Se, så snill jeg er……?

 

Hver gang det nærmer seg valg, drar politikerne på “sjarmoffensiv”.

For eksempel får vi se bilder av en smilende topp-politiker som besøker et sjukehjem, trykker hender og kanskje legger armen rundt en beboer………

Vedkommende har tilsynelatende masse omsorg for “De eldre!”…….

…..men jeg tenker at det (i denne sammenhengen) dreier seg mest om å sanke velgere.

 

(Bildet er sjøslagt lånt fra nettet!)

 

Det er ikke så mange topp – politikere som drar rundt på sjukehjem og blir filmet/fotografert rett ETTER valget!

Jeg liker ikke dette spillet!

 

Det er flott å være idealistisk og omsorgsfull……

……..men jeg synes det er aller flottest når man ikke roper så høyt om det…….

……..for eksempel på sosiale medier!

 

 

De EKTE heltene trenger ikke det!  For de er drevet av indre motivasjon og et dypfølt ønske om å utgjøre en forskjell! Da er det ikke så nøye om man får så mye oppmerksomhet rundt sin egen person og det man utfører.

 

Mor Teresa hadde sannsynligvis veldig rene motiver for det hun gjorde.

Det var ingen tanke om egen berømmelse eller profitt som drev henne til å vie sitt liv til å jobbe med dem som var aller dårligst stilt.

 

Ungdomsbilde av Mor Teresa

(Bilde fra nettet.)

 

Nylig så jeg en lenke på Facebook. Den har spredd seg som ild i tørt gress.

 

I forbindelse med høstens skolestart har nemlig en far gitt ungene sine følgende oppgaver :
 

* Ta kontakt med en som er “uttafor”.

* Send en hyggelig sms/melding til ham/henne.

* Spør om hun/han vil bli med dere på noe på fritida.

 

Med det samme jeg så det…….

…….tenkte jeg :

“For et FLOTT initiativ!”

 

Men…….så begynte jeg å tenke litt videre……

Mannen er politiker…….

Han er avbildet i avisen i forbindelse med denne saken, og identiteten hans er kjent på facebook.

 

Så…..hvis ungene hans gjør det som han oppmuntrer dem til…….

……..så skjønner jo de som eventuelt får den hyggelige sms’en…….

………eller blir spurt om å bli med på en fritidsaktivitet…….

……..at de er gjenstand for en form for “veldedighet” fra de som er såkalt “Sosialt velfungerende”?

 

“Det er visst jeg som er skolestartoppgava hennes…..”

 

Er DET så ok??

 

Om man gjør slike ting i det stille (og mer anonymt), så får det jo ikke den samme gjennomslagskraften…..

…….som når det blir slått stort opp i aviser og på sosiale medier….

Jeg ser den…….

 

Men……..det er kanskje ingen god følelse å være den som åpenlyst er en av “De Utvalgte”………

…..som noen skal være “Snill og Inkluderende” mot???

 

Eller………

………er det bare fryktelig negativt og mistroisk av meg å tenke slik??

 

Sjøl er jeg nok veldig stolt…..

Hvis jeg føler at noen prøver å “Ta seg av meg”……

(Sjøl om det trolig er aldri så godt ment)

……så skygger jeg banen………

 

Mine tanker rundt dette er nok farget av min (tåpelige?) stolthet……?

 

Hva tenker du om dette?

 

Er det Karidansen som er…….

…….vanvittig negativ……..

…….viser tydelige “Nettroll – tendenser”……

…….og ter seg som en Jantelovens Talskvinne her nå?

 

 

 

 

 

16 kommentarer
    1. Jeg skjønner deg godt….har nok denne stoltheten, vil ikke bli “tatt seg av”. Og er helt enig med at mye som legges ut på facebook og andre sosiale medier virker som: “se på meg, så flink jeg er”. Så skjønner og er ikke uenig med deg….om å sette seg på utstilling. Vi gjør det for så vidt når vi blogger….men de jeg følger føler jeg er oppriktige og ikke ute etter å lage et “perfekt” bilde av seg sjøl :).
      Men vi får håpe slike prektige “stunt” kan føre noe bra med seg, at de som går stille i dørene fortsette med det…..og at noen flere velger den “stille gang” for det gode. Ha en fin dag :))).

    2. Det er nok en ganske så vanskelig balansegang dette her, både for den som tar sånne initiativ og for oss som lesere. Men profilerte personer burde se det du peker på. For det er når motivet blir uklart at vanskeligheten oppstår; Er det sak eller person som skal fremheves??

    3. Jeg tenker at om noen tar på seg snill-drakten for noen dager, er det bedre enn ingenting, blant barna altså. Selv om de måtte bli minnet på det. Kanskje de gjør det litt av egen vilje etterhvert, fordi det kjennes deilig, og kanskje de til og med LIKER stakkaren eterhvert 🙂

    4. Hmmm – nei, jeg er enig med deg! De som roper høyest for å hjelpe andre, og får mest oppmerksomhet, er nok de som skal dra nytte av det. Og det er ikke greit å være den som skal hjelpes heller…….. nei – jobb i det små, så det syns at det er ekte! Klem <3

    5. Er litt enig med deg her ja..Hvorfor skal man ha “kreds!” for alt det god man gjør? og ja, de som blir “offrene” kan jo ikke føle seg noe særlig… Flott innlegg!

    6. jeg er helt enige med deg eg ,det er hverdagheltene gjennom året og i hverdagen en skal se opp til og høre på,ikke slike som prøver å smigre en stakkarrs stund like før et valg

    7. BforB: Å blogge er også en måte å “Synes” på, men jeg tror mange av oss godt voksne først og fremst gjør det fordi vi liker å meddele oss via det skrevne ord. Så er det en hyggelig “Bivirkning” om noen vil lese! Ja, en skal granske egne motiver når en skal “Hjelpe” – og særlig når en legger “snillheten og godviljen” ut på nett. 🙂

    8. frodith: En kan gjerne oppfordre barna til å vise omtanke og å være inkluderende, men også fremheve at man skal trø varsomt når man tar på seg “Snill-drakten”. Noen ganger er det kanskje nok med et smil og et “Hei” – bare for å vise at man SER et annet menneske (eller som her : en medelev . )

    9. Margrethe Hjertaas: Når vi skal “Hjelpe” noen , så er det viktig at vi viser ydmykhet. Som du sier, jobbe i det små. I denne sammenhengen hadde det vært bedre å dele det anonymt. Det er ikke så lett hvis man deler via Facebook, men man kan jo skrive mer generelt – i stedet for å fremheve nøyaktig hva man har gjort/tenker å gjøre. 🙂

    10. Det er utrolig viktig å bry seg, vise omtanke og være ydmyk! Noen av oss suger til oss det minste av oppmerksomhet og elsker det, andre vil helt enkelt være foruten og klare seg selv! Enkelte kan gjøre livet for omgivelsene og sine nærmeste til et sant helvete med å kun se seg selv og sine egne behov, forlanger krever og tar det for gitt at alle skal stå på tå hev til enhver tid!
      Så er det de som heller går i graven, en å kunne ville å spørre om, eller ta i mot oppmerksomhet og hjelp! Den største gruppen er vel den som av bekymring har vanskelig for å ville bry noen andre og heller prøve å klare seg selv så godt det er mulig!
      Mellom alle disse linjene vil jeg komme frem til poenget mitt, det viktigeste er å se andre med varsomhet, vise hensyn og lufte terrenget før man av sin gode vilje så inderlig vil bidra til å være til hjelp og nytte for vedkommende! Man må som menneske være
      mottakelig for kjærlighet og støtte for å få noe som helst utbytte av det! Vi som er i den posisjonen å ville bidra må kunne ha sosiale antenner nok til gjøre det når man føler seg rimelig trygg på at det skjer på riktig sted og tid! Man kan ikke under noen omstendigheterer bli sur lei og oppgittt de gangene man i sin beste velmening ikke når inn til et menneske som av ulike årsaker vil være foruten all mulig innblanding i ens eget
      liv! Man kan bry seg likebra i stillhet og på sidelinjen bare ved å vise at man finnes der for en!
      Petter uteligger, ja hvorfor ploppet han pluttselig opp nå? Jo fordi det var ikke måte på hvor engasjerte og barmhjertige alle ble når de gjennom tv ruten lett kunne identifisere seg med den gode hjelperen, og se på seg selv likedan! Når jeg går på gaten i dag er det sjelden jeg ser noen stopper opp og slår av en prat med folk som har fallt ut det gode samfunn, det er lettere å hive noen mynter i koppen og gå videre med god samvittighet av at man har bidratt litt til en stakkar! Medmenneskelighet meg et visst sted…bare vi slipper å ta på det og få det for nært innpå oss er det ingen grenser på hbor mye vi kan bidra med virker det som, det samme gjelder mot flyktninger og andre laverestillte og utstøtte!
      MOT er en viktig ting i skolen, null toleranse mot mobbing og utestengelse av medelever!
      Dette blir nå tatt bort fra de fleste skoler fordi ledelsen mener det tar for mye tid av lærerne
      til å kunne gi nok undervisning i andre viktige fag, noe lærerne er enig i! Så blir det opp til foreldre rundt omkring til å ha øynene åpne for å hindre at noen såkalt svake faller utenom fordi en gruppe såkalt sterke får fritt leide til splitt og hersk! Så om budskapet om det å bry seg kommer frem være seg på første siden i en avis av en pr kåt politiker så
      er budskapet like viktig fremdeles!
      Får man kartet rett i fanget så får en prøve å gå terrenget så godt man vil og klarer!

    11. Casper: Jeg er nok ikke av dem som er så “Flink” til å stoppe opp og snakke med dem som har falt utenfor. (Eks Uteliggere) Det ligger nok en frykt der,(du nevner MOT) som gjør at jeg skygger litt unna. Jeg har opplevd vanskelige perioder sjøl, men ikke av en slik art at jeg har havnet “utenfor det gode selskap”. Ja, det bør være nulltoleranse ift mobbing. (Så spørs det hvordan man definerer ordet!) Inkludering i form av et vennlig smil, og et “hei”, kan i mange tilfelle være nok. En følelse av å bli SETT er viktig, og en slik tilnærming vil vel de færreste oppleve som påtrengende eller ydmykende.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg