“Å førr slags skummel Dame er Dætta?”

 

Det var det jeg tenkte i begynnelsen

av mitt “bekjentskap” med denne dama…

 

Dramatiske selvportretter…

Svært sterke, til dels bastante meninger…

 

I tillegg skrev hun ofte så laaaaange setninger,

at jeg måtte lese dem flere ganger før jeg (i alle fall trodde at jeg)

hadde klart å få med meg essensen.

 

Du har antagelig gjettet hvem jeg snakker om?

 

Det er selvfølgelig bloggeren “Gryende”.

 

Hun har en slags “serie” gående på bloggen sin,

der hun parodierer andre bloggere ved å “bli” dem.

 

I dag gikk hun inn i rollen som…

…meg:

“Twinning med Grydith”

(Som en naturlig følge av det,

måtte hun sjølsagt også gå inn i rollen som Frodithen!)

 

Jeg fikk meg en god latter da jeg leste innlegget!!

 

Å parodiere noen er en kunst;

og en hårfin balansegang…

 

Det skal nemlig gjøres med kjærlighet og omtanke.

 

Man kan ikke mislike, være misunnelig på,

eller ha som bakenforliggende motiv å ville “ta” noen

om man skal begi seg ut på noe slikt!

 

Akkurat det vil nemlig skinne i gjennom.

Så kan det sørgelig fort ende opp med å bli både slemt og stygt.

 

Rett og slett alt annet enn morsomt!

 

Mitt førsteinntrykk av Gryende, har endret seg radikalt.

 

Visst kan hun enkelte ganger se litt skummel og “bitchy” ut

på bildene hun legger ut.

Visst kan hun virke bastant,

og dermed bli oppfattet som nokså kontroversiell.

 

Jeg er ofte høyst uenig med henne i noe av det hun skriver.

 

Og: Innimellom skriver hun fortsatt milelange setninger…

 

Like fullt har jeg fått mer og mer sansen for denne dama!

 

Gryende holder seg til sak.

Hun er bevisst på å unngå personangrep.

Til tross for sterke meninger,

har hun flere ganger vist at hun er i besittelse av diplomatiske evner!

 

Jeg er rimelig sikker på at hun er typen

som er villig til å kjempe som en løve 

for å støtte en venn i nødens stund!

 

Her er det ingen skjult agenda.

Dama er rimelig direkte og rett fra levra!

 

Gry går heller ikke av veien for å tulle litt med egne “begrensninger”.

Blant annet har hun beskrevet seg sjøl som temmelig umusikalsk,

og fullstendig blottet for sangstemme.

 

Hennes forsøk på å etterape dialekta mi (i dagens innlegg)

har resultert i et herlig sammensurium av både et slags “soknamaul”,

trønderdialekt, og Ringsaker-dialekt.

(Bare for å nevne noen!)

 

Likevel kaster hun seg ut i det, og lar det stå til!

 

Vi trenger folk som er modige.

Rett og slett folk som har sine meningers mot,

uten å være ufine!

 

Jeg oppfatter bloggeren “Gryende” som en slik person!

 

 

Jeg syntes Gryende hadde gjort seg fortjent til et aldri så lite “dikt” i dag!

 

Hva kan kalles “kunst”?

 

Det er garantert veldig mange ulike meninger om akkurat det!

Denne paviljongen, i nærheten av togstasjonen i Bergen, er et kunstverk synes jeg! Den er omkranset ett av naturens kunstverk, nemlig blomster. 

 

Denne figuren var det noen som hadde laget på veien opp til Fløyen. Litt ull og en treknapp gjorde susen!

 

Street art.

Denne flotte Ladyen stiftet jeg bekjentskap med i et galleri i Arendal. Hun var til salgs, og egentlig ikke veldig dyr. Jeg klarte å motstå fristelsen til å kjøpe henne sjøl om jeg syntes hun var utrolig vakker!

 

De fleste er vel interessert i kunst.i en eller annen form.

Det er nemlig et så vidt begrep, og favner så mye, at man knapt kan si at man er totalt uinteressert i alt som har med kunst å gjøre.

 

 

Leken og litt Lettsindig?

 

Det er rart med det…

Sjøl om det knirker litt i knær og hofter, og rynkene blir stadig flere, så føler jeg meg ganske ung på innsida…

Når Frodith foreslår lek med parykker, rotter eller hva det måtte være, så er det den unge, barnlige delen av meg som ” vinner” over ho som kan tenke:

“Det ser fell litt rart ut at ei som nærmer seg 60 er med på slikt fjas? Nå lyt je sjå tel til å bli vaksin og slutte med detta fjolleriet. Det er sikkert noen som tenkjer at je drit’meg skikkelig ut!”

Nei!! Den stemmen skal ikke få dominere!!

Bergensoppholdet har vært en vitamin-innsprøytning. Ikke minst Misse-seansen med Kjersti og Frodith på Gamlehaugen!

Tenk om vi ikke turte å tillate oss slikt!

Misseprinsesse for ei lita stund…

Missetrio som har det moro!

 

A Hairy Day

 

Når det nærmer seg hjemreise,

snart er tid for utsjekking fra hotellrommet

og det regner ute…

da er det tid for “Hairy Day”!

 

Under Misse-kåringa på Gamlehaugen,

hadde Frodith rosa hår, mens jeg hadde lilla.

Kjersti (Min Matgale verden) var “blåhåret” den dagen!

 

I dag måtte vi derfor ta noen bilder av oss med de andre parykkene på:

 

 

 

Nå er det bare å pakke sammen både parykker og annen “pønt”.

 

Østlandet kaller…

Ut fra værvarselet på “yr”,

ser det ut til at vi har en ny runde med sol og varme i vente!

 

 

Ei Nifs Natt i Frodiths Nærvær!

 

Det er midt på natta…

Jeg bråvåkner av skumle lyder:

 

“Uæææææh

Uæææææh…

Uææææææh!!”

 

Det er liv og røre i nabosenga…

…for å si det mildt!

“Uææææææh!!!”

 

“Å er det for no’?? Har du vondt no’n stann??”

 

Brått blir det stille.

“Jeg har mareritt!”

 

Nattens “samtale” stopper der.

“Faren” er over, og jeg sovner raskt igjen.

 

 

På morgenkvisten i dag kan Frodithen melde

at det var godt å bli vekket.

 

Hun husker ikke hva hun har drømt;

bare at det var noe veldig ubehagelig!

 

Det blir spennende å se hva denne natta vil bringe!

Kanskje det er min tur til å holde leven i natt??

 

(For ordens skyld:

Bildet av Frodithen er en “rekonstruksjon” av nattens begivenheter!)

 

 

BarBarista i Bergen! (“Paraplystedet”)

 

Jeg tror ikke det er så mye som er helt tilfeldig.

 

Da vi spiste avskjedsmåltid med Kjersti (Min Matgale Verden) i ettermiddag,

nevnte Frodith og jeg at vi hadde drukket kaffe på et spesielt sted i går kveld.

“Var det paraplystedet?” spurte Kjersti.

 

Det var det ikke…

…men da vi skulle gå tilbake til hotellet nå i kveld, gikk vi inn i feil gate.

Plutselig fikk vi øye på et særdeles fargerikt lokale!

 

Da vi gikk inn, oppdaget vi at taket var fullt av…

…paraplyer!

Vi hadde “tilfeldigvis” havnet på “paraplystedet”!

 

 

Her var alle flater dekket av kunst/dekor i ulike former.

 

Doene lå i underetasjen.

 

Ingen tvil om hvor dametoalettet befant seg!

 

Nysgjerrig som jeg er,

gikk jeg for å se etter om det var en tilsvarende tegning

ved inngangen til herretoalettet.

Det var det ikke, men jeg syntes å skimte

tegninger av lettkledde damer oppunder taket der inne…

 

 

Dette er innehaverne av BarBarista.

Ingen tvil om at disse folka har humor så det holder!

 

Da vi hadde sittet der med kaffekoppene våre ei stund,

dukket de opp “live”.

De plasserte seg i “tronstolene” som sto ved veggen

på motsatt side av der vi satt.

 

“Kari, når vi blir pensjonister kan vi lage oss et sånt sted som dette!”

Frodithen fikk stjerner i øynene bare ved tanken.

 

Dette var virkelig et originalt, morsomt og koselig sted å besøke!

 

 

 

Degradering av “Skogens Konge”?

 

Dette er en…

…elg…

 

I alle fall i følge Frodithen.

 

Meg:

“Dætta er ingen ælj!

Æljen har itte slike hønn og itte slikt nasaparti! Dætta er en hjort!

Nå hørtes du jammen meg ut som ei ornt’li byfrøken!”

 

Og da jeg først var på hogget:

“Kom hit da, og sjå på’n!”

 

Frodithen var ikke særlig lysten på

å stifte nærmere bekjentskap med “Elgen”.

 

Den kjepphøge, belærende turkameraten

begynte hun visst også å få metta si av!

 

Men…

…omsider kom hun tuslende…

En aldri så liten nær-studie av hjortedyret

var absolutt på sin plass i dag!

 

Faktisk ble jeg litt i tvil sjøl nå.

Kunne dette være…

…en rådyrbukk?

 

Etter et aldri så lite google-søk

velger jeg imidlertid fortsatt å kalle dette en hjort.

 

Elg er det i alle fall ikke!

 

“Flyge”opp til Fløyen

 

Jeg bruker ordet “flyge” eller “kute” i stedet for “løpe”.

 

Nå må det vel innrømmes at vi ikke akkurat “fløg” oppover bakkene til Fløyen,

men vi labbet i alle fall jevnt og trutt!

 

Sprek og optimistisk.

Her er knapt 1 km unnagjort…

 

 

Fortsatt rimelig sprek…

…omtrent halvveis i løypa.

 

Frodithen vet at hun blir foreviget, og “spiller supersprek”.

 

Om du kikker nøye etter,

ser du at hun har med to “passasjerer” i ryggsekken.

Salt og Pepper var så såre og sure over

at de ikke hadde fått bli med på slottet i går…

…at det ikke var noen som helst tvil

om at de måtte få bli med på “flyge-turen” vår i dag.

 

I de siste bakkene kjente vi at det begynte å røyne på.

Æinnpustne, kjeie og lite talatrengte tel øss å væra…

 

Etter en porsjon niste ute på trappa (på toppen)…

…og en kopp kaffe på kaféen…

…og et strøk leppestift til “dessert”…

…var vi gode som nye begge to!!

 

Utsikt var det dårlig med der oppe.

Tåka hadde lagt seg over Bergen by, mens vi var på vei oppover.

 

I dag var imidlertid det viktigste å få gått noen motbakker.

Vi trengte å få opp dampen, etter to dager med rusling rundt i byen.

 

Jeg merker i alle fall at jeg bli “røtin” av slikt,

så det var bra at Frodithen foreslo dette i dag.

 

Det var veldig godt å komme tilbake til rommet,

etter at turen til Fløyen hadde blitt avrundet

med en aldri så liten titte-i-butikker – runde!

 

Helt Miss?

 

Noen Missetittel har jeg aldri tenkt tanken på at jeg skulle oppnå.

Jeg har vel aldri hatt noe stort ønske om å kunne smykke meg

med noen sånn tittel heller…

 

Men…det finnes mange veier til Rom.

Og det finnes mange mulige Missetitler i Universet.

 

Det aller beste er å lage sin egen, helt skreddersydde tittel!

 

Frodithen var sjølsagt hjernen bak dagens foto-stunt på Gamlehaugen.

Hun hadde sørget for alt nødvendig utstyr til “Missene”!

 

 

Her er “Miss Love Fat!”

(Jeg har levd nokså “lavkarbotisk” de siste månedene!

Dessuten er jeg veldig glad i både lettpisket krem, rømme og peanøttsmør!)

 

“Miss Namnam” er en mester til å lage mat…

Sitter hun og pønsker hun ut nye retter, mon tro?

 

“Miss Ferdigmat”…

 

Det funker jo tydeligvis, det også!

Se, så slank og elegant hun er!

 

“Tenk om vi blir stoppa!”

Det var Miss Ferdigmat som brått ble bekymret for at hele opplegget skulle ryke

mens vi kikket oss rundt (og skiftet fortere enn lynet) før misse-fotoshooten.

 

Heldigvis var det nesten bare blide fjes å se blant de forbipasserende!

 

Etter “Missekåringa” var det tid for picnic nedenfor parken.

Miss Namnam fornektet seg ikke.

Hun forsvarte Missetittelen med glans!

 

 

“Du er visst på campingtur, du, Kari?”

 

Frodithen ristet litt på hodet da vi pakket ut i går…

…og hun oppdaget hva jeg hadde tatt med meg i kofferten!

 

Kanskje ikke så rart?

 

Karis lille “Campe-hjørne”.

Kjekt at det er romslig vinduskarm på hotellrommet!

 

Plastasjetter, drikkeflaske, litt bestikk og oppvaskutstyr!

(Det er Zalo på den vesle flaska!)

 

Dette blir liksom kombinert hotell – og campingferie!

 

Jeg har med meg brødskiver også!

De får jeg oppbevare i kjøleskap nede i resepsjonen.

 

På denne måten er jeg ikke helt avhengig av å kjøpe lunsj hver dag!

Hjemmebakt lavkarbo-brød er godt!

 

Sær, sa du…?

 

Å ja, det er ikke fritt!

 

Frokosten her var forresten helt nydelig.

Vi fikk utdelt munnbind ved inngangen til spisesalen.

Spritautomater står det rundt omkring på flere steder!

 

Med andre ord:

Her er det meste på stell, både hos vertskap og gjester!