Fusi er 45 år og bor fortsatt hjemme hos moren sin. Han spiser sjokoladekuler med melk til frokost, leker med radiostyrte biler og er en veldig uskyldig og sjenert fyr.
Han er også temmelig overvektig……
En dag får han et Linedance – kurs i bursdagsgave……
På dette kurset møter han Sjøfn, ei veldig spesiell jente, som han forelsker seg dypt i.
Fusi og Skjøfn……..
Etter hvert viser det seg at Sjøfn har litt av hvert å stri med.,….
…..men Fusi stiller opp……
…..og viser noe som bare må kalles “Ubetinget Kjærlighet”
Fusi blir mobbet på det groveste på arbeidsplassen…….
Han blir tråkket på og utnyttet av både den ene og den andre……
Likevel virker det som om denne mannen er i besittelse av all verdens godhet og omsorg…….
Han gir en hjelpende hånd, sjøl til sine verste plageånder…..
Jeg fant også en tekst på nettet der han skriver om dette temaet.
Nedenfor har jeg kopiert et utdrag fra denne teksten!
Jeg synes han skriver godt – og utrolig vettugt!!
“Jeg vet ikke om du ligner på meg, men jeg tror at jeg er ganske flink til å gi menneske rundt meg en skikkelig tabbekvote.
Og jeg forlanger alltid en skikkelig tabbekvote til meg selv, jeg vil ha plass til litt kreativ galskap ? Det går jo så fort dette livet.
Men det er to mennesker jeg alltid har forholdt meg helt annerledes til enn til alle andre mennesker, og det er mor og far. Jeg kan vel enkelt si det sånn at jeg hele livet kun har stilt ett krav til mine foreldre, og det er at de skal være fullkomne.
Noe mer har jeg ikke forlangt. Men hvis jeg på noe punkt har kunnet påvise at mor eller far ikke holdt mål, ja da har jeg gitt meg selv verdens beste grunn til å være verdens bitreste menneske. Og så har jeg sagt til meg selv: Hadde moren min vært annerledes, hadde faren min vært annerledes, så hadde livet mitt vært annerledes.
Kanskje har jeg rett, kanskje livet mitt ville vært helt annerledes hvis mor eller far var annerledes.
Men det jeg ikke har rett i, det er at jeg da resten av livet skal gå og bebreide mor og far.
Å bli voksen, det er å ta ansvar for sitt eget liv, det er å stå som eier av sin barndom, stå som eier av sin seksualitet, stå som eier av sin irritabilitet.
I de øyeblikk hvor du bebreider mor eller far aller hardest, så tenk et øyeblikk denne tanken:
De hadde også en barndom, som du nesten ikke vet noe om. Og de hadde heller ikke foreldre som var laget av gullstøv, og de kom heller ikke helt forlengs inn i det voksne liv.
Hvis du vil leve et rikt og fritt liv, så forsone deg med virkeligheten og forlat bebreidelsesbransjen.
Her er fire linjer skrevet av en 18-åring:
Du er ikke voksen den dagen du er myndig.
Du er ikke voksen den dagen du er ferdig med utdannelsen din.
Du er ikke voksen den dagen du gifter deg.
Du er voksen den dagen du tilgir dine foreldre.”
Karidansen var en relativt “Rolig og fornuftig” tenåring.
Jeg var sjelden på fest, drakk meg nesten aldri full og var langt fra “Lett å få til sengs”!
19 år ung , og ganske naiv og troskyldig……..
Av mine jevnaldrende fikk jeg ofte høre at jeg virket så “uskyldig”….
Da jeg møtte dem igjen mange år senere, så gjentok de nettopp dette……
Så da var det vel gjerne slik jeg ble oppfattet……
Jeg fikk et slags forsinket tenåringsopprør etter at jeg fylte førti….
Nei, jeg begynte ikke å leve et veldig utsvevende liv, med “Mannfolk, Vin og Sang”……
…….. men jeg tok nok igjen LITT av det forsømte! (Sunget har jeg gjort hele livet!)
Jeg tror at en eller annen gang i livet så “må” man ha et lite OPPRØR……..
I alle fall når man har vært en relativt snill og oppofrende “Flink Pike”……
……som gjennom livet (stort sett) har gjort det hun trodde ble forventet av henne!
Nå handlet nok ikke dette opprøret så veldig mye om mine foreldre…..
…..men når man har gått i gjennom en årelang periode med sterk angst, utmattelse og depresjon…..
…..så er det fort gjort å se seg tilbake, og lure på HVORFOR…..
…..og da skuler man gjerne til……….
…..BARNDOMMEN!
Det måtte jo være foreldrene mine som hadde vært for overbeskyttende og ikke lært meg å sette grenser….
……..måtte det ikke???
Så da gikk jeg på sjølutviklingskurs en masse…….
……..skilte meg fra Gubben…….
……..og begynte å Levva Livet!!
( I alle fall littegrann!)
Nå angrer jeg ikke på skilsmissen…..
Jeg angrer heller ikke på de andre forholdene……
…….som har tatt slutt.
Jeg angrer ikke på sjølutviklingskursene heller….
For alt sammen har vært en del av min læringsprosess!
Dessuten er det ganske bortkastet å angre……
…….man får heller satse på å unngå de samme grøftene på veien videre!
Det siste året har jeg fortalt mora mi at jeg ser at hun har hatt rett i veldig mye det hun har sagt til meg……
…..men jeg var bare ikke klar for å ta det i mot der og da!
Jeg har også sagt at jeg ser at jeg ikke har verdsatt henne nok for alle de gangene hun har stått ved siden av meg og støttet meg alt hun har maktet!!
Jeg fikk aldri sagt det samme til far. Han døde da jeg var 23…….
Vi klarte ikke å snakke om følelser da det gikk mot slutten…….
Det ble for vanskelig og vondt…….
………og vi måtte beskytte oss.
Men jeg ser at han også hadde veldig mye omsorg for Karidansen og ville hennes aller beste…….
……. sjøl om han kunne virke litt morsk og streng i blant!
Noen har hatt foreldre de overhodet ikke orker å ha noe med.
Det er forståelig……..
Det er ikke ALT som kan tilgis……….
En MÅ ikke ha kontakt med sine foreldre……
…….hvis de har gjort VELDIG stygge ting…….
Så får en prøve å akseptere at det er til det beste at man ikke har kontakt……..
…….sjøl om det er fryktelig leit for dem det gjelder.
For en stund siden så jeg at en person hadde skrevet at vedkommendes foreldre hadde “Sugd balle”……
Ikke vet jeg hva å “Suge balle” betyr, men det var garantert ikke positivt ment….
Det handlet om at foreldrene hadde vært dårlige rollemodeller med hensyn til hvordan de hadde vært som PAR.
Disse foreldrene var absolutt “best hver for seg” i følge skribenten…..
Innlegget lå ute på facebook……
Så tenker jeg at denne personen (som for lengst er over tenåringsstadiet) kanskje kan jobbe med SIN par – relasjon UTEN å henge ut foreldrene sine på sosiale medier.
Jeg ville i alle fall reagert om mine unger hadde brukt sånne uttrykk om meg og min eks…….
…..og lagt det ut på facebook……
Det er fort gjort å gjøre overtramp når man deler personlige ting på sosiale medier…….
Jeg vet at jeg noen ganger har gjort det sjøl……..
……men man bør nok være litt forsiktig……
Kanskje heller skrive i mer generelle vendinger………
……..når man skal skrive om noe man mener er veldig negativt!
