Til sammen har jeg vært innmeldt på fire nettdatingsider. 

Elitesingles var den siden jeg oppholdt meg lengst på…

…og det til tross for at jeg aldri skulle melde meg inn på den siden!!

 

Når du leser en nettside-profil, kan du komme til å tro at du har møtt Din Sjelevenn!

For slik ser det nemlig ut…

…på papiret.

 

Så starter kanskje en dialog, og begge tror de har møtt Den Rette.

(Og alle hjerter gleder seg!)

Etter hvert blir det kanskje så de to tar mot til seg, og avtaler å ringes.

(Skumle greier, for tenk om realiteten ikke stemmer med det bildet som fantasien din har skapt?)

 

Kanskje går praten lett…

…og så møtes hun og han…(Eller han&han og hun&hun!)

Er de riktig heldige, så viser det seg at det faktisk er noe å bygge på…

 

Men…veien til å “finne ut av” kan være lang og kronglete.

Det at vi er “på leit” kan bidra til at vi lukker øynene for ting som er ganske vesentlige.

 

Jeg leste et sted at vi ikke er glade i et annet menneske, men av illusjonen vi har skapt av den andre!

Det er nok noe sant i det.

Vi skaper oss et slags naivistisk drømmebilde oppe i hodet…

…og så kan vi bli dugelig skuffet om forventningene ikke blir “innfridd”.

 

I den perioden jeg var på Elitesingles, tilbrakte jeg ei helg sammen med en kar jeg aldri hadde snakket med før vi møttes! Noen sjanser skal man jo ta! 

Vi ble enige om at vi skulle vente med å snakke sammen til vi kunne treffes.

Skrivekjemien mellom oss var utrolig god, og han virket veldig snill og sympatisk. Det var han også. Vi likte hverandre godt. Allerede etter den ene helga, fant vi imidlertid ut at det antagelig ikke kunne bli noe mer mellom oss.

Det var jeg som fikk “kurven”, men jeg innså fort at det var helt riktig!

 

Nylig snakket jeg med ei venninne om dette med å treffe noen…

Vi var enige om at det kan være en stor fordel å bli kjent som venner.

Det vil si at man ikke er “på leit”.  Bare at man “tilfeldigvis” (?) dumper bort i noen som man gradvis blir kjent med.

I slike tilfelle er det mulig å observere en del fra sidelinjen før man involverer seg så mye.

 

Hvis det da er jeg som begynner å bli en smule begeistret (og jeg fornemmer at det er gjensidig) vil jeg kanskje se etter ting som dette:

 

Blir han veldig stille og tilbaketrukket i sosiale settinger…

…virker han “alminnelig omgjengelig”…

…eller “tar han av” og blir “festens sjølutnevnte midtpunkt”?

Lar han være å nyte alkohol…

…drikker han med måte…

..eller har han en tendens til å drikke seg stupfull når han er på sammenkomster der det er alkoholservering?

Er han vennlig overfor damene som er til stede, eller overser han dem og snakker bare med “gutta”?

Oppfører han seg som en gentleman, eller komme han med dårlig skjulte, småslibrige hentydninger om damene?

Berører han damer på en hyggelig måte (En forsiktig klem, eller et vennlig klapp på ryggen), eller viser han tydelige “klåfingertendenser” og “storsjarmør-takter”?

 

Alle disse tingene sier en del om holdninger og væremåte!

Slikt er ikke lett å oppdage, når vi sitter bak et tastatur og kun har noen (glans)bilder å forholde oss til!

 

Drømmedama…? Eeeeeh…

 

Bilder som er tatt på lang avstand (av ei god venninne som forteller deg hvordan du bør stå for å bli “vakrest” mulig)…

…bilder som også er litt “forskjønnet” ved hjelp av fotoredigering – DET er tingen, vettu!!

I hvert fall når du skal lage en innbydende profil på ei nettside.

 

Jeg brukte aldri sånne bilder på nettsider.

Dette bildet var ett av dem jeg brukte i fotogalleriet da jeg lagde profil på Elitesingles.

 

 

 

På tur med Moder’n i duskregn…

…iført “arvegods” i form av Goretex-sko som var to nummer for store!!!

 

Bildet er to år gammelt. Den gangen hadde jeg jo ikke lært hva som “selger”!

I denne videoen forteller jeg om en gang jeg fikk “kurven” etter at en kar hadde sett video av meg!

 

 

Jeg er rimelig sikker på at jeg aldri vil melde meg inn i et nettdating-opplegg igjen…

…men “at det var en nytting ting kan ingen komme fra”!