Ekkel opplevelse......

 

Det varte bare i noen sekunder......

......men det var nok til at jeg fikk et skikkelig støkk!

 

Jeg var ferdig på jobb kl 22.30 i kveld.

(Jeg har nesten bare slike sene kveldsvakter.)

 

 

Da det gjensto ca tre km, oppdaget jeg at det kom en bil i mot.............

..............som var helt over i mitt kjørefelt......

 

Jeg rakk å kjenne på et skikkelig sug i magen, før bilen skjente tilbake til riktig side av veien......

Jeg kjørte ikke veldig fort, for jeg hadde kommet meg inn på "Bygdeveien" - og det var stapp mørkt.

Hvor fort den andre kjørte, vet jeg ikke, men det var nok i en mye høyere hastighet enn meg!

 

Var det en fyllekjører?

Var det noen som satt og tastet på mobilen......?

Eller..........var det noen som drev med "Motorsport"???

 

Uansett - forsvarlig kjøring var det ikke.........

........og det var ei som syntes det var VELDIG godt å komme seg hjem i kveld.

 

 

Det var MYE triveligere å bli møtt av lysene på portstolpene......

......enn av billysene i kveld........

 

 

Jeg gruer meg litt til det blir glatte veier........

De sene kjøreturene hjem i mørket er ikke alltid like trivelige - og særlig ikke når veiene er såpeglatte........

 

 

 

"Har du itte fått kjøtt på beina der du kjæm i frå .............ditt STANKELBEIN!!"

 

I dag opplevde jeg noe ganske spesielt.......

 

Jeg skulle gjøre noen ærender før jeg dro på jobb.....

 

Da jeg gikk i gågata i Dala........

.......møtte jeg på en person jeg vet hvem er.......

.......men det er ikke et menneske jeg kjenner personlig......

.......for å si det sånn........

 

"Hei,hei.....pippipen!! , sa personen.......

 

Nå har jeg opplevd noen "Episoder" med dette mennesket tidligere......

 

Det VET jeg at det er flere som har......

 

Men i og med at vedkommende SÅ på meg mens hun hilste.......

........ tenkte jeg at jeg fikk være høflig og svare!

 

Det er da ikke så ille å bli kalt for "Pippipen", vel.......?

 

Så......da sa jeg : "Hei" tilbake.....

 

DET skulle jeg IKKE ha gjort!!!

 

Reaksjonen lot nemlig ikke vente på seg :

 

"Det var itte DEG je tala åt  - ditt fugleskræmsel!

Har du itte fått kjøtt på beina der du kjæm i frå......??

 

Kraftsalven ble avsluttet med : "Ditt STANKELBEIN"!

 

Vedkommende var TEMMELIG høyrøstet

.....så det var nok flere i gågata som fikk med seg opptrinnet.

 

Jeg klarte å la være å le til jeg kom meg inn på kjøpesenteret som lå rett ved..........

.......men så fort jeg var innafor svingdøra, begynte jeg å fnise.......

 

.......og det gjorde jeg ......

 

.......en GOD stund!!

 

 

Dette bildet av "Skinkene" mine tok jeg nå i kveld.......

 

 

Jeg har da så absolutt "Kjøtt på beina"....

......mener nå jeg!!

 

 

Je FEKK svar i frå "Elitesingelsen"...... (Noen betraktninger....)

Litt skummelt å lage video ...
.......og snakke om noe som er ganske personlig....

Men.....PYTT SANN!!
Variasjon er jo viktig!

"Det er NØKKEN, det!"

 

Karidansen er impulsiv!

Plutselig finner hun ut at hun vil dra på kino og se den nye filmen om "Askeladden".

 

Hun hiver seg i bilen.........

..... og er der ti minutter før filmen starter!

 

Hun har flaks : Det er EN billett igjen!

 

Gjennomsnittsalderen i salen er ikke veldig høy......

Karidansen er en av dem som drar den opp.....

......og det ganske betraktelig.....

 

Ved siden av henne sitter den en liten tass - kanskje fire-fem år gammel..........

Han sitter der i sokkelesten, med bena oppunder seg.... og gumler godteri, mens han følger INTENST med!

 

Pappa sitter ved siden av og gløtter ned på junior hver gang det dukker opp noe styggedom og voldsomme effekter.....

.......men det ser ikke ut til at tassen lar seg skremme!

 

Litt ut i filmen er det en sekvens der Askeladden hjelper ei trollkjerring som har satt fast nesa si i en stubbe.....

Som takk får han et kart.

I tillegg en beskrivelse av et tjern der det er gjemt et sverd som Askeladden kan hjelpe seg med.

 

Men....det tjernet er fryktelig skummelt altså.....

 

For kona kan nemlig fortelle at det ER noen i det tjernet!!

 

"Det er NØKKEN det!" roper den vesle poden oppspilt!

 

Det er NESTEN så han reiser seg opp i stolen.

 

Karidansen er glad for at det er mørkt i kinosalen.......

......for gliset hennes blir ganske bredt akkurat da.......

(Men hun klarer å la være å le!)

 

 

Litt lenger ut  i filmen er det en kampscene der Askeladden bruker sverdet......

.......og den vesle poden lever seg så inn i det hele............

...... at han reiser seg opp og fekter med et papir - rør........

 

Man holder jo med "Helten" - altså Askeladden....må vite!

 

Tenk å bli så engasjert av eventyr!!

HERLIG!!

 

Karidansen tar seg i å holde pusten, le og fnise litt hun også......

 

 

For det er mye humor - og litt alvor og "moral" i filmen.......

 

Litt annerledes........

.......og med en mer moderne (og mindre kvinnediskriminerende) slutt enn i de vanlige eventyrene.......

 

......men jeg skal ikke ta fra noen spenningen her!!

Fra utstillinga i kinoen.........

 

Filmen anbefales..........

.........hvis du liker eventyr, flotte naturbilder, action og komikk!!

 

 

 

Jeg har likevel kommet ett skritt videre.....(og om å "Ødelegge" et Vennskap......)

 

Jeg har jo delt noen erfaringer gjennom de ti månedene jeg har vært på Elitesingles.....

 

Det har ikke ført til noe kjæresteforhold.....

Den siste kontakten blir det nok heller ikke noe av.....

 

 

Når det går tre - fire dager fra jeg sender ei melding til jeg får svar......

........fordi "Det har gått i ett!" og han ikke har hatt tid til å svare......

........og det samme gjentar seg.......enda en gang

DA gjør jeg kort prosess. 


For......... han er ikke tilstrekkelig interessert......

 

OM han HADDE vært interessert, og likevel har det SÅ travelt at han ikke kan avse to minutter til å sende ei melding..........i løpet av ett døgn eller to.......

.......da har han faktisk ikke tid til å ha noen kjæreste heller.

 

For : Såpass må man "investere" hvis man virkelig ØNSKER å bli mer kjent med en mulig kjæreste.....

 

"Det er ikke noe poeng i å "holde meg varm" hvis du ikke ønsker mer kontakt", skrev jeg.

 

Da fikk jeg ikke noe svar....

......og DET er også et svar.

Hva som er årsaken - DET vet fåglarna....

......men jeg gransker ikke nyrer og lever for å finne ut hva jeg har gjort "Feil".

 

 

Jeg øste verken ut om meg sjøl eller om tidligere erfaringer.

Jeg var mer der at jeg stilte noen spørsmål for å finne ut hva slags holdninger og grunnverdier han hadde.

 

At man er noenlunde samkjørte med tanke på slike ting, er jo ganske vesentlig for at det skal kunne fungere........

 

Skulle det mot formodning komme et svar om et par dager, så er ikke JEG interessert i å gjenoppta kontakten.

For : Jeg vil ikke leke "Katt - og Mus - leken."

 

Den er ikke særlig morsom.......

...... når det skjer i forbindelse med at man kanskje skal bli kjent/innlede et forhold.

 

 

Jeg HAR så absolutt lekt "Katt - og Mus - leken" - flere ganger!

Det er ikke lenge siden jeg gjemte hodet i sanda.......

 

Jeg lot rett og slett være å sjekke "Messenger" og andre meldinger........

........av frykt for sinne og avvisning...... (men det var ikke i forbindelse med Elite-singles - trafikken min).

 

"Kostbar-på-liksom" - leken ...DEN gidder jeg imidlertid ikke å drive med mer!

 

Sjøl liker jeg absolutt ikke at en beiler "overøser" meg med meldinger i innboksen på datingsida........

........ fordi det virker panisk......

.........og litt skremmende......

 

Men ....det finnes en mellomting........

.......... altså en slags Gylden Middelvei ......

.......... her som i mange andre sammenhenger.....

 

 

I løpet av året som begynner å gå mot slutten, har jeg to ganger opplevd en form for å "Sitte på vent!"

To menn har nemlig (på hvert sitt vis) antydet at de kunne ha tenkt seg at jeg "Ventet".

 

Situasjonene og omstendighetene har vært høyst ulike......

......men resultatet har blitt det samme :
 

Kardansen HAR blitt "sittende på vent"!

 

For ikke lenge siden skjedde det noe.......

....... som fullt ut fikk meg til å innse at det var DET jeg holdt på med......

........igjen......

........og jeg kom meg ut av dvalen..........

 

Jeg vet ikke hva JEG hadde gjort om jeg hadde vært i disse mennenes situasjon.

Derfor er det vel ikke slik at jeg direkte dømmer dem og deres handlinger.......

........ sjøl om jeg reagerte med sinne da jeg nylig fikk meg denne vekkeren!

 

Men :

Om ingen av disse mennene er "Dårlige Mennesker"......

.......slik jeg har oppfattet dem........

.......så blir det likevel en egoistisk handling....

.......å direkte eller indirekte antyde at noen skal "Vente på seg".....

.......på ubestemt tid........

 

Det blir litt sånn å "Sikre seg"..........

...............uten egentlig å ha så mye omsorg for den man ber om å vente.......

 

Jeg skal ikke være noens sikkerhet.......

.......mot ensomheten.......

 

Jeg skal ikke "Sitte på vent" på ubestemt tid, for så å oppdage at :

 

1. Jeg ventet forgjeves......og "stengte av" for å treffe en bra kar som jeg kunne SLIPPE å "vente på"!!

2. Det jeg ventet på.......... viste seg slett ikke å være : "A Love Worth Waiting For".

 

For........ jeg MØTTE aldri disse mennene.....

.........ansikt til ansikt.......

Så...... jeg vet jo ikke hvordan kjemien hadde vært......

.......OM jeg hadde møtt dem!

 

Slik det er nå, har jeg vel liten tro på at det noen gang vil skje heller.....

........skjønt SIKKER kan jeg ikke være........

........for framtida vet vi heldigvis lite om.

 

Det jeg vet, er at slik er det NÅ........

......og jeg forholder meg til det som om jeg aldri skal treffe, eller bli mer kjent med, noen av dem!

 

Den ene av disse to, var i begynnelsen bare en god venn......

 

Så beveget vi oss gradvis (og nesten umerkelig) over i en forsiktig flørtemodus.......

 

Dette tiltok...........

.......riktignok litt sånn "Av og På"........

.......men det ble noen utvekslinger av drømmer.......

.......og noen tanker om "Kanskje etter hvert", når omstendighetene er annerledes.

 

Men så skjedde det altså noe som gjorde at jeg fikk meg en vekker!

Da ble det noen litt ampre meldinger.......

.......og gjensidige løfter om : "Aldri mer kontakt".

 

Omtrent ei uke senere kom det et lite livstegn fra ham......

......men jeg avviste det ganske bestemt......

 

For.... det ER ikke enkelt å gå tilbake til et RENT vennskap.......og litt kontakt...

.......når man har beveget seg inn i "Flørteland"......

.......og utveksling av søte drømmer......

.......SJØL om det bare har dreid seg om skriftlig kontakt......

.......og noen få telefonsamtaler.....

 

Det må i alle fall gå en viss tid.......

......og situasjonen må være en annen......

 

Så kan jeg alltids angre på at jeg tillot meg å la det bli en flørt ut av det.......

........og sørge over vennskapet som ble borte.......

 

Men........det var ikke annet å gjøre......

.........enn å gi slipp!

 

Det ville trolig bare ha blitt en langvarig, følelsesmessig berg - og dalbane......

......og mange vonde skuffelser underveis!

 

Kanskje har det sittet flere damer "På vent" for ham rundt omkring........?

 

Jeg håper og tror at det ikke er slik, for da har jeg tatt veldig feil av ham.........

.........og da er alt det fine som var mellom oss.......

.........bare falskt.........

.........og ikke verdt NOEN ting!

 

 

Alt i alt har jeg blitt noen erfaringer rikere.....

Jeg har fått mer klarhet i hva jeg ønsker meg......

 

Jeg har blitt mer bevisst på egne, uheldige adferdsmønstre (som kan hindre meg i å finne en mann som jeg kan fungere godt sammen med - om det så er meningen at det er DET jeg skal)!

 

Jeg angrer altså ikke på noe av det jeg har gjort i løpet av dette året i "Dating-verdenen".

Det har jo uansett ingen hensikt......


 

Naiv og troskyldig kommer jeg antagelig til å være til min "Dauan Dag" - sjøl om jeg innimellom krummer ryggen og freser som ei sint katte!!

 

 

Gjort er gjort!!

 

Kanskje det er DET disse damene tenker også??

 

Hva venter DE på, da mon tro...?

 

 

Bildet knipset jeg hos Fay Skandsen da jeg var der på det siste "Female Mastery - kurset.

 

Maleriet er laget av kunstneren Katja Wiedemann.

 

 

Damene som skulle til Drammen og høre korsang........

 

 

Søstra mi og jeg har bursdag på samme dag.......

Mor og far presterte nemlig det "Kunst - stykket" å få to av tre barn på samme dato....

.......UTEN at vi var tvillinger!!

 

For noen år siden fant vi ut at vi skulle "feire" med å dra til Drammen

for å høre niesa mi (altså dattera til søstra mi)

synge sammen med koret hun var medlem i :

 

 

 

Karidansen og storesøster Astrid møtes på Dokka (der søstra mi bor) og tar bussen derfra til Oslo.

Da de ankommer Oslo S. skal de ta toget videre til Drammen......

Mens de står på perrongen på Oslo S. ringer niesa for å høre om mamma og tante er i farta.......

Og det ER de jo........

 

Storesøster avtaler med dattera at vi skal gå innom sistnevntes leilighet med bagene våre, FØR vi går til kirka der konserten skal finne sted.

Vel inne på toget finner vi fram strikketøyet, og skravla går om dette og hint.....

 

Etter ei stund kikker Karidansen ut av togvinduet :

"Nå må vi da fell snart væra i Drammen?"

 

DA er det at ei ung jente (som sitter rett overfor) oss sperrer øynene opp og utbryter :
 

"Drammen??? Det er LENGE siden vi var der!"

 

Toget står akkurat stille et øyeblikk mens dette skjer.

I det toget går videre, ser Karidansen og Storesøster at det står "Sande" på et skilt.

 

De rekker altså ikke å komme seg av toget i Sande heller.......

....og må pent bli med videre til......

 

....HOLMESTRAND!!!

 

Inne i stasjonsbygningen blir Karidansen liggende på en benk å vri seg av latter.....

...... mens storesøster febrilsk pløyer togtabeller for å finne ut hvordan de skal komme seg tilbake til Drammen fortest mulig.....

 

"Åååååååå....unnskyld ....UNNSKYLD førr at je bære ligg her og gliser asså, men je synes dætta her er så vannvitti' komisk!"...

.....stønner Karidansen.

 

Da Søstrene Sisters litt senere får snublet seg av toget i Drammen, tar storesøster føringa!

Hun skritter energisk av gårde : "Je vet hen kjærkja er hen!"

Plutselig bråsnur hun og peker : "Det er andre veien!"

(Det er nemlig TO kirker i Drammen!)

 

Ca et kvarter før konserten skal begynne, møter to svette, kortpustede søstre datter/niese inne på SevenEleven (som ligger rett ved kirka).

 

Dattera ser ut som et spørsmålstegn :

"Mamma, hva HAR dere holdt på med???"

Storesøster mumler ett eller annet uforståelig......

......og ser en annen vei.......

 

Dattera GIR seg ikke:

"Mamma - da jeg ringte klokka fire sto dere på perrongen på Oslo S. og ventet på toget til Drammen. 

Det er over TO OG EN HALV TIME SIDEN!!!

Hva ER det som har skjedd???"

 

Storesøster er stolt......

Hun er fortsatt uvillig til å fortelle om det inntrufne.....

 

Karidansen er litt mindre stolt.

Hun innser........

..........at her nytter det ikke med bortforklaringer.

 

Her må SANNHETEN på bordet :

"Vi har bære vøri en liten tur i Holmestrand , vi!"

 

 

 

Vi rakk konserten.

DET var det viktigste!!

Av og til er det lurt å ordne seg slik at en har GOD tid!!

 

Storesøster Astrid og Karidansen sammen med  Tell - "Verdens Snilleste Elghund".......

...... for ca 50 år siden......

 

Storesøster prøver seg med litt "dressur"......

...... mens Karidansen bare graver litt i pelsen på'n.....

 

 

 

Nedenfor finner du et par tidligere innlegg om storesøster ......

........og meg......

 

 

Innfløtningsgave i frå syster mi!

 

 

 

Bare.......Agnes.....

 

Helt uten hoftevrikk og "Utstuderte Moves".....

 

Ingen grimaser..........

.......eller "Rauting, hyling og breking"!

 

Så enkelt......

Så vakkert.......

 

Bare Agnes......

(Skjermbilde fra Tv2.....)

 

Det var ikke bare Lene Marlin som ble rørt i kveld....

 

Det satt ei kjerring heme i stua her......

.......som svelget litt ekstra.....

.......og tørket en tåre......

 

.......under siste del av "The Voice".....

 

 

God natt!!

 

Hei, hei.....

 

 

Du virker ganske grei.....

....ja, faktisk helt okei.....

Jeg tror jeg liker deg......

 

Du er jo ganske pen......

.....du har så fine ben.......

.....jeg digger smilet ditt....

.....jeg TENNER faktisk litt......

 

 

"Vi mannfolka vil jo gjerne ha det litt.........

.....ENKELT....!"

 

 

Det var en kar som sa akkurat det til meg en gang.......

 

 

 

"Menn liker ikke sånt........."

"Sånn må du ikke gjøre overfor menn........"

"Menn liker ikke KRAV!"

"Det "Lønner" seg ikke å si sånt til en mann!"

 

Dette har menn (og noen kvinner) sagt til meg........

....... kanskje i et forsøk på å få "Skikk på meg".......

........til mitt eget beste?

 

Jeg har lyst til å sende den tilbake og si :

 

"SÅNN må du ikke gjøre overfor en kvinne -  gjentatte ganger..........

......hvis du VIRKELIG ønsker å ha henne i livet ditt......

......og få et godt og givende forhold til henne!"

 

Dessuten.............

...............tror jeg ikke på KRAVLØSE forhold.

 

Hvis den ene parten aldri forventer noe som helst av den andre...... 

(Da snakker jeg om et forhold der begge er noenlunde friske og oppgående)

..........så tenker jeg at den personen er temmelig sjølutslettende i forholdet.

 

Hvis du ikke aksepterer at din partner/kjæreste stiller krav til deg på noen som helst måte........

........så stiller DU......

.......ETT enormt krav til den andre :

Nemlig at du sjøl.........

.........ikke skal behøve å ta NOEN hensyn.........

.........over hodet!!

 

 

Vi MÅ jo ikke på død og liv gjøre alt så "Komplisert -  og på Kvinnfolkmåten" støtt heller.....

 

Men....kan det ikke være sånn ..............

...........at det finnes en slags..........

...........MELLOMTING............

...........mellom det "Helt enkle"........

...........og det "Veldig kompliserte, følelses - styrte og dramatiske"??

 

Hvorfor er menn (tilsynelatende) så lite interesserte i finne ut hvordan kvinner fungerer....

Hvorfor er det (tilsynelatende) mest kvinner som prøver å "lese seg opp" og "finne ut av"???

Hvorfor skal vi ha den tradisjonelle greia med "medgjørlige kvinner" som bare skal stulle og stelle og behage mannen........... og være

"Hans faste, trygge holdepunkt i heimen???" ..........

.......sånn som mammaen hans kanskje var???

 

Det er forsket på, og visstnok dokumentert, at menn generelt klarer seg dårligere alene enn kvinner.....

 

Om en mann blir alene.......

....så virker det som det i hovedsak er TO ting som skjer....

 

Enten mistrives/sturer han.......

.....eller så går han inn for å finne en ny kvinne så fort som mulig.....

 

(Sjølsagt finnes det mange unntak som "motbeviser" dette  - og sjølsagt finnes det også kvinner som takler alene-tilværelsen dårlig!)

 

Hvorfor er menn generelt da (tilsynelatende) så lite villige til å "Utvide horisonten" og bevisst jobbe for å få parforholdene sine til å fungere?

Jeg mener ikke at menn skal degradere seg til å bli "Lydige, underdanige, dresserte bikkjer" - bare at de generelt kanskje kan vise mer interesse for å finne ut av hvordan de best skal kunne ta vare på/beholde en kvinne de innerst inne er veldig glad i.....

........og som de egentlig er ganske avhengige av......??

 

En mann  jeg snakket med, var veldig bitter fordi han hadde "mistet" kona si til en annen mann.


Det hadde blitt et dypt "sår" hos ham.......

.....men han var tilsynelatende ikke særlig åpen for å se seg sjøl.

 

Kjerringa hadde F... ikke skjønt hvor bra og snill HAN var........

.......og han slasken som hadde "stjålet" henne - han var "Slangen i Paradiset"!

 

Nå ble jeg ganske godt kjent med denne mannen.......

........og jeg så etter hvert ganske klart hva kona hans måtte ha savnet :

 

Trygghet, pålitelighet og, ikke minst : EMPATI.........

.........i stedet for nedlatende "Latterliggjøring"...... 

.........forsvar og forakt!

 

 

Joda; mye av det jeg kommer med.....er vel "Svart/Hvitt" - tenkning...

.......men det ER likevel noe i det.

I alle fall blant den eldre garde (som jeg må regne meg som en del av - enten jeg vil eller ei!)

 

Jeg kan godt være "søt", smilende, flørtende, feminin og "behagende" i blant.......

.......og faktisk KOSE meg med det!!

 

Hvis DEN delen av meg skal blomstre.....

 

.......så må jeg imidlertid OGSÅ føle at jeg blir tatt litt vare på......

.......og møtt.......

.......på MINE premisser........

.......med jevne mellomrom.......

.......for at jeg skal orke å legge sjela mi i relasjonen!

 

 

NB : Det har ikke skjedd noe spesielt AKKURAT nå som får meg til å skrive dette......

Det er bare noen generelle, (og til dels humoristiske betraktninger) fra ei som ikke er så "Enkel" som hun sikkert BURDE være!

 

Og ja......jeg GJENTAR meg sjøl en GOD del......

.............med jevne mellomrom.........

.............men dette er så VESENTLIG for meg.

 

Jeg funderer.......og filosoferer.....

.......igjen og igjen!

(Ikke prøv å si at jeg må slutte med det - DET er nytteløst - sjøl om det sikkert er noe i det!)

 

Jeg vil heller være alene......

....... enn i noe som føles sånn.......

......."halvpasselig" det MESTE av tida!

 

Kanskje jeg ER .......

 

....... HELT UMMULI'??

 

 

Opp - ned selfie med STORE hender i front.......

 

 

Litt variasjon på "Selfie" - fronten skader ikke........

 

Jeg liker å sette ting på spissen......

.......og noen ganger står "ting litt på hue"......

.......både inni meg og rundt meg!

 

 

I mars skrev jeg et innlegg om ei bok som jeg likte godt :

 

"Det kvinner vil ha, det menn vil ha".

 

 

 

 

 

Et Bittelite Miniskjørt........og om Mobilbruk på jobb.....

 

Den siste lærerjobben jeg hadde før jeg gikk over til å jobbe i helsevesenet.......

....... var ved ei skole litt utenom det vanlige......

 

Det var (og er) en gard der det blir gitt et allsidig tilbud til elever med særskilte behov.

Ved denne skolen var det tilsynelatende ingen regler for hvordan de ansatte skulle gå kledd. Det var mye praktisk arbeid - og noen ansatte gikk derfor i arbeidsklær.

(De hadde for eksempel med seg elever i fjøs og i snekkerverksted - da nytter det ikke med "Fine" klær!)

 

Karidansen jobbet som norsklærer ved denne skolen.

Derfor gikk jeg i vanlige klær.

 

Eller det vil si : I Karidansen-klær....

.......og DET kan jo være litt av hvert!

 

Jeg synes elastiske miniskjørt er gode å gå i.

Jeg fikk aldri noe tilbakemelding om at jeg ikke kunne bruke det mens jeg jobbet ved denne skolen.

(Nå snakker jeg ikke om LÅRKORT altså.......

.......mer sånn "Litt ovenfor knærne"!)

 

Da jeg begynte å jobbe som assistent i helsevesenet, tenkte jeg ikke over at det var andre regler som gjaldt. De ansatte brukte jo ikke uniform, for det er ikke en institusjon eller et sjukehjem vi jobber på.

 

Da jeg hadde vært i boligen i noen måneder, ba leder meg en dag om å komme for en liten prat.

Jeg fikk vite at noen hadde klaget over måten jeg gikk kledd på.

Det var skjørtelengden som var problemet......

 

Først ble jeg litt irritert. Hvorfor kunne de ikke si det rett til meg i stedet for å "Gå bak ryggen"?

 

Men........

.....så er det jo gjerne litt "enklere" å ta det "ad omveier" enn  å si det direkte til den det gjelder.

(NB : De som hadde "sagt fra" er IKKE blant mine kolleger i dag. Dette er noen år siden!)

 

Det som kanskje gjorde meg ekstra irritert var at noen av "angiverne" sjøl............

.......... kunne finne på møte opp på jobb i shorts og singlet.......

...........på en ekstra varm dag.

 

Jeg synes de samme reglene bør gjelde for alle.

Om man er "Ung og fager", skal man likevel følge klesinstruksen på arbeidsplassen.

 

 

Her er skjørtet jeg ofte brukte........

 

Når jeg står rett opp og ned virker det ikke så kort......

.....men når jeg bøyer meg, (noe man ofte må i helsevesenet)..........

......kan det nok bli litt vel mye "innsyn" oppunder stakken.

 

Jeg skjønner jo det.........

 

 

Nå fikk jeg forresten lyst til å komme med et lite sitat fra ei Vidar Sandbeck - vise :


"Og ho Anna I Lund trødde gali og datt.....

....ho synte fram slikt som var gjømt da ho satt!"

 

Nå vet jeg ikke om a' Anna brukte miniskjørt akkurat.......

....... men var stakken løs og ledig........

........så kunne det jo bli litt "innsyn" hos a' Anna og .......

....... om a' datt!

 

 

Det er gjerne en del "uskrevne lover" på en arbeidsplass.

Når det gjelder f. eks mobilbruk, har vi en regel om at vi ikke skal sitte på fellesarealet med mobilene våre.

Mobiler skal oppbevares på kontoret.

Skal vi sjekke dem, så gjør vi det der.

 

Det er ikke noe poeng i å være "nazi" - altså pirke på hverandre for både dette og hint.

Litt romslighet bør det være.......

 

Likevel :

Kommer det "nye" folk/vikarer som sitter veldig mye med mobilen på fellesarealet, har jeg begynt å si i fra om "Hva som gjelder".

 

Alle tar ikke sånt like pent......

......og jeg kan sikkert risikere å bli litt uglesett og "passet på" tilbake.

 

"Pass dine egne saker ......

....... di j.... føkkings hurp'kjærring!"

 

(Å jada - jeg har jo kjent på DEN hevngjerrig - følelsen sjøl........

.......når jeg har blitt "korrigert"  - enten det ha dreid seg om mini - skjørt eller noe annet.

Og det til tross for at jeg VET at det er en forsvarsmekanisme -  og TEMMELIG barnslig av meg.)

 

For.......JEG sjekker jo også mobilen min (både meldinger og e-post) noen ganger i løpet av en arbeidsdag.

 

Det dreier seg imidlertid om en SVÆRT liten del av tida - kanskje til sammen  rundt ti minutter i løpet av ei vakt.

 

Særlig mye mer bør det heller ikke være synes jeg...........

............ når man har betalt lunsjpause og derfor skal være tilgjengelig hele tida.

 

 

For 20 år siden hadde de færreste av oss mobil........

Hvordan klarte vi oss da........

.....egentlig???

 

 

Jeg synes uansett det er mye mer realt å gjøre en ny kollega/vikar oppmerksom på "husreglene"..........

.......enn å ergre seg over særdeles flittig mobilbruk (Eller "feil" klesdrakt)......

 

.......og kanskje velge å "tiske i krokene" i stedet!

 

 

 

 

 

"Vinglefrøken Vankelmodig".....eller?

 

Da jeg var i "Min Grønneste Ungdom" var det en fyr som kalte meg det........

 

Ingen dårlig betegnelse............

........for det passet ganske bra på den usikre, impulsive, naive og følelses - styrte ungjenta.......

.......som var meg......

 

Hun bor jo fortsatt i meg.......

....til tross for at livet har bydd på mange erfaringer og utfordringer......

....som har både har styrket meg.......

....og samtidig har gjort meg mer skeptisk og "pansret".

 

Nylig skrev jeg at jeg ikke orket mer dating på en stund, og at medlemsskapet i Elitesingles ikke vil bli fornyet når det går ut i desember......

 

Det siste står ved lag......

Jeg vil ikke bruke flere tusenlapper........

.........på ett år til i akkurat den "Bransjen".

 

Men :

Dagen etter at jeg takket nei til han som sa :

 

"Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!"

 

 

.........fikk jeg et e-post - varsel om at det var en ny mann som hadde sendt meg ei melding.

Først tenkte jeg : "Å nei, jeg orker ikke nå!"

Så leste jeg meldinga. Den var kort, men koselig.

 

Da jeg gikk inn på profilen hans, likte jeg både den skriftlige presentasjonen hans - og bildene han hadde lagt ut.

Han var litt yngre enn meg - noe som i utgangspunktet er noe jeg er litt skeptisk til......

(Har aldri vært i forhold til noen mann som har vært yngre enn meg. Det er en slags "rar greie" hos meg dette!)

 

Men.....så lenge han var "På den rette sida av 50-tallet", så fant jeg ut at DET ikke skulle få avgjøre.....

Dessuten likte jeg at han henvendte seg til meg sjøl om jeg er litt eldre enn ham.

Det viser at han antagelig ikke har en sånn holdning........

.........som en del menn har :

Nemlig at de bare vil ha ei dame som er MYE yngre enn seg!

 

Den siste uka har vi sendt noen meldinger til hverandre inne på datingsida....

Jeg aner ikke hva han heter.

(Vet ikke om fornavnet han har oppgitt er hans virkelige navn, og jeg har ikke spurt.)

Det er ikke vesentlig å få vite så mye om ham nå.

 

Han trenger ikke få vite så mye om meg og min historie heller......

 

Historien vår har vært med på å skape oss til de menneskene vi har blitt, men det er NÅ og framover som teller mest!

 

Det viktigste er å finne ut av hva slags holdninger og grunnverdier han har......

 

Ser han ut til å være ganske pålitelig?

Kan det virke som om det er noenlunde samsvar mellom det han SIER og det han faktisk GJØR??

 

Og så spør jeg kanskje : 

"På hvilken måte liker du å vise/få oppmerksomhet?"

 

Så er det noen praktiske ting som det er greit  finne ut av.

"Har du hjemmeboende barn?"

(Det handler om tilgjengelighet og mulighet for eventuelt å kunne bli kjent i fred og ro -  uten hele tida å måtte ta hensyn til andre!)

"Ønsker du primært en kjæreste du kan tilbringe helger og ferier sammen med, eller kan du tenke deg en samboer/ektefelle på sikt?"

 

Jeg aner ikke om han har kontakt med to eller ti andre damer i tillegg til meg.

 

Det spiller ingen rolle.........

.......akkurat nå!

 

Jeg aner ikke om han virkelig ER slik han kan virke nå (Veldig positivt inntrykk!)....

....eller om han er en litt sånn smart og beregnende "Bad Guy" som vet hvordan han skal "selge seg"!

 

Jeg har bedt om EN ting :

"Gi beskjed om du finner ut at du ikke ønsker mer kontakt med meg, i stedet for bare å "forsvinne" uten videre!"

(Noe som jo er veldig "lettvint" - men like fullt en smule feigt.)

Jeg har også sagt fra at jeg eventuelt vil gjøre det samme overfor ham.

 

Selvfølgelig kan ikke jeg BESTEMME hva HAN skal gjøre, men jeg kan gi uttrykk for hva JEG synes er mest realt og greit, så vet han i alle fall det!

 

Oddsene for at vi innleder et forhold.........

.......eller at det blir "alvor" er pr i dag.......

.......helt MINIMALE!!

 

Såpass har jeg erfart......

....og det er helt greit!

 

Det handler om forventninger.....

Det handler om å spørre : 

"Kan du forklare det litt nærmere?" 

...........i stedet for å tolke......

"Han mener sikkert.....!"

 

Det handler om å være realistisk........

.......heller enn å spinne seg inn i fantasier eller drømmer......

.......som ikke har noen som helst rot i virkeligheten.....

 

Den mannen som er "riktig" for meg, han tåler at a' Kari er litt "rar.....

......og "rett på sak!"

Han aksepterer det - samtidig med at han også sier klart i fra når han føler seg tråkket på!

 

Jeg har absolutt kanter å slipe......

.....men jeg lærer stadig.

 

Det er jo  DET som er så spennende........

........sjøl om jeg stadig sørger for å få meg noen "Skrubbsår".........

........og kanskje forårsaker noen "Skrubbsår" hos andre også....

........underveis.....

 

 

Noen synes kanskje det er rart å dele det jeg gjør her.....

Jeg synes ikke det!

For :


Pr i dag er jeg antagelig ikke en gang i BEGYNNELSEN av noe.....

Skulle kontakten mellom ham og meg utvikle seg videre, slik at vi avtaler å treffes, så blir det noe annet.

En date hører privaten til......

.....i alle fall hvis den fører til flere dater!

 

Skulle det på litt sikt BLI en date som ikke fører videre, så hører også DET privaten til............

........i den forstand at jeg ikke deler noe som kan gjenkjennes av utenforstående.

 

"Det ble ikke noe mer ut av den kontakten jeg skrev litt om for en stund siden......."

 

DET har jeg delt før......

..........og DET kan jeg dele igjen....

..........uten at det går ut over NOEN andre!!

 

 

Fant ut at jeg fikk legge ut en rykende fersk selfie da ......

........litt sånn "Dagsaktuell" liksom!

 

Selfien ble til ved at jeg "gildret" mobilen opp på skjenken i stua........

..........og satte meg på en stol rett foran.

 

Så var det bare å kline på seg leppestift......

.......og smile......

......så søtt og nuddelig som jeg var i stand til......

......akkurat der og da....!!

 

 

Og ved og ved og ved, jepp, jepp, jepp.....

 

Fyringssesongen er i gang igjen.

Her jeg bor nå, er det panelovner i alle rom.

I tillegg har jeg vedovn i stua.

Den er jeg glad i!

 

Det er godt å kunne fyre opp i ovnen, og stille seg rett foran ovnsdøra.......

.......for å tine opp en frøsin skrott som har vært ute i vinterkulda!!

 

Jeg kjøper ved fra en plass like i nærheten her.

Den kommer i "Kubikk-form", og blir fritt tilkjørt.

Så stabler jeg veden i et uthus her på garden.

 

Jeg er godt fornøyd med dette.

 

For ei ukes tid siden fikk jeg melding fra han som kjører veden hit.

Han lurte på om jeg kunne ta i mot seks -sju kubikk nå snart, slik at han slapp å kjøre flere ganger.

 

(I fjor vinter kom han med ved tre ganger - jeg bestilte to kubikk i slengen.)

 

Jeg skrev tilbake at jeg syntes det ble litt mye på en gang, og at jeg kunne tenke meg tre-fire kubikk, slik at jeg fikk det fordelt på to omganger i løpet av vinteren.

 

Da fikk jeg ikke noe svar......

 

Jeg lot det hele bero litt........

....men jeg ble jo usikker :

 

Betydde dette at jeg ikke fikk kjøpt noe ved hvis jeg ikke var villig til å ta i mot seks-sju kubikk på en gang?

 

I så fall måtte jeg jo revurdere det...........

............eller eventuelt prøve å få tak i ved på annet vis.

 

Jeg sendte ham ei ny melding i dag.

 

Der skrev jeg at jeg ikke hadde mottatt noe svar på min forespørsel.

Jeg lurte på om han kanskje hadde sendt meg ei melding som jeg hadde oversett?

 

Da kom det svar ganske raskt.

Han hadde ikke svart fordi han ikke visste når han kunne komme med veden.

 

Greit nok......

......men han kunne likevel ha gitt meg tilbakemelding om at det var i orden at jeg fikk fordelt veden i to omganger.....

.....synes jeg...

 

Kanskje er jeg like firkantet som "kubikkene" med ved?

Men....

....det var han som henvendte seg til meg, og kom med en forespørsel.

 

Da jeg svarte at jeg ønsket noe annet enn det han foreslo, kunne han ha tatt seg bryet med å bekrefte at det var greit...........

...........slik at jeg slapp å lure.....

 

Jeg kaller det :

"Å opptre litt ryddig"!

 

 

Dette her kan vel ikke kalles "ryddig"...?

 

......men her skjedde det nylig noe som inspirerte meg til å skrive "dikt".......

 

 

Akk o ve(d) 

 

Det var en gong ei kjerring

som hadde stable' ve',

men da a' snudde ryggen tel

datt hele stabel'n ne'

 

Og diktet det vart stutt...

......førr kjerringa vart mutt....

 

.....SLUTT!

 

Karidansen, 09.10.17

 

 

 

 

Norges Barnsligste 54 - Åring......?

 

Karidansen sitter på toget på vei hjem fra Trondheim.

 

Toget er et lite somletog.......

......som stopper på alle små og store stasjoner på veien nedover......

 

Det er søndag kveld, og slutten på høstferien for mange studenter......

Det er noen avskjeder å se rundt omkring.......

 

 

På ett av stoppestedene står et ungt par og kysser iherdig.....

 

Hun river seg løs.....

........går mot toget...

........for så å snu og gå tilbake........

 

Det blir en ny, INTENS kysse - runde...........

........før hun MÅ gå på toget.


Igjen på perrongen står den unge beileren.......

 

Han har på seg ei grå joggebukse.......

 

........og man trenger ikke være VELDIG observant for å se.......

 

........at han har kost seg skikkelig med den kyssinga!!!

 

Han putter hendene dypt ned i joggebukselommene........

..........og tar noen heftige runder med "lommetennis".........

.........uten at DET ser ut til å ha noen beroligende effekt.......

........ på det som er innafor joggebuksa......

 

DA krysser han bena  - ganske så brått og bestemt........

Det ser nesten ut til at han gjør et forsøk......

........på å "Kverke" den Kåte Kameraten "Der nede".......

 

Den unge mannen er lykkelig uvitende om en ting :

 

At en av Norges barnsligste 54-åringer er passasjer på toget.....

......og at hun har fått med seg hele scenarioet!!

 

Nå sliter 54-åringen skikkelig!

Hun prøver å kvele latterhikstene som presser på.......

......så hun "Knapt kan anda"!

 

Hun kan jo ikke godt forklare sidemannen hva det er som er så morsomt.......

.......kan hun vel??

 

Voksne, vettuge damer.......

......får jo ikke krampelatter av sånt.....???

 

 

 

Av naturlige årsaker kunne jeg ikke fotografere "De Elskende"

 

 

 

Jeg fant derfor ut at jeg heller fikk ha på meg dugelig med leppestift.......

.......og lage heftig "kyssetrut - avtrykk" på et ark......

.......for å illustrere dagens UFORGLEMMELIGE opplevelse.....!!

 

"Det var ikke det du sa for noen dager siden......!" (Om å tro på følelsene sine.....)

 

Eller.......for en måned siden......

Eller.......for ett år siden.....

 

Er du sånn at du TROR veldig på følelsene dine.........

Blir øyeblikkets sinnstemning stadig til en "Ny Sannhet" for deg??

 

Jeg kan nok absolutt være slik.

 

Det er ikke på den måten at jeg stadig endrer syn på hva jeg mener i forhold til de mest grunnleggende holdningene og verdiene mine.....

Men......jeg kan ta meg i å føle noe VELDIG sterkt den ene dagen......

....for så å føle noe helt annet dagen etter.....

 

Som regel har det da skjedd ett eller annet som har påvirket sinnstemningen min ganske radikalt.

 

Jeg kan kjenne det som om jeg er på vei til å bli glad en mann den ene dagen.......

........og neste dag (tror jeg) at jeg synes at han er en.......

........DRITT!!

 

Hvilke av disse følelsene skal jeg stole på??

Har jeg LØYET for noen hvis jeg den ene dagen sier at jeg er "Glad i"....

........for så å snu nærmest tvert om dagen etter........

....... fordi det har hendt noe som jeg har blitt fly forbannet for??

 

Jeg MENTE jo det jeg sa der og da!!

Kunsten er vel å la være å forhaste seg i følelseskaoset........

Det er vel gjerne når det i utgangspunktet er mye usikkerhet og tvil rundt et (mulig) forhold.......

.......at jeg kan reagere med å bli så berg - og dalbane i følelseslivet.......

 

Jeg er nok veldig var for å bli tråkket på......

.......eller tatt for gitt!

 

Sjølsagt har vel jeg også tatt ANDRE for gitt.......

.....uten å forstå at de har opplevd det slik.

 

 

"Kari - akkurat nå har jeg mest lyst til å slenge deg i do.......

......og trekke ned!"

 

NEI - det ER ingen mann som noen gang har sagt noe slikt til meg.

(Ingen kvinne heller for den saks skyld!)

 

Men ....så lenge han eventuelt hadde sagt "Akkurat nå", så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Jeg hadde antagelig følt meg veldig trygg!!

For :

Jeg vil heller ha en mann som er ærlig på følelsene sine, enn en som påstår at han aldri blir sint,

(Sjøl om jeg ser på både kroppsspråk og blikk........

.........og at det "ligger i lufta" at han er faretruende nær ved å sprekke.)

 

Kranglevoren Karidansen på Krigsstien??

 

 

En som har for vane å forsvinne ut døra når det bygger seg opp til en aldri så liten "Diskusjon", for så å komme tilbake og "Late som ingenting" - synes jeg også det er vanskelig å forholde seg til.

 

Ingen liker kritikk, krangel, surmuling og mas i tide og utide.....

 

Men ........ er det så farlig om man er litt sinte på hverandre i blant.......

......så lenge man ikke GÅR INN FOR å såre .......

..... eller ramme hardest mulig??

 

Det er da vel de menneskene som setter i sving følelsene våre på godt og vondt........

........ som utfordrer og trigger oss litt......

.........som bidrar mest til at vi utvikler oss?

 

Det er kanskje behagelig å gå i den samme trygge, "Idylliske tralten" støtt.......

......men det blir nokså kjedelig synes jeg!

 

Det er litt "farlig" å si : "Jeg skal ALDRI......"

For....... vi lager fort et stengsel for oss sjøl ved å si det......

Det kan bli vanskelig.......

....... ja, kanskje til og med bidra til en følelse av skam......

........hvis vi finner ut at vi ønsker å gå tilbake på det vi en gang uttalte så skråsikkert!

 

Mange kan synes det er fristende å konfrontere oss med uttalelsen "aldri"..........

(Jeg blir sjøl fristet til det, når jeg ser at et annet menneske tilsynelatende endre oppfatning fra den ene dagen til den andre.......

.......for så å gå fram og tilbake -  gang på gang!)

 

Det du føler AKKURAT der og da........

.......behøver slett ikke være slik du føler det om noen dager......

.......eller om noen måneder.

 

Det er "farlig" å bli for "skråsikker" hver gang man lar seg overmanne av situasjoner og følelser.......

 

Akkurat DET vet jeg ganske mye om.......

 

........av en eller annen merkelig grunn!!

 

 

 

 

 

"Berre kjærleik og død"......

 

Dattera mi jobber for tida som inspisient ved Trøndelag Teater.

Da jeg fikk vite at hun hadde begynt i denne jobben, måtte jeg søke på nettet for å finne ut hva det EGENTLIG var frøkna holdt på med!

Hun har også forklart meg det :

 

"Jeg er bindeleddet mellom regissøren og skuespillerne - og skal sørge for skuespillernes ve og vel"!

 

I tillegg har hun en del andre oppgaver. Dersom forestillingen foregår i den minste salen, må hun være sånn "Altmuligdame". 

På dagens forestilling satt hun blant annet og styrte lys - settinga.

Ellen er litt sånn " Frøken Potet" - kan litt om ganske mye forskjellig, og oppgavene hun får utdelt......

....... DEM tar hun på alvor! 


(Ja, du MER enn aner vel Myrsnipe - mammaen her nå?)

 

Fasaden på Trøndelag Teater. 

 

Jeg gikk i feil retning fra hotellet, og forvillet meg vekk fra sentrum......

....... men jeg traff på flere vennlige mennesker.....

........som geleidet meg på rett kjøl igjen!

 

I god tid før forestillingen begynte.........

......var jeg derfor på plass!

 

 

Plakaten.......

 

 

Ellen hadde laget flere sånne skilt på veien ned til salen (som var i kjelleren)....

 

Fint for retningsville mødre....

 

Men.....

.... litt skummelt å følge skilt som viser vei til "Berre kjærleik og død....."

 

 

Enkle rekvisitter..........ikke støtt så mye som skal til.....

 

Det er jo ikke lov å knipse under forestillingen, men jeg tok et bilde under applausen.....

 

"Berre kjærleik og død" handler om tida rett før og etter at dikteren Tor Jonsson valgte å ta sitt eget liv.

Han forelsket seg dypt og inderlig i journalisten Ruth Alfsen.

Forholdet varte et halvt år.....

Da han ante at hun trakk seg unna ham, tok depresjonen overhånd, og han tok sitt eget liv.

 

Her er Ruth og Tor. (Bilde fra programmet)

 

Da jeg gikk på videregående, skrev jeg ei diktananlyse av et dikt som Tor Jonsson hadde skrevet. 

Jeg husker ikke hvilket dikt det var, bare at det gjorde inntrykk på meg den gangen.

 

 

Dette diktet sto på baksida av programmet:

 

FATTIG YNSKJE

 

Var eg ein Gud,

ville eg skapa

Ei stillare verd.

Der skulle alle elske.

 

Var eg ein Gud

ville eg skapa

Kjærleik og død,

Berre kjærleik og død.

 

Tor Jonsson

 

 

I kveld har Ellen og jeg vært på Indisk restaurant.

 

Ellen med kort-kort sveis. Kledelig synes mor......

 

Fint med "slott" i bakgrunnen......

 

Leiligheten hun deler med kjæresten er ganske liten. Jeg bor derfor heller på hotell når jeg er i Trondheim.

Så tar jeg det som en liten "luksusferie".

 

Jeg hadde planer om å treffe en bloggvenn her oppe, men dessverre så passet det ikke for henne nå i helga.

Kanskje drar jeg oppover igjen i desember, så da blir det trolig en ny mulighet!

 

 

 

Høyre hell vænstre ........ og fram og telbars att........ er like langt....?

 

Karidansen sitter og venter på et par damer som skal komme for å få massasje......

Hun har rigget til benken.......

....... og fyrt opp i ovnen.....

 

 

Kundene skal ankomme kl 17.30..............

.......... men dukker ikke opp.....

Karidansen synes det er litt rart, for hun har nylig snakket med dem, og har ikke hørt om noen endringer i planene....

 

Dessuten har hun jo gjort seg skikkelig flid med å skrive en ordentlig........

 

........VEIFORKLARING til dem!!!

 

 

Da hun sjekker telefonen (som hun som oftest har på "lydløs" eller "vibrasjon")

....ser hun at de har ringt....

 

"Er døm helt BLÅST i hue hell?" ....... tenker Karidansen....

 

Ja, for det MÅ da gå an å finne fram.............

.......når man har fått så fin veiforklaring, vel......??

 

I det hun ringer opp i igjen, er det plutselig noe som slår henne......

Kanskje best å være litt ydmyk her nå....?

 

Dame : "Hei, Kari - vi er litt usikre på dænna veiforklaringa di.......?

Karidansen : "Eeeeeehhh....ja ........

..... det KAN faktisk hende at je har rote litt me' høyre og vænstre.......

.......je er itte 100% stø på det nemlig......?"

 

Dame : "Nei, vi har i grunn' vørti enige om det her........

.............at dænna kjerringa der kan UMMULI'  væta forskjell på høyre og vænstre!"

 

 

Før damene skal dra igjen, viser de fram veibeskrivelsen som Karidansen har laget.

 

Da ser Karidansen det med egne øyne......

.......at det skulle mye til om de hadde klart å finne fram ut fra en SLIK veibeskrivelse!

 

Det heter seg at det er bra å være.............

 

...........KONSEKVENT!

 

Men.....når man KONSEKVENT har forvekslet høyre og venstre..........

......i forbindelse med at man har skrevet en vei - forklaring.......

......da stiller det seg kanskje.......

 

.....LITT annerledes???

 

 

Høyre og venstre, oppover, nedover.........hit og dit......

 

........og fram og telbars att er like langt......

 

I alle fall når det er KARIDANSEN som opererer som veiviser!!

 

Damene er i alle fall godt fornøyde med massasjen de har fått!

"Ja, du Kari - du er nå allsidig! Å er det egentli' du ITTE kan"?

 

Da har Karidansen svaret klart med det samme :
 

"Je kan itte ornt'li forskjell på høyre og vænstre!!"

 

 

 

"Så tar døkk tæl høyre , å så tæl vænstre..... Hell...nei, je vet faktisk itte rikti' je.......

Døkk kan da fell prøve å tenkje litt sjølve å a' ve!! Itte bære stole BLINDT på ALT døkk får servert!!"

 

 

"Itt'no F... Skjæra her nå , Kari!"

 

Jeg jobber med å utvikle bedre ferdigheter med tanke på å legge ut "egenproduserte videoer".

Helst sånne som kommer "riktig vei"!

 

Jeg var nylig på besøk hos ei venninne som skulle prøve å hjelpe meg litt "videre med video"!

Rett etter at jeg kom dit, oppdaget jeg at jeg hadde glemt igjen det mobile bredbåndet hjemme.......

....og jammen så det ut til at jeg hadde glemt igjen "musa" også!

 

Min vane tro..........

.........begynte jeg å gire meg opp i "De store høyder!"

 

Venninna mi er av det rolige og lune slaget :

 

"Kari......itt'no F... Skjæra her nå!"

 

Karidansen :

(Som ikke alltid er klar over hva som kommer ut av munnen når hun er i det oppgirede hjørnet :

 

"Je sa da fell itte det, a' ve'?!

 

Venninna :

"Nei......men je merke' at det var under.........

 

 

............OPPSEILING...............

 

Jeg KUNNE jo ikke annet enn å le!

 

 

 

For en tid siden var venninna mi en tur i Syden......

Da kom hun over DETTE skiltet!

 

 

Venninna : "Je har vøri på Obs og kjøft meg nytt toalett. Detta var bruksanvisningen som følgde me'!

Karidansen :

"Hææææææ?? Dætta må da fell væra gjort på TULL a' ve'??"

 

Da lo venninna mi, så hun nesten falt av stolen.......

....for makan til mer lettlurt venninne enn Karidansen............

 

... DET skal man jammen lete lenge etter!!!

 

Greit å ha papir tilgjengelig når man får latterkule av lettlurte venninner..............

 

 

 

"Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!"

 

I desember for ett år siden meldte jeg meg inn i "Elitesingles"....

.......og DET til tross for at jeg tidligere hadde skrevet et innlegg om at jeg ALDRI ville melde meg inn på den datingsida!!

 

Er jeg kvalifisert til å kalle meg........."Elitesingle"..........?

 

 

Jeg har tidligere skrevet noen innlegg om mine opplevelser rundt det å være medlem på denne sida :

 

Nettdating : "Ho som tapte....?"

 

Siden mai/juni har jeg vært SVÆRT lite aktiv. Det vil si at jeg ikke har tatt kontakt med noen.

Jeg får e-post med varsel når noen har vært inne på sida mi eller har sendt meg ei melding.

Da går jeg inn på profilen min og sjekker.

Jeg synes det er vanlig høflighet å svare på en henvendelse.......

 

For noen dager siden hadde jeg fått ei melding.

Det var en som skrev :

 

"Damer sier ofte at de er ute etter en mann med humor, men hva nytter det når nordmenn flest ikke skjønner humor?"

 

Jeg skrev tilbake at det med humor var veldig individuelt...............

.......og at ingen hadde rett til å si at en annens humor var dårlig, sjøl om man ikke delte den samme formen for humor. Imidlertid skrev jeg også at jeg trodde det var viktig å være på bølgelengde når det gjaldt humor -  hvis et forhold skulle kunne fungere.

 

Vi hadde en grei dialog, men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker å gå inn i noen ny "Bli kjent"- fase  - akkurat nå - og antagelig ikke på en god stund!

Det koster mye å by på seg sjøl - gang på gang.......

........og jeg er rett og slett ikke DER nå!

Jeg orker ikke!


 

Jeg syntes derfor det var mest realt å gi beskjed om dette rimelig kjapt.............

................i stedet for å starte en flørt som jeg visste ikke ville føre noe sted.

 

Han ga uttrykk for at dette var greit......

.......og at han trodde vi var for ulike.

Dessuten slengte han på et :

 

"Når du blir over 60, så blir du nok mer på hugget!"

 

Så ble det vel en liten skuffelse, og så måtte han slenge litt med leppa.........

Den vesle, såre gutten som følte seg avvist.......

 

Kanskje har han blitt avvist en del ganger................

..........og så trekker han seg unna med "Verdigheten i behold".....

..........og en litt krass kommentar!

 

Jeg tror det var slik, for jeg kjenner jo til ei lita jente..........

.....som er bosatt inne i sjelen min......

Hun kan tenke sånne tanker når hun får et "nei" eller føler seg avvist og tilsidesatt på ett eller annet vis.

Vi har så lett for å ta ting personlig!

Hvis vi har blitt avvist noen ganger, kan vi fort begynne å tvile på oss sjøl og vår egen "Verdi".

 

Mitt medlemsskap i Elitesingles blir ikke fornyet når det utløper i desember, men jeg angrer ikke på at jeg meldte meg inn!

Det har vært en nyttig læringsprosess  -  ikke minst om meg sjøl og mine egne reaksjonsmønstre!

 

 

__________________________________________________________________

 

Jeg fikk nylig høre at jeg "Stilte så mange krav".

Kanskje gjør jeg det??

Men : Det eneste jeg hadde bedt om akkurat da, var å få beskjed når en avtale måtte brytes.

 

Jeg vet med usvikelig sikkerhet at det er enkelte GRUNNLEGGENDE ting som må være på plass om jeg skal trives, blomstre og klare å by på meg sjøl i en relasjon :

 

Jeg må føle at mannen er............

.......PÅLITELIG!

 

For eksempel...................

.....ved at han bestreber seg på å gi meg beskjed hvis avtaler må brytes eller endres.

For meg handler det om respekt, empati og omsorg!

At man i HANDLING viser at man BRYR seg :

 

"Du er viktig for meg - du betyr noe for meg - og jeg ønsker å ta vare på forholdet vårt!"

 

Om jeg blir sittende og vente på en kar som ikke dukker opp til (alle fall omtrent) den tida han har sagt...........

......en mann som heller ikke tar seg bryet med å gi meg beskjed om at han blir vesentlig forsinket eller ikke kommer........

......og dette viser seg å være et gjentagende mønster hos ham......

......så blir det vanskelig!

 

Det kan alltid være "formildende omstendigheter".

Et menneske kan stå i noe som er så krevende at vedkommende ikke makter å følge opp løfter og avtaler slik h*n vanligvis ville ha gjort!

Man skal derfor ikke være fullstendig firkantet.

Litt fleksibilitet er ikke å forakte....

Altså : Vise forståelse........

....... uten dermed å utslette seg sjøl eller "forstå i hjel"!

 

Men..........

......om jeg altså stadig ser at jeg ikke kan "regne med ham" på noen måte.

Det vil si :

At det er et typisk personlighetstrekk hos ham å være veldig ustadig og ustabil når det gjelder avtaler, så er det ikke liv laga for ham og meg!

Da blir jeg utrygg, grublende og masete. 

Det verste i meg kommer fram!

 

Det blir vondt for både ham og meg!!

Jeg kan ikke kreve at en mann fullstendig skal endre personlighet og væremåte for min skyld.

Like lite som han kan kreve det av meg! 

 

I så fall blir det jo en evig "pleasing" - karusell der begge går i frykt for å gjøre "feil".......

........ eller for å bli sviktet!

 

Jeg kan bare uttrykke hva som er ALLER viktigst for meg.......

......og så blir det opp til ham :

 

"Take it -  or leave it!"

 

 

Karidansen på Oslo-tur i slutten av september.

 

 

 

Så alt for tidlig........?

 

 

Faren min døde da han var 57 år.

Han hadde vært alvorlig sjuk i to år før det.

 

Jeg syntes det var FRYKTELIG urettferdig!

Han burde jo ha fått leve i MINST 20 år til, tenkte jeg!

 

 

Søstra mi, far og mor utenfor Domkirka i Tromsø høsten 1979.

(Karidansen er fotograf!)

 

I 2015 var forventet levealder 84.2 år for kvinner og 80,4 år for menn.

Hvis en skal sammenligne med disse tallene, levde far altså ca 23 år kortere tid enn det som var "forventet levetid" for en mann i 2015.

 

Noen dør i mors liv.....

Noen dør rett etter at de blir født......

Så er det noen  - eller faktisk ganske mange -  som blir både 85 og 90 år......

 

Så regnes det ut en slags "Gjennomsnittsalder".

 

"N.N døde fra oss, så alt for tidlig - bare 75 år gammel.........."

 

I årenes løp har jeg sett sånne  - eller tilsvarende tekster......

......... i flere ulike dødsannonser............

 

Selvfølgelig synes de nærmeste at det er veldig tungt nesten uansett.......

........og at tida egentlig ALDRI er inne for å ta farvel............

........men å skrive i annonsen at det er "Så ALT for tidlig" når et menneske har fått være med i 75 år.........

........det blir litt "rart" synes jeg......?

 

Jeg er 54 år nå.......

Jeg synes stort sett at det er veldig godt å leve.......

.......slik jeg har det nå!

Men om jeg skulle dø i morgen, så har jeg likevel fått leve ganske lenge.......

........lenger enn mange andre!

 

 

Jeg har voksne barn som klarer seg sjøl.

Ingen er lenger avhengige av meg og min omsorg i det daglige.

 

Likevel vil jeg gjerne leve en god stund til..............

Jeg synes at jeg har det godt nå........

........og jeg føler jo at jeg har noen drømmer jeg ønsker å realisere.......

 

Karidansen ser stort sett lyst på livet nå!

 

Nå er jo både helsa (som føles mye bedre enn for ti år siden) og de ytre omstendigheten slik at jeg ikke har noen "gode" unnskyldninger for å utsette "Drømmene" på ubestemt tid lenger.

 

En dag er det plutselig for sent.............

 

Rent aldersmessig har jeg vel kommet til "Livets Høst".

Men her er det jo en vei videre framover.....

 

 

Dessuten kan jo høsten være både vakker og.......

..............FARGERIK!!!

 

 

"Det er alt dætta du SKRIV' som er det verste!"

 

Nå i hælja er je på besøk åt a' mor i Ælvrom.

 

Neste hælj har a' mor bursdan sin. Da blir a' 87 år.

Je jobber da, så da vart det bursdassbesøk denna hælja i stælla førr.

 

A' mor har støtt vøri ei aktiv og sprek dame.

Ho er gla' ti å væra ute i natturn, og ivrig tel å gå tur.

Je merkjer knapt at a' er såpass gøtt vaksin som a' er.

 

I dag vart det en ganske lang runde. Vi var både neom Glomma og en tur tel skogs.

 

Dætta er hovedinngangen tel "Farmorhuset".

 

Der bodde besteforeldra mine da je voks opp. 

 

Det var tippoldefar min som fekk sætt opp denna sveitservillaen. Det var rundt 1870.

 

Nå bor niesa mi med fammilje der!

 

Blåbærstælle' mitt da je var lita.

 

Det er på furumo'n rætt ve garn.

 

Je syntes det var så digert den gongen...........

....... og nå er det bære en liten skogtapp.......

 

 

Det har vøri mye regn i det siste, og havreåker'n står utrøske' neppå jorde'.......

Det har bynt å spire og gro førr andre gong i år......

Litt kjett -  me' tanke på avlinga......

 

 

A mor i "Långa kliv" gjennom havreåker'n.

 

"Pass deg førr møkka , Kari !" , sa a' da vi kom åt ei dynge med rævmøkk....

 

Men.........

......da hadde je alt tråkå oppi.......

..... førr akkurat da var je så opptatt me' å ta bilde tå no' anna!

 

Vi tok ei lita pause ne' ve ælva. 

 

A' mor hadde me' hemstrikke' sammenleggbare sitta-underlag i freske farver!

 

 

"Oppfinner'n" med eget produkt! 

 

 

Me' Glomma i bakgrunn'........

 

 

Og tel slutt MÅTTE vi jo ta en "Selfie"!

 

Karidansen : "Je har lyst tel å legga det ut på bloggen min, asså!"

Mor : "Ja, det får du nå bære gjøra.

Det er itte BILDA du legg ut som er det værste!

 

Det er alt detta du SKRIV!!!"

 

I Natt jag Drømde.....

 

.......något som jag ALDRIG drømd førut......."

(Jeg har fortsatt ikke lært meg å lage "Tøddler" og "aksanger" via et tastatur - derfor må jeg skrive "svorsk" når jeg skal skrive svensk!)

 

 

Oppi....

.....DENNE senga drømmes det mye rart....

 

....det kan jeg love!

 

Det meste av drømminga foregår jo mens jeg sover.......

....men det hender seg at det blir litt DAGDRØMMING under dyna i ei sen kveldsstund........

(Neida....jeg tenker ikke HOVEDSAKELIG på "sånn" drømming! Jeg har jo bare ei 90 cm bred seng, (som ikke er min en gang) Om jeg hadde fått besøk av et mannebein, så hadde vi vært nødt til å like hverandre MER enn godt for å ha holdt ut ei hel natt oppi den!)

 

 

Da jeg var på Arthur Findlay college, hadde jeg en VELDIG sterk drøm.

Den medførte at jeg sendte ei melding til en person jeg er glad i.

Jeg hadde ikke møtt vedkommende på ei god stund.

Kort etter oppholdet på Arthur Findlay møtte jeg denne personen.

 

Jeg fikk en god klem og et :

"Jeg er veldig glad i deg!"  - nesten akkurat slik som det var i drømmen!!

 

 

Som regel er jeg ikke sanndrømt.......

........og i natt drømte jeg noe som jeg er rimelig sikker på at IKKE blir virkelig!

(Skjønt - man skal aldri si aldri!)

 

Det var nemlig en kar som hadde fattet en voldsom interesse for meg!!

 

Og..........

.........det var ikke akkurat HVEM SOM HELST heller!!

 

Det var nemlig DENNE karen :

 

 

Den britiske skuespilleren Jim Broadbent! 

(Han har deltatt i mange filmer. Av de seneste kan jeg nevne : "Bridget Jones Baby"(Han spilte faren) "Brooklyn" (Prest) og "The Sense of an Ending" som gikk på kino i vår.)

 

Han er en kjempedyktig skuespiller med en fin utstråling.......

...... og en utrolig mimikk!

 

Men altså......

Da den godeste Mr. Broadbent begynte å kurtisere meg så det holdt....

......og viste meg at han hadde redd opp ei dobbeltseng til oss.....

.....samtidig som om han i ord og handling tydelig viste........

.....at han ønsket at Karidansen skulle være.........

 

....."Kvinnen i resten av hans liv!"......

 

......DA fikk Karidansen kalde føtter!!

"Åssen i alle daer skar je komma meg ut tur dætta, da?"

 

Visst har jeg sansen for Mr. Broadbent!

Jeg synes han er kjekk på en litt pussig måte! 

(Jeg har egentlig en dragning mot for sånne "Originaler", sjøl om jeg i grunnen aldri har vært sammen med en sånn type!)

 

Men altså......

Mr Broadbent KJENNER meg jo ikke.......

..........og JEG kjenner HAM kun ut fra filmlerretet!!

 

Dessuten :

MER enn hentydninger om sengekos og ekteskap......

........ved første møte........

........DET synes jeg blir LITT drøyt!

 

 

Lurer på hvordan han hadde fått øynene opp for meg?

 

Kunne det ha vært via........

 

 

 

 

......BLOGGEN???

 

 

 

Pakkepost med noe rart i ....og uimotståelige (?) fristelser........

 

En skal ikke bli for opphengt i det materielle........

Jeg føler vel ikke at jeg er det heller, sjøl om jeg kan glede meg over å få eller kjøpe noe fint.

Det trenger absolutt ikke å være dyrt!!

 

I dag lå det pakke i postkassa mi.............

 

Godt polstret......

 

Hva skjulte seg inni her, mon tro?

(Jeg hadde absolutt en anelse, for jeg hadde fått et lite "varsel" på forhånd!!)

Da jeg hadde tatt av polstringa......

.......kom .......

 

DENNE til syne!

 

En flott hjemmedekorert gave -eske!!

Og inni esken......??

Tadaaaaaaaaaa - je vart så gla'!!!!

 

 

Natheless hadde jo nylig vært på marked og kjøpt mye fint!

Blant annet dette armbåndet som jeg falt heeeeelt for!

 

 

Jeg viste det fram i dette innlegget :

Se hva "Natheless" har kjøpt seg i dag, da!!

 

 

Kunne veldig godt ha tenkt meg noe lignende!

 

Og nå er det altså MITT!!

 

I går var jeg i Oslo med Bestevenninna. 

På kvelden var på en forestilling som jeg vil huske lenge.(Mer om det i neste innlegg!)

 

Vi skulle IKKE shoppe mens vi var i Oslo!

ABSOLUTT ikke!!

 

Vi skulle bare KIKKE INNOM på "b young" vi..............

BARE kikke altså!!!!

 

MEN.......

......på et stativ hang det en enkel, men knallfin........

......KJOLE......

......attpåtil i en av mine YNDLINGFARGER!!  

 

(Det er den jeg har på meg på bildet!)

 

Venninna ble med inn i prøverommet for å VURDERE hvordan stasen så ut på meg.......

 

Det ble tommel opp!!

Så da gikk det som det måtte, da!!!

 

HUN fant seg også noe LÆKKERT.......

.....sjøl om hun også selvfølgelig "Bare skulle kikke litt"!

 

Jeg, som for få år tilbake hovedsakelig gikk i joggebukser og hettegenser.......

.......eller treningstøy.......

.......har blitt direkte.......

 

 

.........PYNTESJUK!!!

 

 

Om å sjå seg sjøl....på video.....(Karidansen - usensurert og uredigert!)

I går la jeg ut et innlegg om barndommens "Gjømmesteller".

Tenkte jeg skulle lage en liten "Barnetime-videosnutt" av innlegget og legge ut på bloggen min.

Så - jeg rigget meg til med mobilen............

...... og satte i gang.


Det skulle bli så fint atte.....


Men....det gikk jo ikke så bra......

Nokså utfordrende - BÅDE å holde styr på kamera og manus!!

Jeg ble sur og grinete......

.........og VILLE itte mer.......


Veldig lærerikt å sjå seg sjøl - for makan til Irritabel og Bråsint Kjerring!

Dette var noe å tenke over....

......og så skal en vel ikke ta seg sjøl mer høytidelig enn at en kan dele det som går skeis..........

.......tenkjer JE.........?


Nå lurer jeg jammen på om den ble i liggende format også. Det ser slik ut, men det vet jeg ikke før jeg har trykket på "Publiser".

I tilfelle den ER det.........

...... så får døkk væra litt "Hugguskakke" mens døkk ser på!!


(De smarte(?) setter PC'en på høykant!)

Hvis noen ropte og var sinte........

 

 

.........da je var lita......

 

.........så vart je frykt'li redd!

 

Det kom som et støt i magan.........

.........og det kjentes ut som om je kom tel å tisse på meg.......

.........og gjøra i buksen'.......

.........på EN gong!!

 

 

Je hadde to gjømmesteller.......

 

 

Det ene var i klesskøppet.......

.....innpå soverommet.....

.....som je delte me' syster mi.

 

Der gjømte je meg...........

........blant bluser, kjoler og hem'strikke golfjakker.........

NESTEN usynli' vart je der!

 

 

 

Det andre gjømmestelle.......

......var i spiskammerset.......

.......i "Farmorhuset".......

 

Lengst inni kroken......

.......bakom kjellernedgangen........

 

 

Der satt je.......

.......godt gjømt......

.......i halvmørkre'..........

 

Hue mitt kvilte på oppskrubbe' kner......

.......mens je hørte på den jævne, summende lyden......

...... tå en fryser.......

.......fylt opp med.......

.......forvelle' grønnsaker, bær og æljkjøtt........

 

Je puste inn go'lufta.....

.......tå krydder og småkaker.........

 

 

 

 

Det som var så rart........

........det var...........

........at ENDA så fine gjømmesteller je hadde........

 

........så var det STØTT.......

 

 

........noen som fant meg!

 

 

 

A' Astrid (storesøstra mi) og je på plen' framma "Farmorhuset".....

.......sammarn 1964........(Bror min er nok fottograf!)

 

Om du ser framma nasatippen åt søstra mi.........

....... så ser du "Sanitæranlegget"  ;  hell utedassen som det gjenne blir kalt......

........som et "Utskøtt me' møne"......

........på den raue låven!

 

 

 

 

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? (Og om merkelige, utgåtte(?) mønstre...)

 

Det er virkelig noe i det, altså!

 

Når det gjelder meg og blogging, så har jeg i alle fall funnet ut at det er slik!

 

En periode delte jeg alle blogginnlegg på facebook.

Jeg kjøpte ofte "bloggshouts" -  og jobbet ganske aktivt for å få flere lesere.

 

Det var ikke slik at jeg la igjen :

"Så fin blogg du har!" eller : "Gå gjerne inn på min blogg og les innlegget....".

Sånt orker jeg ikke.......

 

Jeg kan gå inn og lese ETT innlegg når jeg får en slik "Invitasjon", men så må bloggen virkelig appellere til meg for at jeg skal fortsette å gå inn på den!

 

Blogginga har medført en utvidelse av det sosiale nettverket mitt!

Jeg har møtt flere av bloggvennene - folk som jeg ellers kanskje ikke hadde blitt kjent med - og jeg er sikker på at jeg vil få møte flere!

 

Bloggen har gitt meg utløp for mye av skrivekløa mi.

Dessuten har jeg blitt motivert til å lære meg litt mer "Tekniske" ting i forbindelse med blogginga!

 

Nå er det flere måneder siden jeg delte et innlegg på facebook.

Jeg kjøper sjelden "blogg-shouts".

Drivkraften min er ikke først og fremst å få mange lesere, sjøl om jeg nok ville miste litt av motivasjonen om nesten INGEN leste!

Jeg skriver for min egen del og for de 30 - 40 leserne som jevnlig er innom bloggen min!

Jeg ser at jeg får stadig LITT flere lesere UTEN støtte av Facebook og "Shouts".

 

 

For litt siden skjedde det noe rart :


Bloggvenninne "Lillasjel" delte innlegget :

 

Jeg velger meg...............Sobril......

 

....... på sin Facebook - side.

 

Den dagen fikk jeg plutselig over 200 lesere!!

 

 

Og det rare som skjedde....?

 

Jeg turte nesten ikke å gå inn på bloggen min.........

.......da jeg så at 7-8 stykker leste innlegget......

.......på EN gang!!

 

Det ble rett og slett så FRYKTELIG skummelt!!!!

"Hjelp .........!!!

......."Kjendis - Karidansen", lissom!

 

Bare tull selvfølgelig, men interessant å se sin egen reaksjon!!

("Berømmelsen" gikk fort over  - så jeg var tilbake til vanlige lesertall i løpet av et par dager!)

 

 

For noen år siden ga jeg ut lydboka :

"Da høna hadde hatt mensen - og andre små gløtt inn i barndomslandet!"

 

Jeg var på direktesending på radio, og det ble solgt noen få eksemplarer i et par bokhandler i nærområdet!

Det lokale biblioteket kjøpte også et par eksemplarer.

Til sammen solgte jeg rundt 70 CD'er.

 

DET var DEN berømmelsen!

 

Snikreklame, sa du?? Nei, jeg har vel ca 100 CD' er igjen.....

........og de fleste av dem kommer jeg trolig til å gi bort!

 

(Ja, det blir en del fjollete baderoms-selfier.......med blikket ut i horisonten.....

 .......men jeg er glad for at jeg ikke "må" kjempe for å holde meg i toppsjiktet..........

.......ved at jeg prøver å "selge" meg sjøl - f.eks ved å stå på alle fire med stjerten i været...........

.......og en liten "sladd" over nippelen på de små, utsugde hengepuppene mine........

.......i et desperat forsøk på å få flere lesere!)

 

 

I ettertid har jeg gitt bort en del eksemplarer av lydboka - blant annet til gode bloggvenner!

Behovet for anerkjennelse...... og drømmen om berømmelse har blitt mye mindre!

 

Jeg er MER drevet av indre enn av ytre motivasjon....

.......for en hyggelig tilbakemelding om at bloggen eller CD'en gir glede til noen FÅ - betyr mye mer enn at JEG skal få høre at jeg er.........

.......så FLINK!!!!

 

 

Ellers er jeg blitt bevisst på en ting til : 

Jeg er nok mer redd for å LYKKES enn for å MISLYKKES!!

 

Å MISLYKKES - det er det noe trygt ved.........

.......for da er det "bare" å brette opp ermene og komme seg opp igjen.........

.......kjempe - og være STERK og SJØLSTENDIG som bare F...

 

Karidansen MOT verden, altså!

 

Å være sterk og sjølstendig er en god egenskap på mange vis.......

 

Men det er en hake ved det også.......

Jeg STENGER av for så mye.........

 

For eksempel........

.....om en kar sier at han liker meg......

.....og til og med begynner å bli litt GLAD i meg.......

.....og det er litt sånn derre.......

.....GJENSIDIG lissom......

 

DA blir det så J......SKUMMELT!

På den ene siden vil jeg gjerne ha bekreftelser og TRYGGHET på at han faktisk TÅLER meg med alle mine "feil og mangler".......

 

På den andre siden........

.......får jeg lyst til å gjemme meg på do...............

.......og låse dodøra ettertrykkelig etter meg!

 

For det er så FRYKTELIG mange FARER forbundet med det å bli GLAD i noen.......

.......for jeg kan jo risikere å bli såret og skuffet - og at de vonde tinga GJENTAR seg!

 

Men.......jeg kan OGSÅ risikere....å oppleve noe veldig GODT........i alle fall på sikt......

........hvis jeg tør å ta sjansen - og er i stand til å bryte EGNE mønstre..........

........som faktisk har gått ut på dato.......

........for lengst!

 

 

Det jobbes med saken.......

 

 

........BAK dodøra!!

 

 

 

Karidansen som ræpper!

Nå er det tid for en ny runde av "Jakten på Kjærligheten" på Tv2.

For en del år siden skrev jeg denne "Bonderomantikk-ræppen".
I 2014 fremførte jeg den på en bygderevy.

Dette er imidlertid et ferskt opptak!

Se hva "Natheless" har kjøpt seg i dag, da!!

 

Jeg var nettopp innom bloggen hennes!

Hun kjøper og lager så mye fint.

Hun er en ekte kunstner, og ser skjønnhet og muligheter i det meste!!

 

Det armbåndet til venstre her......det er bare så fint atte! Det var visst ikke så verst dyrt heller!

 

Gjett hvem som ikke hadde klart å dy seg hvis hun hadde kommet over noe slikt, da!!

 

Vi du se flere av de fine tinga "Natheless" har kjøpt, så kan du gå inn her :

 

Armbånd og sånt.

 

Når det har gått litt for mye i ett........

 

I sommer har jeg bare hatt ei og ei halv uke ferie. 

Da jeg HADDE ferie, dro jeg til England på Arthur Findlay College.

Veldig utbytterikt, men ikke så veldig avslappende!

 

Jeg har vært på to morsomme og intense kurshelger den siste måneden.

Forrige uke hadde jeg seks vakter, og det ble flere timer overtid.....

 

Jeg søkte på ekstravakter nå i helga, men dem fikk jeg ikke......

 

Det var bra!!

 

For : Jeg er egentlig.......

.......DØNN SLITEN!!!

 

Rett etter siste kurshelg ble jeg forkjølet for andre gang på en måned, og nå er jeg ganske tett i hodet.

(Stutt - tenkt og Trång i Nøtta er je støtt - men nå er je tett i nasan å!)

 

Normalt er jeg kanskje forkjølet en gang i året, så dette er nok et tegn på at immunforsvaret er litt dårlig akkurat nå.

 

Jeg har fått kommentarer som :

"Nå må du spise så du ikke blir tynnere - du er dradd i maska!"

 

Så................

............denne helga skal jeg ha ei "Tasse-helg".......

Ei "Gjøre nesten ingenting" - helg!

 

Mål får være mål...........

........akkurat nå.........

 

Jeg gjorde noe morsomt i går kveld, sammen med ei venninne.

(DET jeg gjorde da, var faktisk også et "mål"!)

 

Resultatet kommer jeg trolig til å legge ut på bloggen snart....

 

Ellers finner jeg på litt tull og tøys for meg sjøl også........

 

For eksempel..............

...........å lage mange ansiktsuttrykk foran baderomsspeilet!!

 

Litt SKEPTISK, kanskje.........?

 

Ganske OVERLEGEN....i grunnen.......

 

GEIPETRYNE!!!

 

STRIKS! ("MEG kødder du itte me', asså!")

 

STÆLKEN GUNDERSEN -tryne!!! 

 

BLINGSE - GURI!!! ("MEG kan du kødde me'!")

 

Åsså litt slik derre HUGGUSKAKK og FLØRTENDE....lissom......

(SLIK gjør a' Kari.......

.....når a' skar prøve å sjå litt DEILIG ut!!)

 

Barnslig, sa du??

 

NOE må'n da finna på!!

 

 

 

Ragnhild Ørjasæter...... og om "Vonde (?) merkedager"....

 

Jeg har blitt kjent med Ragnhild via Fay Skandsen på "Gudinne-kurs" og på Female Mastery" - helgene.

 

Ragnhild har vært "Ving-woman" hos Fay i forbindelse med kurshelgene.

 

En ving-woman jobber i kulissene , legger til rette.......

...... ordner mye av det praktiske og administrative.......

.......før, under og i etterkant av kursene.

 

En "Ving-woman" er ikke nødvendigvis så synlig......

.......men det merkes VELDIG godt om hun IKKE er der!

 

Bildet er stjålet fra Facebook-sida til Ragnhild!

 

Ragnhild er er flott, jordnær dame, som det oser mye styrke, klokskap og varme av!!

 

Nå går hun videre med sitt eget.......

........så hun skal ikke lenger være "Ving-woman" hos Fay.

 

 

For en del år siden opplevde Ragnhild en stor sorg :

 

Ektemannen gjennom 11 år, og faren til hennes tre barn, omkom i en bilulykke.

Den yngste sønnen var så liten at han ikke husker pappaen sin.

 

Nå i september er det tretten år siden mannen til Ragnhild døde.

Ragnhild er etablert i et nytt forhold, og har det bra!

Hun har noen tanker og betraktninger rundt dette temaet - og DET kan du lese/høre mer om her :

 

http://www.ragnhildorjaseter.no/en-merkedag/

 

(Blogginnlegget og videoen til Ragnhild er fra 2013.)

 

 

 

Om å ta noen "Vedlikeholdsgrep"....

 

Etter at jeg overdro garden min (og flyttet) for ett og et halvt år siden, har jeg ikke tatt i mot massasjekunder.

 

I huset, der jeg bodde før, hadde jeg nemlig innredet et eget rom til "virksomheten" min.

Det var ikke noe jeg drev med i stor utstrekning;  det var mest på hobbybasis.......

.......og jeg trivdes veldig godt med det.

 

Her jeg bor nå, har jeg ikke mulighet til å innrede et eget rom til massasje.

Jeg har jo bare ett soverom.

 

"Jeg skal gi minst en massasje og en Reading pr måned i tida framover!"

 

DETTE var ett av målene mine da jeg var ferdig med den første Fordypnings - helga hos Anne Brenneng i august.

For : Det er jo litt synd å la kunnskapene og ferdighetene ligge HELT i dvale.......

Derfor fant jeg ut at det var på tide å ta noen "Vedlikeholdsgrep".

(I dobbel forstand).

 

Nå er jeg i ferd med å bli en del av et nytt kvinne - nettverk; både i Fordypningsgruppa og på "Female Mastery" hos Fay Skandsen.

Det er et par tre stykker av oss som er med i begge gruppene!

 

Når jeg da ønsker å få "trent litt på gamle kunster" - ja da henvender jeg meg til kvinnenettverket mitt - og så kan vi gjøre noen "bytter" hvis vi vil.

 

 

I kveld har jeg fått praktisert både Reading og massasje igjen!

 

 

Rart å "rigge opp" benken igjen.........

 

Stua fungerer greit som massasjerom den, så lenge jeg bare tar i mot damer som jeg kjenner til!

Fremmede mannfolk får ikke adgang her - det blir litt for privat synes jeg!

Dessuten gjør jeg det ikke for annet enn for å "Være i energien" en gang i blant!

I tillegg hadde vi jo veldig mye å skravle om da - i og med at vi står i mye av det samme.

Da kan vi "backe" hverandre på flere vis!!

 

Kjempetrivelig......

 

.......og en litt annerledes "Venninne-kveld"!

 

Den Ensomme Ulven......og om å trekke seg inn i "bobla" si!

 

Innlegget nedenfor er LITT inspirert av DETTE innlegget til bloggvenn Frodith!

DEM og OSS...eller bare VI...

 

 

MÅ vi tilhøre en gruppe - ha noen å identifisere oss med? "VI synes" "VI mener" ......??

Innebærer dette i så fall at vi "må" være motstandere av noe annet som ikke passer inn i "regelverket" til den gruppen vi regner oss som en del av??? 

Eller..........

......tåler vi å være litt "Frittstående" - gå litt "På tvers av" - uten at det er ensbetydende med at vi er "Identitetsløse værhaner???

Kan vi klare å stå alene -  uten alltid å måtte gjemme oss bak at noen mener "Det samme som meg" ???

 

 

På mange måter var jeg "En Ensom Ulv"  da jeg var barn. 


Jeg vokste opp med mange voksne rundt meg. Jeg hadde ikke så stor tilgang på jevnaldrende lekekamerater før jeg begynte på skolen.

Litt sær og veslevoksen var jeg nok - og samtidig veldig naiv og troskyldig.

Det var vel egentlig først da jeg kom på videregående (Gymnaset som det het i "Gamle Dager") at jeg fikk flere venninner, og ble med i en venninnegjeng!

Det var veldig koselig, og jeg blomstret!

Tida på videregående er derfor ei tid som jeg minnes med glede!!

Venninnegjengen i "Triangelparken" i Elverum våren 1982.

(Da var jeg "Russ"!)

 

Et par av de som er med på dette bildet, var jeg veldig nær venninne med.

Den ene av dem er jeg "Facebook" - venn med i dag.

Ellers har jeg ingen kontakt med noen av dem;  men vi hadde maaaaaange fine stunder!!!

 

 

Samtidig med at jeg syntes det var kjempegodt å ha venninner, kjente jeg på behovet for å tusle litt alene - for det var jeg så vant til!

Det er jo noen som tilsynelatende er slike at de MÅ "Gå i følge med noen" støtt.........

(.......... til og med på DO!!!)

 

 

Da jeg nylig var på Arthur Findlay College, kjente jeg veldig på et behov for å være "Inne i bobla" mi i pausene. Det var så intenst på forelesningene - med øvelser som krevde stor konsentrasjon og tilstedeværelse.

Jeg sa fra om dette til romkameraten allerede den første dagen.

Likevel fikk jeg noen tilbakemeldinger om at jeg var lite sosial, og at den andre følte at hun ikke kunne være på rommet når hun ville.

Selvfølgelig kunne hun det - hun hadde jo like stor rett til å være der som meg!! 

Det var bare det at jeg trengte aksept for at jeg ikke orket å være sosial hele tida!

Det er litt vondt - når man sier i fra på forhånd  - og så blir det likevel et ømt og sårt punkt og en følelse at man er avvisende og "seg sjøl nok"! 

(Vi hadde mange koselige og lattermilde stunder, men jeg hadde nok et større behov for å roe ned og være i "Bobla mi" enn hun hadde!)

 

 

"Tårnene" på Arthur Findlay ........

........ knipset i ei rolig kveldsstund - mens jeg tuslet for meg sjøl og fordøyde dagens inntrykk!

 

De menneskene det er aller mest behagelig å være sammen med - er de man er så trygg på at det er en gjensidig følelse av at det er greit å si i fra at man har behov for å være litt i "bobla si"! I slike tilfeller er det INGEN som føler seg avvist eller "dårlig likt" om den andre fordyper seg i sitt eget.

"Den Go'e stønna" med full gjensidig oppmerksomhet er gull verdt!

"Den Go'e Stønna"

 

DET er også muligheten for "Hver sin boble" - stunder - enten det gjelder et kjæreste-forhold eller en venne-relasjon!

 

Vi mennesker er forskjellige.

Noen har lite behov for "Boble"-tid.

Andre er helt avhengige av det.


Jeg tilhører så absolutt sistnevnte gruppe, sjøl om jeg kan kose meg glugg i hjel sammen med mennesker jeg er på bølgelengde med!!

 

Jeg har feiret både julekveld og nyttårskveld alene.

Noen gir uttrykk for at de synes det høres forskrekkelig stusselig ut.

 

For meg har det vært helt greit.

 

Den første nyttårskvelden jeg feiret alene.............

......... var rett etter at jeg ble separert.

Akkurat DEN kvelden var litt tårevåt.........

........DET må jeg innrømme.

 

Men ..... etter at jeg hadde prøvd det EN gang, (og sett at det ikke var verdens undergang)......

.......ja;  så har jeg ikke hatt noen som helst slags panikk for å være alene på sånne kvelder!! 

 

Arkivbilde fra min første julekveld alene.......

God plass rundt bordet -  kan jeg vel trygt si!!

 

Helt alene var jeg forresten ikke - jeg hadde jo katta mi!!

 

Det er en SVAKHET ved det å være Ensom Ulv.....

Blir det for mye av det, evner man ikke å samarbeide med andre - man kan fort bli egoistisk , ensporet - og "seg sjøl nok".

 

MEN :

Det er også en STYRKE ved det å være Ensom Ulv : 

Man tør å gå sine egne veier - kanskje være en som fører an og viser at man ikke trenger å være "En sau i flokken" -  eller en som bare gjør det som (h*n tror) "Blir forventet".

 

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
karidansen

karidansen

54, Hamar

Jeg har alltid vært glad i å skrive og å leke med ord. Jeg er humoristisk av natur, og kan le av meg sjøl. I alle fall når jeg får tenkt meg om........! Jeg har ikke noe spesielt tema for bloggen min. Jeg skriver om det jeg føler for å skrive om - der og da. Det kan være hverdagsfilosofi - gjerne tanker og betraktninger rundt det å kommunisere. Da tar jeg ofte utgangspunkt i ting jeg har opplevd sjøl; både gode/artige opplevelser og ting som har vært utfordrende på ulike måter.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits