Det var en bloggvenn som skrev litt om det nå nylig.
“Man må jo forsøke noe…” skrev hun.
Jeg kjenner meg veldig igjen fra de periodene jeg hadde profil på datingsider.
“Skar je våge å sende ei lita melding?” “Skar je svara på “Smilefjeset” – om itte anna så førr å væra høflig og grei?” “Er’n ornt’li og særriøs, tru?”
Det var mange slike spørsmål som dukket opp underveis…
Første gang jeg laget meg en profil på ei datingside var i 2008. Det resulterte i et “helgeforhold” som varte i noen år faktisk.
Den andre gangen var i 2017-2018. Det førte kun til et dating-opplegg som varte akkurat ei helg!
Jeg merket imidlertid at jeg hadde endret meg ganske mye fra den første runden.
Jeg var mye mer “selektiv”, i den forstand at jeg kun tok kontakt med menn som hadde profiler som virkelig appellerte til meg.
Men…
…verken personlighetstester eller tiltalende profiler er noen som helst garanti for at den berømmelige kjemien er der.
Dessuten så blir det fort noe krampaktig over det hele.
Når vi tror vi er “trengende”, så har vi det ofte litt for travelt.
Jeg tror aldri jeg kommer til å lage meg en profil på ei nettside igjen.
Jeg nærmer meg 57 år, og har innsett at det kanskje ikke er så attraktivt å gå inn i noe noe nytt forhold mer.
Både ut fra egne erfaringer og det jeg har hørt fra andre kvinner, ser jeg at det skal veldig mye til for å få et nytt forhold til å fungere når man har blitt såpass godt voksen.
Vi har med oss så mye bagasje…
…så mange dårlige erfaringer…
…og så lite tillit til at det kan komme noe godt ut av det…
Tidligere i høst ble jeg kontaktet av en mann som skrev at han hadde lyst til å treffe meg.
Da kjente jeg at jeg ikke hadde noe som helst lyst til å “date”.
“Huff nei, je orker itt’no slikt nå!” var tanken som slo meg ganske raskt.
Nå har jeg vært i ny jobb i to uker.
Det som var litt rart, var at dette med jobb ordnet seg da jeg hadde resignert…
…og slått fra meg tanken på at jeg kunne tenke meg å ha en kjæreste.
Jeg kjenner en annen kvinne som erfarte akkurat det samme i høst. Så fort hun kuttet ut “mannfolka”, så fikk hun en ny jobb hun som hun trives veldig godt i.
Det tar mye krefter å være på “leit”, eller gruble over noe som bare er et håpløst “prosjekt”.
Jeg har det godt nå!
I uka som kommer skal jeg ha mye besøk!
Først kommer en bloggvenn på overnattings-visitt!
Deretter blir det familiebesøk.
Det skal bli en koselig avveksling i hverdagen!
“I det virkelige livet” sier jeg i denne videoen.
Med det mener jeg at nettdating ofte blir noe virkelighetsfjernt. Ei slags “boble” som har sørgelig lett for å sprekke etter ei stund. For hver gang det skjer, blir vi mer desillusjonerte og frustrerte.
