Der jeg vokste opp, var det et stykke å gå til nærmeste lekekamerat.

Derfor var det ikke så veldig ofte at jeg hadde jevnaldrende å leke med…

 

Jeg synes det var veldig stas når jeg hadde besøk av søskenbarna mine. Både de som bodde noen kilometer unna, og de som var langveisfarende.

Jeg har jo skrevet litt om Nissekusinene fra Oslo.

 

Den yngste Nissekusinen er bare ett år eldre enn meg. Hun og jeg hang sammen som erteris de gangene vi møttes.

Her er vi på hytta til, tante og onkel. Den lå ved Øyeren i Enebakk. (Vi var vel to og tre år gamle her.)

 

Men, som oftest tuslet jeg mye for meg sjøl.

Egentlig følte jeg meg ikke ensom. Jeg lærte tidlig å lese, og slukte omtrent alt jeg kom over av lesestoff.

 

Forresten: Hvem har sagt at man MÅ være to for å spille et spill?

 

Jeg spilte både yatzy og ludo med meg sjøl. Jeg “var” liksom den ene som spilte, og var nøye med at jeg ikke jukset. Derfor var det like gjerne “Den Andre” som vant! Jeg spilte også kortspillet “Svælte Ræv” (Sulte ut reven) med meg sjøl. Det  var slik at man bare trekte kort fra to like store bunker, så det handlet ikke om å være “taktisk”.

 

På bildet til venstre er jeg rundt ett og et halvt år. På det til høyre er jeg fem og et halvt. (Mors peoner i forgrunnen!)

 

Vi mennesker er jo egentlig sosiale vesener, og jeg skal ikke forherlige dette med å være alene…

Men…jeg ER mye alene, og det er sjelden at jeg er trist på grunn av det. 

 

Faren er jo at man blir litt sær, og legger seg til en del uvaner.

For litt siden hadde jeg besøk. Uten at jeg var klar over det, hadde jeg sittet og slikket på fingrene mine da jeg var ferdig med å spise! Gjesten tok det pent, og flirte litt av hele greia!

Jeg ble jo litt forskrekket over at jeg hadde slikket på fingrene mine ved matbordet…

…mens jeg hadde besøk…

…og DET å uten å registrere hva jeg holdt på med en gang!! 

 

Men…

…jeg hadde nok ikke gjort noe slikt i “fint” selskap…

 

Det håper jeg i hvert fall!!

 

Jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg en kortstokk og et yatzyspill i morra…?

Det er jo litt koselig å ha noen innendørs sysler, for jammen er det ganske sur vind i Oslo nå.

 

Jeg møtte forresten Frodithen i Vigelandsparken i dag…

Hun tittet litt skyldbetynget bort på meg før hun dro opp noe fra veska…

“Det ække LOV å se PEN ut, asså!”, var beskjeden jeg fikk…

 

Mens vi holdt på med dagens fotoseanse, var det en liten unge som observerte oss:

“Mammaaaaaa…hva er det DER!?“

 

Hva det var Frodithen hadde gjemt i veska???

DET kan du lese mer om HER.