Det fikk jeg høre “i ungdommen”.
Å strikke grenser til en kjæreste var ikke klokt…
…for da kom det til å skjære seg.
Jeg prøvde aldri å få noen “i garnet” på den måten.
Advarselen hadde nok satt dine spor…
Dessuten er jeg ikke spesielt flink til å strikke…
For mange år siden var det ei jente
som tok sjansen på å strikke til kjæresten sin…
Og resultatet ble både sirlig og flott!
Denne jenta var nemlig særdeles fingernem og nøye.
Rett og slett en kløpper i håndarbeid.
Ikke bare var hun flink til å strikke.
Hun kunne også “trylle” med symaskin.
Blant annet sydde hun om en brudekjole til en dåpskjole.
Resultatet ble helt nydelig…
Og kjærligheta…
….hvordan gikk det med den?
Jo, den holdt, gjennom “gode og onde dager…”
Rundt 60 år fikk hun og han sammen…
Nå henger genseren på veggen i hytta der jeg nettopp har vært.
Det var nemlig mora til bestevenninna mi som strikket den…
Fantastisk historie, som bekrefter at intet er absolutt. 🤗
Takk. Ja, jeg synes det er en fin historie. Litt rørende også. Jeg møtte dem jo flere ganger.😊
En fin historie 🥰 Moren min var flink til å strikke, og strikket både til faren minigolf andre. Mamma og pappa fikk nesten 52 år sammen ❤️
Hihi, det der har jeg også lært….! Så jeg strikka aldri til mine kjærester – det gjorde mamman min – men det blei slutt likevel et par ganger, haha…..! Godt at den historien der endte så godt iallfall! Klem <3