…og det til tross for at jeg aldri skulle melde meg inn på den siden!!
Når du leser en nettside-profil, kan du komme til å tro at du har møtt Din Sjelevenn!
For slik ser det nemlig ut…
…på papiret.
Så starter kanskje en dialog, og begge tror de har møtt Den Rette.
(Og alle hjerter gleder seg!)
Etter hvert blir det kanskje så de to tar mot til seg, og avtaler å ringes.
(Skumle greier, for tenk om realiteten ikke stemmer med det bildet som fantasien din har skapt?)
Kanskje går praten lett…
…og så møtes hun og han…(Eller han&han og hun&hun!)
Er de riktig heldige, så viser det seg at det faktisk er noe å bygge på…
Men…veien til å “finne ut av” kan være lang og kronglete.
Det at vi er “på leit” kan bidra til at vi lukker øynene for ting som er ganske vesentlige.
Jeg leste et sted at vi ikke er glade i et annet menneske, men av illusjonen vi har skapt av den andre!
Det er nok noe sant i det.
Vi skaper oss et slags naivistisk drømmebilde oppe i hodet…
…og så kan vi bli dugelig skuffet om forventningene ikke blir “innfridd”.
I den perioden jeg var på Elitesingles, tilbrakte jeg ei helg sammen med en kar jeg aldri hadde snakket med før vi møttes! Noen sjanser skal man jo ta!
Vi ble enige om at vi skulle vente med å snakke sammen til vi kunne treffes.
Skrivekjemien mellom oss var utrolig god, og han virket veldig snill og sympatisk. Det var han også. Vi likte hverandre godt. Allerede etter den ene helga, fant vi imidlertid ut at det antagelig ikke kunne bli noe mer mellom oss.
Det var jeg som fikk “kurven”, men jeg innså fort at det var helt riktig!
Nylig snakket jeg med ei venninne om dette med å treffe noen…
Vi var enige om at det kan være en stor fordel å bli kjent som venner.
Det vil si at man ikke er “på leit”. Bare at man “tilfeldigvis” (?) dumper bort i noen som man gradvis blir kjent med.
I slike tilfelle er det mulig å observere en del fra sidelinjen før man involverer seg så mye.
Hvis det da er jeg som begynner å bli en smule begeistret (og jeg fornemmer at det er gjensidig) vil jeg kanskje se etter ting som dette:
Blir han veldig stille og tilbaketrukket i sosiale settinger…
…virker han “alminnelig omgjengelig”…
…eller “tar han av” og blir “festens sjølutnevnte midtpunkt”?
Lar han være å nyte alkohol…
…drikker han med måte…
..eller har han en tendens til å drikke seg stupfull når han er på sammenkomster der det er alkoholservering?
Er han vennlig overfor damene som er til stede, eller overser han dem og snakker bare med “gutta”?
Oppfører han seg som en gentleman, eller komme han med dårlig skjulte, småslibrige hentydninger om damene?
Berører han damer på en hyggelig måte (En forsiktig klem, eller et vennlig klapp på ryggen), eller viser han tydelige “klåfingertendenser” og “storsjarmør-takter”?
Alle disse tingene sier en del om holdninger og væremåte!
Slikt er ikke lett å oppdage, når vi sitter bak et tastatur og kun har noen (glans)bilder å forholde oss til!
Drømmedama…? Eeeeeh…
Bilder som er tatt på lang avstand (av ei god venninne som forteller deg hvordan du bør stå for å bli “vakrest” mulig)…
…bilder som også er litt “forskjønnet” ved hjelp av fotoredigering – DET er tingen, vettu!!
I hvert fall når du skal lage en innbydende profil på ei nettside.
Jeg brukte aldri sånne bilder på nettsider.
Dette bildet var ett av dem jeg brukte i fotogalleriet da jeg lagde profil på Elitesingles.
På tur med Moder’n i duskregn…
…iført “arvegods” i form av Goretex-sko som var to nummer for store!!!
Bildet er to år gammelt. Den gangen hadde jeg jo ikke lært hva som “selger”!
I denne videoen forteller jeg om en gang jeg fikk “kurven” etter at en kar hadde sett video av meg!
Jeg er rimelig sikker på at jeg aldri vil melde meg inn i et nettdating-opplegg igjen…
…men “at det var en nytting tingkan ingen komme fra”!
Kanskje er det fordi jeg vet at det har skjedd at noen mennesker har misbrukt sine såkalte “spesielle evner”…
…og den tilliten sjuke, sårbare mennesker har fått til dem?
Jeg har absolutt hatt positive erfaringer med mennesker som har jobbet med det de kaller for “healing”.
Deltatt på kurs der “healing” har vært tema, har jeg også gjort.
Å bli grovt misbrukt av “guruer” eller “healere” har jeg heldigvis aldri opplevd.
Da jeg var som aller sjukest (angst, depresjon utmattelse)oppsøkte jeg jo mange ulike behandlere.
I den perioden var jeg i kontakt med en healer som misbrukte tilliten min.
Det skjedde ikke noe veldig galt for min del, men etter at jeg hadde sluttet å gå dit, fikk jeg vite at andre hadde opplevd ting som slett ikke var “innafor” med denne personen. En stund senere fikk jeg vite at healeren hadde blitt anmeldt.
En gang, for lenge siden, hadde jeg kontakt med et menneske som fikk voldsom tillit til en “Spirituell veileder og healer” som var bosatt i utlandet. Det var snakk om både hjernevasking, og seksuelt misbruk slik jeg ser det. (Sjøl om det ikke var snakk om vold eller tvang.) Det hele endte veldig tragisk da denne personen følte seg avvist av healeren. Vedkommende var alvorlig sjuk, og hadde mistet litt av virkelighetsoppfatningen. Kanskje hadde h*n kommet til å ta dette valget før eller senere uansett? Like fullt så var nok denne avvisningen en av de utløsende faktorene for at tragedien skjedde på det tidspunktet.
Jeg mener at det finnes mange “healere” rundt omkring; uten at de nødvendigvis kaller seg det, eller er seg det bevisst.
Noen mennesker er det bare godt å være rundt! De har en varm og god tiltrekningskraft og et behagelig vesen.
Ingen har like god energi rundt seg hele tida, men noen har det oftere og i sterkere grad enn andre!
Dessuten er det godt å tilbringe tid med gode venner!
Alt det jeg har nevnt ovenfor kan godt sies å være en form for “healing”, men jeg velger altså å bruke andre ord på det!
Noen ganger har jeg fått spørsmål om jeg har varme hender. Det har som regel skjedd i tilknytning til at jeg gir massasje. Jeg tenker at berøring gjør godt når den er godt ment (og den som berører har rene motiver) I tillegg må den som som blir berørt føle seg trygg slik at h*n er mottagelig.
Sjøl bruker jeg ikke ordet “healing” i forbindelse med massasjen jeg gir. Jeg ønsker at personen på benken skal føle ro og velvære, og at det skal oppleves som avslappende og trygt. Så blir jeg oppriktig glad når noen gir uttrykk for at det var slik det føltes.
Benken min er ikke så ofte i bruk for tida.
Jeg har ikke noe eget rom til massasje i leiligheten jeg bor i nå. Det er tungvint å måtte sette den opp og demontere den stadig vekk.
