Tidlig i høst fikk jeg en invitasjon fra noen
jeg gikk i klasse med på lærerskolen.
Tre av medstudentene hadde bestemt seg for å få i stand et treff.
Det var nemlig 40 år siden vi startet på lærerutdanninga sammen.
40 år…!!
Det var nesten litt “dramatisk” å få en slik invitasjon…
Man er jo unektelig godt over sin første ungdom…
…når man begynner å få invitasjoner til 40-årsjubileer!
Først var jeg faktisk litt lunken til det hele…
Visst svarte jeg høflig på meldinga jeg fikk…
…men veldig entusiastisk var jeg ikke!
Noen uker senere ble jeg medlem av Facebookgruppa
som ble stiftet i anledning det kommende jubileet.
Gradvis fikk jeg mer lyst til å treffe folka fra lærerskolen igjen…
I slutten av oktober møttes vi!
Det var akkurat som om 40 år bare ble visket ut!
Jeg kjente igjen alle som var der,
og syntes flertallet var utrolig “lik seg” slik jeg husket dem.
Kanskje var jeg en av dem som var mest forandret…?
Jeg var i alle fall en av de yngste i klassa,
i og med at jeg begynte på lærerutdanninga rett etter videregående.
19-årige Kari så nok ganske annerledes ut enn snart 60-årige Kari.
Bildet under ble tatt av bestevenninna
da jeg var med på en oppsetning av “Cats” mens jeg gikk på lærerskola.
Katter liker vel ikke å stå i dusjen…
…men vannet var avskrudd! 😉
Da vi møttes, hadde vi en liten “runde rundt bordet”
der vi fortalte litt om oss sjøl.
Alle som kom på jubileet (unntatt meg)
var på ett eller annet vis tilknyttet skolevesenet.
Flere hadde blitt rådgivere og rektorer,
mens noen fortsatt jobbet som lærere.
Den ene av initiativtagerne fortalte
at flere hadde vært litt lunkne
med det samme de ble kontaktet.
Så hadde de aller fleste snudd på flisa etter hvert.
Jeg er overbevist om at ingen av de
17 fremmøte angret på at de hadde takket ja!
Dette var bare utrolig trivelig – og noe jeg ser tilbake på med glede!
Allerede under middagen ble det foreslått at vi skulle ha et nytt treff om tre år.
Da er det nemlig 40 år siden vi var avgangselever ved lærerskolen…
