…og da hadde de med penskoene som jeg glemte igjen da jeg var hos dem i romjula!
Da jeg vokste opp, var det stor stas de gangene tante, onkel og de to kusinene kom på besøk fra Oslo…
De overnattet som regel et par netter. Noen ganger, som f. eks i vinterferien, kunne de bli ei hel uke!
Lillesøster kusine drar den “Hemgjorte sleden”, mens visse andre sitter lettere tilbakelent og breier seg…
(Da bildet ble tatt, var hun antagelig fire mens jeg var tre år… Får vel skylde på at jeg var 14 måneder yngre…)
Storesøster kusine (som var på besøk nå nylig) og jeg ; sju -åtte år senere.
Det var kjempestas når Oslobesøket kom!
Sorgen var desto større da de dro igjen!
Lillesøster kusine og jeg var jo nesten jevngamle. Vi hang sammen som erteris de gangene vi møttes!
Apropos mimrealder:
Vi snakket jo litt om barndomsminner da storesøster kusine og mannen var her.
Det var moro å høre henne si litt om hvordan hun opplevde besøkene hos oss.
Hun mintes blant annet velkomstene:
Far pleide å stå i ytterdøra og “ta i mot fræmna”.
Han rakte fram handa og sa: “Vælkømmin!”
På kjøkkenet mintes kusina at det luktet fersk bakst. Mor hadde tryllet fram “Hembaka brød”, “Brødboller” og vanlige boller! Maten var gjerne enkel, men det var alltid rikelig!
Både tante (kusinenes mor) og min mor var tusenkunstnere på kjøkkenet.
Det ble produsert mye god mat( sjølsagt fra bunnen av) begge steder!
Mor, far og meg jula 1979.
Mor er i sitt ess på skogstur – og særlig i “Møltmyra”. Her for rundt 20 år siden!
Bærplukking var også en viktig form for matauk. Ofte dro vi på bærturer når familien fra Oslo var på besøk!
Vi plukket ikke i spann, men i bøtter – og bøttevis!
Her er jeg ved låvebrua da jeg var hos mor rett før jul!
Du ser den samme brua i kjelkebildet av meg og Lillesøster kusine øverst i innlegget.
Her akte vi akebrett og sto på ski!
Jeg husker ei strofe fra en sang:
“Det var ei lykkeli’ ti’, ja det var ei lykkeli’ ti”! (Husker ikke hvilken sang, eller hvem artisten var!)
Frodithen og Karidansen er på vei til lokalet “Krøsset” på Grünerløkka. De skal nemlig på konsert.
Billettene er kjøpt inn for lenge siden, og forventningen er stor. Det er jo ikke HVER dag man går på konsert med noen man har blitt kjent med i bloggverdenen!
Karidansen : “Je har med meg inneskor je, i tilfelle det blir no’ dansing”!
Frodithen: (litt forskrekket) “Du er vel klar over at dette er skikkelig HEAVY greier, Kari – ikke akkurat dansemusikk?!
Karidansen: (flirer) “Åååååå…je trudde det var svænsktopp og dænsebænd, je!”
Faktisk…
…så BLE det dansing…
Ikke pardans eller swing selvfølgelig…
…men sånn “Jumpeoppognedogdiggedans”!
For : Det var skikkelig TRØKK. Lady August har en sterk sceneutstråling. Det var også lett å se at “gitaristen” og de andre gutta koste seg på scena sammen med Ladyen sin!
Her ser du et klipp fra Sangen “Saint”. (Skulle ha holdt mobilen vannrett, men gjort er gjort!)Ser du nøye etter, oppdager du en rødhåret fan som kryper rundt på gulvet for å få gode bilder. (Nederst i bildet!)
Du hører kanskje at det er noen hese røster som prøver å synge med på refrenget her? Det var umulig å høre sin egen stemme. Det var visst like greit, hører jeg nå!
Frodithen hadde tatt med ørepropper for sarte sjeler…
Jeg fant ut at det gikk bra uten. Om det er fordi jeg begynner å bli “dauhørt”, eller om det var fordi lydnivået ikke var så avskrekkende, vet jeg ikke.
Men: Jeg som vanligvis er veldig var for høye lyder, klarte meg fint!
Forresten var Lady August så elskverdig å sende meg en messenger- melding noen dager i forveien:
“Hei på deg, kom akkurat på at du ikke liker raketter. Jeg skyter ut konfetti på fjerde låta, men det er ikke smell. Bare luft og masse glitter. Ville bare si fra sånn at du vet det.
Sånt varmer…
Jeg HADDE antagelig fått panikk og sprunget ut på gata i det hun drog fram “kanonen”, om jeg ikke hadde vært forberedt. Veldig greit å vite om at det bare var harmløse greier!
Her er noen bildeglimt fra konserten:
“E’ det nån kjente her?”
Litt show må det være!
Lady August er en allsidig kunstner!
Hun maler veldig særegne og flotte “naturbilder”. Bildene har noe magisk over seg. Hun blander fiksjon og virkelighet på sitt spesielle vis.
Vil du se litt nærmere på Ladyen og malekunsten hennes, kan du klikkeHER
I tillegg har hun skapt de karakteristiske “Krusedullene” sine!
Her er “Krusedullene” jeg har kjøpt av henne, samt det signerte eksemplaret som hun delte ut etter konserten!
Herlige, ikke sant?
Nå mangler jeg bare rammer, så skal de få en fin plass å henge på!
Jeg har hatt en enormt bratt læringskurve i løpet av de fire åra jeg har blogget. Dattera mi hjalp meg så jeg fikk startet opp med blogginga. Da jeg ble kjent med bloggnabo Frodith, fikk jeg en del tips av henne på “bakrommet” i gamleblokka.
Det ble en del frustrasjon rundt omkring etter overflyttingen til wordpress. Det ble litt som å begynne på nytt, men nå har mye gått seg til.
Så var det den biten med statistikk, da…
Først tenkte jeg at det ikke var så nøye, men etter hvert kjente jeg at jeg hadde lyst til å få tilbake statistikk – biten
Hvordan installere noe slikt…?
Jeg kjente at jeg fikk sperre bare ved tanken.
Hvorfor kunne ikke teamet på blogg.no bare ordne det, da…?
Og…
…helst litt FORT!!!
Men…når det er mange som trenger hjelp, må man være tålmodig.
DET er definitivt IKKE jeg!
Så…
…da begynte jeg å forske litt på egenhånd…
Det gikk heller dårlig.
Da følte jeg meg litt slik som Frodith beskriver HER
Oppgitt, sint og frustrert, sjøl om det egentlig bare dreide seg om en bagatell!
Jeg sendte en “Værsåsnillåbaregjørdetformegda”– mail til Hanne Mari på support-avdelinga!
“Hvor er det at det stopper opp?” spurte Hanne Mari.
Hvor det stoppet opp? Det kan jo ikke stoppe opp før det har BEGYNT!!
Jeg turte ikke å fortelle at jeg nesten hadde gitt opp bare ved SYNET av ordet “google analytics”!
Så spurte Hanne Mari : “Har du fått oppskriften jeg legger ved?”
Det kan nok hende at jeg HADDE fått den før. Men: Har man sperre, så HAR man!!!
Da “overser” man gjerne med vilje…
Nå syntes jeg imidlertid at dette begynte å bli så flaut, at jeg bare MÅTTE prøve…
…uten å sende flere mailer til tålmodige Hanne Mari.
Fram og tilbake…
…fram og tilbake…
…mellom bruksansvisning og blogg…
Kopier og lim inn…
Og så… plutselig…
…så bare VAR det et nytt ikon i kontrollpanelet mitt.
Like etterpå fikk jeg en bekreftelse fra Hanne Mari (via mail) om at jeg hadde klart det!!
Gjett om jeg var stolt!
Jeg måtte jo markere begivenheten med to små hjerter der det nye ikonet har festet seg!! 😀
Så…nå er det bare å vente ett døgn eller noe, (så vidt jeg har forstått), så vil jeg kunne se statistikk igjen…
Hvis ikke; så MÅ jeg nok be om litt assistanse fra support.
Men…jeg krysser fingrene for at det er i orden nå!
Jeg tror at vi vil få stadig flere kvinnelige ledere. Det trengs for å få til en balanse Da er det viktig at vi bevarer femininiteten vår. Det vil si at vi unngår å bli : “Kvinnelige Ledere i Mannlig Forkledning”.
