Når mor er nede for telling…

 

“Det går bra det, mor…”

Dattera mi og jeg satt i bilen nede ved togstasjonen.

Jeg hadde vært nødt til å hente henne fordi toget var forsinket slik at hun ikke rakk siste buss hjem.

 

Normalt skal ikke slikt være noe problem…

I dag hadde det ikke kostet meg stort! 

Men det var en lang periode at ingenting var normalt.

 

Dette skjedde i de årene da jeg var skikkelig nede for telling.

Jeg lot meg stresse av den minste ting.

Da jeg hadde kommet meg ned til stasjonen, visste jeg ikke hvordan jeg skulle klare å kjøre bilen hjem igjen. Jeg hadde latt meg slå ut av nok et angstanfall.

Mens jeg satt i bilen og ventet på dattera mi, tydde jeg til det jeg ofte pleide å ty til:

 

De beroligende tablettene som jeg alltid sørget for å ha i veska…

…sånn i tilfelle.

Det var et slit å få ned tabletten. Jeg hadde ikke med meg vann og munnen var knusktørr. Når man er passe desperat, og viljen er sterk, så går det lell!

Ned gikk den!!

Da hun kom inn i bilen, sa jeg:

“Jeg SKAL kjøre hjem. Jeg må bare vente til tabletten har virket, så SKAL jeg klare det!”

 

Det var da hun svarte at det gikk bra…

Det er fryktelig vondt å kjenne seg så maktesløs…

En mor skal jo være sterk og støttende overfor unga sine.

Jeg klarte ikke å være det så lenge jeg strevde så fælt.

Jeg hadde så inderlig nok med meg sjøl!

 

I etterkant har jeg pratet en del med henne om det. At det var vanskelig for henne og de to brødrene hennes da jeg var så sjuk.

“Det er klart det var tøft! Men hvis du hadde holdt deg frisk, så hadde du sikkert fløgi rundt og gjort alt for øss! Vi vart jo vant tel å ordne opp sjøl, og det har vøri med på å gjøra øss sjølstendige!”

Kanskje sa hun det for å trøste meg og lette litt på min dårlige samvittighet.

Men uansett så var det godt å høre!

Gode, kloke jenta mi…

 

10 kommentarer
    1. Det er nok vanskelig når mor er nede for telling, men jeg tror også at ungene kan lære mye av det! De blir nok mer selvstendige, de lærere å ta hensyn og de lærere at livet ikke er helt A4 og en dans på roser! Og mammaer er verdens beste uansett…… flott innlegg. Viktig! 🙂

    2. Kjersti Sandnes: Jeg tror det er viktig å informere ungene ut fra det nivået de er på. Det som blir forklart er enklere å forholde seg til, og mor og far er ikke alltid supermennesker. 🙂

    3. Det var nok sant, og jeg tror det viktigste i barns liv er at man vet man er glad i dem, og gjør så godt man kan. Og om ting ikke er perfekt i alle perioder av livet, så gjør ikke det noe. Det lærer vi alle noe av 🙂 Og blir som hun sa, selvstendige. Fin datter, og fin mor <3

    4. Det hun sa vitner om en klok datter, hun har fått det hun skal. Og hun har rett, for det er alt for lett å dulle for lenge. Og det er selvstendige vi starter å gjøre dem fra første dag.
      Men for deg å være i den situasjonen var vondt. Men jeg tør påstå det ligge kunnskap i de uønska veiene.

    5. BforB: Sjøl om det er fryktelig vondt når det står på, så er det svært mye læring i det. Om jeg har noen tunge dager nå, så er det bare “Blåbær” i forhold til slik det var. Ja, dattera mi er klok. Hun er følsom og empatisk – samtidig sjølstendig og sterk. 🙂

    6. Det er ikke noen tvil om at unger både ser og kan si ting på en så treffende herlig måte at man kan bli satt helt ut. Og nå opplever jeg det igjen gjennom barnebarna. Det er bare helt fantastisk,, og rene medisinen og gratis og uten bivirkninger fullstendig. 🙂 Ha en flott helg…

    7. dedicat: Unga er “renere” for de har ikke fått så mange direktiver om hvordan alt “skal være”. Vi voksne har lett for å bli “modige” og rett fram etter noen glass…..og da kan det komme veldig uheldig ut! Ha ei flott helg du også! 😀

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg