I “riktig” lys…

…med et strøk av leppestift…

…og med ansiktet i “rette folder”…

(Folder er det jo støtt, men ikke nødvendigvis alltid like flatterende.)

….ser Frodithen og jeg ganske pene og pyntelige ut.

 

Når vi er i rampemodus kommer “sæinninga” mer fram:

 

Frodithen fikk blod på tann:

“Vi lager flere grimaser!”

Jeg: “Ok. Je kan væra Stælken Gundersen!”

Frodithen lagde skikkelig “heksetryne”,

Vi hadde det riktig så festlig der vi satt…

 

Men…da resultatet av selfieshooten forelå,

fikk pipen til Frodithen en annen lyd:

Om det var regnværet, novembermørket,

eller generell slitenhet etter lange dager på jobb, er ikke godt å si…

Frodithen: “Å nei…jeg orker ikke dette i dag. Vi er ille nok som vi er!”

 

Meg: “Prat for deg sjøl. Je synes nå itte at je er så aller verst!

Husk på at tel vår’n blir je 60!”

 

Frodithen: “Slutt med de dærre 60-årsgreiene dine.

Jeg er ikke så mye yngre jeg heller!”

 

Nå ble jo Frodithens grimasebilder refusert og destruert ,

så jeg måtte til med en aldri så liten rekonstruksjon

av meg som “Stælken” da jeg kom hjem:

Ikke veldig vakkert, men det var jo heller ikke intensjonen.

 

Nå tenker du kanskje at vennskapet vårt fikk seg en knekk i dag…?

 

Å nei…

…det skal nok adskillig mer til!

 

Rett etter at vi kom ut fra kafeen

(en Cultivate -avdeling på Aker brygge),

oppdaget vi at noen hadde rigget til et uteteater.

 

Det måtte prøves!

Jeg kjente at det bruste litt i teatergenet mitt…

…sjøl om fotograf Frodithen var den eneste som var i “salen”.

 

I kveld har jeg gjenopplevd timene med Frodithen…

…og ledd litt av “aldringsdramatikken” vår.

Livet har bestått av mye “jobb + hjemme i stua” for oss begge de siste ukene.

Derfor var det ekstra godt med en bloggvenninne-dag igjen!