I min oppvekst spilte jeg mye kort.
Kanskje mest med besteforeldre,
men også med foreldre, søsken og søskenbarn.
“Etthundreogen”, “Vri åtter”, “Gris”, “Svelte Rev”, “Amerikaner”
“Rakker” og “Rødskjegg”, var navnet på noen
av kortspillene jeg var med på.
En kortstokk var rimelig i innkjøp, tok liten plass og var lettvint å ta fram.
Da jeg nylig hadde en real ryddesjau i alle skuffer og skap,
fant jeg igjen en kortstokk som hadde fått ligge i fred i flere år:
For første gang på lenge har jeg lagt kabal.
Jeg gjorde ofte det i oppveksten.
Det var noe jeg koste meg veldig med.
Vi bodde i et såkalt “grisgrent strøk”.
På fritida var det ikke bare å gå rett utenfor døra for å finne lekekamerater.
Jeg måtte aktivisere meg sjøl på ulike måter.
For noen dager siden utvidet jeg kortstokkbeholdningen.
På Clas Ohlson fant jeg nemlig en type kortstokk
som jeg ikke har sett siden vi brukte den i mitt barndomshjem:
Ett eksemplar av “Ekbergs spelkort” ble mitt –
for den nette sum av kr. 30,-!
Kortstokken jeg hadde liggende i en skuff, er vel den vanligste typen:
Jeg synes ikke hoffkortene i denne stokken er spesielt fine.
Både konger, dronninger og knekter har det samme sure, stiliserte oppsynet.
Etter mitt syn er “De Kongelige” både finere og mer forseggjorte
i “Ekbergs spelkort”.
Hva synes du?
Kortspill er en fin aktivitet synes jeg.
Jeg har aldri spilt om penger.
Det har bare vært spillet i seg sjøl som har fenget meg.
Jeg er ikke særlig flink til å spille,
men jeg syntes det har vært moro likevel.
Det er en form for sosial aktivitet,
som også krever en viss tankevirksomhet;
sjøl om man i mange spill er ganske prisgitt kortene man trekker.
Å spille kort, eller legge kabal,
er kanskje ikke det mest nyttige man kan holde på med…
Like fullt tenker jeg at det i alle fall er bedre
enn å bruke alle ledige øyeblikk til å scrolle på en mobiltelefon…
Jeg vet inderlig vel at jeg burde
legge vekk mobilen mye oftere enn jeg faktisk gjør.
Jeg må ikke være “på nett” eller tilgjengelig støtt.
Jeg har innimellom gjort det, men så faller jeg fort tilbake til Gamle Synder.
Det er bare de siste 30 årene
at mobiltelefonen stort sett har vært allemannseie.
Jeg tror jeg kjøpte min første mobil i 1998…
Min første Smarttelefon kjøpte jeg vel rundt de tider jeg begynte å blogge;
nærmere bestemt i 2015…
Jeg kjøpte min første mobil i 2000 jeg 😀Spilt mye Yatzy i helgen 😏
Yatzy spilte vi også mye. Det enkle kan ofte være det beste! 😊
Jeg synes det å spille fysiske spill er det beste, for det er en egen sjarm med å spille fysisk med andre. Vi spilte alltid kort når vi var på hytteturer i påsken og om sommerferien 😊
Har jo selvsagt spill på mobilen, men foretrekker helt klart fysiske spill 😊
Ønsker deg en superfin søndagskveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, enig!😊 Jeg vet folk spiller nettspill med hverandre. Jeg har aldri gjort det, og vil heller ikke – for det blir nok tid med mobil likevel. Men om man ikke har mulighet til å møtes fysisk, så kan jo nettspill være en sosial greie.
dei nye korta var veldig fine ,spilte mye kort jeg også da jeg vokste opp ,men da bestemor og bestefar som bodde i Amerika kom på besøk ,bestefar var prest og bestemor prestekone ,ja da måtte vi gjemme koortene for det var styggemannskort ble vi fortalt av dem og bestemor kastet dem i søpla om hun fant dem hi hi ,men vi ble gode på å gjemme dem da
Oi, bra dere klarte å gjemme korta. 😉Presteparet hadde ikke noe med å dirigere hva dere gjorde. I hvert fall ikke når de var på besøk hos dere!👍
Jeg la så mye kabal da jeg var yngre; «blir det fint vær i morgen», «liker han meg…», så mye la jeg kabal at til slutt tok alle korta og reiv i fire biter og KASTA. Det kan en ikke med mobilen. Men jeg har nok et snev av spilleavhengighet. Enig i at det finnes forskjellige kort, noen finere. Og i dag har jeg i alle fall en kortstokk jeg kjøpte på Kreta. Tenkte jeg skulle samle på kortstokker, du minte meg på om det nå 🙂
Jeg pleier ikke å spørre om noe når jeg legger kabal. Jeg har en Tarotkortstokk som jeg av og til bruker til det formålet. Jeg føler ikke at det “tar av” med kaballegginga mi – og det gjorde det nok heller ikke da jeg var tenåring. Men blir det nesten tvangsmessig adferd ut av det, så er det jo ikke særlig bra.😳
Fant ut det ble best å kaste kortstokken den gangen, i dag har jeg også Tarotkort – men bruker de veldig lite 🙂 Men kan ikke avskrive mobilavhengighet, så har en plan etter hvert. Den er det mange om…ser det når man er ute blant folk.
Vi er på samme tidsepoke ang mobiler og slikt.
Vi spilte også mye kort i min oppvekst. Og kabal var det mye av. Og sjakk spilte jeg en del sammen med min bestefar 🙂
Kortspill var og er gøy. Men mange av kortspillene har gått i glemmeboka.
Koselig mimring 🙂
Takk! Min farfar hadde også sjakkspill, men jeg prøvde meg aldri på sjakk. Jeg tror det hadde vært lett match for motstanderen om jeg hadde gjort det! 😉
Hei Kari, takk for at du tok opp dette! Vi ryddet nylig leiligheta etter mor, og gjett om vi fant mange kortstokker, som igjen førte til mange minner. For min del ble det ofte brukt til tidsfordriv, men jeg husker spesielt da strømmen gikk (noe som skjedde med ujevne mellomrom), da tente vi stearinlys og spilte kort eller yatzy. Det var orn’tli trivelig, og det ga på en måte trygghet. Og jeg foretrakk også å legge kabal med Ekbergs. Merkelig selvfølgelig, men jeg likte kløver knekt og kløver ti best 😄
På første siden kabalen