I romjula gikk jeg til anskaffelse av denne boka:
Dette var en planlagt investering.
Jeg hadde ventet på at denne boka skulle komme ut.
Den inneholder litt fagprat…
…tips om hvordan man kan forberede seg…
…og noen gode råd om hvordan man skal forholde seg
for å ha best mulighet for å lykkes med å gjennomføre dietten.
For…sjøl om man kan spise overraskende mye,
må man tåle å være sulten…
Man må også være nøyaktig.
Blant annet skal alle ingredienser veies.
Har man en gramvekt, er det ganske enkelt.
Jeg har ei vekt med en “bakebolle” på toppen, og den funker veldig fint.
Rett over nyttår var jeg klar for første runde med fasteimiterende diett.
For min del handlet det ikke først og fremst om å gå ned i vekt,
sjøl om jeg hadde gått opp et par kg i løpet av november/desember.
Nei…det handlet mest om den mulige helsegevinsten av å følge dette opplegget.
Etter mye kjøttmat og søtsaker i jula
(i alle fall mye mer enn vanlig)
merket jeg nemlig tydelig at skrotten protesterte.
Knærne var så stive at favorittstillinga i sofaen
(krølle bena oppunder meg)
ikke var særlig behagelig…
Skuldre og fingre var også vonde og stive.
Kort sagt:
Alle “vondter” var betydelig vondere enn vanlig.
Nå har jeg kjørt to runder med fasteimiterende diett.
Den første var i midten av januar.
Den andre var i begynnelsen av februar.
Jeg føler meg mye bedre enn jeg gjorde rett etter jul.
Jeg kan lett krølle bena oppunder meg.
Skuldre og fingre krangler mye mindre.
Generelt føler jeg meg i bedre form.
Sjøl om opplegget med fasteimiterende diett bare varer i fem dager hver gang,
er jeg bevisst på å være litt forsiktig mellom rundene også.
For eksempel spiser jeg stort sett ett vegansk måltid nesten hver dag.
Da lager jeg meg en stor råkosttallerken
med f. eks snittet kål, salat, revet gulrot, grønn paprika, agurk,
litt tomat, syltet rødløk, avocado, granateple, valnøtter og en dæsj honning….
Mmmmmm…
Under de fem diett-dagene lever jeg 100% vegansk hele tida.
I ukene i mellom spiser jeg både egg, fisk, kjøtt og litt meieriprodukter,
men i begrensede mengder.
Jeg kan også unne meg litt mørk sjokolade og peanøtter…
Er jeg invitert bort, spiser jeg også dessert, kaker og annet godt…
Jeg drikker til og med et glass vin eller to…
…i godt lag…
Fanatisme er ikke bra.
Det er fem ulike dietter å velge mellom i boka.
I januar prøvde jeg “Grønn meny” (lav-FODMAP).
Nå i februar prøvde jeg “Lilla meny”.
I sistnevnte er det lagt opp til to større måltider pr dag.
I de andre diettene er det lagt opp til inntil fire små måltider.
Hvor mange måltider man vil fordele maten på, kan man velge,
så lenge man holder seg til oppgitt daglig mengde mat.
Det anbefales imidlertid at man ikke spiser mer enn fire måltider pr dag.
Under ser du eksempler på noen av måltidene:
Grønnkålsalat med søtpotet…
Salat med krydrede kikerter…
Gulrotsuppe med ristede gresskarkjerner og frisk koriander…
Under diett-dagene la jeg spesielt merke til en ting:
Jeg gledet meg veldig til å spise…
…ble faktisk nesten litt andektig…
I stedet for å “sluke” maten, (som jeg har lett for å gjøre)…
…spiste jeg langsomt…
…og tygget godt (når det var noe å tygge).
En ekstra fordel med dette opplegget, er at det faller rimeligere
enn når man spiser mye kjøtt og fisk,
sjøl om man velger en del økologiske grønnsaker.
Dette skal jeg gjenta flere ganger…
…kanskje ca en gang i måneden i en periode framover.
Jeg har nemlig veldig tro på sånt.
Om man kan forebygge/reverse livsstilssjukdommer, (eks diabetes type 2)
og “typiske alderdomsplager” ved hjelp av kosten,
er det mye bedre enn å måtte “reparere” i form av kirurgiske inngrep og medisiner.
Medisiner (f. eks mot høyt blodtrykk) fjerner ikke årsaken til problemet…
…de bare demper symptomene…
En ting til: Tenk hvor heldige vi (jevnt over) er her til lands…
Sjøl om det har blitt trangere tider,
kan de fleste av oss fortsatt velge å ha god og sunn mat på bordet…
Dessuten lever vi i et land der det er strengere krav til matproduksjon
enn hva som er tilfelle i de fleste andre land i verden…
