Kriterier for å få “være med”…?

 

Det kommer ganske ofte invitasjoner om å bli med i grupper på facebook.

Noen ganger takker jeg ja.

 

Nylig ble jeg med i ei gruppe.

Jeg likte det administrator la ut, og hadde vel rukket å trykke “like” på et innlegg eller to…

…før jeg så at administrator hadde skrevet et innlegg om nye kriterier for å få være med i gruppa:

Man måtte bidra, dele, skrive noe…

…hvis ikke ville man etter hvert bli slettet.

Det var sjølsagt ikke noe personlig som lå bak slettinga…

 

Administrator bestemmer “reglene” i ei gruppe.

Jeg kan bare avgjøre om jeg vil være medlem eller ikke.

Da jeg leste at man måtte “dele” aktivt for å unngå å bli fjernet fra gruppa, var jeg rask med å trykke på knappen for “utmeldelse”.

Det kan godt hende at jeg hadde valgt å dele noe om jeg hadde fortsatt å være medlem.

Men…

…da skulle det vært fordi jeg hadde lyst, ikke fordi det var noe jeg var “pålagt”.

Jeg reagerer….

…når jeg først blir invitert til å bli med i ei gruppe…

…og kort tid etter leser at jeg kan bli kastet ut igjen kun fordi jeg ikke er aktiv nok.

 

Kanskje er jeg ei Trassig Tullførkje?

 

Jo, det kan jeg definitivt være!

 

Det finnes ingen “fasit” på slikt.

Det vil alltid være ulike meninger.

I en slik sammenheng må hver og en kjenne på hva som føles rett for seg, uavhengig av hva andre mener.

 

 

Spaltet personlighet?

Jeg er på vei ut døra for å ta den daglige gåturen.

(Jeg går minst en tur hver dag, for jeg må jo lea meg og få litt frisk(?)luft.)

 

Hver gang jeg skal ut og gå, starter jeg med verdens beste forsetter:

Jeg skal dele ut mange vennlige blikk til folk jeg møter.

Jeg skal smile mitt mest strålende smil!

(Underforstått: “Jeg er full av optimisme…

….og jeg lar i hvert fall ikke frykten og aggresjonen få overtaket!”)

 

Men…

…få minutter etter at jeg har kommet meg ut døra…

…dukker han opp…

Iført treningsbukse og svett T-shirt.

Joggende i “långa kliv”…

Rød og svett…

…pustende og pesende…

…med et målbevisst, innbitt uttrykk i fjeset!

 

Han kommer raskt nærmere…

Fortauet er smalt…

Min eneste fluktmulighet er gata og biltrafikken…

Her er det ikke mulig å unnslippe!

 

Jeg innser at jeg er nødt til å ty til…

…nødløsningen:

Jeg snur meg 90 grader og holder pusten i det han passerer.  

 

Etter det jeg har lest meg til…

…kan skyen av dråpesmitte henge igjen i lufta ganske lenge…

Jeg prøver å komme meg så langt unna “løpebanen” som mulig…

…før jeg omsider våger å gispe etter luft…

 

Heldigvis kommer det ingen ny jogger rett etterpå…

Kanskje jeg unnslapp denne gangen?

 

 

Jeg banner innvendig hver gang det kommer en jogger mot meg.

(Eller enda verre…

bak meg, for da rekker jeg jo ikke alltid å foreta “Beskyttelses-prosedyren” min!) 

Bakholdsangrep er som kjent de farligste!!

 

Det er ikke akkurat vakkert det som farer gjennom hodet mitt i en sådan stund…

“Hællvettes, hensynsløse jogger!

Je skar ta å tre snurrebassen din langt oppi r…på deg!!”

 

Jeg kan være skikkelig bråkjekk og tøff altså…

inni meg!

 

Så tror du kanskje at dette er noe jeg finner på…

…i et dårlig forsøk på å være morsom?

Nei…dessverre så er det omtrent slik jeg har holdt på.

(Jeg overdriver bare bittelittegrann!)

 

Men altså: Jeg vil jo ikke være slik!

Jeg vil takle denne nye hverdagen!!

Visst skal jeg bestrebe meg på å følge retningslinjene…

…så langt det er opp til meg!

 

Men…jeg kan jo ikke holde på slik i lengden…

Jeg er nødt til å senke skuldrene…

 

Je bor i Oslo…

…langt i frå furuskogen heme på Øksna…

…langt i frå duvende kønnåkre, krøtter som går på beite’…

…og fantastisk utsikt i Vældrebygda!

 

Dette er konsekvensen av valget jeg tok for et par år siden…

Jeg bor i det såkalte episenteret for koronautbruddet her i Norge.

Det må jeg forholde meg til…

Jeg vil leve…

…og da kan jeg ikke la panikken og frykten få ta alt for mye styring!

I så fall får jeg i hvert fall ikke noe godt liv!

 

For livet kommer uten garanti…

…uavhengig av om det oppstår…

…en influensa-pandemi!

 

 

I dag gikk jeg en lang tur sammen med Frodithen.

Hun sa at hun merket at jeg hadde begynt å senke skuldrene litt…

Jo, det begynner å hjelpe på!

 

Vi møtte mye folk langs Akerselva. Mange av dem var joggere.

Jeg gjør jo så godt jeg kan med å holde avstand…

Samtidig orker jeg ikke å fortsette med å nærmest gjemme meg vekk fra hele verden i månedsvis.

Det gjelder å finne en balanse. Være forsiktig og ta hensyn, men unngå hysteri.

 

Litt fotografering ble det sjølsagt.

Vi fikk tatt noen fine bilder i vårsola!

 

 

 

Handle kolonial på nett?

 

Jeg synes ikke det har vært noe koselig å gå i matbutikken de siste ukene.

 

Jeg vil jo ikke være ei sånn vemmelig, hysterisk hurpekjerring…

…som ser stygt på alle som tørker seg under nesa med håndbaken…

…eller hoster i handa…

…for deretter å plukke på frukten…

Eller…

…de som tilsynelatende ikke bryr seg om å prøve å holde anbefalt avstand.

(De aller fleste er flinke, men det er sørgelig fort gjort å ha fokus på “De som ikke har skjønt det”!)

 

Jeg gir ikke uttrykk for min vrede…

Hvert fall ikke på annen måte…

…enn at jeg kanskje har sett litt strengt på noen som virkelig har trødd meg for nære.

 

Men…

…jeg er sikker på at jeg sprer sure vibber når jeg tenker sure tanker i hodet mitt…

…for jeg tror jo at man merker andres vibber!

 

I går bestemte jeg meg derfor for å bestille kolonialvarer på nettet.

Da jeg hadde bestilt varene…

…kjentes det faktisk som om en bør var løftet av skuldrene mine!

 

“Face your fears” er det mange som hevder.

Jo, det er jeg enig i. I alle fall til en viss grad.

Da jeg skulle jobbe meg ut av angst var det en del av løsningen.

Men…om jeg overdrev, så virket det mot sin hensikt.

Jeg måtte finne en slags balanse mellom å utfordre meg sjøl…

…og å unngå å presse for mye. 

 

Akkurat nå syntes jeg dette med å handle kolonial på nettet var en god løsning!

Hvis man handler for minimum 600 kr.,er det fritt tilkjørt de tre første månedene etter at man har registrert seg som kunde. 

Når de tre månedene har gått, kan man få veldig rimelig frakt (mellom 0 og 19 kr.) hvis man er fleksibel på tider. Det innebærer at man må kunne holde seg hjemme innenfor et tidsrom på f. eks fem timer. Ellers koster det mellom 39 og 59 kr.

Men…appen fungerer slik at man får varsel om hvor langt varene har kommet.

” Eks: “Vi har nå levert varer hos kunde nr 3. Du er nr 14.”

Derfor behøver man ikke sitte “pal” og vente på at budet skal ringe på.

Akkurat nå er jo ikke det noe stort problem, for jeg er permittert fra jobb!

Dette med fleksibilitet med hensyn til varelevering, ble beskrevet som den mest miljøvennlige løsningen. Da kan jo de som frakter varene også ha mer fleksibilitet. De har mulighet til legge opp ruta slik at det blir minst mulig kjøring.

Noe som igjen er bra for miljøet!

 

 

1 kg økologiske gulrøtter til 34 kr.

(Jeg hadde allerede knasket i meg ei gulrot før jeg tok bildet.)

 

Varene ble levert i denne pappesken.

 

En slik eske koster tre kroner og rommer ganske mye.

Budet og jeg holdt behørig avstand. Varene var betalt på forhånd, og jeg hadde fått kvittering på nettet.

 

Det er viktig å unngå å la frykten ta overhånd.

Samtidig er det viktig å gjøre det som føles rett for en sjøl.

 

Jeg tenker at dette er en vinn-vinn situasjon.

Jeg slipper stresset rundt det å gå i butikken.

Jeg bidrar til at det blir færre mennesker samlet på et lite område. 

Og – ikke minst, så sparer jeg andre for mine dårlige, sure “politidame”- vibber!

 

Akkurat nå kan jeg tillate meg å være i denne bobla mi. Så lenge jeg har mat og drikke, internett, telefon og kan gå meg en tur (stort sett alene og innimellom med Frodithen), så lider jeg ingen nød.

Jeg innser at jeg er heldig…

…og at jeg har liten grunn til å klage, sjøl om jeg lever ganske isolert for tida!

 

Det har vært en del snakk om dette med å være “ekstrovert”, eller “introvert”. Jeg heller nok mest til sistnevnte kategori.

Jeg liker den gode samtalen. Samtidig har jeg lite behov for å være sammen med mange på en gang. Jeg er definitivt ingen selskapsløve!

De fleste av oss trenger jo å treffe andre mennesker. Det gjelder absolutt også for meg! Samtidig er det slik at jeg ikke har noe problem med å være alene det meste av tida.

Om det hadde vært tilfelle, hadde jeg hatt det mye tøffere nå. 

 

 

 

 

 

 

 

Begrense Bruk & Kast (Oppskrift på fiskegrateng)

 

Jeg har vært ganske bevisst på å bruke opp mat…

…altså unngå matsvinn!

 

Men…

…jeg har helt klart mer å gå på.

 

Jeg har nemlig en tendens til å ha litt for mye i kjøleskapet.

Det kan medføre at jeg mister oversikten.

Så ender det noen ganger med at enkelte matvarer blir dårlige.

 

De siste ukene har jeg stort sett bare handlet en gang i uka.

Det er jo ekstra viktig å la være å springe så ofte i matbutikken “i disse tider”…

Hvis nesten alle går og “småhandler” litt hver dag, blir det nødvendigvis flere i butikken.

Noe som igjen fører til at det blir vanskeligere å følge reglene om å holde avstand.

 

Nå er det ei uke siden sist jeg handlet, så i morgen blir det nok en tur til kolonialen.

 

I dag gikk jeg gjennom kjøleskapet for å få brukt opp rester. 

Blant annet hadde jeg ca 5 dl mjølk som hadde gått over “Best før” – datoen.

 

Resultatet av reste-prosjektet, ble en stor porsjon fiskegrateng.

Det eneste jeg manglet var strøkavring på toppen.

(Det blir så god skorpe når man bruker det!)

 

Knust havre-knekkebrød ble derfor løsningen:

Kjevle, bakepapir og knekkebrød – et sunnere alternativ til vanlig strøkavring!

 

Litt moro skal man også ha:

 

Det ble nesten hjerteform på smulene underveis…

…så da bare danderte jeg litt ekstra før jeg tok dette bildet!

 

 

Dette er nok til seks middagsporsjoner for meg.

Jeg deler opp gratengen og fryser ned. 

Med litt revet gulrot og potet + smeltet smør, blir dette veldig god, ganske sunn og billig middag!

 

Jeg har delt oppskrifta før, men gjør det gjerne igjen:

 

Fiskegrateng

 

500-600 gram fisk

(Sei eller torsk – gjerne de billige frossenblokkene hvis du ikke har fiskerester)

1 purre

100 g meierismør

100 g siktet spelt eller hvete

5 dl helmjølk

5 egg

1 1/2 ts salt (1 ts fordelt over fiskestykkene 1/2 ts i toppingen)

kvernet pepper

litt revet muskat

strøkavring på toppen

 

Skru ovnen på 180 grader. 

Smør en ildfast form (min måler ca 20cm x30 cm).

Del fisken i biter, og legg dem i bunnen av forma.

Strø over litt salt og pepper.

Del purren i skiver og fordel den over fisken.

 

Smelt smør i en kjele. Tilsett mjølet. 

Varm mjølk i en annen kjele.

Tilsett mjølka litt etter litt, og rør så det ikke blir klumper.

(Dette blir “fløyelsgrøt”)

Tilsett salt, pepper og muskat.

Ta kjelen av plata.

 

Skill eggene. Tilsett plommene i grøten.

Visp eggehvitene stive.

“Skjær” dem inn i grøten i to omganger. (En fast slikkepott er fin til dette bruket.)

Fordel blandinga over fisken.

Ha strøkavringen på toppen.

Stek gratengen (på nest nederste rille i stekeovnen) i ca 45 minutter. 

Den skal “sprekke” litt på toppen.

 

Det er bedre å steke den litt for lenge…

…enn å ta den ut for tidlig!  

 

 

Når man har stengt seg ute fra egen strømforsyning…

 

Jeg har avtalt å ha videosamtale med Den yngste Nissekusinen.

Før vi ringes, setter jeg på kaffen og plugger i vaffeljernet.

Dette er jo den eneste formen for “kaffeslabberas” jeg kan delta i for tida, så jeg må passe på.

Litt uggen og “frøsin” er jeg, så jeg setter på den vesle vifteovnen også.

Da går strømmen!

Det aner meg at det må være hovedsikringen som har slått ut, for hele leiligheten er halvmørk og stille.

Da jeg åpner døra til trappeoppgangen, blir mistanken bekreftet:

I gangen er det nemlig lys.

 

I det jeg åpner nøkkelskapet, blir jeg svett:

Hvor i alle dager er nøkkelen til sikringsskapet??

Litt småfebrilsk roter jeg igjennom lommene på et par ytterjakker…

Men nei…

…ingen nøkkel!

 

Så begynner tankekverna:

Nå må jeg sende melding til nærmeste familie og venner…

…for å fortelle at jeg trolig blir veldig lite tilgjengelig om noen timer.

Når verken telefonen eller pc’en kan lades, så vil min kontakt med omverdenen bli temmelig begrenset. 

Og så NÅ da, som jeg er så isolert fra før!

Dessuten: Kjøleskap og fryser uten strømtilførsel i overskuelig framtid, det blir ikke særlig bra.

Matlaging blir det nok dårlig med.

Kalddusj blir det også!!

 

“Dystre framtidsutsikter” kan man trygt kalle sånt…

…i alle fall for slike som er godt vant!

 

Jeg kjenner at jeg ikke liker meg noe særlig…

I en slik situasjon hadde det jammen vært ok å bodd sammen med noen…

Dette er “medaljens bakside” når det kommer til det å være enslig.

(men stort sett så synes jeg det er veldig greit å bo alene).

 

Så kommer jeg på at jeg kanskje bør ta en titt i…

 

…veska!?

 

Lettelsen skyller gjennom meg da jeg finner ut at knippet med nøkkelen til sikringsskapet…

…ligger i bunnen av veska!

 

Nå ordner alt seg i løpet av noen sekunder!

 

Etterpå blir knippet hengt på rett plass i nøkkelskapet…

..og det med en gang!

 

Nå har jeg lært at jeg ikke skal trakte kaffe, steke vafler og ha på vifteovnen samtidig.

Dessuten skal jeg alltid ha ei lommelykt lettvint tilgjengelig, i tilfelle dette skjer etter mørkets frembrudd. Stearinlys og fyrstikker har jeg alltid, men ikke alltid lett tilgjengelig om det brått skulle bli stappmørkt rundt meg.

 

I min barndom opplevde jeg ofte strømbrudd. Da ble det både mørkt og “vasstomt”, for vannpumpa gikk på strøm. Hvis det varte ei stund, måtte vi bruke utedoen.

Her er det ingen utedo. Det blir nok ikke tomt for vann heller. Bare for varmtvann!

 

Jammen har vi gjort oss avhengige av den strømmen…

 

 

 

 

Bygg! (Og tips om en kunnskapsrik blogger!)

 

Det har vært litt glissent av enkelte varer i butikken i det siste.

Hvete, spelt, rug og gjær er noe av det som det ofte har vært tomt for.

Jeg er absolutt ingen storforbruker av mjøl.

Vanlig brød spiser jeg veldig lite av.

Men…jeg synes jo det er kjekt å ha en pose siktet spelt og litt grovt mjøl i huset.

 

Nå har jeg tenkt litt alternativt…

Bygg har det ikke vært noe problem å få tak i. Heller ikke havregryn.

 

Mor fortalte meg nylig at de hadde brukt en del bygg i brødet under krigen.

Brødet hadde blitt litt “tungt”, men “Man tager hvad man haver”.

 

Nylig lagde jeg pannekaker. Jeg byttet ut mye av spelten med bygg, havregryn og kokte linser.

Ellers brukte jeg helmjølk, smør, flere egg + litt salt.

Pannekakene ble gode, sjøl om de smakte litt annerledes enn vanlige pannekaker!

Jeg tror jo at de ble litt sunnere enn pannekaker med mye siktet hvete i.

(Noen oppskrift har jeg ikke, for jeg “slumpet”.)

 

Kanskje vi må satse mer på “stuttreist” mat heretter?

Jeg er av dem som alltid har ment at vi (så langt det er mulig) skal nyttiggjøre oss de ressursene som finnes her i landet. Klimaet er jo slik at vi ikke kan dyrke alt det de kan produsere i varmere strøk, men det er mye vi kan produsere.

 

Har du lest en blogg som heter “Fruens vilje”?

Hun har mye kunnskap om spiselige vekster i naturen!

I hagen har hun drivhus der hun dyrker mange spennende grønnsaker!

 

Særlig i sommerhalvåret deler hun mange tips om hvordan du kan bruke det du finner i naturen (eller det du dyrker sjøl) til spennende og smakfulle retter:

Gode smaker fra skogen.

 

 

Jeg lager gjerne byggmjølsvafler.

Oppskrifta har jeg funnet på ei side som heter godt.no

 

Vafler med byggmjøl

 

300 g byggmjøl

100 g hvetemjøl (eller siktet spelt)

1 ts salt (strøken)

1 ts bakepulver

60 g sukker

2 ss smør

2 egg

1 l kefir eller kulturmjølk

 

Jeg har laget min egen vri: 

Sukker og bakepulver droppes. I stedet har jeg i ett eller to egg ekstra.

På den måten blir vaflene sunnere.

Dessuten synes jeg vafler uten søtsmak er best.

Da kjenner jeg bedre smaken av de andre ingrediensene!

 

Dagens byggmjølsvafler!

 

Jeg brukte 275 g byggmjøl, 75 g havregryn og 50 g siktet spelt i disse. Jeg tror det hadde gått helt fint med bare byggmjøl og havre. 

Med hjemmelaget jordbærsyltetøy og creme fraiche, ble dette skikkelig påskekos!

 

Når jeg går meg vill i Fryktjungelen min….

 

…er det godt å kaste ball med Frodithen!

Ja, nå kaster vi jo sjølsagt ikke ball, sånn fysisk.

Det ække lov, nemlig!

Da kan det jo fort bli for mye nærkontakt!

 

Sånne selfier er “lov”!

Salt og Pepper har jo fått så flotte hjemmeheklede gensere…

…at de insisterte på å bli tatt bilde av…

 

Se, som de brisker seg!!

 

Frodithen var også påskegul og fin i dag!

Flott dame, som kler gult!

 

Jeg var ikke i “modellhumør” i dag.

Dessuten blåste det innimellom så ille…

…at jeg helst ville ha hetta på!

 

Så var det denne “ballkastinga” da…

Jeg går jo og surrer mye alene nå. I likhet med mange andre, ble jeg nylig permittert fra jobben.

 

De siste dagene har jeg merket at jeg har gått meg litt “vill”…

 

For to dager siden hadde jeg en vond klump i magen og kjente meg kvalm og ekkel.

Det var frykt og motløshet som hadde samlet seg i en vond knute i mellomgulvet.

 

Jeg skjønte at det var slik…

…og gikk meg en tur i motbakke for å få opp puls og åndedrett.

Jeg vet at det er god medisin…

…når det aner meg at jeg er i ferd med å bevege meg litt langt ned på den mentale stigen.

 

Etterpå kjentes alt bedre. Like fullt begynte jeg å innse jeg hadde tippet litt for mye over på:

“Alt jeg må gjøre for å unngå å spre smitte!”

 

Det er vel og bra å følge påbud og å være nøye…

…men det må ikke bli slik at jeg blir nøye…

…at jeg blir en plage for meg sjøl og andre.

Dessuten er det dette med å feie for egen dør, som jeg jo så gjerne vil!

 

Men…da jeg møtte Frodith i dag, var noe av det første jeg sa:

“Je syns det er helt iddiotisk å stælle seg laaaang i kø uttafor polet nå. Det er da fell itte dænna vinflaska som er viktigst nå, a’ ve?? 

Frodith: “Nei, det synes ikke jeg heller. Men…så lenge folk holder en meter avstand og tar med seg den flaska hjem, så er det vel greit?”

 

Der fikk jeg litt å tenke på!

Det var hun “Politidama” (som Frodith nylig skrev om) i meg som fikk mest å tenke på!

Så lenge man ikke springer dritings rundt i gatene og hoster, nyser og spyr…

…ja så trenger vel, strengt tatt, ingen andre å blande seg i om man står i 100-meters kø utenfor polet?

 

En annen “skål” er jo at det er mange barn som har det ekstra stusselig hjemme når omsorgspersonene drukner sine sorger i polvarer. Høytider og ferier er ofte ekstra ille i så måte.

Forhåpentligvis tilhører de fleste av de som står i disse laaaaaaaange polkøene folk som viser måtehold.

Folk som bare har lyst til å kose seg litt hjemme nå i påsken…

…ha det litt “normalt”…

Og det må jammen være “lov”.

 

Slikt trenger ikke strikse kjerringer som har (nesten) alt “sitt på det tørre”, blande seg i!! 

 

Det er veldig kjekt å kunne se hverandre når man snakker!

 

Så langt har jeg kun hatt tre video-telefonsamtaler i mitt liv.

To av dem med har vært med den yngste nissekusinen…

…og en har vært med Frodithen!

Faktisk debuterte jeg med sånn samtale på bursdagen min, for det var da Frodithen ringte!

Jeg har jo vært med på noen zoom-møter, men da har jeg brukt pc’en. 

Derfor er jeg veldig fersk på sånn mobil-videochat!!

 

I dag fikk jeg messenger – mld fra den yngste Nissekusinen:

“Passer det med en video-chat?”

 

Rett etter at samtalen har startet, oppdager jeg at nissekusinen er litt langt nede i bildet.

Sånt går jo ikke upåaktet hen hos meg…

Meg: “Kan du fløtta telefon litt? Du har kutte’ bildet rætt under haka!”

Nissekusinen: “Ja. selvfølgelig!”

 

Så var det ho som er så opptatt av at man skal feie for sin egen dør, da…

Litt ut i samtalen oppdager jeg nemlig…

 

…dette…

 

Det er kjekt med video-chat…

…men litt av poenget blir liksom borte når man bare viser…

…pannebrasken!

 

Nissekusinen sa ingen ting…

Noen er mer overbærende og taktfulle enn andre…

 

 

Metoder for “av-virusifisering”!

 

I tillegg til å være ekstra nøye med håndhygiene/ holde anbefalt avstand til andre…

…har jeg utarbeidet mitt eget “av-virusifiseringssystem”!

Det er viktig at man tror på det man driver med.

“Tro kan flytte fjell” sies det!

 

Når jeg kommer hjem fra matvarebutikken, gjør jeg følgende:

 

Vasker all plastemballasje med vann og såpe. Deretter tørker jeg godt med et rent glasshåndkle før pakka havner i fryser eller kjøleskap.

Frukten jeg kjøper gjør jeg likedan med. Appelsiner er jo greie å vaske!

Handlenettene i tøymateriale vaskes også med vann og såpe, og henges til tørk.

De tørker i løpet av kort tid, så det går veldig greit.

 

 

Noen ganger velger jeg å kjøpe pose.

Sjøl om det er lite miljøvennlig, er det praktisk å ha noen plastposer i hus.

For eksempel til restavfall.

Plastposene legges til “av-virusifisering” på balkongen i noen dager.

Tidligere hadde jeg dem på en egen plass inne, men det er jo enda bedre å legge dem utendørs når man har mulighet til det.

 

Jeg har “tjoret” posene fast under verandamøblene…

….så de ikke skal flakse av gårde og spre virus til naboene!

 

Matvarer som er pakket i papir, og annet som ikke kan vaskes, settes til av-virusifisering på egnet sted. Når det har vært i “karantene” noen dager, får det lov til å komme inn i matskapet og “joine” det som er ferdig “av-virusifisert”.

 

Det er viktig å unngå totalt hysteri, så dette får holde!!

Om man blir helt “vill og gæer’n”, så får man jo ikke gjort annet enn å vaske og desinfisere. Da går det på psyken løs, og det er heller ikke bra for immunsystemet.

 

Stort sett har jeg “fred i sjela”.

 

Dessuten koser jeg meg med de “små” tingene jeg kan gjøre…

… i stedet for å sture over alt jeg går glipp av.

 

Jeg savner slett ikke et hektisk “uteliv”.

Jeg har vel ikke vært så aktiv ute på byen heller…

…og har aldri hatt behov for å ha mye folk rundt meg.

Snarere tvert i mot…

 

Det var lang vei til jevnaldrende lekekamerater der jeg vokste opp.

Derfor ble jeg vant til å “aktivisere meg sjøl”.

 

Blant annet leste jeg omtrent alt jeg kom over så fort jeg lærte meg lesekunsten.

(På bildet ser jeg nok bare på tegningene, for det ble vel tatt da jeg var rundt tre år.)

 

Situasjonen som har oppstått, er skremmende og uvirkelig.

Det er virkelig ille på mange måter. 

Samtidig tror jeg…

…at det vil føre til mye positivt på sikt.

Blant annet at vi forurenser mye mindre…

 

Vi har slett ikke behov for alt vi har gjort oss mer eller mindre “avhengige” av. 

Vi kan leve mye enklere, og ta mer vare på det vi har…

Rett og slett verdsette at vi, tross alt som skjer nå, er så priviligerte som vi er!

 

Det må ikke nødvendigvis “skje” så mye støtt…

Om jeg kjeder meg så fort det ikke er fullt kjør rundt meg…

…så har jeg en jobb å gjøre…

…med meg!

 

Innimellom føles det jo litt ensomt å leve såpass isolert som jeg gjør nå…

 

Men jeg tror slett ikke at det er enklere for dem som bor i en liten leilighet sammen med 3-4 andre!

 

Akkurat nå lengter jeg litt tilbake til bygda, skogen, Glomma eller Mjøsa…

…men jeg kan lukke øynene og tenke meg dit…

…fyre i peisen og kose meg her også!

 

 

Meg&Mitt?

 

Jeg vet at jeg i en lang periode i livet var en skikkelig…

energityv!

 

Det er absolutt menneskelig å kretse om seg og sitt i ny og ne…

…være litt sjølopptatt når en føler at livet “suger”…

…”glemme” at en ikke er Verdens Navle…

 

Men…så er det så viktig å snu på flisa.

Rett og slett tvinge seg til å vise litt vennlig interesse for andre…

…gjennom å lytte omtrent like mye som man snakker !

Det kan være en tosidig gevinst i dette.

I stedet for å være en person som andre helst skygger unna…

…kan man bli en person som andre gjerne vil snakke med!

 

Dessuten er det å vise vennlig interesse for andre…

….en hjelp til å flytte fokus fra seg og sitt.

Kanskje og til og med bli litt gladere sjøl!

 

Ei venninne av meg sa en gang: “Du må legge deg sjøl litt på hylla, Kari!”

Ja, det var faktisk sant. Det er en del av “medisinen”, sjøl om det langt fra er enkelt når en strever som verst…

 

Samtidig er det jo viktig å unngå den helt motsatte grøfta av å være navlebeskuende:

Nemlig å nærmest flykte fra seg sjøl ved nesten bare å engasjere seg i andre.

Clouet er jo å finne en slags balanse…

 

Noen ganger har jeg gått i “Reddende Engel”- grøfta.

Jeg innser at en del av det har handlet om mitt behov for å bli “trengt”, føle meg viktig!

Så kan jeg plutselig ta meg i å bli irritert på personen(e) jeg har gått inn i “Reddende Engel” – grøfta for!

“Du bryr deg itt’no om åssen je har det! Du prater nesten bære om deg og ditt.

Nå er je dritt lei tå dætta enveis-opplegget!”

 

Sånn har jeg noen ganger tenkt…

…når det har toppet seg!

Da har jeg plutselig snublet ned i…

….offerrolle-grøfta

…så det suser!

 

Jeg “glemmer” min egen rolle i det…

Med min adferd som “Reddende Engel” har jeg nemlig nærmest bedt om at det skal være slik! 

 

Nå som mange av oss sitter nokså isolert på hver våre tuer, så er det ekstra viktig å finne denne balansen.

Om jeg tar en telefon eller en skype-samtale, må jeg huske på at jeg både skal lytte og snakke. Noen ganger må jeg kanskje finne meg i å lytte mest.

Det er helt greit!

I alle fall så lenge jeg vet at en annen gang er det den andre som lar meg få komme med det jeg har på hjertet.

I motsatt fall vil jeg…

…eller den personen som jeg har overfalt med skravla mi…

…x antall ganger etter hverandre…

…uvilkårlig føle behov for å trekke seg vekk! 

 

Folk som nesten bare kretser om seg og sitt, blir man lei av når det har gått ei stund…

…uansett om de har “gode grunner” til det!

Da blir det mer en plikt enn en gjensidig glede i det å ha kontakt.

 

Jeg kan alltids klare å finne noe å synes synd på meg sjøl for, dersom det er det jeg vil!

Begjærlig kan jeg gripe enhver anledning til å påkalle andres medlidenhet…

 

Ja visst; “been there, done that”…

…og det så det HOLDER!!!

 

 

Noen ganger trenger jeg at noen lytter og viser meg omsorg…

 

Andre ganger kan jeg være den som lytter, og viser litt ekstra omtanke…

 

Jeg er heldig!

Jeg har nemlig både flere gode venner og familie som jeg kan snakke/melde med når jeg har behov for å ha kontakt med noen.

Nå har jo teknologien blitt slik at det går an å se hverandre også, og da blir det nesten som å møtes!

Det skal bli veldig godt å treffe venner/familie igjen når vi kan begynne å omgås litt mer som vanlig.

Det er faktisk slik…

…at nå når jeg vet at jeg ikke kan treffe dem, så skjønner jeg hvor mye de betyr for meg!!

 

Men…jeg kan i alle fall rusle sammen med Frodithen i ny og ne…

Det er veldig godt med de små turene, sjøl om vi må huske på å holde avstand!

 

Jeg håper og tror at det ikke blir så mange uker til det er forsvarlig å løsne litt på restriksjonene!