Det er slik vi støtt har gjort det…..! (“Hellige valg”)

 

Jeg ble anbefalt ei bok her om dagen. Jeg fikk lånt den på biblioteket, og har kommet godt i gang med å lese.

Boka heter : “Hellige valg”.

 Den handler om hvordan vi kan la begrensende trossystemer styre våre liv fullstendig – som regel uten at vi er klar over det.

Hvor mange av oss har “sittet fast” i parforhold, jobber vi ikke trives med……. eller tilsynelatende inngrodde adferdsmønstre?

Jeg må vente til…..

Nei det går ikke an……

Hva vil folk si?

Frykten for å bli utstøtt, avvist og stå alene kan ta fullstendig overhånd. Det kan ta så overhånd at vi til slutt føler oss helt fastlåst. Vi kan bli sjuke av det også!!

 

  Av og til er det riktig å gå på tvers av sine stammers (ja, for jeg mener at vi kan ha flere “stammer” på ulike områder) trossystemer og kjenne på hva man faktisk har lyst til…sjøl om det blir sett på som litt “ufornuftig”….

Jeg har bodd i et lite bygdemiljø nesten hele livet. Det kan ha sine fordeler, men det finnes en bakside med alt.

Når jeg, etter hvert, flytter herfra, har jeg lyst til å bosette meg nærmere en litt større by. Sannsynligheten for at det blir i Mjøsområdet er vel ganske stor, men boligene er jo gjerne dyrere jo nærmere de litt større byene man kommer.

Fordelen med å bo på større steder er at man kan drukne litt i mengden. Bygdedyret (som finnes et sted inne i oss alle) kan være ganske nådeløst.

Bygdedyret har mye frykt i seg. Frykt kan lett komme ut som aggressivitet. Alt som er annerledes kan oppleves som skummelt.

– Hold deg til flokken og gjør som oss andre!

Trygt, men samtidig begrensende og kjedelig. Det kan føre til stagnasjon!

 

 Jeg vet om mennesker som går og teller dagene til de skal bli pensjonister.

DA skal de få det fint da! De må bare samle de berømmelige pensjonspoengene i fem år til først! SÅ skal de begynne å LEVE!!!

Vi har ingen garantier for morgendagen….

Hvorfor skulle jeg fortsette å jobbe som lærer i grunnskolen når jeg ønsket meg litt mer fleksibel arbeidstid……?

Når jeg heller vil jobbe i helgene og hele julimåned…….

……enn å ha to måneders sommerferie…….

Fordi jeg var dritt lei av å ta med meg jobben hjem om ettermiddagene…. Jeg var dritt lei av rettebunker.

Jeg vil heller tjene mindre…og få færre pensjonspoeng…sjøl om det er aldri så ufornuftig…..

Aller helst vil jeg jo tjene godt –  og samtidig ha en viss fleksibilitet og frihet!  Akkurat nå aksepterer jeg imidlertid å ha ujevn inntekt fordi jeg ikke har funnet ut hva slags jobb jeg virkelig har lyst til å ha. Jeg har noen tanker om det….men det må modnes litt.

Jeg er i ferd med å utvikle en større grad av frihetsfølelse…

Jeg har fortsatt en tendens til å ville tilpasse meg…

Jeg kan fortsatt ta meg i å ville ha andres “godkjenning” for mine handlinger…

Men jeg er blitt mye mer bevisst i forhold til det!

 

 

 

Menn/gutter, hva er det dere tenker…. med?

 

Ja, nå skal jeg ikke dra alle over en kam…..slett ikke!!!

……men i det siste har jeg hørt mange eksempler på ganske så guffen oppførsel……

Det har seg nemlig slik…….

………at de aller, aller fleste damer synes det er utrivelig å få hentydninger om sengekos etter bare fem minutters bekjentskap…….

De aller, aller fleste synes også det er utrivelig å få tilsendt mms med bilde av “Manndommen”…….og det fra menn vi knapt nok kjenner.

Personlig hadde jeg nok syntes det hadde vært litt merkelig å få et sånt bilde fra en jeg KJENTE også…

…..men det er mulig at det er jeg som er over gjennomsnittet prippen av meg??

Vi har ikke noe behov for å få se bilder av at dere står med hånda nedi trusa……

Vi ønsker heller ikke å få tilbud om å se boxeren deres med “bulende innhold” etter få minutters “nettbekjentskap”.

Dere ødelegger både for dere sjøl og for andre gutter/menn (som ikke kan tenke seg å opptre på en slik måte).

 

Jeg har IKKE opplevd dette sjøl….men så har jeg også lite erfaring med “nettdating”. Jeg befinner meg også sjelden på “hotte” utesteder…….eller hva det nå blir kalt!

(Det skyldes vel kanskje at jeg ikke er så veldig “hot” lenger……. og det har jeg vel i grunnen aldri vært!)

Jeg vet ikke om det finnes jenter/damer som gjør tilsvarende “stunt”……??

Det er uansett (i de ALLER fleste tilfeller) et veldig dårlig sjekketriks….. 

……..en helt elendig form for “markedsføring”……

…….og det har i alle fall ingen ting med kjærlighet og respekt å gjøre…..

Det er rett og slett bare utrivelig….misforstått …….og vanvittig primitivt! 

Så hvorfor er det, tilsynelatende, så mange som gjør det????

Jeg har ikke noe godt svar på det….

…..men jeg synes det er trist…… og tomt….

……..og stusselig!


“Hei, Snuppa  – har du lyst tel å sjå boxer’n min…

…….me’ glid’lås baki romp’sprekken tel å me’….!”

NEI…….ellers takk!

 

(Bilde fra Google)

 

 

Skilting av gardsvei!

Dere husker vel at jeg uffet meg litt over at mange bruker gardsveien min som en lettvint gjennomkjøringsvei? Dessuten er det enkelte som også kjører temmelig fort.

Nå har Karidansen bestilt dette skiltet. Det er ganske stort : 60 x 70 cm.

Jeg synes det ble kjempfint, og håper at det kan bidra til at de som ferdes over tunet her tar litt mer hensyn.

Nå skal jeg få sønnen min til å feste det på ei stang og sette det opp!

Om “Speider’n”……… og idrett/heltedyrkelse……….

 

Junior har gått i speider’n siden han var elleve. Nå er han seksten, og fra høsten av blir han “Rover”.

Årene i speideren har bydd på veldig mye positivt!

Her lærer de å klare seg ute i naturen, innordne seg og ta vare på hverandre. De må jobbe sjølstendig. De får sjølsagt instruksjon og veiledning, men det forventes også at de skal ta noen utfordringer og finne løsninger på egenhånd.

Da Junior var på speiderleir i Sverige nå nylig, var det en av gutta som var uheldig og hogg seg i foten. Det gikk forholdsvis bra, men han måtte på legevakta og sy en del sting.

Junior fortalte om samholdet som oppsto rundt denne hendelsen. Sjølsagt måtte de voksne ta mye ansvar, men ungdommene bidro med det de kunne, som for eksempel å springe etter helsepersonell eller ta seg av de minste speiderne da de voksne måtte ta seg av den skadde gutten.

De som ikke er villige til å ta ansvar og være med å dra lasset, blir som regel ikke i speideren så veldig lenge.

Alltid beredt!

 

Jeg er ikke spesielt begeistret for fotball……Jeg må innrømme er jeg synes det er helt greit  at ingen av ungene mine har hatt den store interessen for det…..

 Eldstemann spilte imidlertid på et guttelag fra han var sju til han var ni.

En gang, da laget lå under med ett mål og det nærmet seg slutten av kampen, hørte jeg den ene treneren si :

– Skal vi toppe laget nå??

Det betydde i praksis å ta de “Dårlige” spillerne av banen og sette inn “Enerne” – de som utmerket seg.

Disse ungene var altså åtte-ni år gamle!!

Nå var den andre treneren heldigvis klok nok til å avvise forslaget!

Når ungene er såpass små, skal INGEN behøve å slite benken fordi de “ikke holder mål” – (og SCORER mål!)

Både enkelte trenere og foreldre bidrar til at idretten ikke lenger føles som en lek for ungene. Det finnes dessverre nok av eksempler på at de voksne har oppført seg skammelig i forbindelse med at barn/ungdom har spilt fotball.

Jeg ønsker ingen debatt “FOR eller i MOT fotball”! Det er millioner av mennesker som elsker å se på –  eller spille fotball.

Og det er de i sin fulle rett til!!

Jeg så mye på idrett på tv før, men jeg har nådd et metningspunkt. Jeg gidder ikke mer. Jeg er mettet av konkurranse og “Vinnerinstinkt” Å ha et visst vinnerinstinkt er kanskje sunt, men det er fort gjort at det går over til å bli egoisme og sjølopptatthet ut av det.

 –  Gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar dei – sa Per Inge Thorkildsen. Så har han også kalt seg “Sjølerklært idrettshater”!

Det blir jo veldig satt på spissen, men jeg skjønner hva han mente…….Det var nok en alvorlig undertone der….

Det finnes så mange flotte mennesker som aldri har utmerket seg på en idrettsarena…..som har gjort mye godt –  som ikke er så “synlig”.

Det finnes sjølsagt også mange flotte mennesker som HAR utmerket seg på en idrettsarena!!! 

….men jeg synes at heltedyrkelsen i forhold til idrett har tatt overhånd her i Norge. Du blir hyllet og sett opp for det du PRESTERER og gjerne ikke så mye for dine menneskelige kvaliteter.

Sjøl om fotball er en lagidrett, så er det toppscorerne som blir heltene…. Det hjelper ikke å være den som la inn den siste pasningen FØR scoringen. Det er den som sparker ballen i mål som blir Den Store Fotballhelten.

 

“Fotballhelt!”

 

Det virker som om det er blitt så viktig å være “flink” i Norge………. kunne vise til at du har “fått til” noe! Det gjelder ikke bare innenfor idrett.

Det er litt synd at det har blitt slik…

…synes jeg.

Så jeg er glad for at Junior har valgt å være med i speideren….!  Der er det ikke så mye fokus på “flinkhet”, eller “Å vinne/bli best” .

Der er det er mye fokus på samhold – og lite fokus på konkurranse.

 

(Illustrasjoner fra Google)

Jeg har dummet meg ut! (Kun til utvortes bruk!)

 

Og det er ikke første gangen…….

Det blir garantert ikke siste….

Det har seg sånn at det av og til blir arrangert konkurranser på bloggen…..

…….og hvis man deltar med liv og sjel, så får man gjerne en liten premie!

Her om dagen fikk jeg premie i posten.

Det var en liten pakke med noe rart i….

Det sto: “Hot chocolate” og “Chocolate chaud”  på den… Dessuten sto det : “With orange”!

“Aha”, tenkte Karidansen. “Sjokoladedrikk med appelsinsmak – det blir stas”. Jeg tenkte at det var en sånn “Rett i koppen” – variant fra det store utland.

Det så nemlig veldig eksklusivt ut!

Så skrev jeg et blogginnlegg, der jeg takket for gaven og tok bilde av pakka og greier.  Heldigvis rakk jeg ikke å dele innlegget på Facebook…….

……..før jeg fikk il – melding fra avsenderen :

“Det er en ansiktsmaske!”

Hun hadde nemlig skjønt at Karidansen hadde planer om å drikke kakao med appelsinsmak!

Tenk om alle kjerringene, som hadde fått ansiktsmaske i posten, hadde drukket den!

Det kunne i verste fall ha resultert i det vi på Hedemarken kaller for…..

“Renndritua”…….

……..eller kanskje det stikk motsatte?

Nå har jeg tatt ansiktsmaske for første gang i mitt liv!!! Da jeg leste på pakka, så jeg advarselen på baksida.

Det sto på svensk, men jeg skjønte at det betydde : “Kun til utvortes bruk!”

Jeg har aldri brydd meg om å lese bruksanvisninger….

….men jeg har hørt rykter om at det kan lønne seg….

Sånn så jeg ut med ansiktsmaska mi:

 Regner med at jeg får mange beundrende blikk i morgen, når virkestoffene har fått godgjort seg!

 

Møbler og møblering……før og nå….

 

Kjersti Sandnes skriver om møbler i dette innlegget….. Er vi den komfortable generasjonen?

Ja, vi er vel kanskje “Den Komfortable Generasjonen”?

Til tross for at vi har møbler som er adskillig bedre å slappe av i enn de møblene våre forfedre var vant til…..

….. og mer fritid enn noen gang….

……har vel befolkningen jevnt over aldri vært mer stresset?

Da jeg var lita, hadde vi ingen møbler som var virkelig  gode å sitte eller ligge i….. 

……..bortsett fra senga vi sov i.

Vi “slanget” oss ikke så mye i sofaen…..

Mor og far “drev på” med noe nesten støtt. Det var liksom alltid noe som skulle gjøres….. Derfor var det vel ikke noe stort savn at vi ikke hadde “stressless”……..

Vi visste jo ikke hva det var en gang……..Det var knapt nok “oppfunnet”!

Her har Karidansen fått tak i to nybakte wienerbrød. Bror har knipset meg i farta…… 

……men det er ikke DET som er poenget her…

 Sjekk den stua….

Nesten ikke møbler…. De stuemøblene vi hadde på den tida var stort sett samlet i den andre enden av stua…….

I dag har mora mi ei stue som er ganske full av møbler, så da jevner det seg litt ut……. for hennes del….

Jeg tror hun fryder seg over å ha mulighet til å handle. Hun har spandert en del møbler på unga sine og.

Da jeg var nyskilt, satt jeg her med ei over 50 kvadratmeter stor stue som var mer eller mindre umøblert.

Det skyldtes at jeg, i min grønne ungdom, flyttet sammen med en som var noe eldre enn meg. Han var derfor mer “etablert” enn meg.

Jeg hadde kjøkkenmøblement og verandamøbler…. noen grønne planter og litt dekketøy……

……..og det var i grunnen det hele….

Resten av møblene jeg hadde (før jeg ble samboer med min kommende mann)….

…..hadde jeg lånt av mor.

Da jeg snakket med henne i telefonen, rett etter at jeg hadde blitt alene, var det skikkelig “romklang” her.

Litt sånn: “Som man roper i stua får man svar….”

Det gikk ikke upåaktet hen hos “Modern”……..

“Det har vørti bra akustikk åt deg, hører, je!”

Galgenhumoren har hjørt no’ så mang’ ein!

Da jeg satt her i min (nesten) tomme stue, kom det altså vel med at jeg hadde “Møbelsponsor” i familien…..

I løpet av fire – fem år hadde jeg en fullt møblert stue igjen. Noe nytt og noe brukt……..

Jeg liker å ha god gulvplass. Derfor synes jeg ikke det trenger å være så fullt av møbler.

For meg er det viktigste at møblene er gode å sitte/ligge i…..

Ser de ok ut i tillegg, er jeg STORFORNØYD!


Først fikk jeg denne fireseteren…….

Et par år senere fikk jeg treseter i samme serie….

 Jeg gjorde et lite “varp” på Finn.no for noen år siden :

Denne skjenken ga jeg litt over 2000 kr. for. Det er plass til mye i den og jeg synes den er fin…. Jeg har en del mørke møbler. Derfor har jeg lyse vegger og lyst “tilbehør” ellers i stua.

Ellers kan det bli tungt og dystert…

……og det er ikke bra!

 

 

Musikk!!

 

Jeg har alltid vært glad i musikk!

Musikk kan få meg til å drømme meg helt bort…

Musikk kan få meg til å smile…

….gråte…

……sprette opp –  og danse og hoppe…….

Livet mitt ville blitt mye fattigere hvis jeg ikke hadde tilgang på musikk i en eller annen form…

Min forrige katt, Violetta, var også veldig glad i musikk. Hun pleide å ligge rett ved siden av høyttalerne når jeg spilte musikk på Spotify.

Hvis jeg danset, ville hun være med. Jeg svingte henne rundt i full fart……..og hun syntes det var moro! Det er jeg sikker på, for hun sprang etter meg og bet meg i bena til jeg tok henne opp og danset mer med henne!

Anastasia liker tilsynelatende også musikk. Hun har begynt å legge seg ved høyttaleren på samme måte som Violetta.

Danse synes hun blir for skummelt….i alle fall foreløpig.

I går kveld hørte (og så) jeg et klipp der en pianist og en fiolinist spilte “Halleluja”. Da la Anastasia seg foran skjermen og begynte å male intenst!

Det falt tydelig i smak!


KurrrrrrrrrrKurrrrrrrrrrKurrrrrrrr………..

 

Vær litt overbærende med meg, da…….

……det er jo flere dager siden sist jeg la ut et innlegg om katta…….

 

Kakefest med bismak….

 

For en stund siden skrev jeg om anstendighet……. En tur til Oslo…i all anstendighet… 

Jeg skrev blant annet om det å fråtse……..

En gang, for noen år tilbake, var jeg på besøk i en skoleklasse….Jeg var bare der for å observere – ikke for å undervise.

Akkurat denne dagen var litt spesiell….. De søte små hadde utmerket seg i forbindelse med en innsamlingsaksjon. Derfor skulle de få en påskjønnelse i form av en aldri så liten kakefest. Et par av foreldrene hadde bakt lekre kaker for anledningen.

Jeg fikk jobben med å hjelpe til med serveringen sammen med læreren og en assistent.

Da “partyet” skulle begynne, ble det ståk og tjohei! Flere av de ungene som fikk kake først langet innpå, og de hadde derfor nesten rukket å spise opp kakestykket sitt før alle elevene hadde fått kake på asjetten sin.

Så ropte og skrek de og maste om “mer”….. 

……….og framsto som ganske så egoistiske og ufordragelige….

……..mens læreren og assistenten sprang rundt og delte ut kakestykker i hytt og pine….

Jeg ble, etterhvert, ganske passiv og avventende…..

….dessuten litt forskrekket over at ungene fikk lov til å holde på slik uten at de voksne satte foten ned.

Da timen var slutt , sa læreren at de kunne gå, så skulle vi voksne rydde opp….. Ungene stormet ut døra, mens de fortsatt skrålte og skrek….. 

Kanskje ikke alle, men mange av dem….

Klasserommet var ikke noe trivelig syn. Det var fullt av smuler og søl både på pulter og gulv. På flere av asjettene lå det igjen både to og tre kakestykker der bare sjokoladekremen var skrapt av……..


Nei, du må spise opp før du får mer…… (Bilde fra Google)

 

Hva kunne de voksne ha gjort annerledes?

En rask gjennomgang av normal folkeskikk, FØR serveringen begynte, hadde nok vært på sin plass:

 

* Ingen begynner å spise før ALLE har fått kake på asjetten sin. (Og læreren har sagt : “Vær så god!”)

* Vil du ha et stykke til, må du først spise opp det stykket du har fått.

* Alle bretter sammen papp – asjett og kopp og kaster det i søpla før de forlater klasserommet. 

 

Det er vi voksne som må innse at vi har håndtert ting på en dårlig måte når ungene oppfører seg slik som dette…. Det var ungene som framsto som ufordragelige, men det var de voksne som ikke skjøttet sin jobb som gode veiledere.

Jeg opplevde også kaotiske tilstander i klasserommet da jeg jobbet som lærer. Det skjedde helst de gangene jeg ikke hadde tenkt godt nok i gjennom organiseringen forhånd. Da er det fort gjort å komme “På hæla”! Når man har fått en viss erfaring, unngår man som regel de aller verste grøftene……. Kommer man inn som vikar, uten å kjenne elevene i det hele tatt, er sjansen større for at det blir uro. 

Hva synes du? Er det “Gammeldags og Hurpete” å forlange at unger, som har kommet opp i skolealder, venter på tur og spiser opp det de har forsynt seg med?

 

Sammarskleer! (Mor og datter er fotomodeller…… for en kvæll…..)

 

Dattera mi og je har hatt “Jentekvæll”. Vi har eti “Hemlaga fiskegrateng”…..

Og så har vi hatt  “photo-shoot”.

Toppen er i frå Lindex. (Den er ny!) Skjørtet har je snurpe’ å sydd sjøl…….. Je kjøfte stoff på Fabrikkutsalget neri Dala for et par år sea.

Sandala er i frå Nye Ulven, men døm er itte helt nye for det…..

 

Je har vøri inne på bloggen hennes Annebe og lært meg å possere. Je øvde meg framma spelen før je stelte meg tel som modell!

Je er itte så dreven da….men det vart itte fullgæli’ syns je!

Je er itte helt HER ennå…….. Shorts og frynser !  A’  Annebe er ei flott dame, både uttapå og inni! 😀

 

 

Her er Ellen-snuppa mi…….. 

Kjolen og jakka vart kjøft på Hennes & Maurits en gong for lenge sea. Økkologisk bomullsstrømpebukse i frå Lindex!

 

Benføringa er kanskje itte helt ætter boka………

 ………..men det er fell lov å laga sin egen vri?

“Hemlaga fiskegrateng!”

 

Dattera mi har kommet hjem på ferie. I dag skulle hun og jeg være her alene, så da fikk hun velge meny.

Det ble “Hemlaga fiskegrateng”.

 

Fiskegrateng (Nok til 4-5 personer)

600 gram sei- eller torskefilet

1 purre

75 gram meierismør

100 gram hvetemjøl eller speltmjøl

4 dl helmjølk

5 egg

salt (jeg bruker maldonsalt eller økologisk havsalt)

kvernet pepper

revet muskat

 

1. Fordel fiskefileten i en smurt, ildfast form. Strø over skåret purre og litt salt og pepper.

2. Smelt smøret i en kjele. Tilsett mjølet.

3. Spe med varm mjølk til det blir en tjukk fløyelsgrøt.

4. Skill eggene. Ha plommene i grøten (litt avkjølt)

5. Ha i litt salt, pepper og revet muskat. 

6. Pisk eggehvitene og skjær dem forsiktig inn i røra.

7. Hell blandinga over fisken, og dryss strøkavring på toppen. (Deilig skorpe!)

 

Stek i 30-40 min ved 180 grader.

Server f. eks med kokt potet, revet gulrot og smeltet smør.

 

Dette er rimelig mat. Jeg kjøper “First Price” seifilet. Den koster ca 15 kr for 625 gram. De har den på Spar og Kiwi. Den egner seg utmerket til dette formålet!

Totalt sett blir dette middag til godt under 100-lappen, og rikelig til 4-5 personer.


Je skyndte meg å ta bilde tå’n før’n kollapse’…….

 

Gøtt vart det!