Ja, vi hører så mangt gjennom livet… Så får vi velge hva vi vil tro på – og hva vi synes det er verdt å videreformidle……..
Vidar Sandbeck har skrevet mange artige viser. Her er et lite utdrag fra “Strikkevise” :
I efta er det strikkemøte hos a’ Kari Døl,
og det er morosamt for kjærringen å vara for seg sjøl.
Og kunne kåmmå tur det vante, i frå mann og gris og ku,
for å diskutere bygdenytt hør månda’ klokka sju.
Det kan vi godt forstå,men hvis det finns ei rå’,
lyt døm passe seg for slikt det kan bli bygdesladder tå……
Blablablabla…..er det sant……..???
……næmmen i jøssenammen a’..!
Nei, det er IKKE jeg som har vært modell for a’ Kari Døl, sjøl om jeg er Østerdøl! Jeg var vel knapt født da Sandbeck skrev denne teksten…….
Jeg må like fullt innrømme at jeg nok har vært med på å videreføre bygdesladder opp igjennom årene……Kanskje ikke bevisst, og heller ikke med et ønske om å skade eller såre noen. Det er bare det at det er så vanlig å prate om folk når man treffes. Ja, for noe skal man jo ha å prate om, ikke sant??
“Store sinn diskuterer ideer…..Middels sinn diskuterer hendelser……Små sinn diskuterer folk…..
Det er ikke jeg som har utformet disse visdomsordene, men det er både sant og visst.
Den “berømmelsen” man oppnår ved å fortelle siste nytt fra bygd og grend – er sørgelig kortvarig når det kommer til stykket……..Det er fort gjort å få ord på seg for å være en person som “Man bør passe seg for!”
Og det er det ikke verdt!
Forresten :
SladreGubber………finnes de…?
(Bilder fra google)
Jeg synes det var godt å flytte fra landet og bosette seg i byen, pga de trange formene man blir dyttet inn i på landet… Jeg tror også slarvegubber finnes ja, helt klart. Men ikke SÅ mange kanskje 😀 Ha en fin dag Karidansen <3
frodith: Kvinne er kvinne verst, heter det. Jeg tror faktisk det er nesten like mange “Slarvegubber” – i alle fall ute på bygda. De “Slarver” på en litt annen måte enn, damer, så vi merker det kanskje ikke så godt. Jeg ser fram til å flytte ut av bygdemiljøet etter hvert. Det kommer nok til å skje i løpet av få år. Man er mer anonym i en by, på godt og vondt, kanskje…. 🙂 Ha en fin dag , du også Frodith! 😀
Nå skal jeg ikke skryte på meg for mye her,, men jeg har vel hatt en litt for utviklet evne til å la ”slarveting passere rett gjennom skolten,, inn ene øret og ut av det andre. Jeg hadde en sjef en gang som bodde tre mil unna.. han kom hver mårra og fortalte hva som hadde skjedd i bygda, og jeg ante ingenting,,
Sladregubber finnes, og jeg kaller dem “kjerring”. De forteller ting om andre på en humoristisk måte og får andre til å le av det selv om de egentlig ikke ønsker det… Å kalle dem kjerring er sikkert fordomsfull, men jeg er utlending og gjør som jeg vil 😉
Det er så fort gjort å si noe man ikke burde sagt, men det kan ramme så mange, så man bør passe seg litt og tenke seg litt om før man åpner munnen i selskap med andre. Slarvegubber finnes også, det er helt klart, og de er minst like farlige som slarvekjerringene. Det vet jeg av egen erfaring. Det er ikke godt når andres sladder rammer deg, uansett om sladderet er sant eller usant.
dedicat: Den beste måten å stoppe sladder på er å feie for egen dør. Dessuten, som du sier, vende det døve øret til! Kanskje til og med gi uttrykk for at man ikke ønsker å høre….. 😉
jøllebølle: Jeg vet ikke om et “nøytralt” ord for det. Billig måte å gjøre seg morsom på, og de færreste kan vel si at de ALDRI har gjort det. 🙂
Miss Imperfektum: Jeg tror de aller fleste av oss trenger en “ventil” i blant når vi føler at livet er urettferdig eller at vi har blitt dårlig behandlet. Da får vi være litt nøye med HVOR vi betror oss og HVEM vi betror oss til. Dessuten er det best å ta opp ting direkte med den/de det gjelder. Dette er
forresten langt fra det samme som ondsinnet sladder og ryktespredning. 🙂
Ja da, det finnes nok både sladrekjerringer og sladrekæller, og så finnes vi som er som vi er! Jeg likte svaret du ga til Imperfektum. 🙂
natheless: Takk! 🙂