet samlet p ett brett. Disse kara trivdes med et de gjorde, det er det INGEN tvil om!

Vi storkoste oss!