Unnskyld meg, men nå måtte jeg le litt 🙂 En ting er å gå på kurs og lære.. noe annet er jo å praktisere kunnskapen.,, det er skummelt det 😀 Nå angrer jeg på at jeg ikke brukte øynene bedre alle de ganger jeg reiste fra Gardermoen og inn til byen.. men da brukte jeg jo som regel flytoget 😛

Veldig bra! Så pen du er. Først nå fikk jeg med meg, med deg i rosa og smil, at du bare er 52. Forresten smiler du jo også på “hovedbildet” til høyre. Du fikk meg til å tenke på noe jeg opplevde for ca et kvarter siden. Jeg trodde jeg hadde sett alt som er å se av Bob Dylan, og det for lenge siden. Så fant jeg jammen en “polar” video av ham, fra Sverige, hvor han får en polarpris fra selveste svenskekongen. Først må han lytte til en ærverdig dame som høres ut som de fleste nordmenn og svensker, finner og kanskje også dansker (selv om de er kommet langt i sin “frilynthet”; øl, pølser, narkotika og prostitusjon som får nordmenn til å synes det er deilig å være norsk i Danmark, for man kan gjemme seg litt mer i “jungelen” der, enn her. Alle liker å være i fred når man skal kose seg. Så, hvis du ser på denne videoen fra utdelingen, så er han jo en pen kar. Han minner meg faktisk om en jeg var “sammen med” (nå tok jeg hardt i) fra Sør Amerika for snart 25 år siden. Han minner meg også om hele klassen min, hvor det ikke var noen troende, slik de så ut når den kristne læreren (som var altfor streng) fikk dem til å stå opp ved pultene sine i begynnelsen av kristendomstimene, og dette var i 1986-86, for å be Fader Vår (altfor omstendelig på en vinterkveld; Solan Gundersen/Gurin med Reverompa). Når vi skandinavere skal være i all offentlighet på høytidelige samlinger er det veldig vanskelig å høre forskjell på presten i “Stats”-kirken (eller den katolske kirke) og politikere (prisutdelerer og liknende), og tilhørerskaren ser like “andektige” og alvorlige ut. Amerikanere er helt annerledes. Men så kom jo også Bob Dylans besteforeldre fra Ukraina. https://www.youtube.com/watch?v=Yz-OyjYCBMw

Så herlig! Ja vi velger skall, og bør nok oftere ta på smilet! Virkelig til ettertanke og noe å jobbe med! Ha en smiiile-dag!

Bonanza: Å,ja, kanskje jeg gjorde en feil. Det kan godt hende.Ja, det er bra når et menneske overrasker og gjør “noe annet” – i alle fall så lenge det ikke er ondsinnet ment! Forbinder ikke Bob Dylan med komedie akkurat! 🙂

he-he, hærlig!! Det skal jeg også teste ut en gang 😉 Tror nok at jeg smiler rett som det er til folk på bussen uten at jeg tenker særlig på det. Men jeg utstråler nok like ofte og vel så det at jeg vil helst være i fred 😀

Smart du, som praktiserte det med glans. Fint med litt hyggelig oppmerksomhet både for den som kommer og skal sette seg på toget, og den som allerede sitter der! 🙂

ja her lærte vi alle noe 🙂 og hvorfor skal mann igrunnen gå rundt med et bistert utrykk i kroppen,et smil er alltid å foretrekke 🙂

Maya: Ja, det er lov å ville være i fred…Samtidig synes jeg jo SJØL at det er hyggelig når jeg blir møtt med et vennlig blikk, så jeg kan tenke litt over hva jeg utstråler….!:)

natheless: Ja, det vi sender ut får vi tilbake….enkelt og greit! 🙂

fruensvilje: Ja, og om man smiler så “tror” hjernen at man er glad….og så blir man gladere…og gjør andre gladere! 😀

Så herlig skrevet….:) Jeg tror at du,- uten at du vet det- er mer som på bildenr. 2 , når du er ute og reiser med tog e.l , sitter og drømmer og kikker nysgjerrig på folk…Da er det lett å få et åpent , blidt utseende….

Så sant, så sant….vi kan velge…..men det fullt av ørsmå mekanismer. Det ene fører til det andre. Har en glede inni seg vises det utenpå. Skuespill funker ikke. Men en kan absolutt være bevisst. Og du illustrerte dette veldig bra i ett veldig bra innlegg.
Skjønner godt du ble sjekka opp jeg, du er ei pen dame….så ikke det minste rart. Men det er dette skumle å åpne opp, mye tryggere og krysse armene over bringa, holde i veska si, holde føttene samla og bare sende avvisende blikk om noen……da får en fred. Og det er trygt det….og litt kjedelig. Ha en super lørdag :D.

Ja, det valget føler jeg er veldig lett 🙂 Jeg smiler ofte og mye. Gjerne ikke sånn åpenlyst til fremmede, men i en sånn togsituasjon ville jeg nok smilt 🙂 Og det er noe jeg har lært oppigjennom årene, at når man smiler, får man ofte et smil tilbake. Og det å få smil fra noen, gjør hele dagen mye lettere å bære 🙂
Men når jeg er for eksempel på utelivet, da kan jeg være veldig avvisende, mot menn. For de tar jo da smilet som en ivitasjon til å få snøret i bånn. Noe som jo er veldig langt fra realiteten 🙂

Nemlig. Jeg ser ikke etter noen på utelivet nei. Og hver gang jeg går ut, så kan jeg ikke møtet blikket til noen engang, før de har kledd av meg med øynene omtrent. Så nei, det er ikke plassen å finne mannen i sitt liv som regel. Ikke at jeg leter heller…. Ikke nå i alle fall. Er litt mett for å si det sånn 😉

Jeg synes det er kjekt å være ute en tur på byen, en gang i blant. Ikke hver helg. Men med gode venner, ikke alene. Jeg går ut for å kikke, danse, og prate med dem jeg er ute med 🙂
Ja, tror også sjansen for å treffe noen er større om man har et avslappet forhold til det. Jeg har en kompis som hele tiden er på jakt. Han er ikke av de kleine, han ser etter et fast forhold, som forhåpentlig vil vare livet ut. Jeg prøver å fortelle han at han bør slappe litt mer av, og ikke lete så veldig. Og jeg tror han begynner å få til akkurat det der nå, etter eks antalle mislykkede forsøk. Det er ikke lett det der altså…Det må jeg si….

Ja, jeg må jo si at livet som enslig, ikke er så verst i grunnen. For det meste er det bra. Det er tider innimellom, hvor man kunne tenke seg å ha noen å dele med, noen å glede seg med, noen å være nært. Men likevel, så synes jeg singellivet er helt ok for det aller meste. For da kan jeg jo styre alt selv 🙂

Er mye som skal stemme, og så er det jo noe med det at man har blitt vant til å styre alt alene. Da er det litt av en overgang å skulle dele med noen igjen 🙂