Det er en sånn jentegreie, det der. Stiller du en mann det samme spørsmålet, så får du som regel ikke noe svar. Blomsterdekorasjonen som jeg laget etter at Anastasia hadde turnet i orkideen min, tapte seg fort. Gerberaen (eller germinien) var litt slapp allerde fra starten av. Derfor kjøpte jeg en ny til den nette sum av kr. 15,-. Hvilken variant liker DU best?
Det er jo nesten samme dekorasjon. Har altså skiftet ut hovedblomsten og satt inn et lyst , spraglete blad til. Er litt svak for assymmetri. Noen ville sikker sagt at det blir “feil” med det store, grønne bladet på den ene siden……. men jeg liker det!
Nå en har lært noe nytt…..så må det sjølsagt testes ut! Teori er en ting…men det er PRAKSIS som virkelig gjelder!
Dagen etter foredraget sitter Karidansen på toget på vei til Oslo…..
Som vanlig sitter Karidansen i stillevogn…. Hun liker nemlig å sitte i fred og ro og kikke ut av vinduet…hvis hun har vært så heldig å få vindusplass.
Dessuten foretrekker Karidansen å sitte helt for seg sjøl…….
Alle potensielle vedsidenavsittere blir gjerne møtt med et kjølig blikk – eller ikke noe blikk i det hele tatt! Armene hennes er foldet i kryss over brystet. Bena er også krysset.
Hele kroppsspråket til Karidansen signaliserer : “Trø meg ikkje for nære”!
Altså : Dette er Karidansens vanlige kroppsspråk når hun sitter på toget…….
Bæst å passe på væska si…i tilfelle…..
Men DENNE dagen vil hun prøve ut det hun har lært.
På Gardermoen kommer det inn en Italiener. Han er vel rundt 40. Normalt ville Karidansen inntatt “Trø meg ikkje for nære” – holdningen sin.
Mannfolk – og attpåtil fra sydlige strøk!
Det er noe litt forsiktig over denne mannen. Han fomler litt med kofferten og flakker litt med blikket.
Det gjør det enklere for Karidansen å ta et skritt ut av komfortsonen………..
På den andre siden av midtgangen sitter en ung, søt dame….
Nå blir eksperimentet til Karidansen enda mer spennende :
Mannen er tydelig i villrede. Det ser ut til at han vil sette seg rett ovenfor Den Unge, Skjønne…
Det er på tide å gå til aksjon!! :
I brøkdelen av et sekund skjer dette :
Karidansen kikker opp på mannen med det vennligste blikket hun er i stand til å oppdrive, trekker munnvikene lett oppover (uten direkte å smile) og skakker ørlitegranne på hodet.
Denna dama ser da LITT triveligere ut i alle fall….! 😉
Reaksjonen lar ikke vente på seg :
Mannen møter blikket hennes, sperrer øynene opp – flytter vekten over på det andre benet og dumper ned på setet rett overfor henne. Den Unge Skjønne på den andre siden av midtgangen sitter fortsatt alene……
I løpet av togturen merker Karidansen at mannen kikker på henne med store , spørrende øyne flere ganger. Av og til møter hun blikket…men ikke for ofte…
Det får da være grenser!
Nei, dette er ingen flørt…. det er bare et kortvarig, ordløst møte mellom to mennesker….. men like fullt er det en slags gjensidig sympati…….
Da Karidansen kommer til Oslo, drar hun til Agapeinstituttet. Dagens tema er “Kunsten å velge”. Det er en herlig kveld!
Hun er i perlehumør da hun skal hjem…… Har lyst til å smile til ALLE hun møter!!!!
SÅ skjer det igjen….
Inne på Sentralstasjonen kommer en mann som ser ut som om han er afrikaner : Han stopper opp rett foran Karidansen , ser på henne og smiler bredt :
– Hello Lady, how are you today? , kommer det med umiskjennelig amerikansk aksent!
Det er ingen tvil : Dette er FLØRT!!!
Karidansen blir litt forskrekket. Hun stammer fram et : – I’m fine, thank you!…før hun går videre.
Nå er det nesten så hun setter på seg Hurpekaridansen – maska si igjen…. Dette ble nesten FOR sterkt, altså!
Da hun får summet seg litt, kjenner hun på noe annet også :
Det VAR faktisk litt koselig å få denne oppmerksomheten…….. føle seg litt attraktiv……
Sjøl om hun er 52 år, synes hun har fem kilo for mye og ser at det har kommet noen flere rynker i fjeset….
……… så kjenner hun seg plutselig litt fjong, liksom…..
Det er bedre med SMILERYNKER enn med SINNARYNKER!!!!!!
Apropos teamet : “Kunsten å velge” Vi kanvelgeom vi vil møte verden med et smil……….
Gjør vi det, er sjansen stor for at verden smiler tilbake!!!
Orkideen min har fått hard medfart det siste døgnet. Klippet av blomstene og laget en liten dekorasjon. Litt koselig å pynte med blomster. Har plukket noen strå og syrinblader, og tatt noen blader fra stueplantene. Så supplerte jeg med “gerbera” (eller er det “germini”(?) fra blomsterbutikken…..
Ikke det store kunstverket, men likte fargene!
Jeg er glad i engler. Har skrevet om alteret mitt i et tidligere blogginnlegg……..
Denne portvinskaraffelen kjøpte jeg i en bruktbutikk til den nette sum av kr 75,- Det var en som så den som mente at den var fra begynnelsen av 1900-tallet.
Ikke vet jeg, men jeg synes den er fin. Den er ca 20 cm høy, så det er ikke plass til så mye portvin…..
……bare sånn passe mye…….
Når jeg bli gammel….eller kanskje før det også….skal jeg invitere venninner til å sitte på verandaen og nyte et glass portvin sammen med meg…….
Så skal jeg servere hjemmelagde kjeks på et stettfat……
Jeg skal ha et hvitt hus med glassveranda……….
Huset skal være omringet av syriner, roser og noen frukttrær………
Ei flue metter ikke mye, så en tur innom matskåla må til…….
Vi må jo leke litt da….papir og ulltråd gjør nytta si!
Som sin forgjenger, Violetta, har Anastasia funnet ut at det er best å følge med når Matmor skriver blogg. Hun spretter opp på skrivepulten, og legger seg på samme plass som Violetta pleide å gjøre.
Rare greier…..
Nå, disse første dagene, er det bare hun og jeg som er hjemme. Junior kommer hjem fra speiderleir i Gøteborg om et par dager. Han vet ikke om at vi har fått ny katt, for han har ikke tilgang på mobil og internett der han er… Tenker det er en som blir overrasket!
Dattera mi kommer hjem på sommerferie om ei drøy uke. Da blir vi flere til å dele på kosen som Anastasia er så utrolig raus med!
Foreløpig liker hun veldig dårlig å være alene. Hun skraper på dodøra og hyler når hun ikke får bli med. (Ett sted går grensen, synes jeg!)
Violetta lå også ofte i senga, men etter “nattakosen” la hun seg på ærbødig avstand. Det var litt sånn “Din side OG Min side” av senga…..I alle fall når hun kom til meg.
(Dattera mi har smalere seng, og er dessuten mer tålmodig enn meg…………)
Når det gjelder Anastasia er det litt annerledes….
DET HØRTES GODT…..sånn ca hvert femte sekund – HELE veien hjem!
Nå skal jeg ikke gjøre det verre enn det var……. På forhånd hadde jeg nemlig alliert meg med søstra mi – som bor på Dokka. Det er omtrent midt i mellom Brumunddal og Fagernes. Jeg avtalte at jeg skulle stoppe hos henne for å få en liten pause fra hyling og remjing!
Da vi kom dit, var passasjeren storfornøyd! Hun sprang omkring og koste seg verre!
Tilbake i bilen, startet spetakkelet igjen, men nå hadde sjåføren samlet krefter til ny dyst. Derfor gikk det gikk rimelig greit.
Nå har vi vært hjemme i nokså nøyaktig ett døgn………..
Passasjeren har slått seg til ro, og hun og jeg er i ferd med å bli bestiser…….
Hun har inspisert hele huset,….og tatt en klunk på pianoet. Jeg er overbevist om at hun er musikalsk, men notekunnskap er det foreløpig dårlig med……..
I natt fikk jeg altså hodebunnsmassasje og ørevask……..
Mange bruker gardsveien min som gang – og sykkelsti. Blant annet elevene som går på barneskolen rett nedenfor her.
Det er helt greit, så lenge de som ferdes på gardsveien tar normale hensyn.
Dessverre er det ikke alltid slik…….
Jeg har opplevd at skoleungene har stoppet opp, gått inn i hagen, klatret i trærne og forsynt seg med epler. Jeg har opplevd at det har ligget mjølkekartonger merket “Skolemjølk”og annet søppel i grøftekanten.
Dessuten har det skjedd at traktorer og redskap ikke har fått stå i fred her. Gjerdestaur har også blitt ødelagt.
Jeg leverte et brev til skolen for et års tid siden. Det ble sendt med elevene hjem.
Da ble det bedre etterpå….
Det er imidlertid noe som ikke er blitt særlig mye bedre :
Det er enkelte fartsbøller – både på sykkel, motorsykkel og bil, som synes det er stas å bruke gardsveien min som rallybane. Det har hendt at jeg har møtt på bilister i full fart på toppen av jordet her. Veien er såpass smal at det kan være vanskelig for to biler å passere hverandre.
Det verste er når noen kjører i full fres rett over tunet. Her på garden finnes det både to – og firbente. Dessuten er det stadig store kjøretøy som skal til og fra eiendommen. Slik er det på en gard der det er mjølkeproduksjon.
Jeg synes det er ille at vi som bor her kan risikere å bli påkjørt av fartsbøller inne på vårt eget tun. Det gjelder både syklister og bilister!
De som sykler/kjører som villmenn, risikerer også å bli skadet sjøl!!
Når man kommer fra oversiden ser det slik ut rett før man kommer inn på tunet her. Veien til høyre (rett etter treet) fører opp til låvebrua, mens veien til venstre fører inn til en liten leilighet der det bor små barn om sommeren……. Tenk hvis du kommer i full fart på sykkel eller i bil……og så kommer det noen rett ut i veien fra sidene her…..DET kan bli fatalt!!!!
(Det er brattere enn det ser ut til på bildet.)
Det går en vei parallelt med tunet. Det tar toppen ett minutt lengre tid å kjøre den veien framfor å kjøre over gardstunet. Den er asfaltert og beregnet på vanlig trafikk.
Gardsveien er ikke ment som en gjennomkjøringsvei for motoriserte kjøretøy!!
I fjor høst brant et nabohus ned til grunnen. Det var sønnen min som oppdaget brannen og fikk varslet brannvesenet.
Jeg var ikke hjemme da brannen brøt ut, men da jeg var på vei hjem, måtte jeg kjøre rundt, fordi gardsveien var sperret av brannmannskaper.
På veien nedover møtte jeg på den ene bilisten etter den andre. Det ble kronglete å komme fram.
Da jeg endelig kom ned på tunet, sto det mange biler parkert der. Det var fullt av folk som sto ved siden av kårboligen for å få mest mulig oversikt over hva som skjedde.
Jeg sa ikke noe. Jeg var nemlig litt oppskaket fordi jeg hadde lurt på om det var her det brant. (Det var kvelden og mørkt.)
Etterpå tenkte jeg at det er en forferdelig uskikk å opptre slik. Det var flere av dem som hadde møtt opp her som jeg knapt nok kjente!
For det første kunne de skuelystne ha skapt problemer for redningsmannskapene. Det var en alvorlig situasjon, og det var fare for eksplosjon. Politiet holdt vakt utenfor her helt til neste morgen.
For det andre er det frekt å ta seg inn på andres eiendom, og parkere på tunet, uten å ha annen grunn enn at man er plagsomt nysgjerrig og sensasjonshungrig!.
Det er ingen forskjell på et gardstun og et vanlig bolighus i så måte!
Det er ikke riktig å ta seg til rette på andres eiendom!
Nå snakker jeg ikke om strandsone eller utmark.
Jeg snakker om å bevege seg tett innpå bolighus– slik at man nærmest kan kikke inn gjennom vinduene!
Derfor : Vis respekt når du benytter gardsveien min. Ta hensyn til oss som bor her!
Kjører du her bare fordi det er lettvint, eller fordi du er nysgjerrig:
Jeg synes ikke det er noe fint med Piasavakost under armene, så jeg tok en runde med barberhøvelen da jeg kom hjem.
Jeg glemmer det imidlertid hver vår, og får gjerne en “påminnelse” fra den yngre generasjon .
Så var det leggene…… I følge dattera mi er det helt PYTON at mor flyr rundt med hårete legger. En gang vi skulle i selskap, oppdaget hun at legghårene mine stakk ut gjennom nylonstrømpebuksa. (Jeg ser det ikke sjøl hvis jeg ikke har på meg briller!)
Da ble hun dypt beskjemmet……
Hun er langt fra noen jålepotte……
…….men hun har sine prinsipper!
Nå ser leggene mine slik ut :
Vinterbleke og hårete……. det ser “verre” ut i virkeligheten enn på bildet.
Men : Er det egentlig så nøye?
Hvorfor “kan ikke” damer ha hår på legga? Hvem har “bestemt” det??
Dessuten : For hvem skal vi kle oss i åletrange kjoler?
For hvem skal vi pushe opp puppene, slik at vi skal kunne vise “kløft” i kjoleutringinga??
Er det for vår egen del…..slik at vi skal føle oss mer “vel” ?
Jeg liker å pynte meg i blant, og jeg vil gjerne være kvinnelig/feminin, men det betyr ikke at jeg trenger å vise så mye “kløft” – eller detaljerte konturer av rumpa mi.
Etter tre svangerskap og tre år med amming, er det ikke så mye “kløft” å skryte av heller. Det har det i grunnen aldri vært, for jeg er ikke særlig barmfager. Men puppene har dugd til hovedformålet : Nemlig å produsere mjølk!
Det er det viktig å huske på de gangene vi sitter fast i :“Sjølopptatt og full av kroppskomplekser” – bobla vår.
Tilbake til legg – behåring :
Da jeg var lita, hadde jeg en lei tendens til å observere og kommentere alt jeg så….
En gang hadde mor besøk av ei venninne. Hun hadde solid hårvekst på leggene.
DET gikk ikke upåaktet hen hos vesle Karidansen……. Jeg kunne vel være fire – fem år.
– Åh, DU har mye hår på legga, du!, sa jeg til dama.
I ren desperasjon prøvde mor “Å pynte” på det :
– Det har da je å, det!
– Næhei, det har du itte, men han FAR har mye hår på legga, han!
Jeg har gått en halv blomsterdekoratørutdannelse. Eller, jeg har vel ikke det en gang, for jeg gikk bare halve skoletida. Jeg begynte med friskt mot i en alder av 49 år, men jeg fant ut at det ikke var denne veien jeg skulle gå.
Jeg slet med den praktisk/ tekniske biten. Jeg er vel ikke utstyrt med Ti – tusen tommeltotta, men jeg er heller ikke av de mest fingerferdige……
En gang skulle vi lage brudebukett til en vinterbrud:
Jeg fant en brudekjole som så omtrent slik ut. (Bilde fra Google)
Så ville jeg lage en sart og smekker brudebukett……..
Jeg begynte friskt, og laget en ramme i metall. Hjerteformet skulle den være! Så festet jeg perler rundt hele ytterkanten. Deretter vevde jeg et nett av “sølvtråd” som jeg monterte inne i ramma. Det skulle fungere som feste for blomstene.
SÅ begynte trøbbelet. Jeg slet noe vanvittig med å få festet blomstene i ramma…
Det ble rett og slett ikke pent…… Jeg klarte ikke å feste blomstene slik at de fulgte formen på ramma og dannet en harmonisk helhet……..
Sånn ble det…… det var nesten så tårene trillet hos Karidansen. Forhåndsbildet av brudestasen (som jeg hadde laget inne i hodet mitt)….
….var nemlig så utrolig fint!!!!! Egentlig er det nesten ikke en bukett heller….men litt originalt er det da i alle fall!
MEN : Jeg måtte jo lage knapphullsblomst til elendigheten også…….
Den ble ikke så¨verst…
Jeg har tatt vare på ramma til brudebuketten. Den henger i stua….
Slik ser den ut i dag…. Rosene plukket jeg vekk ganske fort, så det er bare det som var grønt og hvitt som er igjen.
Ramma er da litt fin i alle fall……
På baksida er det et håndtak som bruden skulle ha til å stikke hånda inn i…..
Det blir nok aldri så jeg kommer til å tilby meg å lage brudebukett til noen……
…men jeg synes det er moro å kreere litt …på ulike vis!
