hits

Leker du guru... eller "Søstra til Jesus"?

Det var kursleder på Agapeinstituttet, Marit Reitan, som introduserte meg for uttrykket : "Å leke søstra til Jesus".

Jeg synes det er en godt bilde på det å nærmest "opphøye" seg sjøl til guru for andre.
Det er fort gjort å bli høy på seg sjøl, og søke en form for bekreftelse og anerkjennelse fordi man er: "Så dyktig og uunnværlig".

Så er det dette med å være profesjonell veileder - f. eks coach. Da kommer jo også det med å ta seg betalt inn i bildet.

Vi er "bare" mennesker alle sammen.

Vi skal ikke undervurdere oss sjøl, men i noen sammenhenger er et ekstra viktig å vise ydmykhet...

... og trø varsomt!

Jeg har så absolutt prøvd meg som "Klara Klukk" noen ganger, men det har nok helst vært "På privaten" - ikke i "Embets medfør".

Det er klokt å stoppe opp litt...

.... og granske egne motiver i blant!

Barnslig Belønning...?

 

Jeg er en "Igangsetter"...

Det kan være positivt i den forstand at jeg kan få gjort mye i løpet av kort tid, hvis det er noe jeg brenner for eller synes er viktig...

Jeg KAN gå i bresjen og kjempe når jeg synes at noe er riv, ruskende galt!

 

Så har jeg en annen side...

(De fleste av oss har vel en "bakside"...?)

Jeg er langt fra alltid så strukturert og utholdende...

 

Jeg kan kjede meg hvis jeg må gjøre de samme tingene om og om igjen...

Da kan jeg finne på unnskyldninger for å utsette...

...eller rett og slett...

...LA VÆRE å gjøre det kjedelige...

...i det hele tatt!

 

Jeg er med i en Fordypningsgruppe for kvinner...

Der får vi blant annet i oppgave å sette oss mål...

...og finne delmål som vi må gjennomføre underveis...

 

Ett av mine hovedmål er å bli i bedre form/få en sterkere skrott...

 

Sånt kommer ikke av seg sjøl...

...man blir ikke VELDIG mye sprekere av å tilbringe mye tid i stresslessen, mens man surfer på nettet!

 

Så...

...hva gjør man for å få snudd litt på disse tendensene??

 

EN måte er å lage seg et skjema der man kan krysse av for utførte oppgaver!

 

Jeg har laget et skjema med to oppgaver :

"Ta planken og gjennomføre fem minutter styrketrening på armene minst tre ganger pr uke..."

Akkurat dette har ikke gått så aller verst...

 

Men...

...så har jeg ett mål til på dette arket :

"Stå opp senest kl åtte minst tre dager pr uke..."

 

Så tenker du kanskje :

"Det må vel gå av seg sjøl når hun skal opp for å dra på jobb?"

Men...

...når man hovedsakelig begynner på jobb kl 15, og er ferdig kl 22.30...

...så stiller det seg litt annerledes...

 

For:

Når jeg kommer hjem litt etter kl 23, så har jeg så lyst til å ha litt tid foran pc'en...

...eller holde på med noe annet som jeg synes er moro!

 

Så blir klokka fort godt over midnatt (og vel så det) før jeg kommer meg i seng!!

 

Da blir det trått å stå opp tidlig...

Formiddagen blir kort, og lite konstruktivt blir gjort før klokka er 14.15 og det er tid for å sette seg i bilen for å kjøre de 25 kilometerne til arbeidsplassen min!

 

Nå er jo ikke klokka åtte akkurat så grytidlig,da...

 

Jeg BEGYNTE imidlertid friskt med 07.30, da jeg startet dette prosjektet i høst.

Det gikk skit-dårlig, så da fant jeg ut at jeg måtte senke krava til meg sjøl, før jeg aldeles mistet motet!

Nå har jeg håp om at det skal gå litt bedre. En halv time mer å gå på om morgenen, samt at det går mot lysere tider...

...bør gjøre saken enklere!

 

Dessuten har jeg begynt med et nytt...

...belønningssystem!

 

Før "fikk" jeg bare et kryss med kulepenn, når jeg hadde vært "flink"!

Nå har jeg "oppgradert" belønningen til...

 

...en GULLSTJERNE!!

 

Hvor barnslig går det egentlig an å bli, liksom??

 

Svaret er :
 

UENDELIG BARNSLIG!!!

Men...

Det er jo unektelig litt stas å få en gullstjerne som bevis på flinkheten sin!

 

I alle fall er det MYE mer stas enn bare å få...

.... et kølsvart kulepennkryss!

 

Kanskje jeg rett og slett kommer til å bli...

...grossist i gullstjerner??

 

Som kjent er det ikke "Gull alt som glimrer"...

...men hva gjør man ikke for å motivere seg sjøl??

 

 

"Vill ni se en schærna, se på MEJ...!"

 

 

Karidansen snakker om : Å føle at man ikke innfrir andres forventninger eller "Holder mål".

Når man er på "Deiter'n" er man gjerne ekstra sårbar...

De fleste av oss har noen dårlige erfaringer og "Nederlag" med oss i bagasjen...

Så blir vi kanskje konfrontert med følelser vi har kjent på opptil flere ganger før.

Det kan skje ting som "bekrefter" et noe frynsete sjølbilde...


Men : Det at noe som begynner bra, stopper seg ganske fort, er vel ikke direkte uvanlig?

Vi kan ha lett for å lage oss en illusjon om hvordan noe skal bli...

... ut fra det vi ser og hører i en startfase.


De rosa brillene er på...


Så blir vi plutselig innhentet av virkeligheten...

Kartet vi har tegnet, stemmer ikke med terrenget, og da er det lett å gå seg aldeles vill i følelser!


Karidansen har jo oppholdt seg en del i datingverdenen det siste året.

(Er det noen av dere som jevnlig leser bloggen min som har KLART å unngå å få med seg DET, eller?)


Hun har jo snublet litt underveis, men noen erfaringer rikere...


... DET har hun så absolutt blitt!


Og:

Hun har IKKE gitt opp...


...men det er nok klokt å roe ned "mellom slaga"...

Bruce og Billie i Bærjebærje'!

 

Dette er Billie (Jean)...

 

Hun er ganske sky og sjenert...

Hun vil helst ikke se rett i kameraet...

...for hun synes det er litt skummelt å bli fotografert...

 

Hun er veldig lydig, og enkel å dressere...

Om hun vil ha kos, kommer hun tuslende mot deg...

...og lener kroppen forsiktig mot kneet ditt...

 

 

 

 

Det er IKKE enkelt å ta selfie sammen med noen som:

 

...i det ene øyeblikket...

...sleiker mobilskjermen...

 

...og i det neste rundsleiker fjeset ditt...

...og nærmest OVERSVØMMER deg med våte kyss!!

 

 

NEI!!

Jeg snakker IKKE om en date jeg har vært på!!

 

 

 

 

Det handler om DENNA karen... 

Bruce (Springsteen)!!


Jeg måtte bare gi opp selfie - fotoprosjektet, og be eieren om å ta bilde av oss!

 

 

Bruce er altså Billies rake motsetning!

Om HUN er forsiktig og litt fryktsom...

...er HAN freidig og frampå!!

 

Sjarmerende er de BEGGE, på hver sin måte!

 

Bruce og Billie bor i Bærjebærje' (Eller i Bergeberget som det står på kartet!)

 

Karidansen har vært på ny helg i Fordypningsgruppa...

 

Den første natta tilbrakte hun på hotell...

Den neste tilbrakte hun altså i Bergeberget, sammen med Bruce, Billie og deres eier, samt et par av de andre damene i gruppa.

 

Nesten alle damene var samlet der oppe til mat og god vin i går kveld.

 

Eieren til Bruce og Billie er den yngste dama i Fordypningsgruppa...

..ei tøff og aktiv jente som liker å kjøre hundespann!

 

Hun kjøpte seg hus i Bærjebærje - bushen i fjor sommer, og har allerede pusset opp en del der...

Det er litt sjarmerende med et kjøkken som er slik, at man ikke kan ha på stekeovnen og oppvaskmaskina samtidig...

...for da går nemlig sikringa!

 

I dag var det egg og bacon til frokost, og Bruce var nokså intens ved matbordet...

Han håpet nok på at det skulle falle en godbit ned på gulvet!

Blir Bruce for påtrengende, blir han kommandert inn i buret som står rett ved siden av spisestue - møblementet!

 

Da blir det "Taffelmusikk"...

 

(Les: "Klagesang")!

 

Karidansen... en Kynisk Kvekskverker...?

Er det slik at det er helt greit å være grusom mot dem man ikke liker...?


Nei, det er vel ikke det kanskje...?



Men altså...Karidansen har noen (Kveks) - lik i lasten...

... for å si det på den måten...

I nødens stund må man noen ganger ty til drastiske virkemidler...


Her avslører jeg vel noe av sadisten i meg...?


Jeg understreker at det ble gjort i sjølforsvar!!

Rett fokus for å bli frisk

Rett fokus for å bli frisk

Det er BÆRE fysisk, altså!

Er jeg et "svakt" menneske fordi jeg "Gjorde flere nervesammenbrudd"...?

(Jeg bruker helt bevisst ordet "Gjorde" i stedet for "Fikk", for det var ingen som påførte meg nervesammenbruddene, eller "Ga dem til meg".)

Livet byr på utfordringer, men det handler veldig mye om å være i forkant ved hjelp av grensesetting underveis... samt å gjøre seg ferdig med/bearbeide når skaden først har skjedd.

Jeg KAN det i teorien, men jeg klarer langt fra alltid å etterleve det i praksis!

Har jeg grunn til å føle skam fordi jeg i en lang periode av livet slet med angst, depresjon og utmattelse?

Er det fortsatt slik at det er litt tabu å ha "nerver"??

Er det BEDRE å ha en "rent fysisk" knagg å henge tilstanden på?

Vi gjemmer oss gjerne bak begrepene : "Å møte veggen" eller "Å bli utbrent"...men det er jo et uttrykk for at vi har "Vondt i sjela" og har slitt oss ut...


Av en eller annen grunn...

... har det rett og slett blitt for mye!

Vi må slutte å skamme oss.
Det bør ikke være mer "flaut" å ha angst enn å brekke et ben!

Sjøl tror jeg at de aller fleste sjukdomstilstander utvikles av en grunn, og at det som tilsynelatende "bare" er fysisk OGSÅ helt klart har en sammenheng med psyken og personligheten vår!

Kort sagt . Vi henger i hop....

Noe av dette snakker jeg om i denne videoen.

"Kvalitetssikring" og "Evaluering"...

 

Sånt bli det mer og mer av...

 

Jeg så tydelig trenden da jeg jobbet som lærer.

Det ble stadig mer møtevirksomhet og bruk av tid foran pcen...

...skriving av planer...

...og fine målsetninger i hopetall...

 

En del av det var nok på sin plass, fordi det handlet om struktur, og om å være bevisst på hva man ønsket å oppnå med det man gjorde.

 

I den siste lærerjobben jeg hadde, styrte jeg undervisningsopplegget nærmest på egenhånd. Jeg hadde i alle fall veldig frie tøyler.

 

Det var en skole der det var lagt vekt på at elevene skulle utvikle best mulige praktiske ferdigheter og bli så sjølhjulpne som mulig. Dyrestell, matlaging og vedhogst var blant "fagene" som sto på timeplanen. I tillegg ble det lagt stor vekt på de praktisk-estetiske fagene som kunst og håndverk og musikk/teater.

Teoretiske fag var derfor ikke høyt prioritert. Jeg var alene om å undervise i norsk, og kunne i stor utstrekning "finne på moroa sjøl" - men målet var jo at elevene skulle utvikle lese - og skriveferdighetene så godt som mulig!

(Jeg var helt enig i prioriteringene de gjorde ved denne skolen. Det burde vært mer av sånt i "vanlig skole" også!! Det finnes voksne, såkalte "normale" ungdommer som knapt nok vet hvordan de skal koke et egg! ) 

 

Jeg lagde svært konkrete planer.

De så ikke så imponerende ut, men de var enkle å evaluere!

 

Sjøl om jeg var nøktern, oppnådde jeg på langt nær alt jeg hadde som mål å få gjennomført.

(Og det var jeg jo inderlig klar over da jeg satte opp målene!)

 

Jeg jobbet jo tross alt med mennesker som hadde ganske store lærevansker ...

....men man skal jo være LITT optimist også!

 

Da som nå jobbet jeg altså med mennesker med "Særskilte behov".

 

I den jobben jeg har nå, blir vi jevnlig pålagt nye oppgaver som omhandler dokumentasjon av utførte arbeidsoppgaver...

...og evaluering av det vi jobber med...

 

Personlig synes jeg ikke at ALL den tida vi må bruke på denne biten står i forhold til hva vi oppnår med det...

 

For... det blir til at vi må tilbringe stadig mer tid foran pc'en!

 

Tid som kunne ha vært anvendt sammen med dem vi er ansatt for å bistå i ulike sammenhenger.

Om jeg f.eks trykker "Kvittert utført" for en tannpuss, så sier det svært lite om HVORDAN jeg har utført den tannpussen.

 

Faktisk trenger jeg, strengt tatt, ikke å ha utført den i det hele tatt!!

 

Nå er jeg en ganske så oppriktig sjel, så om jeg har glemt å utføre en oppgave, og den jeg skulle ha hjulpet kanskje har lagt seg for kvelden når jeg oppdager forglemmelsen...

...ja, så skriver jeg det i rapporten...

 

Men : I teorien, så KUNNE jeg ha latt det være...

...uten at noen hadde oppdaget at jeg hadde "jukset".

 

Jeg skjønner at det er viktig at folk som jobber i helsevesenet kvitterer for utførte oppgaver. Utdeling av medisiner er jo en av de tingene det må holdes nøye kontroll med.

Det handler jo om å ha oversikt og orden i systemene, når det er vaktskifter flere ganger i døgnet.

 

Generelt mener jeg imidlertid at det kan bli i meste laget med all denne dokumentasjonen...

...og ikke minst EVALUERINGEN.

 

Det blir det et tungrodd system, med mye unødvendig byråkrati.

(Synes jeg!)

 

Det finnes nok en del "Papirhaner" rundt omkring...

...som ikke har så mye greie på hva som foregår på grasrota.

 

Så sitter de kanskje der på kontorene sine, da...

...og finner på masse tull og tøys...

...og tenker ut glupe ting om "Kvalitetssikring" som ser h....... fint ut på papiret!

 

Og...

...så er de liksom så veldig...

...FLINKE!!

 

Tror det ER litt sånn, jeg!!!

 

Ikke så veldig PRODUKTIVT spør du meg!!

 

 

 

"Det KAN bli i mæste laget med all denna evalueringa..."

...synes Karidansen...

 

 

"Og ALT dette får du for..."

Jeg egner meg nok ikke som selger...

Jeg har liten tålmodighet med pågående selgere, og jeg får "fnatt" av sleipe selgertriks, til tross for at jeg kan være både naiv og lettlurt. (Eller - kanskje NETTOPP derfor?)

Da jeg så på dette opptaket første gang, så måtte jeg le!

Hjelpe meg for ei striks og BISK dame!!

Jammen er det lærerikt å sjå seg sjøl på film!

Er man engasjert, så ER man!

Skravla går - minus manus...


...og det MERKES!!

Karidansen snakker om: "Jakten på Det Perfekte"

Jeg kan være et USYSTEMATISK ROTEHUE.

Jeg utsetter ting...
Jeg vimser...

Dagdrømmer...
...uten å ha noen konkret, overordnet plan...

Jeg kan rett og slett la humla suse...
...og det både lenge og vel...


På den andre siden kan jeg være en ordentlig PIRK...

Rett og slett en ordentlig PERFEKSJONIST!!

Det blir aldri bra NOK!!


En litt avslappet holdning er jo ikke å forakte.
Det er heller ikke "galt" å være litt perfeksjonist på noen områder.

Blir det derimot ekstremt - enten på den ene eller den andre måten...

... så er det absolutt ikke av det gode...

En molbohistorie med Karidansen i hovedrollen

Jeg hadde nylig besøk av Junior...

I og med at han tar utdannelse som medie-designer...
... og jobber i "bransjen"...

...benyttet mor anledningen til å få litt instruksjon vedrørende opptak via mobilkameraet...


Jeg må vel bare prise meg lykkelig over at unga mine har blitt som de har blitt...

...når jeg ser hvilken hønse - hjerne mora deres (tilsynelatende) er utstyrt med...

"Klukk-klukk-klukk...påttpåttpåttpått......skaaaaaaaaaa..."


...sa høna på haugen...

Karidansen snakker om: "Frykten for avvisning"

Her snakker jeg litt om Nyttårsfesten jeg var på. Dessuten en del om frykten for å bli avvist - særlig i forbindelse med det å knytte seg til en partner.

Avvisning er kanskje noe av det som kan gjøre aller vondest, og bidra til at vi begynner å tvile veldig på oss sjøl...

Særlig hvis vi opplever det gang på gang...

Men...det handler om å gå videre, og kanskje gjøre noen justeringer både med seg sjøl og "Kriteriene" en setter opp for en mulig partner...

Jeg liker dårlig...

 

...at noen gjør narr av andre bloggere...

...men så lenge det ikke er enkeltpersoner som blir hengt ut...

...og det er et "fenomen" som belyses...

...så synes jeg at det kan passere!!

 

Jeg fikk meg en ordentlig gapskratt i dag, da jeg leste "Gravidoppdaterings - innlegget" til "Orbital" her på blogg.no!

 

"Orbital" er mann, 41 år og fra Bærrrrrrgen...

Det er i alle fall det han har skrevet under profilbildet sitt! 

Han skriver godt, med snert og eleganse...

 

Han behersker satirens kunst...

...og han gjør VIRKELIG narr av gravide "Rosabloggere"; men jeg synes det er heeeelt innafor likevel.

 

I alle fall synes jeg at det ene innlegget jeg har lest (så langt) er det!

 

Dette er det søte, enkle navnet til den lille Prinsessa han venter...

...eller...

...i alle fall VENTET:

 

Leahthea Victorisadorah Susannelisa Corandrea Marthebellinda Randi.

 

SLÅ den du!!

Innlegget hans kan du lese her :

 

MANN PRØVER SEG SOM GRAVID ROSABLOGGER

 

Dette er Karidansen med nokså nyfødt datter for mer en 25 år siden.

 

"Prinsessa" heter noe så enkelt som...

 

...Ellen....

 

Den gangen var det ingen som skrev "gravid - oppdateringer" på blogg...

 

OM jeg skulle ha skrevet gravid - oppdateringer...

...i de tre første månedene av svangerskapet...

...hadde det vel blitt noe sånt:

 

"Våknet tidlig og var fryktelig kvalm...

...i dag også...

 

Måtte springe rett på badet og kaste opp...

...i dag også...

 

Jeg rakk ikke å gå på do først, så jeg tisset samtidig på gulvet...

 

...i dag også...

 

 

 

 

La de små barna komme til meg...

 

...hindre dem ikke...

...for Guds Rike hører slike til."

 

Omtrent slik står det i Bibelen ett eller annet sted...

 

Det var vel Jesus som sa det.

 

Om han virkelig har levd, og om en brøkdel av det som står om ham i Bibelen er sant...

...så var han en usedvanlig bra kar.

 

Ikke var han spesielt snerpete heller...

 

Foruten å utføre den bragden det er å mette 5000 mennesker ved hjelp av skarve fem fisker og to brød (tror jeg det var)...

...så gjorde han også vann til vin ved minst EN anledning, (så vidt jeg husker).

 

 

Jeg koser meg ganske ofte med et glass vin, jeg...

 

Får jeg muligheten til det..

...svinger Karidansen også på svansen i swing-dansen...

...uavhengig av om noen mener det er "syndig" med "Dans og drikk". 

 

Jeg drikker meg svært sjelden beruset, og jeg bedriver heller ikke "Utagerende festing" i vesentlig grad!

 

(Ikke på Nyttårsaften heller!)

 

Nei, DETTE er ikke vin...

 

 

...men derimot en miks av Lier Eplemost og Karidansens avkok av revet ingefærrot, kombinert med saften og raspet skall av lime og sitron.

(Skal man bruke skallet, bør det være fra økologisk dyrket frukt!)

 

Det er alkoholfritt, men det smaker godt og "River" litt i halsen, slik jeg liker det! Ganske sunt også tror jeg, men man flyr på do og tisser i ett kjør hvis man drikker mye av det.

I alle fall JEG!

 

 

Jeg er ingen flittig Bibel - leser, men jeg har jo hatt bibelhistorie på skolen, så jeg har ikke unngått å få med meg en del av innholdet likevel.

 

Jeg tror ikke så mye mer på Jesus enn på Muhammed...

Hvem som er "Rett -  troende" har jeg ikke så stor formening om i denne sammenhengen...

 

Men jeg tror jo at det finnes engler da...

...sjøl om jeg ikke VET!

 

 

Her er et herlig bilde av en liten kar som ble døpt i Bergen 2. juledag.

Han er sønn av en av mine nevøer, og det yngste barnebarnet til søstra mi og mannen hennes.

 

Synes han presten her ser veldig trivelig ut...

...og det VAR han visst også -  i følge sikre kilder.

Det kan jo nesten se ut som om han blunker lurt til fotografen.....

 

Jeg har "fjernet" de voksne på sidene, for jeg har ikke spurt om lov til å publisere bildet. Jeg har imidlertid spurt foreldrene ved tidligere anledninger vedrørende publisering av bilder av barna, og vet at det er greit.

 

Presten har jeg jo ikke spurt, men regner med at det også hadde vært greit for ham om han hadde visst om at han ble med på bloggen til Karidansen.

 

Han er i alle fall anstendig antrukket!

 

Det er min niese, dåpsbarnets tante, som har tatt bildet. (Tror jeg!)

 

 

 

"Je ser at du er fruktbar" "Du har noe ve' deg, du!" (Om komplimenter!)

 

 

Etter en del "Forviklingar", er Karidansen klar til å dra på Nyttårsfest.

 

Rett før hun skal dra fra hotellet, kommer hun i snakk med ei trivelig dame som også skal på denne festen.

Da de ankommer lokalet, setter de seg ved et lite bord i et rom...

...som ser ut som en garderobe. (Og det er det visst også!)

 

Utpå kvelden ser de at det var et klokt valg.

En slik plassering viser seg nemlig å gi en kjærkommen skjerming fra høy musikk og mange, høyrøstede mennesker.

 

Toalettene er rett ved der de sitter, og på den måten kommer de stadig i prat med "trengende" som passerer bordet deres.

 

Et par mannfolk slår seg ned... 

...for en stakket stund.

De sitter ikke der samtidig, men de kommer tilbake med jevne mellomrom.

At de har konsumert en del alkohol hersker det ingen tvil om, men de oppfører seg ikke guffent mot damene av den grunn.

 

Den ene karen virker egentlig veldig forsiktig og lun...

Henvendt til dama som Karidansen nettopp har blitt kjent med, sier han plutselig :

"Du har fell itte onger, du?" 

(DET viser seg å stemme!)

 

Så fortsetter han :

Men HO (nikker mot Karidansen) har onger. Det SER je på a'!"

 

Karidansen liker ikke så godt å bli omtalt i tredjeperson, så hun klarer ikke å dy seg.

Hun får lyst til å fjase litt :

"Å, har je diger maga, syns du?"

Gubben :

"Å nei, je mente nå slett itte DET! Men...je ser på deg at du er...

 

...FRUKTBAR!"

 

Da må Karidansen flire :

"Å, nei du! DET toget har nok gått!"

 

Gubben gir seg ikke SÅ lett :

"Je ser i hvert fall at du har VØRI det!"

 

Det var et kompliment som Karidansen sent vil glemme!

Hun har aldri fått servert noe tilsvarende før!

 

Litt senere på kvelden vil gubben danse. I og med at han står med et fullt ølglass i hånda, og er litt ustø, klarer Karidansen å vri seg unna det på en nokså elegant måte.

(Tror hun i alle fall, for han virker slett ikke fornærmet. Han kommer dessuten igjen og setter seg ved bordet rett etterpå!)

 

Den samme karen kommer med et nytt kompliment litt senere på kvelden :

"Du har noe VE' deg, du!" sier han litt forsiktig.

 

Nei, han virker ikke slibrig og utspekulert...

Det virker som om det er oppriktig ment!

 

Han har snille øyne...

 

Han forteller om en gang han ga en kvinne et kompliment :

"Du har så fine auer du, sa je! Vet du å a svara?:

"DIN GRIS!"

Je sa da bære at a' hadde fine auer! Det var da fell itt'no gæli ve' de?

Je glømmer det aldri!

 

Både Karidansen og den andre dama (som faktisk også heter Kari), er enige med ham i..

...at å kommentere fine øyne...

...må være ALDELES stuerent!

 

 

Det blir mye latter i løpet av en slik kveld.

 

Karidansen ler ganske mye til vanlig...

...og når hun har fått seg et par glass vin, så ler hun ENDA mer.

 

 

Mens hun står i drosjekø utenfor lokalet, da festen er over, kommer en annen mann bort til henne:

"Hvem ER egentlig du? Vet du; den latteren din er jeg sikker på at du kunne ha fått...

 

....EN MILLION for!!"

 

Nei, han virker ikke spydig eller "klebrig" på noe vis.

Bare spontan, vennlig...

...og litt småfull!

 

Karidansen takker pent, for hun tar også DETTE...

.... for å være et litt originalt kompliment!

 

Men...sjøl om det hadde vært fristende å få en million...

...så vil Karidansen beholde latteren sin...

 

For...

...det er så befriende og godt å le...

 

Og jammen er det hyggelig å få komplimenter også!

 

Karidansen ler seg omtrent skakk...

...i romjula i 1988!

(Dette bildet la jeg ut på bloggen en gang da Frodith hadde en oppgave om "Latter")

 

 

 

 

Karidansen gjør hærverk på P-automat!

 

Det er Nyttårsaften...

 

Karidansen har det travelt...

Hun skal på Nyttårsfeiring!

 

Som vanlig har hun somlet, slik at hun har fått litt dårlig tid.

Hun har tenkt å ta et tog som går fra Stange kl 16.17, og nå er klokka snart fire!

Karidansen skynder seg ut i bilen og kjører i vei...

(Nei, ikke kjempefort - for det er glatt!)

 

Da hun kommer til Stange stasjon, ca åtte minutter før toget skal gå, springer hun bort til P-automaten.

Hun slipper på 40 kr., og nærmest tripper mens hun venter på at billetten skal komme...

 

SÅ er det... 

...at hun gjør den store fadesen...

 

Hun er nemlig så utålmodig, at hun er litt for rask til å hjelpe billetten gjennom "Fødselen". Hun stikker fingrene oppi billettsprekken så fort hun ser at papiret er på vei ut...

 

DET resulterer i at billetten kiler seg fast!

Samme hvor mye Karidansen pirker og strever, så får hun den ikke ut...

 

Akkurat der og da ønsker Karidansen at hun hadde litt lengre negler...

I et siste desperat forsøk, prøver hun å stikke bilnøkkelen opp i sprekken...

Det skjer ingen ting...

...annet enn at automaten blinker... og ber om mer penger!!

 

Nå skjønner Karidansen at slaget om P- billetten er tapt...

...og at det kanskje er like greit å forlate "Åstedet"...?

 

Hva gjør hun?

Å parkere i ett døgn UTEN å ha gyldig parkeringsbevis er jo ikke særlig smart!

Da kan hun jo får DEN bota!!

Hun har ingen tid å miste, så hun hiver seg i bilen og kjører til Hamar...

...som er i motsatt retning av dit hun skal...

 

Nå er hun klok av skade, så hun RØRER ikke billetten før "Fødselen" er over!

 

 

En drøy time senere, står Karidansen her...

 

...og venter på bussen...

 

A Gudrun Gåbortsvingen har forville' seg helt tel Gardermoen...

...og er så fornøgd atte!

 

 Hun er den eneste passasjeren på bussen...

Snøen laver ned, men polarstjerna lyser opp i landskapet!

 

 

Da Karidansen kommer til hotellet...

...ca 45 minutter før bussen til festlokalet skal hente henne...

...og de andre festdeltagerne...

...får hun seg ENDA en overraskelse.

 

For nede i toalett mappa hennes ser det SLIK ut...

ALL "Båddi - milken" fra "Båddi-shåppen" har rent ut. 

 

Det er FULL oversvømmelse...

...i veska med alt det rare i...

(Bildet er tatt ETTER at jeg hadde ryddet ut og tørket/vasket av alt som fløt oppi der...)

 

Men... det kan da skje verre katastrofer...

...og Karidansen kommer seg til ...

...om ikke akkurat "Nyttårsball"...

 

...så i alle fall "Festlig lag"!

 

 

Karidansen synger "rar" sang og snakker litt om kjærestedrømmen som ikke ble noe av i 2017

Ja, den kjærligheta...

Det er visst ikke bare, bare...

... for sånne Karidanser som meg...

Men:

Jeg lærte i alle fall en del om videoredigering på tampen av året.

Jeg oppsøkte jo "Mr. Moviemaker Himself" (EIvind Høimyr) i Elverum rett før jul.

Dette er den første filmen jeg har redigert uten veiledning.

Det ble en svært enkel redigering. Jeg har bare fjernet noen sekunder i begynnelsen og slutten av filmen, + at jeg har "fadet" for å lage "mjukere" overgang når filmen starter og slutter.

Dessuten har jeg lagt inn et annet bilde til "Forhåndsvisning".

På det opprinnelige bildet så jeg ut som om jeg var i halvsøvne...

... eller lettere "Bedugget".

Moro å se at bruksanvisningen jeg skrev sammen med Eivind ser ut til å fungere.

Nå er det slutt på å væra "Hugguskakk" på film!

Røde lys på Romjulssalg... og besøk av familie!

 

Nå i romjula er det 70% på Julevarer på Nille.

 

Før jeg dro på senvakt i går, kjøpte jeg derfor litt småtteri - deriblant en del røde lys.

Jeg hadde rester av advent - kubbelysene helt til i går, så da var det på tide å skifte dem ut!

Når man roter gjennom skuffer og skap i skjenken, så finner man litt av hvert!

Moro å mikse diverse te - lysestaker og annet stæsj på et fat!

 

Det ble koselig, men det ser mer "Rosa" ut på bildet enn det som er tilfelle i virkeligheten!

 

I dag har jeg hatt besøk av mora mi, søster og svoger.

Kameraet ble ikke tatt fram, for alt skal ikke alltid "dokumenteres" på nettet i form av bilder.

 

Noen ganger er det hyggelig å gjøre det...

...andre ganger er det godt å la være å stresse med kamera og "Posering"!

 

Til middag lagde jeg noe jeg aldri har prøvd før.

Oppskrifta fant jeg på nettet.

Det var lettsaltet torsk -  på en seng av stekt grønnkål.

Tilbehøret var byggris, bacon og hakkede, ristede mandler.

 

Godt med slik mat etter flere dager med litt "tyngre" saker!

 

Det er jo litt skummelt å lage noe nytt når en ber gjester, men når det "bare" er nærmeste familie, så er det ikke så pinlig om det går litt skeis.

 

Jeg merker det på leddene mine når jeg har spist mye svinekjøtt.

Jeg ikke spesielt "giktisk" av meg, men jeg har det best når kostholdet hovedsakelig består av vegetarmat og fisk.

Redusert inntak av gluten og mjølkeprotein er også av det gode for mitt vedkommende!

 

Jeg har lyst til å eksperimentere mer med ulike råvarer.

 

Saus og poteter kan være godt i blant...

...men det finnes mange andre spennende måter å lage mat på!

 

Nå skal jeg ha fri helt til neste år!!

 

Må jo innrømme at jeg er litt spent på den Nyttårsfeiringa mi, da!

 

 

Om å love for mye...?

 

Det er fort gjort å "Forlove seg"...

 

Vi kan gi et løfte i aller beste mening...

...for det kjentes så i innlysende og riktig...

...der og da!

 

"Jeg kommer ALLTID til å elske deg!"

"Jeg skal ALDRI svikte deg!"

 

Stort sett har jeg vært ganske forsiktig med å komme med "STORE" løfter, med unntak av den gangen jeg giftet meg...

...og sa "Ja" til standardspørsmålene om "Å elske og ære...".

 

I og med at jeg er skilt, så brøt jeg jo det løftet!

 

Jeg ønsker ikke å avgi løfte om "Evig Troskap" til noen mer.

 

Heller ikke at noen skal komme med løfter om :
 

"Evig troskap og hengivenhet til døden skiller oss" overfor meg.

 

For...

...vi vet så lite om hva som venter rundt neste sving...

 

Et forhold (enten det er dreier seg om et vennskap eller et kjæresteforhold) innebærer alltid en viss forpliktelse.

Er man ikke villig til å inngå NOEN form for forpliktelse, så er det ikke lett å gå inn i et parforhold heller!

Da er det nok best å være alene.

 

Jeg ER villig til å forplikte meg i den forstand at jeg vil stille opp for dem jeg er glad i enten det er familie, kjæreste eller venner...

...f.eks i en akutt krisesituasjon...

...eller være en støttespiller i en tung tid, når jeg har mulighet og overskudd til det.

 

Det jeg derimot IKKE er villig til...

...er å nærmest UTSLETTE meg sjøl i LANG tid for å ivareta andre menneskers behov.

 

Før eller senere vil det temmelig sikkert ende med at jeg blir utslitt og/eller sjuk sjøl.

 

INGEN kommer til å takke meg for at jeg stilte opp for andre til jeg stupte.

Ikke ville den "Takken" hjelpe meg stort om jeg fikk den heller.

 

Jeg ville kanskje heller få oppleve at andre så på meg som en klamp om foten...

...rett og slett en BYRDE!

 

Da hjelper det lite at jeg var "En Heltinne"...

...så lenge det varte...

 

De aller færreste vil makte å være omsorgsperson for et svært pleietrengende menneske nærmest 24 timer i døgnet over lang tid.

 

Terskelen for hvor mye vi tåler er ulik...

... men før eller siden når vi alle en grense.

 

 

Jeg har jo prøvd hvordan det er å ha minimalt med energi gjennom flere år - knapt nok orke å gå opp ei trapp.

 

Ikke klare å kjøre bil...

...eller orke å gjennomføre dagligdagse ting som å stelle i huset eller lage mat.

Det var i en fase av livet da jeg hadde tre mindreårige unger som trengte meg.

 

Nå er unga voksne. 

Sjøl om jeg ikke har de samme forpliktelsene i hverdagen...

.... vil jeg gjøre det jeg kan for å unngå å slite meg ut/brenne meg ut en gang til, dersom det skulle oppstå en situasjon som vil kreve mye av meg.

 

Det handler en del om det å ha noen "rom" til å gjøre ting BARE for seg sjøl!

 

I perioder av livet er ikke alltid muligheten til dette så stor...

For eksempel i den fasen av livet da man har små barn.

Men :  Man må være bevisst på å sørge for å ha noen små smutthull med muligheter til å ha den berømmelige "Egentiden".

 

("Egentid" behøver faktisk ikke å være noe "større"...

...enn å sørge for i blant å kunne sette seg ned i fred og ro...

...med ei bok eller et ukeblad en liten time før man går til sengs...)

 

Ellers kan det gå fryktelig "Gæli"...

 

 

 

I enkelte situasjoner kan man føle seg presset til å gi et løfte ; for eksempel om at man ikke skal svikte...

 

Men ...

...det er viktig å forholde seg til "Her og Nå"...

...for ingen har noen garanti for noe som helst.

 

Noen ganger er det kanskje riktig å bryte et løfte?

 

I alle fall hvis belastningen ved å holde det viser seg å bli umenneskelig stor...

...for den som en gang avga det...

 

 

Vi kan være så flinke til å dømme...

Til å betegne noen som "Svikere"...

...eller utpeke andre som "Syndebukker"...

 

 

Så er det denne berømmelige skoen da...

...som vi ikke vet hvor trykker ...

 

...før vi har gått med den ei stund!

 

 

 

(Paint - tegnet og redigert av Karidansen!)

 

"Du må la henne være....!" (Og litt om alle de "Rare" tingene Karidansen har gjort").

 

 

For noen år siden satte jeg meg i bilen og reiste til Arendal...

Jeg skulle treffe en dansk dame som drev med noe som heter "auralesing".

 

Det kom opp mye spesielt...

Jeg har tatt vare på CDen med opptaket som ble gjort mens jeg var hos henne...

... og hører på den en gang i blant. 

 

Jeg er vel ikke der at jeg tar ALT hun sa helt bokstavelig...

...men (blant annet) sa hun ting om unga mine som jeg følte stemte veldig!

 

Da hun snakket litt om dattera mi, bøyde hun seg plutselig mot meg...

Med sin milde røst (men samtidig med en bestemt undertone) sa hun :

"Hun er så TALENTFULL din datter...

Men...

...hun trenger tid på å bestemme seg for hva slags retning hun vil gå i.

Så : DU må la henne være!!!"

 

Jeg lovte på tro og ære...

...at jeg skulle...

...la dattera mi være!

 

Med andre ord :

Blande meg minst mulig opp i hennes valg, og la henne finne ut av ting på egenhånd!!

Det føler jeg også at jeg har gjort.

(Sjøl om det innimellom har vært vanvittig fristende å komme med "Gode Råd" til tross for alt det dumme JEG har prestert å gjøre gjennom livet.

Eller : Kanskje NETTOPP derfor?)

 

 

Ellen har ønsket å jobbe med noe innenfor kunst og kultur. Hovedinteressen er nok teater/musikk.

Hun liker både å være aktør og å jobbe i kulissene, organisere og være litt sånn "altmuligdame". 

Akkurat nå er vikariatet som inspisient ved Trøndelag teater over...

... men som Ellen sier :


"Je kan gjøra mye forskjellig der je...

Hvis det itte blir no'anna jobb der me' det første, så kan je stå på scena som...

 

...POTTEPLANTE!!"

 

 

Om man VIRKELIG vil...

...så FÅR man det til...

 

Hvis DET skjer, kan Moder'n med rette si :

"Min datter STÅR for tiden på scenen ved Trøndelag Teater.

Riktignok er det i en BIROLLE...

...men den krever ENORM kroppsbeherskelse og sjøldisiplin!"

 

NEMLIG!!

 

 

Bilde fra i sommer, da vi var på "Fjasedag" på Hamar.

 

 

Tilbake til "Rare Foretak a la Karidansen"...

 

Utstyrt med bilde av e-post med veiforklaring på mobilen...

...tok jeg tog til Oslo en dag i begynnelsen av desember...

...og deretter buss til et område et stykke unna Oslo sentrum. 

 

Til tross for at jeg er alvorlig rammet av TMPR (Total Mangel På Retningssans) fant jeg fram uten problemer!!

(Litt stolt av det!!)

 

For  :

Jeg traff nemlig på ei særdeles trivelig dame da jeg var på Arthur Findlay College i august...

Jeg har skrevet om henne før :

 

Blogger - treff på Arthur Findlay/Kveldstur med en forfatter!

 

Liv Hilmen har et spesielt forhold til engler, og hun gir Readinger via englene sine!

 

Rett før jeg kom til henne, hadde hun stilt følgende spørsmål til englene :

"Jeg sitter og venter på Kari - en av mine nye venner fra Arthur Findlay College. Er det noe dere vil si meg i den anledning?"

 

Svaret var som følger :

 

"Det som vil skje i dag er at hun vil finne en kurs å vandre etter. Hun er en meget sjelden sjel på jorden og har mistet litt retning. Kombinasjonen AFC og møtet mellom henne og oss gjennom deg danner en ny helhet for henne."

 

Det pussige var at dette stemte veldig med det jeg sa til Liv FØR hun viste meg det hun hadde skrevet ned på forhånd.

(Ja, ikke at jeg var en "sjelden sjel på jorda" da, selvfølgelig, men at jeg hadde litt "retnings - trøbbel" -  både i direkte og i overført betydning.)

 

Liv jobber på den måten at hun fortløpende skriver det hun "Tar inn" på pcen samtidig med at hun snakker. Det var ganske fascinerende å være vitne til, og jeg har aldri opplevd noe som dette tidligere, sjøl om jeg har vanket i alternative miljøer og drevet litt med Reading sjøl.

 

(Nei - INGEN kan BEVISE eller DOKUMENTERE at det går an å snakke med engler...

...eller at engler finnes.

Enhver må velge hva h*n vil tenke/ tro om "Den slags"...

...uten å forsøke å prakke sitt eget syn på andre!!)

 

 

Dette bildet av Liv knipset jeg den dagen jeg var hos henne.

 

Jeg opplever henne som veldig real, ryddig og "Jordnær"...

... sjøl om hun tilsynelatende har en spesiell kontakt med det vi ikke på NOEN måte kan BEVISE at finnes.

 

Jeg følte at Readingen gjorde meg veldig godt. En del brikker falt på plass og bekreftet ting jeg på mange måter "visste". Jeg fikk noen verktøy som jeg kan bruke til å hanskes med ting som jeg opplever som vanskelige i livet mitt.

 

Dessuten fikk jeg en visualisering/meditasjon som jeg skal gjøre så ofte jeg har mulighet.

Hovedbudskapet var :

 

"Gi deg hen i frodig utfoldelse - gi deg hen til fantasien og fiksjonen. Kast loss, slipp deg løs. Seil ut på sjøen og storhavet. Der venter de store fangstene!"

 

 

Forsiden på heftet jeg fikk etter Readingen...

 

 

Det handler om å VÅGE...

...og VILLE...

 

Realisere drømmer...

Gi slipp på begrensende tankegang, og jobbe målrettet!!

 

Og...ikke MINST...

...ha TRUA...

...være glad i og akseptere seg sjøl!



 

 

Puste på ei stønn...(Kose seg med fri - kveld og julepyntet heim...)

 

Da jeg kom hjem fra dagvakt i ettermiddag, hadde jeg hatt seks vakter på rappen.

 

Vanligvis har jeg ikke mer enn fire eller fem vakter etter hverandre, men dette var "Prisen" for å be seg fri en dag i begynnelsen av desember.

 

Dessuten har jeg bedt meg fri fra kveldsvakta 1. dag Nyttår.

 

Når vi får innvilget fri på en "rød" dag, må vi ta en "rød" dag i bytte.

For min del betydde det både kveldsvakt på Julekvelden og dagvakt på 1.dag jul.

 

Jeg jobbet julekvelden i fjor også. Det er helt greit.

Slik livssituasjonen min er nå, vil jeg heller ha fri på nyttårskvelden enn på julekvelden.

 

I ettermiddag var det imidlertid USIGELIG godt å sette seg i go'stolen etter at jeg hadde dusjet og spist middag...

 

Jeg KOSER meg i min leide leilighet...

 

Edelgrana jeg kjøpte på Hamar før jul. Jeg er så fornøyd med den!

 

Jeg bruker ikke de gammeldagse julelysa mer. Lyslenke gjør nytta!

 

Dattera mi har funnet igjen adventstaken min.

Den sto i kjelleren i huset jeg bodde i da jeg hadde gard!

 

Kjøkkenet må også julepyntes litt! 

 

Nissen jeg fikk av bloggvenninne Siv Margret...

...sitter lettere henslengt i vinduskarmen.

 

 

Nille-nissekona jeg kjøpte i fjor...

...måtte også få komme ut i verden og se dagslyset igjen...

 

...sjøl om det ikke er så mange av døgnets timer som er lyse for tida...

...men det HAR snudd nå!!

 

 

 

Jeg fikk blomst av husvertene til jul....

 

...og en hyggelig hilsen :

"Du er en lettvint og grei leieboer.

Vi er glade for å ha deg her!"

 

Sånt VARMER!!

(Å jada...

...det kom en liten tåre i øyekroken hos Karidansen!)

 

Rett før jul fikk jeg kalenderpremie fra Frodithen i posten:

Hjemmestrikket kjøkkenhåndkle med hjerte på!

Tenk å bruke så mye tid og omtanke på å lage kalendergaver!

 

 

Nyttårskvelden skal jeg gjøre noe jeg ALDRI har gjort før!

Ikke noe super - spesielt, men litt spennende og skummelt likevel! 

 

 

Det kommer antagelig et lite referat...

 

...til neste år!

 

Rød julekjole!

 

Det er mange år siden jeg hadde en rød julekjole.......

 

I år hadde jeg tenkt å bruke denne som julekjole :


Jeg har bra med sommerkjoler.

Et par av dem kan passere som helårskjoler, men de er ermeløse, så da må jeg ha ei cardigan - jakke over. (Je er litt frøsin tå meg, serru!)

 

Men.........

......så fant jeg DENNE på nettet!

 

 

Det er alltid en viss risiko ved å kjøpe på nett..............

........... og noen bomkjøp har jeg så absolutt gjort gjennom tidene!

 

Alt ser liksom så fint ut på de unge, smekre modellene........

......... og så er jeg så naiv og urealistisk.........

..........at jeg tror at JEG skal bli like smukk.............

..........bare jeg får på meg det samme plagget.....

 

Denne var laget i et elastisk stoff, så det eneste jeg kunne bomme litt på........

........var i grunnen fargen.

(Det er ikke alltid helt samsvar mellom fargen på bildene og den virkelige fargen på stoffet!)

 

Jeg ble veldig fornøyd da jeg fikk den på! 

 

Så.......

..........nå kan jeg veksle mellom rød og grønn kjole i jula!

 

Disse kjolene er ikke utpreget "Juleballkjoler", så de kan fint brukes i hele vintersesongen. Begge er dessuten laget av en type stoff som gjør at de tar opp liten plass, og er enkle å pakke ned i en koffert.

Det synes jeg er et stort pluss!

 

 

 

 

Karidansen synger "Visa om Jørgensen".

 

For en tid siden "bestilte" Karidansen privatundervisning, blant annet for å lære mer om hvordan hun skal lage video på bloggen sin. 

Man blir jo litt lei og frustrert over at man ikke får til...

...og at ting blir sidelengs og rart!

 

Ei av damene i Fordypningsgruppa jeg er med i, tipset meg om en dyktig kar!

 

Her er'n!

Eivind Høimyr er lærer ved Elverum folkehøgskole til vanlig...

 

Han tar også på seg en del private oppdrag innen hjemmesider, film og design.

 

Den første dagen gjennomgikk vi mye vedrørende det å lage/legge ut film.

 

Karidansen noterte flittig undervegs...

 

Dag to ble brukt til å repetere og finpusse "bruksanvisningen", slik at jeg skal bli mest mulig "sjølgående" når jeg skal lage nye videoer helt på egenhånd!

 

 

Dætta er moro!!

 

 

 

Utdrag fra lydboka: Da høna hadde hatt mensen... "Tell Den Trofaste"

Her leser Karidansen et utdrag fra lydboka: "Da høna hadde hatt mensen...og andre små gløtt inn i barndomslandet".

Utdraget heter: "Tell Den Trofaste".

NÅ kjæm Kara tel å stå i Kø, nå!!

 

I og me' at je glømte å melde meg ut tur "Elitesingles".....

..........slik at je må betala førre ett år tel........

......... tenkte je at je fekk gjøra det bæste ut tå det........

 

Så da fann je ut at je sku' oppdatere profilbilde' mitt.........

 

Det gikk itte HELT bra, kan du si........

 

 

Førr je klarte å få tel å legga inn......

 

 

DÆTTA bilde' som profilbilde......

 

Je hadde det inne på profilen som " Attåt - Tullebilde"......

 

..........men det er litt forskjell på DET...............

..........og på at det er det FØRSTE bildet kara får i fleisen.........

..........når det kjæm opp forslag på "Passende Kvinnfolk".

 

 

Je skjønte itte å' det var je hadde gjort førr no' gæli.......

.........men samma å mye je trøkte og sto ti'.........

.........så fekk je det itte bort att!

 

 

Det endte me' at je fekk..........

.......krampelatter.......

 

Je vrei meg i stresslessen.........

......og lo så je......

 

 

....SKREK!!

 

 

Førr........

........det er så.........

 

........TYPISK meg å få tel no' slikt!!

 

 

Men ........

........OM det sku' væra en.......

........som får lyst tel å ta kontakt me' meg.......

........tel tross førr at je har et slikt profilbilde'.........

 

........så er det i all'fall en kar som er humoristisk anlagt.......

........en som trulig itte tar seg sjøl så frykt'li høytidl'li!

 

 

I morra skar je på datakurs.....

 

DET er sikkert lurt og nyttig......

 

........men je vet itte om je vil spørja lærer'n..............

........om å hjelpe meg me'.......

 

 

........å oppdatere profilen min på "Elitesingles!"

 

 

 

"Avmakt!"

 

 

Legen gikk bort til vinduet...........

Kvinnen som satt ved sjukesenga hadde nettopp stilt ham et spørsmål......

Han hadde ikke noe svar å gi henne.......

Han hadde ikke noe råd å gi......

 

Legevitenskapen hadde ingen ting å stille opp med lenger.

Sjukdommen måtte bare få gå sin gang.......

Det eneste som gjensto var å gi smertelindring......

.......og å vente......

.......på det uunngåelige!

 

Det var i denne stunda at legen kom med et stille utbrudd :

"Avmakt!" 

 

Kvinnen som stilte ham spørsmålet han ikke kunne svare på......

.....var min mor.

 

I sjukesenga lå min far......

Han var 57 år og dødssjuk av kreft.

Kort tid senere døde han.

 

 

Visst skjer det mye feilbehandling rundt omkring.

Far var en av dem som en periode ble feilbehandlet.

Han gikk i gjennom flere harde antibotikakurer mot betennelse i kroppen......

......og fysioterapibehandling som bare gjorde vondt verre.......

 

......før legene begynte å fatte mistanke om kreft.

 

 

"Prostatakreft med spredning til skjelettet"....

.....var diagnosen.

 

Det var en aggressiv kreftform, og far var ung til å ha fått denne typen kreft.

 

Legene kunne tilby behandling som utsatte utviklingen av videre spredning......

........men det var ingen utsikter til helbredelse.

 

Han levde i nokså nøyaktig to år etter at diagnosen var stilt.......

 

Den siste tida hadde han veldig store smerter.

Da jeg så og hørte at han hadde det så vondt, så tenkte jeg bare på en ting :

 

"Gi ham noe så smertene slipper!"

 

Vi har vel en tendens til å tenke at alt bør kunne løses.......

At noen skal fikse, ta ansvar og ordne opp.....

 

I en fortvilet situasjon ønsker vi så inderlig at noen skal finne "mirakelkuren".......

...... love oss at alt skal bli bra.......

.......eller i alle fall MYE bedre!

 

Så finnes kanskje ikke den løsningen.......

Da er det fort gjort at vi begynner å anklage........

Vi vil ha en eller flere syndebukker som vi kan øse vår sorg og smerte over.

 

 

Dette skjedde ikke i vårt tilfelle.....

 

Mor uttrykte kun EN gang at hun var skuffet over oppførselen til en lege....

Han hadde uttalt at han trodde at han og kollegene ikke kunne klandres for at de ikke hadde funnet ut av det med kreften tidligere......

.....og det kom han med samtidig med at han informerte mor og far om diagnosen.....

 

Ellers ble det brukt lite tid på å "Klandre fagfolkene", sjøl om behandlingen som ble gitt ikke alltid var optimal.

(Da tenker jeg på det rent medisinske og på oppfølging og rutiner i den forbindelse.)

 

Far oppsøkte lege første gang fordi han hadde fått vondt i skuldra etter at han holdt på å falle ned fra noe inne på låven, og så hadde han hogd tak for å unngå å gå i betongen og slå seg fordervet.

Det var vel ikke å forvente at legen i første omgang skulle tenke "Kreft i skjellettet" når han satt overfor en stor, sterk og ganske røslig kar som hadde fått akutt vondt i ei skulder etter ei "nesten-ulykke". 

 

Men....etter hvert som ukene og månedene gikk.......

......og tilstanden bare forverret seg.......

......burde vel både fastlegen og sjukehuslegene ha reagert?

 

Om legen i stedet hadde vært litt ydmyk og sagt :

 

"Jeg beklager at du har blitt feilbehandlet i flere måneder!"

 

Ja, så hadde han vist STORHET og STYRKE!

 

Men....leger er også bare mennesker......

Det vi som pasienter og pårørende kan oppleve som arroganse og sjølgodhet, kan være et skalkeskjul for frykt og avmakt.....

Antagelig hadde ikke far levd så veldig mye lenger om han hadde fått riktig behandling fra starten av....

Men han kunne ha vært spart for harde antibiotikakurer og fysioterapi som bare gjorde vondt verre.

 

Mitt poeng er :

Ingen er ufeilbarlige......

Ingen har løsningen på alt!!

 

Vi er bare mennesker.......

.......og "Skaff meg en synder" - mentalitet hjelper ingen - i NOEN sammenheng.

 

Visst kan det være på sin plass å beklage........

.........og særlig når man beviselig har gjort en feil.

 

Noen ganger er det kanskje gjort så grove forsømmelser/feil - enten akutt eller over tid.....

.....at det er grunnlag for at den/de ansvarlige blir straffet.

 

Men :

Det HJELPER uansett ikke dem som har blitt rammet av feilen - annet enn at de kan få en form for oppreisning og/eller økonomisk erstatning.

 

Visst er det bittert og vondt når vi skjønner at det eneste som gjenstår er å gi smertelindring eller medisiner som virker sløvende og søvndyssende.......

 

Visst skjer det mye uverdig i helse - Norge.

 

Eldreomsorgen er ett eksempel.......

Mennesker som havner på sjukehjem, får kanskje ikke en gang sitt eget rom!

 

Folk som stadig blir stilt overfor uhelbredelige sjukdommer, må kanskje gjøre seg litt harde, og tilsynelatende bli litt kyniske for å "overleve"........

 

 

Visst skal vi kjempe for verdighet.....

......men så er jo spørsmålet : 

 

HVA er MINST uverdig når man står overfor en sjukdomstilstand som ikke lar seg helbrede?

Symptomdemping og lindring er kanskje det eneste helsevesenet og de pårørende har å stille opp med.

 

Vi kan ønske oss et samfunn fritt for sjukdom, ulykke og lidelse........

Vi kan spørre oss om hvorfor det skjer så mye vondt, urettferdig og uverdig........

........men det finnes ikke noe svar på det!

 

 

 

Far og Karidansen i Volvoen -  som var mors og fars første egne bil. 

 

Det er ski på biltaket....

......for hele familien dro ofte på skitur......

......men her var jeg så lita at jeg fikk nok fortsatt ligge i den hjemmelagde pulken!

Den ble byttet ut til fordel for en Ford Taunus 17M (eller noe slikt) i 1965, så jeg husker ikke at vi hadde Volvoen.

 

TAUnusen husker jeg imidlertid godt....... 

Den levde opp til navnet sitt.......

........ for den måtte ofte festes til traktoren med et TAU......

.........og trekkes rundt på tunet ei stund........

.........før den fant det for godt å starte.......

 

Julestemning......

Det er ikke alltid like lett å "oppdrive" den gode julestemningen.

Om vi har det tøft, så merker vi det kanskje litt ekstra i forbindelse med jula.......

Den er jo liksom familiehøytiden framfor noen!

I år er julestemningen "på plass" for min del.........

......og det føles GODT!



Nå skal jeg snart ha privat - undervisning med tanke på å lage/laste opp videoer. Da satser jeg på at jeg får videoene "På Rett Kjøl" etterpå.


Enn så lenge..............

....... får det bare bli som det blir!

Den som ikke "følger med i timen".........

 

.......kan ende opp med å måtte betale dyrt for det!

 

Jeg har jo skrevet en del om mitt medlemskap på Elitesingles.

 

Nå i helga var det ett år siden jeg meldte meg inn......

......og da trodde jeg at medlemskapet opphørte automatisk.....

 

Men.......

....så fikk jeg jammen en e-post der det sto at det hadde blitt fornyet.....

....HELT av seg sjøl, gitt!

 

Nå må jeg være medlem i ett år til, enten jeg vil eller ikke.

 

Profilen kan like gjerne stå der, for jeg må jo uansett betale.

 

Jeg sukket tungt da jeg fikk den e-posten......

...... for det er surt å betale 400 kr. i måneden...........

.......for noe man ikke vil ha lenger!!

 

Jeg har kun meg sjøl å takke......

 

Nå har jeg i alle fall vært føre var.....

......og sagt opp medlemskapet fra 10.12. 2018......

......slik at jeg ikke risikerer å måtte betale for ENDA ett år!

 

 

Jeg må jo le litt da......

......for nylig fikk jeg "Smilefjes" fra den første mannen som tok kontakt med meg der inne for ett år siden.

Han har sikkert kontaktet så mange i løpet av året som har gått, at han har glemt at han har henvendt seg til meg tidligere.....

 

Jeg kunne jo ha svart :

"Jaså gitt, du driv her fortsatt du å? Var det ingen tå de andre damen' som ville ha deg hell.......?"

 

Men.....jeg bare unnlot å gi respons!

Man trenger da ikke å være SLEM heller!

 

Nå er jeg lei av bilder av fjelltopp - bestigere, syklister, kanopadlere, og andre kjekkaser som beskriver seg sjøl i flatterende ordelag.

 

Er det så om å gjøre å IMPONERE så veldig da.....?

 

Kanskje er det slik i datingverdenen også.......

....at "Det enkle er ofte det beste?"

 

Jeg får ikke så mange henvendelser.

Jeg har jo vært veldig passiv på Elitesingles siden i mai/juni.......

 

Dessuten oppfattes jeg sikkert som altfor direkte, kravstor og umulig!

 

Men........

.....så er jeg der at jeg VET at jeg har det greit alene.....

 

Jeg har jo bodd uten en mann i huset i elleve år........

....... og har ikke hatt kjæreste på snart seks år......

 

Da blir det bare ikke til at jeg kaster meg ut i det med den "første og beste".......

 

Jeg må føle at jeg også FÅR noe ved å være i et forhold........

......i stedet for å ende opp med å involvere meg i noe som bare blir håpløst.

 

Det vil si : Med en som bare vil ha meg "På Vent"........i tilfelle.......

......eller som "Trøst, hygge og nytte" når det passer HAM.

 

Det må stemme veldig godt for både ham og meg.......

 

Jeg tror jeg vil VITE det den dagen det eventuelt skjer.....

.......og året som har gått har lært meg ganske mye......

.......sjøl om det ikke har resultert i noe kjæresteforhold!

 

 

Dette er et utsnitt av bildet som mannen til Siv Marget tok.

(Med hennes kamera) av henne, meg og vesle Åsta....

 

Det er fint å ha andre bilder enn bare selfier, for det er vanskelig å få til gode portretter på den måten.

Når man står foran speilet og tar selfie, blir det sjelden helt ordentlig "blikkontakt".

Det liker jeg dårlig!

 

Da dette bildet ble tatt, hadde jeg det så koselig og var så avslappet....

 

......og det synes!

 

(Sensurerte bort BH'en denne gangen!)

 

Dame for sin Hatt (Og om å skape arbeidsplasser for kvinner.)

 

Det var julemarked i Trondheim på søndag.....

Dit "måtte" jo jeg.....

 

Fristelsene sto i kø......

.....men jeg styrte tappert unna.....

 

Helt til jeg kom.........

........hit.....

 

Her var det mye lekkert for ei hatteglad dame........

 

Jeg kom i prat med dama bak disken........

.......og så spurte jeg henne om hvor disse produktene ble laget.

 

Det viste seg at hun hadde startet en bedrift på Sri Lanka for 14 år siden.

 

I dag har hun sju kvinner ansatt i denne bedriften.

Bedriften designer og produserer de lekreste/luer hatter.

 

Jeg syntes dette hørtes spennende ut, så jeg sa jeg ville skrive litt om det på bloggen min........

.......hvis det var greit?

 

Her er dama.....sjølsagt iført en av de lekre hattene!

 

 

Her er "Visittkortet" hennes.

 

 

Du finner henne også på facebook.

Der kan du se videosnutter - og flere bilder.

 

www.facebook.com/designe.botnan

 

 

Karidansen ble grepet av både hattene og historien bak......

 

Så det gikk som det måtte.........

Blå, "Ullaktig" hatt/lue til utebruk.......

 

 

Og dypgrønn fløyelshatt med blå blomster til innebruk.

(Tok bilder både i halvprofil og front, så dere får se ordentlig!)

 

 

Jeg synes ikke at prisen var avskrekkende......

.......og godt å vite at dyktige sydamer på Sri Lanka.......

.......har et anstendig levebrød!

 

 

Jeg har aldri vært i Østen.....

Jeg kunne godt ha tenkt meg en tur til Sri Lanka.......

 

Fay Skandsen (som leder "Female Mastery" - kursene) arrangerer turer dit.

Hun har en del kontakter der, og mange av klærne hun har i butikken sin blir (så vidt jeg vet) produsert der.

 

Kanskje det BLIR en tur til Sri Lanka på meg etter hvert?

Hvem vet.......??

 

(Innlegget er ikke sponset på noe vis!)

 

 

"Ære være Gud .....som er Tøysete!"

 

(Dette skjedde i går kveld, altså lørdag - og overskrifta er et sitat fra forestillinga jeg var på!)

 

Karidansen er klar for en aften på byen.....

(Litt "søt, smilende og hugguskakk" som jeg pleier å være på speilselfiebilder!)

 

Altså :

 

Selfie på hotellrommet før hun begir seg ut i.........

 

Trondheims julepyntede gater...........

Så trasker hun (nesten) rett til.......

....................Trøndelag teater........

 

"Verdensdame" for en kveld.......

......vin i glasset - DET må tel!

 

Leppestift har hun på truten........

.....vanligvis så går hun uten.......


 

ER man verdensdame for en kveld, så ER man.....

......og da etterlater man seg LEPPESTIFTMERKER på vinglasset!

 

(Da var det forresten også nok "rim" for denne gangen.

Det er morsomt å leke Rimsmed........

.... men man blir jo litt "Bundet" i form og formidling når man gjør det!)

 

På Trøndelag Teater overvar jeg et VELDIG annerledes "Juleevangelium...."

 

 

Den store plakaten i foajeen!

 

"Nazareth"" var for anledningen forvandlet til noe som tidvis minnet temmelig mye om.......

........Kardemomme By.

Her fikk vi hilse på Politimester Pakistan, Tante Sodoma og lille Karmasutra......

 

 

Josef, Engelen Gabriel og Maria... (Bilde fra programmet)

 

 

De Tre VISEmenn - som planla deltagelse i Eurovision Song Contest......

(Bilde fra programmet.)

 

 

Det var imponerende sangprestasjoner, dans, elegante sceneskift og mye humor......

.......og også løssluppen improvisasjon. (Virket det som i alle fall!)

 

DET er jo en kunst i seg sjøl - å få noe til å VIRKE improvisert!

 

Dagsaktuelle hendelser ble også elegant flettet inn i forestillingen!

 

Dette "Juleevangeliet" passer nok best for sånne som er litt "Løse i snippen" med tanke på "Den Kristne Forsakelse og Tro".

 

Jeg har forresten aldri hatt sansen for sånne :

"Kvinner skal tie i forsamlingen" - greier....

Det kommer sikkert av at jeg generelt har vanskelig for å tie.....

 

Jeg kan være både vrang og vrien i ord når jeg er i DET lunet.....

.......og har latt meg provosere!!

 

Kong Herodes er jo ikke framstilt som noen veldig likandes kar i Bibelen...

Det ble han heller ikke i denne forestillingen.....

.....så LANGT der i fra! 

 

En følge av hans utspekulerte grusomhet var (blant annet) at han hadde gitt ordre om at en av hans slavinner skulle få trukket ut alle tennene og få skåret ut tunga......

Hun hadde vært litt for skarp og uttalt seg litt for mye om dette og hint........

.....etter Herodes' syn!

 

Nå var hun forhindret fra å si noe som helst.......

........ men hun hadde blitt j..... god til å suge p...

(I følge den samme Herodes).

 

Kong Herodes og Jesusbarnet! (Bilde fra programmet.)

 

 

Ordspill og "Crazy Humor" gikk som en slags rød tråd gjennom hele forestillinga.

Kjendiser, politikere og kongelige (prinsesse Martha Louise) fikk seg noen (heste)spark undervegs.

 

For det meste lo jeg høyt og hjertelig....

 

Men........

.......noen ganger syntes jeg sparkene ble litt VEL stygge, og at humoren var litt VEL grotesk......

.........og da stivnet smilet mitt.......

 

Når det gjelder humor, så er det nemlig ikke slik at jeg tenker :

"Jo mer sarkastisk, stygt og slemt....

..........og overdrevet....

.......... jo bedre....."

 

Tar det helt av....

......så ender det gjerne med at jeg nesten får sympati med folk som jeg egentlig ikke har så mye til overs for!

(Jeg har sansen for Prinsesse Martha Louise, så det er ikke henne jeg tenker på i denne sammenhengen!)

 

 

Alt i alt synes jeg imidlertid at dette var en svært så morsom, severdig og tankevekkende forestilling!

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker