Je glåmer på en dataskjerm…

og skriv’ no’n fine ord…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

om Samhøll, Solidaritet…og fred på Moder Jord.

…..men….

sjøl så sitt je her me’ ræva plante på en stol.

Je ha’ itte kømmi mange skretta lenger

enn i fjol……

Je SER det da, sa kjærringa,

det er itte dåli’ DET, 

for det en blir bevisst på

kan en gjøra noe me’!

Nå letter je på rompa – og så tar je i et tak,

og gir et konkret bidrag tel en’ go og viktig sak!

I helga er det malingsdugnad her på garden. Driftsbygningen får en real “Make-up”. Nå har halve “Fjeset på Fjøset” fått et strøk med kosten!

Det er sønn og svigerdatter som er primus motorer for dugnaden, mens a’ Gamlemor sitt og ser på (og tar bilder) Jeg har jobbehelg, så jeg er litt unnskyldt akkurat nå……

Hrmpfr…….!

Uansett : Det nytter ikke bare med fine ord i lengden. Det må handling til!

Så……. nå drar jeg snart på jobb! 😉

Dette skjedde for noen år siden…

Jeg satt på en togstasjon et sted i Norge. For å korte ventetiden hadde jeg kjøpt meg en avis som jeg satt og leste i.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mannen som satt litt bortenfor meg hadde tydeligvis lyst på kontakt. Det hadde ikke jeg……

Jeg hadde lyst til å være i fred…Dessuten bar han tydelig preg av å ha tatt seg en dram……

….eller helst flere…

Han ga seg imidlertid ikke…. :

 – Jeg har skrevet noen dikt……..

Motvillig tok jeg i mot arkene han rakte meg. 

Jo, mannen kunne skrive……..det var ingen tvil om det!

Så fortalte han meg sin historie – om veien til elendigheten. Jeg kan ikke gjengi den her. Jeg husker ikke så mye av den, og det er heller ikke det som er poenget med å skrive dette.

Han var alkoholiker og hadde nylig fått beskjed om at behandlingsapparatet hadde gitt ham opp.

Han gråt en skvett og snakket om ekskona og sønnen.

Sønnen var hovedgrunnen til at han ikke hadde tatt livet sitt, sa han…..

…men han hadde ikke mye kontakt med sønnen……naturlig nok.

Jeg burde vel ha syntes synd på ham……og jeg gjorde vel også det…til en viss grad.

Men : Er det noen som (i lengden) har blitt hjulpet av at omgivelsene har syntes synd på dem?

Dessuten var jeg temmelig sikker på at han hadde fortalt sin “Lidelseshistorie” til utallige mennesker før meg………og jeg ble sikkert ikke den siste som fikk høre den….

Det kommer vel til et punkt der både de nærmeste pårørende og behandlingsapparatet må si STOPP.

Det går en grense for hvor langt man kan strekke seg for et annet menneske………

……..hvis man vil unngå å gå til grunne sjøl.

Det kan virke veldig brutalt……..

….men slik er det…..

Ja, nå kan jeg jo starte med å si hva som virkelig er feil her : Jeg skulle sette inn tekst i snakkebobla (og fikk det til også), men så ble skrifta for lita og så skulle jeg ta den bort…… Og plutselig hadde jeg trykket på “lagre” uten at skrifta ble med, så da ble det sånn…..

Når en har strevd så fælt med å tegne i “paint”, så kan en jo ikke vrake tegninga bare fordi det ikke ble tekst i snakkebobla!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har jeg forklart det slik at dere skjønner det nå, eller???

Det som SKULLE ha stått i bobla var : Alt er Feil med den Feite, Frekke, Fotballgærne Frosken!!

Det kvekker i sivet…….

Drar dere kjensel på denne dama??

Det har vært noen frosker i livet hennes………..tenker hun. Og denne dama har en tendens til å tro noe så innmari på tankene sine, altså!!!

Hun er kanskje ikke den eneste i verden som har det sånn……?

Dette var noe av det vi snakket om på work-shopen i helga.

Vi tror på tankene våre…. så de blir “Sannheter” for oss…….

Da er det fort gjort å tenke at det er mye feil med omgivelsene….. 

For eksempel med partneren………og hans eller hennes væremåte og handlinger.

Den gode “nyheten” er jo, at det heldigvis er mulig å endre på dette tankemønsteret…………

……..ved å bli bevisst på det…….

Så kan det hende at det er noen mennesker vi velger bort fra hverdagen…. for en periode…eller for godt!

Det betyr ikke at det er noe feil med dem eller oss..

Kanskje det betyr at vi har lært hverandre det vi skulle………?

Ja, det har vel de fleste av oss vært på. Jeg også!

Jeg har vært på store kjøpesenter i Sverige og handlet godis og  litt av hvert annet. Det kan godt hende jeg tar meg en tur til Sverige igjen etter hvert.

….men det er lenge siden sist…… Jeg har verken vært der på ferietur eller handletur på flere år!

Mye godt å få tak i hos Søta bror………

I og med at jeg bor ca 15 mil fra Svenskegrensa, må jeg handle ganske mye for at det skal lønne seg. I alle fall hvis jeg KUN drar for å handle….

DESSUTEN :

Hva hvis vi stadig velger å handle i utlandet fordi det er så billig der……

…hvordan går det med primærnæringene og butikkene i Norge??

– Det er så dyrt i Norge, sier vi.

Ja, det er vel det…..

…….men så “glemmer” vi at også LØNNINGENE er høye i Norge! Det er en viss sammenheng der…….vi må innse det….

I en periode hadde vi tsjekkiske landbruksstudenter som praktikanter om sommeren. 

En av studentene hadde sammenlignet drivstoffprisene i Tsjekkia og Norge. Han hadde regnet ut at hvis en nordmann med gjennomsnittslønn skulle betale tilsvarende bensinpris som en tsjekker med gjennomsnittslønn, så ville prisen ha ligget på nærmere 30 kr pr liter.!!  (Dette var i 1998) Da tror jeg bensinprisene her lå på rundt sju-åtte kr. literen.

Vi har ikke så VELDIG mye å klage over når det gjelder prisnivået her til lands. 

Boligprisene er kanskje det som har økt mest. Ønsker man å bo i en større by er prisene skyhøye.

Jeg kjøper gjerne klær på salg. For et par dager siden handlet jeg klær til nesten full pris. Bare ett av plaggene var nedsatt.

Men……hvis jeg skal komme springende til klesbutikken bare de gangene det er 50 – 70%…… eller opphørssalg …..og alle andre gjør det samme :

Hvordan går det med de som skal drive butikk da?

De har  kanskje store husleier og skal betale lønninger til flere ansatte.

Det er lett å skule til de som har egen bedrift og se på dem som “Rikinger”. Hva hvis ingen tør å ta initiativ til å starte opp med NOE? Hvor blir det av jobbene da?

I Brumunddal er det flere butikker som skal legges ned nå. Det er trist. Selvfølgelig er det ikke marked for alle, men det er synd hvis butikker blir lagt ned fordi vi stadig velger å handle andre steder.

Landbruket sysselsetter langt flere enn bøndene.

Det bør vi huske på når vi klager over alle tilskuddene som bøndene får! Tilskuddene er en del av “lønna” til bøndene.

Den prisen bonden får for melka er for øvrig ca en tredjedel av den prisen vi betaler i butikken. 

Vi kan få kjøpt nakkekoteletter til 29.90 pr. kg. Kylling kan vi kjøpe til 35 kr pr stk når det på tilbud!

Er det grunn til å klage på at det er dyrt???

Jeg eier sjøl en landbrukseiendom. Jeg får ingen tilskudd fordi jeg har valgt å leie bort fjøs og jord. Det er spesielle årsaker til at jeg har denne eiendommen. Jeg har aldri hatt stor, personlig interesse av å jobbe innenfor landbruket.

Men jeg er sjeleglad for at sønnen min (og mange andre med ham) HAR den interessen!.

De færreste av oss som bor i Norge har opplevd å sulte….

Mat er noe vi får kjøpt på butikken….

Blir det mangel på smør, er det krise….

Da blir vi så frustrerte at vi nesten sloss foran meieridisken!

(Bilder fra Google)

Jeg var en tur på UNO i Brumunddal i dag. Dessverre skal butikken legges ned i løpet av en måned, og det synes jeg er synd…. De har så fargerike og behagelige klær der… Det er ganske dyre klær, men de holder seg i vask etter vask.

Litt sånn bohem-aktig stil…. og det liker jeg!

I dag kjøpte jeg piratbukse, tunika og jakke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og så foreslo dama i butikken at jeg kunne ha tørkle i håret…..

Det ble liksom prikken over i’en…….

Jeg har jo en forkjærlighet for knall turkis og limegrønn, og det går igjen i garderoben.

Godt å friske opp, for nå har jeg gått i den gamle, svarte treningsoverallen og joggesko i noen dager.

Har to nesten like overaller, så da blir det ikke mye variasjon i hverdagen!

Ja visst er det praktisk….men svært lite feminint! Nå var det dessuten lenge siden jeg hadde kjøpt meg klær.

Ja, bildet ble litt mørkt. Det hjalp ikke at jeg satte inn en liten sol heller…….. I og med at jeg ikke har lært meg det med sjølutløser, så “jukset” jeg litt, slik at jeg fikk gjemt kameraet bak en blomsterbukett!

Noen ganger har vi behov for å lufte oss….til en god venn, eller til noen andre vi stoler på.

Kanskje ønsker vi å høre den andres mening om en sak……eller kanskje har vi bare behov for å bli lyttet til.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er fort gjort å gå inn i rollen som “Rådgiver” når noen betror seg til oss. 

Jeg har gjort det mange ganger. Jeg har nesten ikke tatt meg tid til å høre budskapet, før jeg har skissert løsninger og kommet med velmente råd.

Om en person beklager seg over noe, eller tilkjennegir at han eller hun er trist og lei, så er det ikke sikkert at vedkommende ønsker å motta “Råd” fra meg. Jeg går fortsatt i den grøfta – både titt og ofte……… (Men jeg tror jeg har moderert meg! )

 – Nei, nå må du ikke tenke så negativt – tenk på hvor mye du har å glede deg over!

Hvem har ikke sagt…..eller hørt akkurat det?!

Vi har så lett for å tro at vi “forstår” hverandre….men vår “forståelse” er farget av vårt eget.

Det er så godt å bli møtt der man er…AKKURAT NÅ. Få aksept for at man er lei seg, og hjelp til å godta at det er litt tungt. 

Å være trist er ikke farlig. Det er normalt å være litt trist i blant. Akkurat som det er normalt å være glad!

Den tristheten jeg snakker om her er ikke det samme som tungsinnet man kan føle ved en dyp depresjon.

Jeg tenker heller ikke på det jeg vil betegne som en generell tendens til å gå i offerrolle, svartmale, sutre og klage over alt og alle!

I slike tilfeller kan det være like greit å sette foten ned og si at nok er nok! Ingen er tjent med å sitte fast i en offerrolle over lang tid!

Jeg snakker om den tristheten og sårheten som ( i alle fall tilsynelatende) har en konkret årsak. Den som kan oppstå når har det skjedd noe leit….noe man har blitt skuffet over fordi man har skapt forventninger oppe i hodet sitt!

Hvis vi klarer å akseptere tristheten og blir møtt av medmennesker som lytter i stedet for å komme med råd og løsninger, så er det GODT!

Noen ganger er det nok å bli lyttet til….

….og så kommer vi trolig fram til løsningene sjøl….

…….etter hvert!

Lydhør….

(Bilde fra Google)

Som dere vet, var jeg på workshop på Lillestrøm i går. “Er livet enkelt?”  Ja, livet er jo stort sett hva du gjør det til…. og tenker det til…….

…..veldig enkelt sagt!

Jeg skal ikke si så mye mer om det akkurat nå…… 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mot slutten av work-shopen gjorde vi nemlig noe som jeg syntes var veldig moro. Jeg hadde aldri prøvd det før!

…..eller det vi si : Jeg er en av dem som helst må ha en penn i hånda når jeg snakker lenge i telefonen. Så sitter jeg der og skribler og lager krumelurer mens jeg skravler…og lytter……

Hvis dere søker på nettet, vil dere se at dette er en kunstform. Karidansens versjon blir “barnehagetegning” i forhold til de som virkelig er eksperter, men jeg koste meg skikkelig. Jeg er en av dem som “ikke kan å tegne”, men man behøver ikke være “flink” til å tegne for å få til dette!

Tegninga er nok ikke ferdig ennå, men jeg klarer jo ikke å vente til den blir det…… før jeg må VISE FREM!!

Man bruker vannfaste tusjer med ulik tjukkelse og et spesielt tegneark, slik at strekene ikke flyter utover. Konturer markeres med tjukkere penn underveis. Det er det som gir den spennende effekten.

Denne kunstformen er veldig “fri”. Det meste er lov, og bare fantasien setter grenser…

Så der satt vi,tre voksne damer, og tegnet med tunga rett i munnen! Vi satt ved et spisebord med voksduk på, så jeg fikk litt sånn “Lita jente” – følelse…..og det hadde jeg ikke noe i mot!

Først smugtittet jeg bort på hun som hadde gjort det før….men jeg fant fort ut at her det var mest om å gjøre å boltre seg som fisken i vannet!!!! 

Har du prøvd “Zentangle” før?

Den evige kursdeltager…..

Det er Karidansen….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eller i alle fall en av dem.

Det er ikke noe galt i å gå på kurs. Jeg synes at jeg har fått mange aha-opplevelser.

Det som er viktig…… er å sortere…..

Hva fungerer for meg?

“Oppskrifter” fungerer ikke så godt…for Karidansen.

Jeg lar meg “stresse” av å følge oppskrifter som andre har laget…

Og så lar jeg meg stresse fordi jeg ikke klarer å følge oppskriftene som andre har laget….

Da jeg var 4-5 år skulle jeg begynne på danseskole…….

Jeg var der EN gang……..og satt på fanget til mor hele tida. Danselæreren kom flere ganger og prøvde å lokke meg ut på gulvet…

Men …nei……det ble altså bare med den ene gangen.

Jeg merket at mor var litt oppgitt….over den sære ungen sin……

Jeg var på ett vis så sjenert……..og litt snål…….og kunne samtidig være temmelig sta…..

Dessuten :

– Je vil itte danse slike danser som ANDRE har fønni på! Je vil finna på SJØL!  

Såpass måtte da vel mor skjønne!!!

Karidansen …..som itte ville danse… Her mellom tre og fire år – med min eneste ordentlige dokke “Tungedokka” –

(som var så stor og tung). Jeg ser litt “Tuppin” ut her! (Les : trassig og småsur!)

Jeg har en tendens til å være veldig entusiastisk de første dagene etter at jeg har vært på kurs.

DENNE gangen skal jeg virkelig følge opp, altså!

Og så gaper jeg for stort…..

….og så ender det med at jeg gir opp hele greia……..til slutt.

Æsj…detta funker jo ikke !

Ja, ja – det var jo egentlig det jeg visste…at jeg ikke ville klare å gjennomføre denne gangen heller….

Nei, det er IKKE kursholderens skyld…….eller ansvar…..

Je vil finna på SJØL!

I alle fall gjøre det til mitt eget…. i den forstand at jeg finner min måte å følge oppskrifta på. Kanskje jeg bare følger den litt …..

Jeg har møtt på folk som har vært på kurs med Anthony Robbins…….  De har vært “høye” og kjempeentusiastiske, og kommet hjem med stjerner i øynene…….

De har gått på glødende kull uten å brenne seg … fordi de trodde på at de ikke skulle brenne seg…

Og det er jo flott! Jeg tror det meste er mulig når man tror på det! Og det er absolutt mer mellom himmel og jord enn vi aner. DET tror jeg også på!

Jeg har “sett lyset” mange ganger jeg…når jeg har vært på kurs…men det har sluknet igjen…….. nesten like mange ganger…..

Så : Hva med tida  etterpå…… Når lederen og fellesskapet OG massesuggesjonseffekten er borte…….

……og man skal klare seg på egenhånd igjen?

Det er jo DEN tida som virkelig gjelder!

Og det er DEN tida jeg ikke har hatt nok sjøldisiplin til å få ordentlig flyt i…..

I dag skal jeg på en work-shop på Lillestrøm. Egentlig skulle den vært i Brumunddal, men arrangementet ble flyttet.

Jeg har vært på et par samlinger tidligere, og har følt at det som har blitt sagt har “talt”  til meg på mer enn en måte!

“Er livet enkelt?” – er “overskriften” . 

 I den grad livet kjennes vanskelig, så gjør vi det nok vanskelig….. mer enn vi aner.

Vi kan velge å gjøre livet enkelt…i alle fall mye enklere.….

I dag setter jeg meg på toget til Lillestrøm…… Jeg skal møte noen damer jeg aldri har møtt før…

……..og kanskje noen jeg HAR møtt før?

Jeg gleder meg! 😀

Ja, de fleste av oss har vel prøvd DET…en eller annen gang……

…….og så forteller vi om det……….

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

…..noen ganger ned til minste detalj…..

Jeg har også gjort det….men jeg kan ikke skryte på meg så mange fyllekuler….

……så jeg har ikke så mye å bidra med i fylledebatten….

Det er vel ikke akkurat noen bragd…..å drikke seg full.

Det krever verken stor fysisk/mental styrke eller lynende intelligens.

Det er egentlig bare å kjøpe (eller lage) vin/sprit, sette flaska/ glasset foran munnen, gape opp og svelge ned……..

Før eller senere bli man dritings….helt garantert!!

Kanonfulle folk er som regel ikke så veldig sjarmerende……..

De gangene jeg har fått i meg for mye, har jeg hatt en tendens til å bli fnisete, fjollete….og skravlete.

Om jeg har hatt lett for å trampe i klaveret når jeg har vært edru, så har jeg i hvert fall hatt lett for det når jeg ikke har hatt vett til å sette fra meg glasset! 

For noen år tilbake var jeg i et selskap. Det var en godt voksen mann som hadde rundt tall.

Jeg kjente ham ikke godt, jeg var “medbedt” som “dama til noen”.

Jubilanten virket som en beskjeden, behagelig fyr. En mann som jeg oppfattet som veldig “korrekt og dannet”. Og det tror jeg han stort sett var også…..

….men han var med i et jaktlag!!

Og Gutta Krutt  fra jaktlaget hadde litt av hvert å fortelle!

Jubilanten hadde nemlig blitt drita full i koia han! Så drita hadde han blitt at han hadde stått med hodet ut av vinduet om morran. Å fy f… som han hadde SPYDD. Han hadde tatt feil tannbørste etterpå, så da hadde det jammen smakt spy av tannbørsten til den ene jaktkompisen også!!

Dette ble fortalt mens vi satt og spiste den nydelige maten som jubilantens kone hadde laget.

Ungene og svigerbarna var også med i selskapet….. Jeg tror ikke de syntes det var så veldig festlig å høre om “Fyllkula hass Far”. Flere av gjestene, inkludert undertegnede, krympet seg og syntes det var leit………

Skal man holde en tale for en jubilant, så er det vel ikke om å gjøre å henge ut vedkommende?

Det er noe med tid og sted….

Jeg har snakket med flere personer som har vokst opp i hjem der den ene eller begge foreldrene har hatt alkoholproblemer.

Det har vært historier om utrygghet, frykt og alt for mye ansvar ……..alt for tidlig!

Det kan være koselig “med noe i glasset” i et festlig lag, ute på byen…. eller foran peisen hjemme….en gang i blant…

……..men hvorfor er det tilsynelatende så stas å “skryte” av at man har vært…..

….drita full?

Koselig å få ei vinflaske….  særlig når den er så vakkert “anrettet”.

(Bildet har jeg hentet fra Google, og det er Førde Blomster som har laget dekorasjonen…..)

Ja, jeg var det! Sint og fortvilet fordi alt virket så kronglete…

Det var vanskelig å nå fram til saksbehandlerne. Jeg sendte brev jeg aldri fikk svar på og ba om timeavtaler som jeg ikke fikk…..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

…..eller jeg fikk dem først etter flere måneder. Noen av saksbehandlerne virket uvennlige og nonchalante.

– Nav er en ugjennomtrengelig mur som det er umulig å komme i kontakt med.

Dette er ikke mine ord, men jeg følte det på samme måte.

Jeg syntes livet var urettferdig : Hvorfor kunne jeg ikke bare få en varig uføretrygd i stedet for å være henvist til å leve i evig usikkerhet og utrygghet?

Ville jeg få fornyet tilbud om arbeidsavklaringspenger? Hvis ikke – hvordan skulle jeg klare meg? Jeg følte meg jo så elendig at bare tanken på å gå ut i jobb virket helt fjern!

På de verste dagene orket jeg omtrent………..

………ingenting!

Jeg tok meg sjøl i å være bitter og sint..

Jeg tok meg sjøl i å skule til andre:

– Hvorfor i alle dager har HUN fått innvilget full trygd! Hun ser jo ut til å fungere mye bedre enn meg!!

I dag ser jeg litt annerledes på det. Hva visste jeg om andres arbeidskapasitet? Hvilken rett hadde jeg til å dømme andre?

Dessuten : Hvorfor i alle dager skulle jeg bruke den vesle energien jeg hadde til å sammenligne meg med ,og ergre meg, over andre?

For noen år siden, mistet jeg retten til arbeidsavklaringspenger.  Jeg valgte nemlig å kjøre et løp som Nav ikke godtok.

Da jeg satt i det siste møtet med saksbehandleren, sa hun :

– Dette blir tøft for deg, men jeg tror du har styrken og gutsen som skal til for å klare det!

På den ene siden vokste jeg litt der jeg satt. En del av meg var den Sterke, Stolte Kari som aldri gir (helt) opp.

På den andre siden kjente jeg på den Redde, Vesle Kari som ønsket seg omsorg, forståelse og trøst. Litt mistroisk var jeg også :

– Du mener det nok ikke  –  du sier det bare for å få opp sjøltilliten min, og for å innbille meg at jeg fikser det!

Jeg fikk imidlertid en viss respekt for denne saksbehandleren. I den tida jeg hadde henne som veileder viste hun meg nemlig noe som langt fra alle saksbehandlerne hadde vært i stand til å vise :

Fasthet –  og samtidig ydmykhet og forståelse!

Dessuten hadde hun et synlig handicap som helt sikkert hadde gitt henne rett til delvis uføretrygd. Hun var åpen om handicapet sitt, og i den forbindelse spurte jeg henne om hun hadde full stilling.

Det svarte hun bekreftende på!

Hun viste meg at arbeidsevnen sitter veldig mye i hodet!

Det betyr ikke at alle som har uføretrygd er late, arbeidssky individer.

Slett ikke!

Jeg tror heller at det betyr at arbeidslivet blir for tøft fort mange. Hele livet blir for tøft.

Kanskje legger vi lista så høyt for oss sjøl at målene blir uoppnåelige!

Kanskje er vi alt for hårsåre og nærtagende….. slik at det som enkelte andre ser på som bagateller, blir blåst opp til noen voldsomme greier oppe i hodene våre.

Man kan bli utslitt av, og et offer for, egne tankemønstre.  Det er jeg et bevis på!

Jeg kan fortsatt kverne mye på de samme tankene.

Jeg kan føle at jeg står på stedet hvil.

Men jeg er glad for at jeg, for lengst, er ute av Navsystemet, og står på egne ben igjen.

Jeg tenker at jeg skal være takknemlig for at livet ikke ga meg den løsningen som fortonet seg som den enkleste og beste der og da :

100% varig uføretrygd……

Da vet jeg ikke om jeg hadde klart å komme tilbake…

Jeg har opplevd at folk har sagt til meg at de aldri hadde trodd at jeg skulle klare å gå ut i jobb igjen….

Jeg tror en varig uføretrygd fort kunne ha blitt en sovepute for meg! Ingen store krav fra omverdenen….kunne sove lenge hver morgen og gjøre bare det jeg orket og hadde lyst til…

Jeg trenger noen faste rammer i livet mitt (bare de ikke blir for trange)

Jeg trenge en viss motstand for å få fram fighterviljen… Ikke så mye motstand at jeg omtrent sliter meg ut på det…

Bare akkurat så mye at jeg får meg noen spark i baken…… og må ta tak i livet mitt….

…med jevne mellomrom!

‘

Nå ønsker jeg meg rundt 60% stilling som ansatt…….  ( I dag har jeg kun 20% stilling mens resten er ekstravakter)

Det ville gi meg den stabiliteten og tryggheten jeg trenger….

…for fullt ut å kunne nyte friheten ved å være delvis freelance….. Det er jeg overbevist om!

Så gjelder det å finne den jobben…og tro at den finnes!

Jeg ønsker meg en jobb med en viss fleksibilitet i forhold til når jeg vil jobbe. (For eksempel ved at jeg i blant kan jobbe inn dager og avspasere.)

Jeg ønsker meg en jobb der jeg kan ha en viss innflytelse og ha anledning til å være med på å utforme – uten at jeg trenger å være “sjef”.

Jeg ønsker meg en jobb der jeg kan være kreativ!!

Så da sender jeg det ønsket ut i verden………

…….og forestiller meg at det allerede er i boks!