Gullmedaljongen fra tante Gunhild

 

Mora mi er yngst av sju søsken, og den eneste gjenlevende i flokken.

Tante Gunhild var den eldste av de tre søstrene.

 

Da hun giftet seg, flyttet hun til Røros.

Hun og mannen fikk etter hvert fem sønner.

 

De opplevde en veldig stor sorg da den yngste døde av leukemi, bare fem år gammel.

I dagene etterpå fikk de sjølsagt masse blomster.......

......nesten mer enn de hadde plass til.

 

Tante Gunhild var ei sterk, raus dame med et uvanlig stort hjerte.....

.......praktisk og rasjonell var hun også.

Hun tok med seg de fleste av blomstene og dekorasjonene og leverte dem på sjukehjemmet, slik at de som bodde der skulle få glede av dem........

 

Da jeg ble konfirmert, fikk jeg en gullmedaljong i gave fra tante Gunhild og onkel Johan.

Det var den eneste medaljongen jeg fikk, og det ene av to gullsmykker.

Jeg verdsatte nok ikke gaven så mye den gangen.

En 15-åring er ikke så opptatt av gullmedaljonger eller smykker.

I alle fall var ikke jeg det.

 

Jeg har vel aldri vært noen typisk smykkedame, men de siste åra har jeg begynt å bruke litt mer av det.

Da går det helst enkle ting i emalje, eller glass/stein/keramikk, og gjerne med lærreim.

 

Selfie med gullmedaljong.......

 

Krimskramsen til venstre i bildet kjøpte jeg på et supermarked i Arizona høsten 2014. Den kostet ca 120 kr.

Venninna, som jeg var i følge med, sa at hun sjelden hadde sett noen være så fornøyd som meg da jeg kom drassende med den! Det er en sånn uro som skal henge ute, men den bråker så vanvittig om det blåser, at da ville jeg nok ha fått klage fra husvertene.

Derfor har jeg den i gangen.

 

 

Nærbilde av medaljongen. Den er både vakker og utsøkt!

 

Noen vil vel si at det er PASSE naivt å legge ut bilder av gullsmykket sitt på nett.......

Nå er det ikke så mye gull og glitter å hente hos meg.....

Ingen veldig dyre malerier heller....

Jeg har ganske enkel smak, og jeg kan ha mer sansen for et loppisfunn til 50 kr enn et maleri til 5000 kr.

Det blir ikke nødvendigvis en varmere og koseligere atmosfære i et hjem fordi om det er fullt av  "statussymboler".......

 

........snarere tvert i mot!

 

Kanskje jeg skal ha på meg medaljongen i morgen? 

Den passer nok fint til antrekket, med både "gullsandaler" og "gullveske"......

 

Det er jo en viktig familiebegivenhet, og da er det fint å ha på seg et minne om ei varm og godhjertet tante.........

 

 

 

Dagdrømmer.......

 

Ikke akkurat grevling i taket, men.......

 

I dag har jeg beveget meg ut i sivilisasjonen igjen......

Jeg har nemlig vært en tur på REMA i Ottestad og handlet......

 

Da jeg skulle kjøre ut fra parkeringsplassen, møtte jeg på et par i en bil.....

De stoppet da de kom opp på siden av bilen min......

Jeg lurte på om det kunne være noen kjente?

 

Men.....så begynte mannen å peke over hodet på meg.....

DA ante det meg.................

.......at ikke alle varene var på plass inne i bilen......

 

Jeg nikket, mimet et "Takk",  og stoppet Passaten.......

 

Når man har vært befengt med en nese som de siste dagene har avgitt store mengder biologisk materiale.......

 

.............så blir det behov for påfyll av både dorull og tørkerull......

 

Når man legger noe på taket på bilen mens man løfter inn bæreposene..................

......DA kan det fort bli slik!

(Bildet er IKKE rekonstruert; jeg tenkte blogginnlegg FØR jeg hadde stoppet bilen!)

 

Det er jammen bra at man møter på observante folk som gidder å BRY seg!!

 

 

 

Fyllefanter er no' Fanteri!

 

Måtte le litt av datteras innlegg på Facebook i dag også.

Frøkna har tatt nattoget fra Trondheim for å delta i storebrors bryllup.......

 

DET hadde visst vært en noe blandet fornøyelse:

 

"Da sitter undertegnede på nattoget og er på vei til Dalom. Vanligvis pleier dette å være en ganske middels affære, men denne gangen vil jeg påstå at den er like stusselig som gulrotkake uten kremen. 


Jeg var så heldig å få en sidemann. Det er for så vidt helt greit. Det er offentlig transport tross alt, så man må regne med å måtte utfordre intimgrensene litt. Det er bare så ergerlig at min sittekompis hadde tatt seg en dram eller tilsvarende før han kom ombord. Verre var det at han hadde tatt med seg litt ekstra i sekken sin. Så når Flaske-Frans sovnet (heldiggrisen) ble ikke bare store deler av plassen min okkupert, men skulderen min/armen min ble pute. Ånden hans alene kunne stoppe en elefant, og med tanke på hvor hodet hans lå var det noe krevende å puste inn noe annet enn nettopp den. Etter en stund med dette, samt noen litt rare berøringer, kjente jeg at nok fikk være nok.

Så nå sitter jeg i kafévognen med sudoku og gleder meg til å komme fram. Bare to timer til."

 

 

Nå kan det hende at jeg får litt kjeft........

......hvis dattera mi leser bloggen min!

Kopiere skribleriene hennes TO dager på rad, liksom......

 

For noen år siden, da hun fortsatt var i tenårene, fikk jeg en kraftig advarsel :


"Mor, nå har du likt og kommentert nesten ALLE statusene mine på Facebook i det siste.

Fortsetter du slik...............

............ så SLETTER jeg deg!"

 

Når man blir stilt overfor slike TRUSLER........

.....ja, da SKJERPER man seg......

 

Man vil jo ikke bli skviset heeeeelt ut på sidelinjen heller!

Nå er jeg absolutt ikke slik at jeg har for vane blande meg opp i hva unga mine driver med. De lever sitt liv og jeg lever mitt - for de er jo voksne alle tre!

 

Da regner jeg med at dattera har kommet seg vel hjem, og unnsluppet både fylleånde, klåing og klenging!

 

Denne så jeg sist Ellen og jeg var på TGR på Hamar.

 

Kanskje "krammebold" er tingen når man blir utsatt for klåfingrede, søvnige fyllefanter på toget?

Enten kan man sitte og klemme på den for å få "stress release" sjøl, eller så kan man stappe den i handa til fyllefanten så han får noe annet å klå på. Kan vel hende at han hadde fått "Bra vibrasjoner" av å "Kose" med denne?

 

 

 

Om å Nyte å være Sjuk.....

 

Det GÅR faktisk an, altså...........

Akkurat nå nyyyyyter jeg det i fulle drag......

 

I går morges våknet jeg med DEN halsen....

Det er ganske typisk etter ei uke med masse inntrykk..........

.......lange dager.......

.......og på toppen av det hele:

Flyreise!!

 

Jeg var på jobb i går kveld, men det tettet seg til mer og mer, så jeg fikk skaffet vikar på dagvakta jeg skulle ha hatt i dag....

Utpå formiddagen i bestemte jeg meg for å si fra meg kveldsvakta i morgen - i stedet for å "Se det an" og hangle seg av gårde....

 

Jeg har vært i skålen og hentet en IKEA-bag med ved. Vanligvis er jo det "Blåbær". 

Nå begynte pumpa å gå som et uvær bare av den vesle anstrengelsen, og jeg havnet i stresslessen igjen ganske fort.

Man får jo god tid til å skrive blogginnlegg når det blir slik, da!

 

Bryllupet til helga er en medvirkende årsak til at jeg ikke vil tøye strikken.

Fryktelig kjett om jeg skulle bli liggende den dagen bare fordi jeg ikke ville lytte til en hanglete skrott....

Så nå tar jeg livet ganske så med ro.......

.....med verdens beste samvittighet......


Det er egentlig ikke så ille å være LITT sjuk i blant.........

........for man vet jo at man trolig er ganske pigg igjen i løpet av et par dager!!

 

Det er bare å kaste inn håndkledet og la verden gå sin skjeve gang.....

Fyre i ovnen, ta seg en varm dusj.........

..............eller sitte i go'stolen og slurpe kaffe..........

 

Dakal mei, asså...........(men itte så aller verst likkevæl eggent'li!!)

 

Sjølsagt har jeg en baktanke med dette innlegget :


Jeg regner jo med at det vanker noen medfølende kommentarer!

 

 

 

"Det høres jævla fint ut!"

 

Jeg måtte le litt i dag.......

Dattera mi hadde nemlig kommet med en litt spesiell oppdatering på facebook :

 

Liten oppdatering her da ☺ 
Jeg har i løpet av den siste uka flyttet fra hybelen min på........ og bor nå i ...........

Jeg har også gått fra å bo alene til å bli samboer. Dette er både veldig rart og veldig fint på en gang ☺ Det er rart fordi de siste fem årene har jeg bodd i kjeller, men nå bor jeg i femte etasje, og det er fint fordi jeg bor med kjæresten min ❤ Trenger jeg å si at jeg har det veldig bra? Neh, det sier seg selv 

 

Jeg var jo klar over at hun skulle flytte, og at hun skulle flytte sammen med kjæresten.......

........men jeg syntes det var en litt morsom måte å "Kringkaste" det på......

 

Morsom syntes jeg også en av kommentarene under var :

En av teaterinstruktørene hennes fra tida i ungdomsteateret hadde kommentert :
 

"Det høres jævla fint ut!"

 

Når jeg vet hvem den dama er, så er det jo ikke vanskelig å skjønne at det ligger ganske mye humor og varme bak!!

 

Her er frøkna seks år......

 

Nå fyller hun snart 25......... 

Til helga gifter storebror (27) seg......

 

Når jeg har fått så "gamle" unger.............

 

.......... så må det jo bety at jeg begynner å bli ganske "Voksen"?

 

 

Kommer Miss Marple snart....?

 

Av og til har jeg tenkt :

"Hva om det fantes en "Tidsmaskin"?"

Den skulle ha hatt en tidsbryter...........

....... slik at man kunne stille den inn på den tidsepoken man ville besøke!

 

Jeg ville ikke ha ønsket meg framover i tid, for det som ligger foran ønsker jeg ikke å vite noe om.....

Men....om jeg for eksempel kunne ha tatt en ukes "Reise" til epoken 1920 -1940, så hadde det ikke vært meg i mot!!

 

Dersom jeg (i tillegg til hatten) hadde iført meg en tidsriktig kjole............

.......og stått ved en peis......

...... med en drink i den ene hånda, og en sigarett med munnstykke i den andre...........

.......og blåst blågrå røyringer ut i lufta............

 

.........så kunne jeg vel ha seilt rett inn i 30 -tallet som en ekte "English Lady", tror du ikke??

 (Men ikke De HARDE 30-åra, da, for jeg ville jo ha lekt "Upper Class Aristocratic Lady" hvis det bare var for ei uke!)

 

Je SER det framma meg, altså!!!

 

Det er faktisk slik at jeg føler meg litt hensatt til "En svunnen tid" nå når jeg oppholder meg her på Arthur Findlay College.......

Innimellom kan jeg nesten innbille meg at noen av Agatha Christie - figurene skal dukke opp! Tenk å få møte på Miss Marple eller Hercule Poirot i en av gangene her.....!!

 

 

Vi har fått beskjed om å være forsiktige med hva vi legger ut av bilder fra interiøret.

Det er av sikkerhetsmessige årsaker.

 

Derfor er det begrenset hva jeg kan vise...............

......men noen små glimt tar jeg meg likevel den frihet å vise fram; bare så dere kan få et lite inntrykk av hva jeg snakker om :

 

Peisen i resepsjonen...................

(Jeg spurte om det var greit at jeg tok dette bildet og la det ut!)

 

Staselig trappeoppgang.................

 


Her går jeg når jeg skal opp til rommet jeg bor på........

 

Dørene inn til undervisningningsrommene er vakre.....

.......og har messingskilt med rommets navn påskrevet

 

 

 

Elegant dekor i taket -  i ett av undervisningsrommene.........

 

 

Karidansen på oppdagelsesferd i Eventyrland.......

(I bakgrunnen kan du skimte museet her.)

 

Jeg kommer nok sent til å glemme dette oppholdet.......

.......og tanken på å dra tilbake har allerede MER enn streifet meg......

 

Men : Til neste år blir det trolig ikke "Norsk Uke" med norske tolker, så da må jeg i tilfelle melde meg på "Internasjonal uke".

Det blir i så fall en ekstra utfordring.

 

Da må jeg nemlig snakke engelsk hele tida.......

 

 

 

"The Murderer in The Bathrom!"

 

I og med at jeg "briefer" med engelske overskrifter, burde jeg vel fortsette på engelsk.....?

Men........

........ da er jeg redd for at det ville bli mye "omskriving med to do" og "gange rundt grøten"...........

......for å komme til poenget.

Ordforrådet er nemlig noe begrenset......

 

Noen dager starter litt mer dramatisk enn andre.......

 

 

Da jeg kom på badet i dag tidlig, og skulle til å sette bakdelen på tronen................

............oppdaget jeg at det var noe som beveget seg på innsida av skåla.......

 

Først trodde jeg at det var en edderkopp.

Da jeg fikk på meg brillene, oppdaget jeg imidlertid at det var en.........

..........VEPS!!

 

Skumle greier. (Bildet er en REKONSTRUKSJON!)

 

Karidansen liker ikke veps...........

Jeg er ikke FULLT så panisk i omgang med arten som søstra mi............

........ men det er ikke langt unna!

 

Å sette seg på doskåla med DET uhyret oppunder bakparten var uaktuelt, sjøl om krypet virket nokså dovent der det kravlet rundt -  rett over vannskorpa.............

 

Tenk å bli stukket "Der Nede" av noe slikt!!

Og så her da -  som vi sitter så mye i løpet av dagen!

Nå var gode råd dyre, for jeg hadde verken fluesmekker eller avis tilgjengelig...............

 

Man tager hva man haver........

.......og det mest nærliggende var........

.......DENNE!!

 

 

Heftig dasking med dokosten rundt i doskåla gjorde susen!

Monsteret måtte gi tapt.......

Og Karidansen kunne trygt innta tronen.........

 

Men : Hvor lenge var hun i paradis??

 

Ikke lenge......

For inn gjennom baderomsvinduet...................

.............kom en nær slektning av drapsofferet!

 

Hva skal man gjøre når styggedommen surrer vidt omkring......

.......og man kun har en dokost å hjelpe seg med?

Jeg vurderte sterkt å vekke Nordlændingen for felles krigføring før jeg gikk i dusjen.......

Men...............


"ZZZZZZZZ.........."

 

.....jeg fant det best å la være.

 

Kanskje jeg hadde fått ENDA en aggressiv "Veps" å forholde meg til????

Hvem vet?

 

 

Da var det bare EN ting å gjøre......

Rive av ei remse med dopapir......

......og vente til uhyret satte seg på innsida av dusjkabinettet!

 

 

Suksess!!!

 

Nå er baderomsvinduet lukket.......

........... og jeg håper at jeg slipper flere slike prøvelser i dag!

 

Blogger - treff på Arthur Findlay/Kveldstur med en forfatter!

 

Vi er tre stk bloggere her på Arthur Findlay!

(Det er sikkert flere, men det er oss tre jeg vet om!)

Det var "Lillasjel" (eller Marian som hun heter) som først gjorde meg oppmerksom på Arthur Findlay College.

 

Her er "Karidansen", "Mors Middag" og "Lillasjel" samlet på ett brett!!

 

 

I kveld har jeg gått tur sammen med en forfatter!!

 

Liv Hilmen! Flott dame - og jammen fyller hun 70 år om kort tid!

 

Hadde du trodd DET, eller??

 

Hun har skrevet to bøker.

Den ene har følgende tittel :

"Hør nå her"

 

Liv er født med nedsatt hørsel.

Boka er en beskrivelse av hvordan det kan oppleves å vokse opp/leve med hørselshemming.

Liv fikk ikke høreapparat før hun begynte på realskolen. Hun var "Flink pike", og ingen hadde derfor forstått HVOR nedsatt hørselen hennes faktisk var.

Det ble mange tøffe tak......

Sånt blir man en fighter av!!

Liv har også gitt ut boka : "Mellom jord og himmel" 

 

 

 

Måtte jo ta en selfie av oss da vi var på en pub...... 

(Der gjorde vi noe så "Flink - Pikete" som å drikke kaffe!)

 

Jeg sa at jeg trodde at jeg var bittelittegranne mer rampete enn Liv.

Det trodde hun også........

 

Da jeg fortalte at jeg hadde skrevet et innlegg om vibratoren min, holdt Liv på å sette kaffen i halsen:

"Nå blei jeg litt sjokka, altså!"

(Men jeg fikk lov til å skrive om henne på bloggen likevel!)

 

Ser du "pinnen" jeg har hengende i utringinga på genseren min? 

Det er'n "Roger"! Han er en god støtte når Liv skal føre en samtale.

Da er hun ikke helt avhengig av å kunne lese på munnen til den hun snakker med!

 

 

Til slutt vil jeg takke for kommentarene jeg har fått på innleggene mine de siste dagene. Jeg har ikke prioritert å svare på kommentarer mens jeg har vært her, men jeg leser dem alle!!

 

Om Reading, Ryddighet og Redelighet......(og litt om smilets betydning)!

 

Vi som er i den norske gjengen her på Arthur Findlay College, er delt inn i to grupper.

Jeg er i den gruppa som har Jenni som lærer.

Den andre dagen jeg var her, hadde jeg en personlig "Reading" hos henne.

(Her kaller de det "Sitting")

 

Jeg vil ikke dele så mye fra denne, men noe kan jeg nevne. Hun nevnte fargenes betydning for meg - og at dette var en viktig innfallsvinkel for meg på flere ulike arenaer. Jeg følte at Readingen var veldig "spot on". Den bekreftet mye jeg allerede "vet". Det gjorde meg godt!

 

Jeg spurte pent om å få ta et bilde av henne til bloggen min, og det var greit!

 

 

Først så hun ut som en streng, engelsk Lady (Nesten litt sånn "Margaret Thatcher").

Jeg viste henne bildene (sa ikke no' om a' Margaret, asså)  - men jeg sa :

"Give me a smile, please"!

 

Da lo hun godt, for hun så sjøl at hun virket tilknappet og streng på de første bildene jeg hadde tatt!

Det er så nydelig å se hvordan et menneske forandrer seg når vedkommende slipper seg litt løs!

Hele fjeset blir mjukt - og utstråler en helt annen glød!

 

Dagen etter møtte jeg Jenni i en av gangene. Hun var så fjong i sin blåmønstrete bluse!

Jeg spurte om et bilde til, og da fikk jeg et smil med det samme!

 

 

Elegant og flott dame, spør du meg! Hun er vakker på innsida også!!

 

Nå mener jeg slett ikke at det ikke noe galt i å være alvorlig.

Alt til sin tid!
 

I dag hadde Jenni en forelesning om hvordan vi skulle forholde oss når vi skulle ta i mot folk til Reading.

Hun nevnte innledningsvis viktigheten av nøytrale, vakre omgivelser.....

(Altså at rommet du og klienten sitter i har en behagelig atmosfære.)

 

Like fullt er det ALLER viktigste.............

........ å være ydmyk i forhold til det man holder på med.

 

Reading er IKKE "Spådomskunst". Mange av de som kommer, vil gjerne vite noe om framtida......

.......men der skal man trå UHYRE varsomt.

Hva er hensikten med å få "vite" hva som ligger foran??

Det kan jo prege et menneske...........

.............uavhengig av om "spådommene" viser seg å  stemme eller ei!

 

Er det noe vondt som ligger foran, så blir det jo dobbelt ille hvis man skal gå der å grue seg til at det skal inntreffe!!

 

For noen år siden var det ei "klarsynt" dame som sa noe til meg UTEN at jeg hadde bedt om det :

 

Jeg sa at jeg trodde at jeg aldri kom til å gifte meg igjen......

 

Da sa hun at DET kom jeg så visst til å gjøre!

Dessuten sa hun at det kjæresteforholdet jeg var i den gangen ikke kom til å vare. 

(Dette var lenge etter at jeg ble skilt, og det dreide seg om et "Helgeforhold" til en mann som bodde et godt stykke unna.)

"Du får øve deg på ham du er sammen med nå - det er andre som venter!"

 

Denne uttalelsen lå og ulmet i bakhodet mitt i etterkant.....

Hva var vitsen i å anstrenge seg hvis det likevel ikke var noen framtid i dette forholdet??

Hadde jeg følt meg rimelig trygg på at denne relasjonen var bra for meg, så hadde det trolig ikke gjort så mye.

 

Men :

Man skal uansett ikke si sånne ting - samme hvor "klarsynt og framsynt" man anser seg sjøl for å være!

 

 

Karidansen trenger ingen bombastiske "Spådommer".....

.......verken om mannfolk eller noe som helst annet!

(Her foran resepsjons - inngangen til Arthur Findlay College.)

 

En kvinne fortalte meg en gang at en klarsynt hadde sagt at hun kom til å gå fra mannen sin. Dette hadde skjedd flere år før jeg ble kjent med henne, og hun levde fortsatt sammen med sin ektefelle. Så vidt jeg vet, gjør hun det fortsatt!!

Hva i HULESTE var hensikten med å gi henne en slik beskjed???

 

Så moralen er :


Vis respekt overfor de "Verktøyene" du får utdelt, uansett hva slags "materiale" det er du skal jobbe med!

 

 

"Har du et speil, så mainn får sedd sæ bak?"

 

Karidansen kommer ut fra badet.

Foran speilet på rommet står romkameraten (fresk og frittalende type av arten nordlænning) og "fjonger" seg.

Nå har det vært en del prat om dobesøk og feriemage...

Det er rart med det, når man kommer på et nytt sted - og det attpåtil skjer mye som er nytt og spennende!

Magen kan fort slå litt krøll på seg -  på både den ene og den andre måten.

 

Da Karidansen blir spurt om det finnes muligheter for å speile seg bak..........

............ så kobler hun det litt sånn direkte til alt dobesøk - pratet......

 

Først bare måper hun.......

Så stuper hun opp i senga -  og blir liggende der og gapskratte................

Nordlændingen snur seg og står der som et eneste spørsmålstegn :

"Ka du flire av?"

Karidansen : "Du er nå jammen meg ganske rætt fram, men SÅ rætt fram trudde je itte  at du var!"

Nordlændingen :

Du e' fæl tel å messførrstå - og du flire nu ut av AILT!!

Æ meinte jo at æ ville sjå kossjen HÅRET mitt såg ut bak!

(Nå kan jo DET også misforstås hvis man legger vrangviljen til, men denne gangen skjønte Karidansen at nordlændingen IKKE mente å være fresk i replikken!)

 

Det er avslappende å dele rom me' nordlændingen. Her er det NESTEN ikke noe som er tabu eller flaut, og jeg trenger ikke være redd for at hun ikke sier i fra om det er noe hun ikke synes om. (Hun er romslig, så det skal mye til at jeg får på pukkelen!)

Jeg kan også trygt si i fra når nordlændingen er talatrengt om kvelden .......

............og jeg vil lese blogginnlegg eller sove!

 

Jeg spurte om det var greit at noen tok bilde av oss ved frokostbordet, slik at jeg kunne illustrere blogginnlegget.

Først var nordlændingen skeptisk : "Æ bli' aillti' så fæl på bilda!"

Karidansen : "Det gjør itt'no, førr je er støtt fin på bilder, så da går det opp i opp!"

 

 Vel.........

 

Jeg skulle ØNSKE at jeg kunne si at jeg gjorde det med vilje, men........

 

Jeg skulle bare sveipe over tanngarden så jeg ikke skulle ha matrester mellom tenna.......

.......og så ble det slik.......

Dette var et bedre bilde...........

...............av Knoll og Tott på tur!

 

Nå burde jeg sjølsagt ha redigert bort tallerkenen med matrestene.

Dessuten magapølsa mi som velter over bukselinninga når jeg sitter slik; men dette er et utsnitt av virkeligheten slik den var............

........akkurat der og da!

 

Alt trenger ikke å pyntes på...........

........... sjøl om det er greit å "Pynte litt på sannheten" noen ganger!

 

 

 

Let's talk about...........LOVE!

 

Jeg må jo nesten ha engelsk overskrift nå som jeg befinner meg i Storbritannia!

Etter litt tekniske problemer og mye frustrasjon (for å si det pent) fungerer nå det meste......

........og det er praktisk mulig å få til et blogginnlegg!

 

Reisa i går ble langdrug.

Først måtte vi sitte i flyet i nesten en time etter landing, fordi det ikke var personell til å ta i mot oss på flyplassen.

Så ble det over en times venting på bagasjen........

 

Mens vi sto der i ankomsthallen, fikk Karidansen se noe som gjorde at hun heeeelt glemte at hun var svett, trøtt og lei :

 

Har du sett???

 

Denne mannen sto og masserte ryggen til partneren hele tida mens vi sto der......

Foran på magen hadde den spinkle jenta en solid kul. Den vordende mor syntes sikkert at det var godt med ei kjærlig hand bakpå korsryggen der hun sto......

Innimellom bøyde Bamsemumsen seg ned og kysset henne ; vekselvis på håret, kinnet og i nakken......

Hele fyren oste av omtanke, beskytterinstinkt og omsorg!!

 

Ingen av dem merket at de ble snikfotografert.......

....av ei som ble så henført av synet at hun bare MÅTTE forevige dem!!

 

Jeg skal betro dere en ting :

Her på Arthur Findlay College blomstrer også en fersk forelskelse................

 

Nå trodde du kanskje at det var Karidansen som hadde blitt truffet av Amors Piler? 

Men .....nei, hun har ikke det.......

 

DET har derimot en av de unge kvinnene i den norske gruppen....

I løpet av under ett døgn har hun blitt så begeistret for en kjekkas av en nederlender......

......at hun ............

.....TINDRER!

 

Jeg så at hun hadde et spesielt lys i øynene under frokosten i dag.....

 

Ved middagen forsto jeg  hvorfor, for da hadde vi plutselig fått en kar ved bordet, gitt!!!

Av naturlige årsaker har jeg ikke noe bilde av turtelduene, for SÅ lite diskret kan man ikke være at man legger ut sånt på nettet!


Men det er koselig å se på nyforelskede mennesker.

De får et eget "Lys" rundt seg, og gleden og energien smitter over på omverdenen!!

Om dette bare er et "Blaff" på grunn av de spesielle omgivelsene (og hele atmosfæren her) vites ikke, men det spiller ingen rolle! 

De skal uansett bare NYTE det HER og NÅ!!!

 

 

Jeg gikk en tur i parken og knipset bilder i en av pausene i formiddag.

Ganske så romantiske omgivelser da.....

 

 

"Når de døde vaagner............." (og litt om "Siste Innspurt"!)

 

Henrik Ibsen skrev visst noe om det en gang......

 

Det var en "død en" som omsider våknet her i dag også.......

 

 

Skriveren min......

 

Jeg slo den av... og så på igjen....

........etter å ha prøvd å få utskrift av flybillettene mine x antall ganger......

 

Først skjedde det ikke noe.......

......men da jeg var en tur inne på badet, hørte jeg plutselig at det ble liv inne på naborommet......

Da jeg kom ut igjen, hadde vidunderet produsert ikke mindre enn SEKS billetter!!

Jeg hadde jo prøvd å få utskrift mange ganger, og det lå nok lagret i det trege skriverminnet..............

 

DA var det ei som var lettet!

Plan B var å dra til ei venninne for å få skrevet ut billettene, men da slapp jeg altså å styre med det!!

 

 

Dagen har ellers gått med til klesvask.........

 

Fyring i ovnen -  sjøl om det var 18 grader ute.

(For å få tørket klærne litt fort!)

 

 

Huskeliste over de siste MÅ-tingene jeg skulle ordne.

(Litt usystematisk, men ALT er ordnet!)

 

 

Og.........

........så lagde jeg en dekorasjon av solsikkene jeg kjøpte for noen dager siden.

(SLETT ikke etter "Boka" denne heller, men moro å bare leke litt - uten å tenke på at det skal være så stilig!)

 

Litt dumt å lage dekorasjon rett før en skal reise bort, men jeg setter den på verandaen til husvertene i morgen tidlig.

De kommer hjem fra ferie i morgen, så da kan de forhåpentligvis få litt glede av både denne og den andre jeg lagde her om dagen.

Jeg har hatt kontakt med "Lillasjel" i dag. Hun er antagelig på plass på hotellet ved Gardermoen allerede!

Nå gjelder det bare å komme seg opp av senga i tide i morgen.

Vekkerklokka må nok stå på 05.30. så jeg unngår å stresse meg opp!

 

Da blir det trolig ei litt stille uke fra Karidansen.

Jeg tar med pc'en. 

Om alt funker, så kan det hende det kommer et innlegg eller to fra Arthur Findlay College!

 

Jeg har aldri vært på noe tilsvarende tidligere..........

........ så dette blir mer enn spennende!!

 

 

 

"Nå drit je snart ti hele Englandstur'n!"

 

Akkurat DET var det jeg ropte ut her i sted!

 

Jeg får ikke til å printe ut flybillettene mine!!

 

Det står at skriveren er frakoblet, men jeg har i alle fall IKKE koblet den i fra!

SÅ dum er jeg tross alt ikke!

 

Nå står alt litt på hue her. Jeg har hatt tett med vakter i det siste, og har ikke hatt tid til å tenke så mye på turen.

Hvorfor i HULESTE prioriterte jeg ikke å sjekke om jeg fikk ut de dumme billettene før??

 

Åååååååå! 

 

Jeg VET at dette problemet er en BITTELITEN FLUELORT sammenlignet med mye annet som skjer.

Det er ABSOLUTT ikke noe å stresse seg opp for.

Men det er liksom så........

 

........TYPISK MEG!!!

 

Når man er litt sliten og har reisefeber og ALT..........

.....da blir plutselig de små bagatellene litt uoverkommelige!

Jeg får lyst til å si som far min pleide å si, når alt gikk på tverke :


"HÆLVETTES DRIT!!"

 

Jeg SKAL finne en løsning, men jeg laster ikke ned en ENESTE app for å få tak i de billettene!

Apper er skumle saker, så sånt begir jeg meg ikke ut på!!

 

Passet har jeg da funnet fram i alle fall!!

 

 

Det bugner av blomster ......

 

 

..............i parken her om dagen.....

Jeg sendte ei melding til husvertene (som er på ferie) og spurte om jeg kunne klippe av en blomst eller to. 

Velsignelse ble gitt......

Så.........

........da forsynte jeg meg med ei georgine og noen stilker med astilbe......

En lime, noen hvetestrå (som jeg knabbet fra åkeren utenfor her UTEN å spørre) litt eføy og noen lærblad (det siste kjøpte jeg), så ble det en liten fargeklatt på kjøkkenbordet.

Jeg brukte messingskåla jeg kjøpte her om dagen som "underlag"!

 

 

 

 

Nei, den får ingen "Hedersplass i Skrytealbumet".

Det gikk litt for fort i svinga......

 

Uansett så er det ei fin tid utover nå............

.........for den som liker å lage dekorasjoner!

 

 

 

" Du skal jo ha en som er VILL etter deg!"

 

Ja, det sa hun, stylisten som jeg var hos i mai!

Vi hadde jo nesten en sånn "venninne-dag" midt oppi hele "stylinga". Hun var jo ei veldig artig og kreativ dame -  med mye futt og tæl i!!

 

 

Stylist Gro og Karidansen da sistnevnte prøvde frakk (Som jeg kjøpte!)

 

Så ble det jo selvfølgelig til at jeg pratet litt om disse kjæreste - greiene mine.

På den tida satt jeg fortsatt "På reservebenken" og ventet på svar fra han som ikke var sikker på om han ville ha a' Kari hell a' Mari. (Jeg vet sjølsagt ikke hva "Ho andre" het, men jeg kaller a' Mari fordi det rimer på Kari!)

Med "Vill etter" så mente hun nok ikke en Villmann som sprang etter meg med "utstyret i giv akt" mer eller mindre hele tida!!

I alle fall langt fra BARE det!

 

Men ......vi skal liksom ikke behøve å være i tvil......

........om at det ER en interesse!

........at det ER noe solid og godt i bunnen i det parforholdet vi er i -  eller er i ferd med å gå inn i.

"Han/henne er det noe spesielt ved - noe som virkelig appellerer til meg!"

 

Ingen er stormforelsket støtt og stadig......

Noen ganger er man i flørtemodus - og andre ganger ikke fullt så mye......

Det kan til og med hende at man er fly forbannet på hverandre og rykende uenige.......

DET er ikke så farlig, sjøl om det ikke er noe poeng i å krangle så busta fyker i tide og utide. (Men det er godt å være så trygge på hverandre at man også kan "snafse" litt  - uten å føle at forholdet knaker faretruende i sammenføyningene av den grunn!)

 

Det verste som kan oppstå  i et forhold (utenom vold, alvorlig svik, manipulering og misbruk........)

......er etter mitt syn :

 

 

.....LIKEGYLDIGHET!!



Om DEN tydelig har gjort sin inntreden i forholdet........

.......ispedd en dose neglisjering, taushet og tendenser til å vise hverandre forakt........

DA er det noe som er riv ruskende galt!

 

Om vi på ulike vis er i stand til å vise partneren at han/hun er viktig......

.......og at vi kanskje til og med er litt "Ville" etter hverandre.........i alle fall sånn innimellom......

Da er det gode sjanser for at det vil funke.......

......også på sikt!

 

"Jeg VET at jeg vil ha deg i livet mitt........."

"Du er viktig for meg......"

 

Det er essensielt for et godt forhold at partene er i stand til å formidle dette til hverandre via det "kjærlighetsspråket" som appellerer mest til dem begge.

 

Jammen vart det staka på meg, gitt!

 

Såpass har je lært.......

....ætter to og et halvt år me' blogging :


Det gjeld å ha ei litt SENSASJONELL overskrift.....

Freksempel å få folk tel å TRU att døm får læsa om..........

 

......SEX!!!

 

Litt slik : "Pikkenpultefitta" .......

...........hvis døkk skjønner.....?

Så....je prøver meg i den gata.............

.......dann å vann............

.......uten at DET har resultert i no'n LÆSERSTORM akkurat......

 

Kanskje je skar byne å legga att Kryptiske Kommentarer i kommentarfelta' rundt omkring je å............

.........og sjå om det blir no' mer "Sus i Serken" tå DET?

 

 

Døkk kjæm fell hau at je skrev om att je hadde sett en lysestaka?

Nå skulle je sjølsagt ha skrevi : "En staka je hadde lyst på!" .............

.......... men je gidd' visst itte å utbrodere det så mye mer...........

 

 

I går var je innom "Føniks bruktbutikk" att.

 

Det er "Kirkens sosialtjeneste" som driv dænna butikken......

 

Lykka var stor da lysestakan fortsatt sto i vinduet!

Han koste bære tjue kroner!!

 

Nå er'n på plass i hylla!!

Han kunne kanskje ha vøri LITT høgere, men je syntes det vart fint!

 

Je kjøfte MER å je.....................

 

Morter, fat og mugge! 

 

 Det er no'n som mener at messing er "Fattigmanns - gull" og litt "Simpelt"...........

.......... men je syns det kan væra fint - og særlig på et kjøkken!

 

Fæmti kr pr stykk for morter'n og mugga -  og førti for fate'!

Fate' kan je laga blomsterdekkorasjoner ti. Mugga kan bli fin med djupraue roser ti trur je......

 

Og.......

.....en morter er en morter, men litt dekorativ å'!

 

Je kjæm hau at a mor satt på en kjøkkenstol, me' mortern i milla knea, mens a' knuste sjølplokke einerbær før a sku' laga saus åt æljsteka.

"Klingklangklingklangklingklang" sa det, mens go'lufta bynte å bre' seg innpå kjøkkene'.

 

Je har en morter i frå før. Den fekk je tå a mor og'n far en gong førr styggmange år sea.

Den har fått stå i kjøkkenvindu' alle stælla der je har bodd.

Han står mæst tel pynt, men je bruker'n de få gonga je skar knuse einerbær hell kardemomme!

 

Nyanskaffelsen tel vænstre......... og den gamle tel høyre.

 

Je trur kanskje at den gamle er mæst funksjonell, men je lik dissaine' på den nye vældi gøtt. Den kan faktisk å' passe tel å laga en liten blomsterdekkorasjon ti, trur je!

Je synes det er no "middelaldersk" over'n, og je er litt fassinert tå Middelalder'n.

 

Åffer en tå mortera lik DU bæst dissaine' på a'??

 

 

Du som legger igjen "rare" kommentarer i kommentarfeltet mitt......... midt på natta.....

 

....du kan i grunnen bare slutte med det.......

 

Det KAN virke som om du sliter noe veldig.......

........og det er jo leit.......

For : "Det er vondt å itte ha det godt!"  (Sitat : Ludvig i Flåklypa)

 

Om det er DET som tilfelle , så sletter jeg kommentaren din for å beskytte deg mot deg sjøl........

Om du gjør det for å få oppmerksomhet rundt bloggen din......

......så skjer akkurat det samme.

Faktisk så blir ikke kommentaren din publisert.........uansett!

 

Dessuten ..........

........går jeg IKKE inn på bloggen din heller....

Du får ingen "sidevisninger" av å legge igjen noe uforståelig, merksnodig viss-vass her........

 

Så -  hva oppnår du med det, egentlig???

 

Jeg får ikke hindret deg i å legge igjen sånne kommentarer, men så lenge jeg må godkjenne kommentaren din før den blir publisert, så er det vel begrenset hvor lenge du/dere gidder å holde på slik?

 

Når en "kommentar" overhodet ikke har noe med innlegget mitt å gjøre, og jeg ikke skjønner bæra av den.......

(Her snakker jeg ikke om kommentarer som : "Så fin blogg du har!" sjøl om jeg godt kan unnvære DEM også - Hurp'kjærring som jeg er!!)

 

........så vil jeg heller ikke publisere den.

 

Enkelt og greit!

 

 

 

Reisefeberen begynner å gjøre seg gjeldende...... (Og et gjensyn med et innlegg fra starten av min "Bloggkarriere")

 

Jeg har jobbet mye nå i juli......

Derfor har jeg nesten ikke hatt tid til å tenke på at jeg snart skal ut og reise.....

Nå er det bare ei lita uke igjen til jeg reiser til London og Arthur Findlay Spiritual College!!

For et par dager siden, sjekket jeg at passet mitt lå der jeg trodde......

Ellers har jeg ikke forberedt noe.....

 

Jeg jobber fram til torsdag kveld klokka 22.

Så har jeg fri på fredag........

.......og lørdag morgen setter jeg meg på toget til Gardermoen!!

Der skal jeg møte bloggvenninne "Lillasjel".

 

Hun har vært der før, og det var hun som gjorde meg oppmerksom på dette stedet!

Jeg har aldri møtt "Lillasjel" ansikt til ansikt, men vi har snakket i telefonen.

Jeg har fått fly - sete rett ved siden av henne på turen til England.....

 

Forventning.....forventning!

Det er en sånn ILENDE, FRYDEFULL følelse......

 

Jeg sto på kjøkkenet i kveld og fikk den følelsen.....

Da måtte jeg holde pusten, knytte nevene og si "iiiiiiiiiiiiiiii" i ren fryd!!

(Enda jeg er 54 år)

 

Omtrent den samme følelsen hadde jeg da jeg var lita.............

.......det var Lille Julaften..........

.......og jeg satt i trappa i bare nattkjolen og ønsket så VELDIG at jeg kunne hoppe over natta............

.......og  at det snart ble julekvelden!!

 


Søstra mi leser tegneserier med stor innlevelse for to av søskenbarna våre og meg........

.......en gang i romjula for nærmere femti år siden.

(Legg merke til at søster og jeg har like strikkejakker og lik sveis. Både jakkene og sveisene var mors verk!)
 

Mor og far fortalte ikke alltid meg om spennende begivenheter som skulle skje, for jeg ble så forstyrret, spent og urolig.....

Jeg sprang på do og tisset i ett kjør, og maste om hvor lang tid det var igjen til vi skulle reise.............

............ eller til det kom besøk -  eller hva det nå var som skulle skje......

Jeg var nok ganske slitsom å forholde seg til for de voksne.............

............når spenningen tok helt av!!

Jeg husker at jeg nesten ble litt sint hvis det morsomme/spennende kom veldig bardus på meg..............

............ for på den måten ble jeg jo snytt for mye av forventningen!!

Den var (og er) jo halve moroa, sjøl om den NESTEN gjorde vondt!!

 

Jeg vet ikke eksakt hva som skal skje på Arthur Findlay......

......men jeg har lest litt om det på bloggen til "Lillasjel" tidligere.

Jeg er veldig nysgjerrig av meg, men hvis det er noe jeg ikke føler for å delta på, så skal jeg si fra.....

For eksempel.......

....... så er jeg veldig skeptisk til det med å "Kontakte den andre siden".  

DET vet jeg ikke om jeg vil være med på; men OM det blir et tema, så får jeg se an hvor det bærer hen før jeg avviser det helt.

 

Da jeg slet som verst med angst var jeg veldig søkende.......

(Da sa jeg ikke mye "Iiiiiiiiii" av ren fryd og forventning, skal jeg love, for jeg gikk med et press i brystet og en klump i magen nærmest hele tida -  og trodde at jeg aldri skulle bli glad igjen!)

Jeg kontaktet mange såkalte "Alternative behandlere"! 

Noen var renhårige, realistiske og ryddige.........

.......mens andre opptrådte litt mer "Tvilsomt" -  etter mitt syn!

 

 

 

Sjølutnevnte Guruer og Terapeut-avhengighet

I en periode av livet slet jeg veldig.

Jeg var full av angst og uro. Samtidig følte jeg på en ekstrem utmattelse og en dyp tristhet. Jeg var redd for det meste, og var ikke i stand til å se lys i tunnelen.

Ettersom årene gikk, ble jeg mer og mer desperat. Var det slik jeg skulle ha det resten av livet??

I denne perioden oppsøkte jeg mange, ulike behandlere, både innenfor skolemedisinen og innenfor det alternative - uten at det resulterte i noen vesentlig bedring.

Det er heller ikke å forvente, så lenge en lever i den troen at ANDRE skal gi en fasiten for ens eget liv..........

I disse årene var jeg veldig sårbar og lett påvirkelig. Sånt er skummelt! Treffer en på de rette (Les : gale) personene, kan en bli grovt utnyttet og manipulert.

Jeg traff på enkelte personer som jeg, i etterkant, har tenkt på som Sjølutnevnte Guruer. Jeg stolte blindt på det de sa, og fulgte slavisk rådene de ga meg. Dette til tross for at jeg, flere ganger, opplevde at de kunne si ting som over hodet ikke var i tråd med det de tidligere hadde anbefalt.

Jeg trengte nemlig så inderlig noe eller noen å tro på! Derfor tillot jeg meg sjøl å bli avhengig av disse personene og deres råd og veiledning.

Jeg hadde utviklet det som populært blir kalt for terapeut - avhengighet........

 

Jeg har gått på en del kurs innenfor det alternative. Jeg har innredet et rom der jeg, innimellom, tar i mot folk til massasje.

For noen år siden opplevde jeg, ved ett tilfelle, at en person sa at jeg hadde reddet vedkommendes liv........(Vedkommende var svært deprimert.)

Jeg opplevde dette som skremmende. Jeg følte at N.N. hadde utviklet et slags avhengighetsforhold til meg, og det ønsket jeg slett ikke. Jeg hadde tvert i mot prøvd å holde N.N. litt på avstand fordi det ble for intenst og slitsomt. Jeg gjenkjente også min egen adferd i fra den perioden da jeg var desperat -  og løp fra den ene behandleren til den andre.

Denne opplevelsen gjorde sitt til at jeg lot være å tilby massasje i en lengre periode.

Jeg følte meg rett og slett ikke klar for å takle det; eller sette de grensene jeg var nødt til å sette hvis jeg skulle holde på med det.

Den som opphøyer seg sjøl til å være guru for noen, har latt egoet og behovet for å føle seg betydningsfull, ta overhånd. Vedkommende er gjerne uimottagelig for andres syn på diverse saker, og har alltid rett! Om slike personer blir konfrontert med det de holder på med, vil de enten argumentere i mot, eller bli fullstendig tause og trekke seg unna.

Jeg ønsker ikke å opptre som guru for noen andre. Jeg kan kun være "guru" for meg sjøl.  Jeg kan gjerne lytte til det andre har å si. Det kan godt være at noen har verdifulle råd å gi meg. Det er imidlertid jeg som må ta stilling til om jeg vil følge disse rådene.

Som behandler/terapeut skal en vokte seg vel for å skape urealistiske forventninger om hva en kan utrette for klienten.

Uansett profesjon skal en vise ydmykhet i forhold til faget sitt.

 


(Bilde fra nettet)

 

Om å skrinlegge drømmer............

 

 

Av og til kan vi ønske oss noe - og tro at det er til det beste for oss.

Det kan f.eks være en jobb vi har søkt på....................

............eller en bolig vi har lyst til å kjøpe.........

 

I fjor vår tenkte jeg seriøst på å kjøpe tomt og bygge hus....

Jeg kjørte rundt omkring i distriktet og lette etter tomt.....

Mora mi tegnet hus med utgangspunkt i ei hustegning i et byggefirma.

 

Fasade på huset "mitt"! 97 kvadrat grunnflate og 11/2 etasje. 

(For stort for ei enslig dame..... tenker jeg i etterkant.......)

 

 

Jeg var skikkelig oppglødd!! Jeg har aldri hatt mulighet til å pusse opp så mye i et hus.

Økonomien var slik.......

...... at der jeg har bodd det meste av mitt voksne liv.............

.......var det ikke rom for så mye annen form for oppussing enn maling, bortsett fra at et lite bad ble pusset opp helt fra grunnen av.

Drømmen har derfor vært å få mulighet til innrede en egen bolig, og SÆRLIG det med å få et koselig og praktisk kjøkken etter min smak.

 


Dette er kjøkkenet jeg hadde der jeg bodde før.

Det var fra 1969 -  da huset ble bygd. Det eneste som ble gjort av oppussing var at jeg malte om skapdørene og skiftet benkeplater på 90-tallet.

(Det var da "alle" skulle ha "Rødmjelde" - eller hva fargen het - på skapdører eller vegger!)

Denne "skapdøra" av voksduk, "krokskruer" og skaftet av et 17.mai flagg......

....... lagde jeg etter at skapdøra under kjøkkenbenken kollapset helt under konfirmasjonen til minstemann....

 

Mer spesielt enn vakkert vil jeg si, men det var jo bare ett og et halvt år før jeg flyttet, og hele rommet sto nærmest til nedfalls....

 

Kjøkkenet ble revet ganske fort etter at jeg flyttet. Det var vannskade i gulvet. Det ga etter når vi gikk på det.  "Stuss'ligstuggun" vil jeg kalle det.......

(Men STUA var forresten ganske koselig, bortsett fra at det var vannskade i taket! HA -HA!!)

 

Sjøl om jeg tøyser med det, kjenner jeg faktisk at det kommer en klump i halsen og en liten tåre i øyekroken når jeg ser på disse bildene.....

..... men det er godt å vite at ungdommene har både evne, vilje og økonomisk mulighet til å få til noe bra der med tida......  

 

Jeg er ikke slik at jeg trenger å ha LUKSUSKJØKKEN med kjempedyr, fancy innredning.

IKEA - kjøkken duger så absolutt for meg. Derfor sprang jeg mye på IKEA i fjor vår også - med stjerner i aua og tommestokk i ryggsekk-veska!

 

Men......jeg fant aldri noen tomt. De jeg hadde lyst på, var for dyre......

..... og de som var "Innafor budsjettet" lå gjerne langt uttafor allfarvei.

Jeg hadde (og har) absolutt ikke råd til å bygge hus på ei tomt som koster 1 million!!

 

I dag er jeg SJELEGLAD for at det ikke ble noe av bygginga!

 

Jeg har det mye bedre slik det ble - med leid husrom og få forpliktelser!

 

Nye hus er jo fine, funksjonelle og delikate......

......men litt "Sjelløse" og "Sterile" synes jeg vel egentlig......
 

Ei venninne sa til meg : "Jeg ser for meg deg i et gammelt hus, jeg Kari"!

Det er jo det jeg bor i nå da. Det er bygd på 1600 - tallet!

Jeg er veldig glad i vinduene og vinduskarmene her. Det er plass til mye pynt i så djupe karmer!!

Jeg har vist dem før, men litt reprise gjør vel ingen ting?

 


Det ene kjøkkenvinduet......


Stuevinduet mot "parken".

(Ikke så godt lys på bildene jeg tok nå i sted, men det får ikke hjelpe!)

 


Bjørkeskathollet mitt.

 

Søstra mi og jeg fikk hvert vårt av mor og far da vi var unger. 

Da jeg var og så på denne leiligheten, tenkte jeg at jeg eventuelt skulle ha skathollet på denne plassen.......

Det passet på centimeteren!

Gulvet her er så skakt at skathollet står helt skjevt, men det synes jeg bare er litt "Sjarmerende"; så jeg har ikke gjort noe for å "Rette opp det skjeve inntrykket"!
 

Egentlig er jeg veldig tiltrukket av gamle hus, og jeg sluker sånne blader som "Lev Landlig" når jeg kommer over dem.......

Men.......

.......jeg vet jo at det ikke er så lurt å kjøpe et gammelt hus og begynne å pusse opp når man ikke har all verdens kunnskap. 


Det kan fort bli myyyyye dyrere enn å bygge nytt!

Det er vel helst "Siste finish" med farger og interiør som er "Min greie og interesse".

Mora mi var helt oppgitt over meg da jeg fablet om hus :

 "Det nytter itte å BYNE me' farva på vegga -  hell å slags gølv'n vil ha, Kari!"

 

Det bygningstekniske har jeg nemlig sørgelig lite greie på, så jeg måtte ha hatt håndverkere og fagfolk til å gjøre omtrent alt................

Så....

...... KANSKJE er det best å skrinlegge hele greia?

 

Det er ikke alle drømmer som bør realiseres........

De kan koste for mye - både rent økonomisk og på andre måter!

En må føle at drømmen er VERDT det en kanskje må forsake ellers!

 

 

 

Det vi ikke snakker for høyt om....

 

Det er mye som er skambelagt.

"Du eier ikke skam!" fikk jeg en gang slengt til meg..........

........av en person som jeg godt syntes kunne ha tatt seg en titt i speilet sjøl!

 

Litt skamløse kan vi vel alle være en gang i blant.......

.....men det tjener ikke til så mye................

.....å gå og skamme seg for alt mulig i det vide og brede heller.........?

 

Det ØKER jo ikke direkte livskvaliteten.....!

 

Vi kvinner bør kanskje skamme oss over at vi kan "Ha lyst"....??

Ja, for noe av det vi er utstyrt med "Der nede" begynner jo med "Skam".

Når man er enslig -  og ikke er av typen som har lyst til å "legge seg til" med hvem som helst.......

.......ja da må man "Finne på moroa sjøl".

 

Da jeg var på det første "Female Mastery" - kurset i vinter, kom jeg i prat med ei dame om akkurat dette.

Hun fortalte at hun hadde gått til anskaffelse av en vibrator..........

.............. og den var bare helt herlig!

 

Jeg tenkte litt over saken........

Så gikk jeg inn på sidene til "Kondomeriet", og gikk gjennom "Blott til lyst" - utvalget.

Jeg kikket flere ganger ......for å kjøpe "slikt" det er jo litt.............

........"flaut"......

"Halvgammel, desperat kvinne i nød", liksom!

 

Etter å ha forsikret meg om at varen kom i "Klimanøytral pakke", slik at ikke butikkpersonalet på Coopen på Ilseng fikk noe å glise av.....

.......slo jeg til!!

Valget falt på en sånn :

 

Dette bildet er hentet fra "Kondomeriets" nettside....

 

Da jeg hadde fått pakka i hus, skjedde det forresten noe litt komisk :

Jeg kastet nemlig esken rett i ovnen da jeg hadde pakket ut herligheta. Da jeg studerte bruksanvisningen, fant jeg ut at det fulgte med en "lader".

Hvor i huleste hadde den blitt av???

 I ren desperasjon tittet jeg inn i ovnen, men der var det sjølsagt bare aske igjen. Ut fra bildene fant jeg imidlertid ut at det var samme lader som til mobilen min, så det hadde nå blitt ei råd! 

Det hører med til historien at jeg fant laderen til slutt, så jeg hadde heldigvis ikke brent den opp allerede før jeg fikk tatt "Jomfruturen" med vidunderet!

 

Husker du "Prince -reklamen" på 70 tallet? Datidens kjendiser var avbildet på baksida av ukebladene med en sigarett i hånda!

 

Bilderesultat for Reklame for prince sigaretter

En ung Roald Øyen med DET sjarmør-gliset!

 

Hadde jeg vært STEINTØFF nå, så hadde jeg tatt bilde av meg med "Leketøyet" mitt inntil kinnet, og laget "snakkeboble" med :

 

Nå benytter også JEG "Womanizer".

 

SÅ tøff er jeg ikke, kjenner jeg!!

 

Men et bilde skal du nå få lell!


Synes den rosa tingesten passet så fint sammen med de nye gullsandalene mine.

Litt glassperledekor måtte den jo også få, samt rosa "Vintage" - redigering!
 

Hvordan den funker?

Joda, du trenger ikke å være noe Teknisk Geni for å bruke den, for å si det sånn! Helt ærlig så har jeg aldri opplevd så intense orgasmer. Tingesten har en søt liten durelyd og kan stilles inn på flere styrker. Som med alt annet nytt, så kreves det jo at man øver og eksperimenterer litt.

Hudkontakt og nærhet blir det lite av, men altså  :

Rent teknisk så funker det j..... bra!

 

Jeg tenker at man ikke behøver å være enslig for å ha glede av en slik......

Er begge, eller alle, (jeg har ikke sansen for gruppesex, men hver sin lyst!) de involverte litt lekne av seg, så tror jeg man kan ha mye moro og glede av å ha den med i leken .......

"Til felles hygge og nytte" heter det vel?

 

Den dagen jeg legger ned "Vandringsstaven" (Litt farlig å bruke ordet "stav" i en slik sammenheng kanskje?) får etterkommerne litt av hvert å rydde opp i!!!

 

Om noen for et par år siden (da jeg begynte å blogge) hadde sagt til meg at jeg skulle skrive et innlegg som dette på bloggen min, så hadde jeg sagt :

"Aldri i væla!"

Så........

......... jeg har visst forandret meg.

 

Om det er til det bedre vet jeg ikke........

Men JEG har det i alle fall bedre, for jeg har kvittet meg med EN DEL av "skamma" - både med og uten "Womanizer"!

 

(Nei, innlegget er ikke sponset, men det synes jeg absolutt at det BURDE ha vært!)

 

 

 

 

Litt spesiell lysestake............

 

.......så jeg da jeg var en tur på Hamar i dag. Jeg ruslet litt rundt, og passerte blant annet en bruktbutikk.....

I vinduet sto denne...................


Litt spesiell da......

(Dårlig billedkvalitet fordi det er tatt gjennom vinduet.)

 

Det sto ingen pris på den, men den ved siden av sto det 20 kr på, så den koster nok ikke all verden!

 

Nå var butikken stengt fram til 31.07. så jeg fikk ikke sett nærmere på lysestaken......

........men kanskje jeg tar en tur over helga!

 

Jeg lurer nemlig litt på om den passer.........


.........midt i denne hylla!

Hvis ikke - så synes jeg uansett den var litt "morsom", så jeg får se om jeg kjøper den hvis den fortsatt er der over helga.

 

Jeg viste fram hylla for noen dager siden....

Da hadde jeg ennå ikke hengt på dingel-danglet som jeg kjøpte på Black Design for en del år siden.

Hylla er kanskje vel så fin UTEN dingel-danglet, men det er moro å prøve seg fram!

 

 

Når noe "Vinker" og sier "Hei" til deg.....

 

For litt siden fikk også jeg.......

 

"Messenger"......

 

I og med at Åsmund (yngste sønn) var her, ble det omsider ei råd. 

Jeg har ikke turt å laste det ned på mobilen sjøl.

Jeg prøvde, men så sto det plutselig :

"Konfigurerer betaling"  - eller noe i den duren. 

Da ble jeg redd for hva det var jeg hadde begitt meg ut på....

.......så jeg skyndte meg å trykke : "Avbryt".

 

Rett etter at Junior hadde tatt hånd om problemet, og alt var "I boks", kom det beskjed om at noen hadde "vinket" til meg.....

.......så da måtte jeg jo "vinke" tilbake??

 

Så sto det : "Si hei til".......

Jeg stusset litt over dette, for det var slett ikke alle jeg ble oppfordret om å "Heie" til som jeg har særlig mye kontakt med.....

.......men jeg tenkte at jeg fikk være høflig å skrive "Hei" tilbake, sjøl om det ble litt mye pes for en fersk "Messenger - bruker"!

 

Det var DA Junior begynte å le........ tok fra meg telefonen og forklarte at folk IKKE hadde sagt "Hei". Det var bare de som hadde "Vinket" som hadde gjort et aktivt utspill i forhold til meg!

 

Junior. "Det kæin fell hende at folk du gikk me på videregående vil byne å lure på å du driv på me'  - når a' Kari S. plutselig sier HEI åt døm!"

Dattera mi sang ei lita sangstrofe i anledning det inntrufne :

" .......der satt en liten nattergal og sang falleri fallera  - heiheiheiheiheihei!!"

(Den sangen er slik at det blir flere "Hei'er" for hvert vers!)

 


"Tittei på deg - jeg har fått Messenger, jeg!!!"

 

Det var bra at jeg ikke var alene med telefonen i en sådan stund.......

.......for da slapp jeg å skrive "Hei" til en haug med folk.....................

.......som kanskje hadde begynt å lure på om det hadde "Tørnet"?

 

 

 

 

Nå går det over stokk og stein her......

 

Ja, det gjør det visst.....

Kvinner Lær Stor Hæl Lukket Tå Pumps med Imitert Perle

Nå har jeg bestilt HVITE sko nå - av alle ting........

 

Jeg har ALDRI hatt hvite pensko før - og i hvert fall ikke med perler på......

Så spørs det da, om jeg synes de er noe særlig fine når jeg får se dem i virkeligheten......


DISSE også.....gitt! "Perler" her også!!

(Foto hentet fra JJ-house)


Når man har gull kan man vel også ha sølv........

Men...... det blir GULLsandaler i bryllupet.

 

Altså de jeg har på meg her....(Arkivbilde fra et tidligere innlegg)

 

Jeg øver meg på å gå med dem - fem minutter i ny og ne - litt også for å unngå gnagsår på sjølve dagen. Til og med veldig GODE sko krever jo noe tilvenning.

Denne gangen valgte jeg altså en grøvre hæl......

Er de fine, kan det hende jeg har med ett av disse parene som reservesko til utpå kvelden.

Sånne sandaler og sko kan man jo ha til ei bukse også....

Man kan jo kombinere perler og stæsj med det litt røffere.......

(Fy søren, jeg tror jeg snart skal starte MOTE - blogg ....eller kanskje det blir mer en MORE -blogg - for de som har greie på sånt?)

 

 

Da unga var her nå nylig, var jeg "mannekeng"....

Måtte jo vise fram antrekket jeg altså skal ha i bryllupet om en snau måned.

Jeg har nå fått tak i ei enkel, offwhite cardiganjakke som jeg skal ha over kjolen hvis det blir litt kjølig utpå kvelden. Den ble faktisk også kjøpt på nettet, og jeg ble veldig fornøyd. Ikke var den dyr heller!

Det er jo hatten (se profilbildet mitt) som er den største galskapen - både prismessig og "stæsj-messig"!

 

Antrekket ble "godkjent" av dattera - til og med hatten, men nå er jo hun ei jente som ikke er så redd for å skille seg ut i klesveien......ikke ellers heller, forresten.

Hun kan kombinere loppemarkedsfunn, egensydde "kreasjoner" og mye annet rart. Hun kan være usminket og ganske kraftig sminket. Fargen på neglene kan varierer etter humør og dagsform.......

 

Ellen Grini sitt bilde.

Dette bildet synes jeg er nydelig av henne....

.... litt sminket men ikke med "Full krigsmaling"

(Har stjålet det fra facebook-profilen hennes!)

 

 

Akkurat når det gjelder neglelakk er jeg veldig forsiktig. Av og til bruker jeg blank neglelakk på fingrene, men ikke farge. Jeg har nemlig ganske store, grove "Arbesnævar" til dame å være, og jeg synes det blir malplassert med lange negler og glorete farger på slike hender. Det hender seg imidlertid at jeg fristes til å ta litt farge på tåtittene når det er sommer og tid for sandaler!

 

Dattera har også kjøpt seg ny kjole til bryllupet. Hun har kjøpt den på det samme nettstedet som jeg har handlet sko fra...... Den er visst i en slags grønnfarge. Sikker på at den er fin, for hun har jo sansen for å pynte seg når hun vil!

 

 

Jeg var veldig "Naturlig" fram til jeg var nærmere 50. Jeg brukte nesten aldri sminke.


For ca 10 år siden, med datteras dvergvedder : "Sjampis"! 

Navnet fikk han på grunn av fargen. Det var faktisk jeg som fant på det - og merkelig nok ble det godkjent av eieren!

(IKKE sitt sånn med en kanin så lenge av gangen, sjøl om det er kos med ei mjuk, lita, sniffende kaninsnute inntil kinnet. De har ikke vett til å "Gå på kassa", sånn som pusekatter gjør, når de blir "trengende".......Plutselig blir det bare veldig varmt og vått på genser'n din!)



I vår kjøpte jeg min ANDRE eye-liner, og nå bruker jeg det som regel. 

Sminkinga er unnagjort på under fem minutter, så det er ikke slik at jeg har blitt helt hekta, men det er litt moro å fikse seg opp en smule! Den stylist-timen jeg hadde i vår var veldig inspirerende!!

(Samma hva mora mi sier om "Skræppethet")

 

Jeg tror det er viktig å slippe fram Den Undertrykte Jåla i seg.......

Hvis ikke .....kan hun komme fram med brask og bram.............

.....om den dagen skulle komme at man ikke lenger er helt ved sine fulle fem.

Kanskje jeg vil springe rundt på skyhøye stilletthæler og se ut som et "Målarskrin" på mine gamle dager?

 

Jeg har hørt om eldre, pyntelige damer, som aldri har sagt et stygt ord i hele sitt liv..........

...... som har begynt å banne, sverte og si masse "grisete" ting når "filteret" ikke lenger har fungert optimalt.

 

Jeg er vel nærmest født uten et velfungerende filter, så for meg blir ikke så store forskjellen uansett.

Jeg har plumpet ut i det så mange ganger at jeg har innsett at jeg aldri vil klare å unngå det helt. Det har vært noen situasjoner der jeg har ønsket at jeg kunne ha sunket under jorden og kjørt filmen i revers, slik at jeg kunne ha redigert bort det verste.

Men -  skal jeg klare å styre unna ALLE slike situasjoner i framtida, vil jeg samtidig miste mye av meg sjøl......

.........og knapt nok tørre å åpne kjeften.

 

 

 

NÅ har jeg skjønt det!

 

Jeg la jo ut et innlegg tidligere i dag, der jeg viste hvordan jeg hadde strevd for å forevige rumpa mi....

NÅ har jeg skjønt hvordan det skal gjøres, altså.....

 

 



Utstyrt med "Sminkespeil" og mobil....og tunga rett i munnen....

(Det siste er viktig på "selfies", har jeg lært - men nå hadde jeg ansiktet gjemt bak speilet, så det synes ikke!)

 

Så - dette var et lite tips -  til alle dere kjerringene (og mannfolka) som har veldig lyst til å ta selfie av bakstussen.........

.......og legge det ut på bloggen!

 

Det er mye "Kropping" her inne på blogg.no, så en må jo henge med som best en kan!!

Kanskje et tips til neste konkurranse hos "Frodith" :

"Hvem tar det fineste og mest "Oppfinnsomme" bildet av rumpa si???"

 

Jeg fant vel ikke akkurat opp kruttet her heller, og det er egentlig bra, for jeg liker ikke sånt som smeller så veldig!

Jeg har faktisk fobi mot både champagnekorker, fyrverkeri og annet med krutt i.

 

Nyttårskvelden er ikke min beste kveld.......

Er jeg i selskap da - så er jeg den som tilbyr seg å være inne med bikkja som er så livredd, stakkar.......mens de andre får gå ut og "more seg". Og så kan jeg sitte der og holde rundt bikkja og liksom "trøste"!

Jeg holder meg ikke akkurat for ørene når noen drar av en smell-bon-bon, men jeg blir litt anspent av det også!

 

Jeg TULLER ikke en gang - det er sant!

Jeg er veldig skvetten, og var for skarpe lyder, men jeg tåler mine egne smellfiser, for dem er jeg som regel forberedt på!!

 

På tide med en "Ordentlig selfie" igjen , da kanskje....

........riktignok uten halvåpen munn med tungespissen strategisk plassert.......

........og "tå hev" med den ene foten......



 

.......... men sjekk DET blikket, a'!

 

Synes dette "skjørtet" (som egentlig er et strandsjal kjøpt i ei sjappe på Puerto Rico for noen år tilbake) er veldig fint.

Har også fått glass i den nye brilleinnfatningen som jeg viste fram for en stund siden. Synstesten jeg nylig tok, viste at synet hadde blitt en del dårligere i løpet av de to åra som har gått siden jeg begynte med briller -  nærmest på heltid.

Nå glemmer jeg til og med å ta dem av i dusjen, og reagerer ikke før det er fullt av dråper på dem!

Heretter er det påbudt med briller når jeg skal kjøre bil.

 

"Je ser bokstava når je myser", sa jeg.

"Det er ikke godt nok!", sa optikeren.......

 

Så da så........

 

 

Det var en så snål følelse - det å komme ut fra optikeren med de nye brillene. Alle konturer ble plutselig så skarpe, og jeg ble nesten litt svimmel og rar av det. 

Jeg hadde jo ikke tenkt så nøye over at jeg ikke lenger så optimalt med de forrige, for det var i alle fall MYYYYE bedre enn å gå uten.

Nå er "Gamlebrillene" også levert inn for å få nye, tilpassede glass med solbrilleeffekt. Jeg må ha to par gode briller, for i den jobben jeg har kan jeg fort oppleve at "noen" kan være litt uberegnelige. 

Da er det ikke bare, bare å være bro bro brille....... 

 

Merkelig det med å måtte venne seg til noe nytt.......

........sjøl om det er til det bedre!



 

 

"Har du mark i rævva du, hell?"

 

Denne episoden fant sted for et par år siden.......

 

Det er sommer og mange ferievikarer på jobben.

Det er ganske sent på kvelden, og Karidansen og en unggutt er de eneste som er på vakt. Det er tid for kveldsrutiner - altså å gå inn i leilighetene i tur og orden -  og hjelpe til med det som trengs før leggetid.

 

Men ......unggutten har viktigere ting å ta seg til han.....

Tv'en  på dagligstua er nemlig slått på, og han sitter i sofaen og "skrævar" med fjernkontrollen til tv-en i hånda. I den andre hånda styrer han mobilen med flittig hånd. 

Da Karidansen har vært inne i et par av leilighetene, og ser at han fortsatt sitter der -  akkurat likedan, kjente hun at irritasjonen begynner å bygge seg opp....

Tror han liksom at han sitter hjemme i sin egen stue en lørdagskveld???

 

Unggutten aner at hun står i døråpningen, gløtter opp, gliser bredt og avvæpnende og sier  :

"Har du MARK I RÆVVA, du hell??"

 

DA forsvinner faktisk irritasjonen til Karidansen som dugg for solen........

 

Hun blir så lattermild, at resten av kveldsrunden går greit........

 

.......sjøl om det ikke er så mye hjelp å få!!

 

 

 

 

 



Ser du hva DETTE er....?

Ikke?

 

 


Nå da....?

 

 

 


NÅ ser du det i HVERT FALL!!

 

Jeg måtte jo ha et illustrasjonsfoto av "Mark-rævva"......

......men det var ikke lett......

Prøvde å holde mobilen foran meg og stå med ryggen mot speilet. Det funket dårlig. Jeg snudde og vred meg -  og så kom jeg nok bort i utløser - knappen før jeg var "klar"......

 

Men det ble da noen morsomme bilder......

.......av ei konsentrert kjærring med hårruller!

(Bildene er HELT usensurerte og uredigerte ; kanskje en unødvendig opplysning...men...)

 

Jeg lo høyt og hemningsløst da jeg så hva jeg hadde fått til!!

Det var nesten så :  "Je dævva!"

Det sies at en ikke har mer moro enn den en har med seg sjøl, og jeg har veldig mye moro, sjøl om jeg blir ganske overrumplet og overrasket mange ganger!

 

Jeg tror KANSKJE at unga mine er relativt "Happy" over at jeg har sluttet med å dele blogginnleggene mine på facebook............

 

Men : 

En delt "glede" er en større glede, sies det.........

........så her på bloggen morer jeg meg ganske fritt! 

 


 

 

En innholdsrik dag....... og litt tull, fjas og shopping!

 

I går hadde jeg avtalt å møte de to yngste på Hamar.

Jeg er egentlig ikke noen "Kjøpesenterdame", men det er jo moro å dra på litt "Shoppingfjas" likevel.....

Ellen og jeg MÅ på "Søstrene Grene" når vi er på Hamar!


Ellen hadde fått ny, kort frisyre.

Hun donerte det lange håret til parykk - bruk nå nylig.

Da er jeg glad for at hun ble så fjong og "Sveisen" med det korte håret, og så får en annen (som ikke er så heldig å ha hår på hodet) glede av det hun har gitt bort!

 


Tullebrille på TGR: (Også en butikk vi "Må" på!)

 

Åsmund trengte ny dress til bryllup i august.


Det ble DENNE!

Bildet ble uskarpt fordi "fotomodellen" begynte å gjøre "Tulle - moves" , og så ble fotografen flirfull av hoftevrikken!

 


Typete sko!

Da jeg så dette bildet, kom jeg til å tenke på en sang fra en svensk underholdningssketsj som ble sendt på TV for mange år siden :
 

"Jag ær Sven Gren, fiddelilddeliddeli............

......... med sitt ekstra ben, fiddeliddeliddeli.......!

 


Denne katten hadde halsbånd, og lå utenfor CC.

Den så nesten ut som en trofast hund som lå utenfor og ventet på eieren sin!

Den var veldig avslappet, tam og kjælen!!
 

Jeg kjøpte servietter, sjokolade.......


Fine servietter...(Har "Dilla" på det!)

(Kjøpte IKKE drops!)
 

.......og ei hylle på Søstrene Grene. Ellen tipset om den. Hun ønsker seg en slik til leiligheten som hun og kjæresten snart skal flytte inn i. 

Da "apte" jeg, for jeg syntes den var så fin. Pris : 209 kr.


På nært hold..... Mangler noe i midten........



Det blir nesten som et "bilde " på veggen......

........ og så går det jo an å skifte ut "ingrediensene" etter humør og årstider, slik at man får et "nytt" bilde!

 

Jeg har lyst på en SLIK engel i den høye delen i midten (men vet ikke om den kanskje er for høy?) 


 

Bildet ble i sin tid "Stjålet" fra bloggen til "Frodith"! Hun har nemlig en sånn engel!

Kunstneren heter Lillian Vedvik.

 

(Innlegget er ikke sponset på noe vis!)


 

Plutseli' så skjer det : BROR min er på TV!!!!

 

I går, da je var på jobb og drev på inne i ei leilighet, så sto TV'en på der! Det var reprise tå dagens sending i frå "Sommertoget"!

Plutselig fekk je sjå at det var kjente omgivelser på skjermen.....

Toget passerte nemlig hemstellet mitt -  på Øksna nord for Ælvrom!!

Og i grindshølet -  ve' jernbana - sto det en gjeng me' folk som je kjente att!

Je vart litt ekstatisk, faktisk :

"Sjå der - dætta er der je voks opp!! Det er HEME!!"

Bruker'n syntes nok det var litt moro han og - at hemstelle' mitt var på Tv!

 

Je sendte ei lita melding åt a' mor ætterpå, for å fortælja at je hadde fått det me' meg!

I sms'en je fekk tel svar sto det at a' hadde følgd me' på hele sendinga før på dagen.

"Gunnar skar indrefilet av elgen på Elverum stasjon" sto det og i meldinga.

Da je kom hemmatt , skrudde je på datamaskina for å sjekke det - (Datamaskina fungerer som tv for,meg - je har itte ornt'li' tv.)

.......og jammen dukke bror min opp mot slutten tå sendinga!

 



Her ser døkk beviset! Bror min var Tv-kjendis i går!!

(Je har sætt på en næva som peker på'n. )

Han har akkurat skøri indrefile'n tur den nygrille' æljkalven!

Bror min har vøri på tv før. Han var me' i et natturprogram som hette  :

"Gunnar er et rovdyr". 

Da var Nrk me' og filme'n en gong'n skøt en ælj.

Det som står me' blå skrift neafor har je fønni på nettet:

(Bære for spessielt inntresserte!)

 

Gunnar er et rovdyr

Elgjakt med løshund.

Elgjakt med løshund.

Kamera starter. En halvtime senere stopper det. Det som skjer i mellomtiden er elgjaktens "nakne sannhet". Ingen ting er klipt vekk, ingen ting er lagt til.

 

Bortsett fra våpenet er det ikke stort som skiller den menneskelige jegeren fra andre rovdyr. Når byttet skal nedlegges, er det bare en ting som teller: å komme på skuddhold. Det er krevende nok, for elgen har en egen evne til å gjemme seg bort i de tetteste snarene, og der bruker den sine skarpe sanser for å avsløre farer. Gunnars oppgave er å ikke bli avslørt.

Null klipp

I forsøket på å fange inn noe av jaktens vesen, brukte NRKs Trond Berg en ny vri. Ved å bare la kamera gå, uten klipp, uten musikk eller lydeffekter, ønsket han å komme tettere inn på elgjakten slik den egentlig er. Han fulgte Gunnar Sætersmoen fra Elverum på løshundjakt, og lot det stå til.

- Når man lager naturfilm, er det alltid en redigert virkelighet man presenterer. Vi gjør alltid så godt vi kan, men manipulering er det like fullt. Denne gangen prøvde vi noe annet. Kanskje opptakenes ærlighet bringer folk nærmere en forståelse av hva jakt egentlig er, sier Trond Berg.

Jegeren

Jakt virker brutalt. Når jegeren setter kniven i den døde elgen, kan det virke fremmed for de fleste. Men for jegeren føles det naturlig. Jegeren følger byttet hele veien, fra levende dyr til kjøttstykker på middagsfatet. De fleste av oss kjenner bare til den siste etappen.

- Den store kunsten for en jeger er å balansere drapslysten med respekten for byttet. Ikke alle jegere klarer det, sier Trond Berg.

- Den ekte jegeren føler en slags samhørighet med byttedyret, og blir gjerne litt vemodig når det flotte dyret ligger der.

...og hans hund

Det er elghunden som gjør det mulig. Hundens oppgave er å oppspore elgen, og bjeffe når den har funnet den. Jegeren må gå etter lyden, og prøve å snike seg ubemerket på skuddhold. For Gunnar Sætersmoen er det løshundjakt som er virkelig jakt. Når han skritt for skritt forsøker å nærme seg byttet, krever det all hans konsentrasjon og nærvær. Alt annet blir uvesentlig. Det er bare jeger og bytte, og spørsmålet om hvem av dem som vinner denne gangen. Da er Gunnar et rovdyr.

 

 

JE har og vøri me' i et Tv-program en gong, men je skøt ingen ælj.........

(Je har aldri skøti noe som helst.  Det mæst rovdyraktige je har gjort, er å avlive' og flå en folksint kannin. Je gjorde det bære for det at je itte fekk no'n andre tel å ta oppdraget. Je likte det frykt'li dåli', og je kjæm aldri tel å gjøra det mer.)

 

Programmet je var me' ti, vart laga i 1989 - i forbindelse me' at'n Alf Prøysen hadde vøri femogsjutti år om'n hadde levd da.

Je spelte ei jente som svikte den fattige kjæresten sin tel fordel for en storbonde!

Makan tel førkje, a' gitt!

 

Je husker det godt. Det gikk me' mye tå en æfta og kvæll for å ta opp noe.........

.............som vara i bære to-tre minnutt!!

 

Je vart itte kjendis tå det akkurat, men moro var det!

 

 

Uskiftet bo?

 

Når din ektefelle dør kan ungene (så vidt jeg vet) kreve arv etter mor eller far. I de fleste tilfeller er det vel slik at felles barn skriver under på at mor eller far får sitte i uskiftet bo.

Det er ille nok å bli sittende igjen alene, om en ikke skal måtte gå fra hjemmet fordi ungene krever å få arven etter den av foreldrene som har gått bort.

 

Jeg er skilt, og leier husrom.

Her bor jeg "trygt" så fremt jeg betaler husleie. Om noen år skal husvertene etter planen bruke leiligheten sjøl, og da må jeg ut.

Jeg skal sørge for å finne meg et annet sted i god tid før jeg MÅ, slik at jeg slipper å ha press på meg!

Kanskje kjøper jeg meg en liten rekkehusleilighet, eller kanskje jeg fortsetter å leie et eller annet sted.

En av hovedgrunnene til at jeg vil være veldig tilbakeholden med å flytte sammen med en mann igjen, er nettopp dette :

At jeg ikke orker tanken på å risikere å havne i en situasjon der jeg først blir sittende alene, og så blir jaget ut av huset/leiligheten av min avdøde samboers/ektefelles barn.

Jeg har opplevd mye vondt med det økonomiske, og det har skjedd ting i livet mitt som jeg ikke vet om jeg klarer å oppleve en gang til.

 

Jeg hørte nettopp om en kvinne som hadde måttet selge huset som hun og samboeren hadde kjøpt sammen for noen år siden fordi ungene hans forlangte å få ut arven sin.

Først mistet hun sin kjære etter en lang og tung sjukdomsperiode, og så måtte hun flytte.

(Dette er ikke en kvinne jeg kjenner personlig!)

I slike tilfeller er vel ungene i sin fulle rett, men det er ganske brutalt!

 

Jeg vil ikke havne i en sånn situasjon.......

Å bo "På Nåde" og føle seg uønsket..............

............er forferdelig vondt!

 

Noe slikt skal jeg aldri oppleve mer!

 


Det ene stuevinduet i "Mitt Lille, Leide Paradis"!

 

Det er så godt å komme hjem hit når jeg er ferdig med ei sen kveldsvakt!!

 

 

 

 

Gjensyn med : "Et stille møte"..... og en "Gammel Kjenning"!

 

Jeg skrev ei lita novelle i vår........

 

Novelle : Et stille møte......

 

De fleste som fulgte med på Karidansens ferd i "Dating-verdenen" i vår, var vel lite i tvil om at dette var sjølopplevd.....

 

Det var en sympatisk og trivelig kar....

........men veldig forsiktig og vanskelig å "lese"......

 

Da jeg gikk fra daten, var jeg litt usikker på om han likte meg, og om tilbakeholdenheten hovedsakelig skyldtes at han var forsiktig og sjenert........?

Uansett var jeg nok ikke helt i "Dating-modus" akkurat da, for jeg hadde nylig blitt "vraket" av en annen -  som jeg også jeg hadde hatt kontakt med på Elitesingles.

 

Ingen av oss tok kontakt igjen etter denne daten.

Jeg var som sagt ikke helt "mottagelig" akkurat da, ellers hadde jeg KANSKJE dristet meg til å sende ham noen ord via datingsiden i etterkant.

 

Nå nylig møtte jeg tilfeldigvis på ham på et kjøpesenter.

 

Det var tydelig at han gjenkjente meg.......

.......men det var OGSÅ tydelig at han ikke var helt bekvem med situasjonen. 

Han skvatt til da han fikk øye på meg, så ned og snudde hodet vekk da vi passerte hverandre.

Han var i følge med ei søt dame, (og da mener jeg ikke ei dokkesøt ei, men ei som så veldig trivelig og naturlig ut) og det var koselig å se!!

Jeg ble nesten litt lattermild da jeg så hvor brydd han virket!

Derfor lot jeg være å si "Hei" eller nikke og smile.

 

Var han kanskje redd for at jeg skulle komme bort til dem og si :

"Jasså gitt, det vart så du fekk deg dame?" 

Og så  - vendt mot HENNE :


"Du skjønner det....... at han kavaler'n din og je.......

.......vi var på deit her i vår vi.............

.......og da antyd'n at vi kanskje kunne ta kontakt me' hinan att.......

.......men SLIK vart det nå itte! Je hørte itt'no mer i frå'n!!

 

Døkk får ha lykke tæl!!"

 

Jeg kan nok plumpe ut i det så det GRINER etter jeg.......

........... men ETT sted går grensa..........

.............sjøl for Karidansen!!

 

Jeg synes det var fint å se dem - og jeg håper det går bra med dem.

Sjøl om han virket nokså sky og forsiktig, så fikk jeg nemlig absolutt et positivt inntrykk av ham.

 

Det var bare ikke.............

.........."Meant to be"!

 



Jasminen i hagen her har nettopp vært i full blomst!

 


Og Humle - Brumle koste seg verre!

 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits