De første årene jeg blogget, var jeg nærmest helt hekta…
Enkelte dager kunne jeg legge ut både to og tre innlegg…
Blogginga har gitt meg mye glede.
Jeg har lært mye av det også,
ikke minst på den tekniske fronten.
De siste månedene har det blitt svært få innlegg.
Til dels handler det jo om at jeg har fått utvidet stillingen min.
Da blir det mindre tid til blogging og andre hobbier.
Imidlertid har det skjedd mer enn en gang
at jeg har hatt noen fine opplevelser
som jeg har tenkt at jeg skal dele noe fra her på bloggen…
Men…så har lufta gått ut av ballongen før jeg har kommet så langt.
Dagen etter har jeg kanskje tenkt at det har blitt “gammelt nytt”…
…og at mye av poenget med å dele det er borte…
Jeg er liksom ikke i “den energien” lenger…
Men…kanskje jeg bør snu litt på tankegangen min…?
Det gjør da vel ikke noe om jeg deler en opplevelse
som ikke er “dagsferske nyheter”?
Jeg driver ikke akkurat noe nyhetsbyrå heller! 😉
Dessuten:
Innimellom har jeg vært så ivrig på blogging og “dokumentering”,
at det nok har gått ut over mitt sosiale liv.
Jeg har tenkt “blogg” mye av tida.
Det har vært fotografering, skriving og redigering over en lav sko…
Ofte har jeg da blitt ganske så fraværende i sosiale settinger…
Særlig for de som ikke blogger sjøl,
kan det være nokså frustrerende å være sammen med noen
som er så til de grader opphengt i bloggbobla si.
Ved et par anledninger har jeg fått tilbakemeldinger om dette.
I ettertid har jeg hatt det litt i bakhodet,
sjøl om jeg nok har falt tilbake til “gamle synder” i blant.
Noen ganger kan man finne en middelvei…
Kanskje knipse noen bilder,
og la alt av bilderedigering og tekst ligge til senere…
Det haster ikke så voldsomt å få det ut på bloggen…
Det gjør ikke noe om det er “gammelt nytt”.
Jeg må ikke glemme å også være til stede…
Altså:
For det meste av tida være der jeg er, her og nå…
…både for min egen del…
…og for å være mentalt tilgjengelig for folk
jeg kanskje bare treffer noen få timer en gang i blant…
Akkurat dette med tilstedeværelse har blitt mangelvare i sosiale settinger…
Det er nok flere enn meg som står i fare
for å utvikle hudfortykkelse på pekefingertuppen…
…etter jevnlig og iherdig scrolling på smarttelefonen…
Ha-ha, lo godt her 😀 Nei.. vi driver ikke nyhetsbyrå heller 😀 Jeg tenker ofte at det beste er når jeg blogger “dato-fritt”, altså ikke er dagbok-fører, men skriver mer tanke-saker. Da kan det “komme ut” når som helst. Det å blogge mens man er sammen med andre prøver jeg å la være. Men å ta bildene da, det må jeg 😀 Og hvis andre sitter og scroller på instagram, facebook eller hva det er, så kan vel jeg også skrive en liten kommentar her og der. Men jeg er også mye mer tilstede enn tidligere. Siden jeg har blitt mest helgeblogger så føler jeg ikke lenger noe “press” og “stress” på å måtte ha ut noe sånn og sånn… Hjalp mye å droppe analytics for min del, det med stressfølelsen…Kos deg med blogg når du vil du. 🙂 Og gammelt nytt kan absolutt være godt nytt. Du er da en mester på u-daterte “nyheter” egentlig 🙂
Hihi, gammelt nytt er også godt nytt! Helt enig med deg! Sjøl tar jeg bøttevis med bilder – og så bruker jeg dem etterhvert utover….! Jeg blogger jo to ganger om dagen – men har en kveldsstund som jeg jobber blogg – ikkeno mer i løpet av dagen om jeg ikke har sååå god tid! Så er jeg jo mye på tur aleine, og da gjør det ikkeno om jeg tenker blogg heller…! Kos deg med bloggen når du har lyst og tid! Klem <3