“Du snakker for treigt på videoene dine, Kari!”

 

Fay Skandsen, som er kursholder og coach, er ikke alltid så “nådig”. Her er det ofte klar tale og “rett fra levra”!

Jeg blir litt snurt med det samme, og har lett for å gå i forsvar…

 

Men: Jeg trenger å bli forbannet og sur i blant…

…for da våkner…

 

…KAMPÅNDEN!!

“Je skar da fell vise dænna kjerringa!”

 

Så…

…nå har jeg lagt en slagplan.

Kunnskap får man aldri for mye av!

 

Det neste kurset jeg skal melde meg på…

…blir et SMILEKURS, tror jeg… 

Synes denne dama ser litt bisk og striks ut!

 

Slik kan også et filmstudio se ut…

 

 

 

 

 

 

 

Snarveien til Grünerløkka…???

 

Den har Frodith skrytt av.

Det er liksom bare å gå på skrå nedover fra her jeg bor…

….så kommer jeg dit så fort som bare det (har hun sagt!!)

 

I dag fant jeg ut at det var tid for å ta Snarveien. Jeg har jo bodd i Oslo i over fire måneder, så jeg har jo blitt litt kjent synes jeg.  

Jeg husket på å gå på skrå hele tida, men en må jo uansett følge gatene, da!

 

Etter ca en halv time begynte jeg å ane at jeg ikke hadde funnet Snarveien til Grünerløkka, men jeg ville nå gå dit likevel.

Etter en og en halv time hadde jeg ikke funnet Snarveien til noe som helst.

Da var det bare en ting å gjøre:  Finne igjen et trikkespor, eller en busslomme, og håpe at det ble riktig retning så jeg kom meg hjem ganske fort.

Og det gjorde jeg omsider…

 

Hver gang jeg har rotet meg bort, og får øye på et kirkespir et stykke unna…

…så håper jeg at det er spiret til den kirka som er nærmest her jeg bor.

 

Men nei…det er det nesten aldri. 

I Oslo er det nemlig vanvittig mange kirker!!

 

 

DETTE er spiret på kirka “mi” –  fra den kanten jeg kom da jeg gikk av bussen i dag!!

 

“Det er godt å kåmmå hemmatt” som Lars Simastuen sang…

…en gang på 70-tallet…

 

 

Karidansen er klar for sitt Stand-Up – gjennombrudd(?)

 

Ja, kanskje det, gitt?

Jeg har i alle fall meldt meg på Standup – kurs med “Reis deg komiker” i begynnelsen av februar.

Kort tid etterpå skal jeg opptre på “Josefine” her i Oslo.

 

Det handler om å utvide komfortsonen….

…og utfordre seg sjøl når det gjelder frykten for å dr… seg ut!

 

Kjersti Sandnes (Min Matgale Verden) har jo gjort det, så da kan vel jeg også?

 

Jeg har skjønt at dette ikke er noe for pyser…

Det KAN gå på sjølfølelsen løs!

 

Oslo-kusinene skal ta med seg gubbene sine…

…og komme og se på stand-up debuten min.

De har lovet at jeg fortsatt skal bli bedt i jule – og bursdagsselskap hos dem…

…UANSETT hvordan det går…

 

Så…jeg har da noe å falle tilbake på!

 

Dessuten:  Om det går litt skeis, kan den nybakte Standup’eren dra til Bergen…

…og gråte på skuldra til Kjersti Sandnes…

I så tilfelle tror jeg hun kommer til å  FORSTÅ hvordan jeg har det…

(“Been There, Done That“)

 

 

Ser rimelig “vill” ut på stillbildet…

…men jeg får ikke til å redigere på YouTube…

 

Man skal vel slippe seg løs, og være litt vill og gal på sånn Stand-Up, skal man ikke?

 

 

 

 

“Vælkømmin!” (Barndomsminner).

 

Jeg har kommet i “mimrealderen”.

Nylig hadde jeg besøk av den ene Oslokusina (Den Store Nissekusinen) og mannen hennes…

…og da hadde de med penskoene som jeg glemte igjen da jeg var hos dem i romjula!

 

Da jeg vokste opp, var det stor stas de gangene tante, onkel og de to kusinene kom på besøk fra Oslo…

De overnattet som regel et par netter. Noen ganger, som f. eks i vinterferien, kunne de bli ei hel uke!

Lillesøster kusine  drar den “Hemgjorte sleden”, mens visse andre sitter lettere tilbakelent og breier seg…

(Da bildet ble tatt, var hun antagelig fire mens jeg var tre år… Får vel skylde på at jeg var 14 måneder yngre…)

 

Storesøster kusine (som var på besøk nå nylig) og jeg ; sju -åtte år senere.

 

 

Det var kjempestas når Oslobesøket kom!

Sorgen var desto større da de dro igjen!

Lillesøster kusine og jeg var jo nesten jevngamle. Vi hang sammen som erteris de gangene vi møttes!

 

Apropos mimrealder:

Vi snakket jo litt om barndomsminner da storesøster kusine og mannen var her.

Det var moro å høre henne si litt om hvordan hun opplevde besøkene hos oss.

 

Hun mintes blant annet velkomstene:

Far pleide å stå i ytterdøra og “ta i mot fræmna”.

Han rakte fram handa og sa: “Vælkømmin!”

 

På kjøkkenet mintes kusina at det luktet fersk bakst. Mor hadde tryllet fram “Hembaka brød”, “Brødboller” og  vanlige boller! Maten var gjerne enkel, men det var alltid rikelig!

Både tante (kusinenes mor) og min mor var tusenkunstnere på kjøkkenet.

Det ble produsert mye god mat( sjølsagt fra bunnen av) begge steder!

 

Mor, far og meg jula 1979.

 

Mor er i sitt ess på skogstur – og særlig i “Møltmyra”.  Her for rundt 20 år siden!

Bærplukking var også en viktig form for matauk. Ofte dro vi på bærturer når familien fra Oslo var på besøk!

Vi plukket ikke i spann, men i bøtter – og bøttevis!

 

 

Her er jeg ved låvebrua da jeg var hos mor rett før jul!

 

Du ser den samme brua i kjelkebildet av meg og Lillesøster kusine øverst i innlegget.

Her akte vi akebrett og sto på ski!

 

Jeg husker ei strofe fra en sang: 

 “Det var ei lykkeli’ ti’, ja det var ei lykkeli’ ti”! (Husker ikke hvilken sang, eller hvem artisten var!)

 

HVOR lykkelig forsto jeg ikke den gangen…

…men NÅ ser jeg det veldig tydelig!

 

 

 

 

 

På konsert med artisten (og bloggeren) Lady August & bandet “In August”!

 

Frodithen og Karidansen er på vei til lokalet “Krøsset” på Grünerløkka. De skal nemlig på konsert.

Billettene er kjøpt inn for lenge siden, og forventningen er stor. Det er jo ikke HVER dag man går på konsert med noen man har blitt kjent med i bloggverdenen!

Karidansen : “Je har med meg inneskor je, i tilfelle det blir no’ dansing”!

Frodithen: (litt forskrekket) “Du er vel klar over at dette er skikkelig HEAVY greier, Kari – ikke akkurat dansemusikk?!

Karidansen: (flirer) “Åååååå…je trudde det var svænsktopp og dænsebænd, je!” 

 

Faktisk…

…så BLE det dansing…

Ikke pardans eller swing selvfølgelig…

…men sånn “Jumpeoppognedogdiggedans”!

For : Det var skikkelig TRØKK. Lady August har en sterk sceneutstråling. Det var også lett å se at “gitaristen” og de andre gutta koste seg på scena sammen med Ladyen sin!

Her ser du et klipp fra Sangen “Saint”. (Skulle ha holdt mobilen vannrett, men gjort er gjort!) Ser du nøye etter, oppdager du en rødhåret fan som kryper rundt på gulvet for å få gode bilder. (Nederst i bildet!)

 

 

Du hører kanskje at det er noen hese røster som prøver å synge med på refrenget her? Det var umulig å høre sin egen stemme. Det var visst like greit, hører jeg nå!

Frodithen hadde tatt med ørepropper for sarte sjeler…

Jeg fant ut at det gikk bra uten. Om det er fordi jeg begynner å bli “dauhørt”, eller om det  var fordi lydnivået ikke var så avskrekkende, vet jeg ikke.

Men: Jeg som vanligvis er veldig var for høye lyder, klarte meg fint!

Forresten var Lady August så elskverdig å sende meg en messenger- melding noen dager i forveien:

“Hei på deg, kom akkurat på at du ikke liker raketter. Jeg skyter ut konfetti på fjerde låta, men det er ikke smell. Bare luft og masse glitter. Ville bare si fra sånn at du vet det.

Sånt varmer…

Jeg HADDE antagelig fått panikk og sprunget ut på gata i det hun drog fram “kanonen”, om jeg ikke hadde vært forberedt.  Veldig greit å vite om at det bare var harmløse greier!

 

Her er noen bildeglimt fra konserten:

“E’ det nån kjente her?”

Litt show må det være!

 

Lady August er en allsidig kunstner!

Hun maler veldig særegne og flotte “naturbilder”.  Bildene har noe magisk over seg. Hun blander fiksjon og virkelighet på sitt spesielle vis.

Vil du se litt nærmere på Ladyen og malekunsten hennes, kan du klikke HER

 

I tillegg har hun skapt de karakteristiske “Krusedullene” sine!

Her er “Krusedullene” jeg har kjøpt av henne, samt det signerte eksemplaret som hun delte ut etter konserten!

 

Herlige, ikke sant?

Nå mangler jeg bare rammer, så skal de få en fin plass å henge på!

 

 

Jeg ønsker meg en mer dannet og kontrollert latter…

 

I alle fall når jeg får høre opptak av min egen, høylytte kakling…

 

Jeg har ikke “Snap”.

Jeg har tenkt at jeg ikke vil bruke tida mi  på “slikt”…

Men..

…jeg er jo ikke bedre enn at jeg ler meg skakk…

…når andre drar i gang moroa!

 

I går hadde jeg besøk av Fay (Hun som holder Female Leadership – kursene jeg går på.)

Fay liker veldig godt å “Snappe”…

…og jeg er jo så barnslig at jeg blir med – nærmest som et slags “FjompeGuri-vedheng”.

 

Men…jeg blir litt flau når jeg hører latteren min…

 

En gang  var det noen som sa til meg at jeg hadde en FÆL latter…

Det er jo litt dumt…

….for ei som har over gjennomsnittet lett for å le – og ofte på “feil” steder!

 

Visst kan jeg være striks!!

Men jeg kan også få noen latterkuler av en annen verden…

…når jeg er i DET lunet!

 

Her er Fay og jeg under en av snap-seansene! (Jeg har spurt Fay om lov til å legge det ut!)

FjompeGuri-vedhenget: “Er det SAU ?”

 

(Ved nærmere ettersyn tror jeg at det er bavianer vi skal forestille!)

 

Neida, vi har ikke NOE annet “innabords” enn urte-te…

…ikke så mye som en “lille snaps” en gang!

 

#snap  #snaps  #latter

Hvis jeg jatter med noen – hvem sitt ansvar er det?

 

Det er selvfølgelig ansvaret til “Den Andre”.

Den som jeg jatter med altså…

 

For jeg er jo bare redd for at Den Andre skal bli sur..

…eller sint…

…skuffet…

…og kanskje slutte å like meg…?

 

Jeg er redd for at det skal bli ubehagelig for meg, jeg!

Så…

…da er det vel ikke noe rart at jeg bare jatter med, vel?

 

Det er Den Andre sin SKYLD…

…ALT sammen!

Hadde Den Andre bare oppført seg litt bedre – og sett sine egne feil…

….så hadde det ikke blitt sånn!

 

Jeg har all grunn til å klandre Den Andre…

…som gjør det så vanskelig for meg…

…ved å være sånn som h*n er!

 

Det går jo ikke an å SNAKKE til vedkommende, jo…

Jeg har ikke noe annet valg enn å jatte med, jeg…

 

Så det…

 

 

Jippi, jeg klarte det!

 

Noen teknisk begavelse har jeg aldri vært. Så langt der i fra!

Men…

…det kommer seg stadig.

Jeg har hatt en enormt bratt læringskurve i løpet av de fire åra jeg har blogget. Dattera mi hjalp meg så jeg fikk startet opp med blogginga.  Da jeg ble kjent med bloggnabo Frodith, fikk jeg en del tips av henne på “bakrommet” i gamleblokka.

Det ble en del frustrasjon rundt omkring etter overflyttingen til wordpress. Det ble litt som å begynne på nytt, men nå har mye gått seg til.

 

Så var det den biten med statistikk, da…

Først tenkte jeg at det ikke var så nøye, men etter hvert kjente jeg at jeg hadde lyst til å få tilbake statistikk – biten

Hvordan installere noe slikt…?

Jeg kjente at jeg fikk sperre bare ved tanken.

Hvorfor kunne ikke teamet på blogg.no bare ordne det, da…?

Og…

…helst litt FORT!!!

Men…når det er mange som trenger hjelp, må man være tålmodig.

DET er definitivt IKKE jeg!

 

Så…

…da begynte jeg å forske litt på egenhånd…

 

Det gikk heller dårlig.

Da følte jeg meg litt slik som Frodith beskriver  HER 

Oppgitt, sint og frustrert, sjøl om det egentlig bare dreide seg om en bagatell!

 

Jeg sendte en “Værsåsnillåbaregjørdetformegda”– mail til Hanne Mari på support-avdelinga!

“Hvor er det at det stopper opp?” spurte Hanne Mari.

Hvor det stoppet opp? Det kan jo ikke stoppe opp før det har BEGYNT!!

Jeg turte ikke å fortelle at jeg nesten hadde gitt opp bare ved SYNET av ordet “google analytics”!

 

Så spurte Hanne Mari : “Har du fått oppskriften jeg legger ved?”

Det kan nok hende at jeg HADDE fått den før.  Men: Har man sperre, så HAR man!!!

Da “overser” man gjerne med vilje…

 

Nå syntes jeg imidlertid at dette begynte å bli så flaut, at jeg bare MÅTTE prøve…

…uten å sende flere mailer til tålmodige Hanne Mari.

 

Fram og tilbake…

…fram og tilbake…

…mellom bruksansvisning og blogg…

 

Kopier og lim inn…

Og så… plutselig…

…så bare VAR det et nytt ikon i kontrollpanelet mitt.

Like etterpå fikk jeg en bekreftelse fra Hanne Mari (via mail) om at jeg hadde klart det!!

 

Gjett om jeg var stolt!

Jeg måtte jo markere begivenheten med to små hjerter der det nye ikonet har festet seg!! 😀

 

Så…nå er det bare å vente ett døgn eller noe, (så vidt jeg har forstått), så vil jeg kunne se statistikk igjen…

Hvis ikke; så MÅ jeg nok be om litt assistanse fra support.

 

Men…jeg krysser fingrene for at det er i orden nå!

 

Om å være spart for speilbildet sitt når man sitter på ramma…

 

Vi damer er jo gjerne litt forfengelige…

Om vi går forbi et speil, kan vi ha lett for å ta en sniktitt…

…ordne litt på håret, og se om leppestiften er “innafor” (hvis vi har tatt på oss det)!

 

Men i enkelte situasjoner kan jeg godt “unnvære” speilbildet mitt:

For eksempel når jeg sitter på do!

 

Inne på badet i denne leiligheten, er det speil over alt. Halve den ene veggen er bare speil.

Dette er hva jeg har sett når jeg har sittet på do:

For ordens skyld: Dette er “Juks”. Dolokket er nede og buksa er på!

 

I går var jeg på besøk hos den yngste av Oslo-kusinene og mannen hennes igjen.

Hun hadde nemlig bursdag.

Storesøster-kusinen og hennes mann er selvfølgelig også med ved slike anledninger.

 

Så ble det litt prat om vindufolie – prosjektene mine.

Nesten i samme slengen begynte jeg å klage over at jeg ikke likte å se meg i speilet mens jeg satt på do…

Dette forsto begge kusinene veldig godt.

De har jo vært på besøk hos meg;  og har derfor “satt seg inn i situasjonen”…

…om det er lov å si det på den måten.

“Ta vindufolie på speilet da vel!”, sa Lillesøster- kusinen!

Så GLUPT!!!

 

I dag var veien til Clas Ohlson kort, gitt!

Utstyrt med enda en rull “mosaikk” vindufolie, skred jeg til verket!

 

 

Slik er “Utsikten ” fra doskåla nå!

 

Det blir mye enklere å få gjort det man skal, når man slipper å være vitne til seg sjøl i en sådan stund!

 

Jeg har jo fått litt vindufolie- dilla da. Salongbordet, som har to løse glassplater, har også fått en omgang med folie.

Det fine med dette, er at støvet ikke synes så godt mer!

 

Om jeg vil “fornye” bordet igjen etter hvert, kan jeg bare bytte folie!