Rådføre seg med andre, eller våge å stole på seg sjøl?

 

Det kan være fristende å spørre andre om råd, enten det gjelder noe så trivielt som et kleskjøp…

…eller det er snakk om en av de STORE avgjørelsene i livet.

Gjelder det en viktig avgjørelse, bør vi velge våre rådgivere med omhu.

 

 

 

Interiør: Dekorativt med vindufolie!

 

Jeg bor i første etasje i en bygård her i Oslo. Det er en “høy” første etasje. Det vil si at det er noen trinn opp fra gateplan.

Likevel er det ganske godt innsyn her fra gata.

Jeg ville gjøre noe med dette. Samtidig ønsket jeg å beholde lyset, og det meste av utsikten fra stuevinduet som peker ut mot den trafikkerte veien.

Dette ble løsningen i stua. Denne folien bestilte jeg på nettet. Den heter “Luster”.

 

Soverommet mitt har vindu mot bakgården. Jeg har en veldig tynn gardin, og følte at det ble litt mye innsyn når folk sto i passe avstand utenfor.

Jeg gikk derfor til Clas Ohlson og kjøpte tre ruller med vindufolie i to ulike varianter.

Slik ble det seende ut etter at jeg hadde festet folie på hoveddelen av vinduet.

 

På sidene brukte jeg mønstret folie. Jeg syntes det ble en fin effekt ut av å bruke en folie uten mønster i midten.

 

Dette er vindufolien jeg har brukt på sidene. Den heter “mosaikk”.

 

Folien er enkel å montere. Jeg tok mål av vinduet, og skar folien til med en kniv jeg har kjøpt hos Søstrene Grene. En blomsterkniv (man får kjøpt hos Mester Grønn) gjør også nytta. Man kan også bruke  en tapetkniv (eller hva det heter).

Rengjør vindusflaten. (Fett hindrer folien i å feste seg).  Spray på såpevann, og legg folien inntil. Bruk en nal til å glatte ut. Jobb deg fra midten og utover. Gni over det hele med en lett fuktet klut til slutt!

Folien på Clas Ohlson kostet 119 kr. pr rull. Jeg måtte kjøpe tre ruller.

En fin gardin koster gjerne mer. Min gardin er kjøpt på IKEA. Den kostet 99 kr på salg for to lengder. Nå hadde jeg strengt tatt ikke behøvd den, men jeg synes det er ok å ha den som en “ramme” rundt vinduet!

 

 

Om å vise seg fra Sin Beste Side…(Hva er verst av snørr og buser?)

 

Å vise seg fra Sin Beste Side…

…byr på stadig flere utfordringer!

I hvert fall når man skal leke “Modell”.

 

Jeg er ikke redd for å vise noen lite flatterende bilder av meg sjøl i blant…

Som de fleste andre kvinner og menn, er imidlertid JEG også litt forfengelig.

 

Så…når jeg sitter og ser på alle bildene som Frodithen og jeg har tatt under en fotoshoot…

…så leter jeg etter noen som er litt fine.

 

Da luker jeg bort bilder som TYDELIG viser:

-bulende mage/valker…

-poser under øynene…

-slask under haka…

-markerte rynker…

-grevinneheng…

-snørr og buser…

 

Bare for å nevne NOE…

 

I dag var Frodithen og jeg i farta igjen…

…og nå vil jeg vise meg fra Min Beste Side:

 

Iført nytt blyantskjørt. (Magevalkene synes LITT, men ikke verre enn at de får være med på moroa!)

 

Svart er ikke min farge, men så lenge jeg frisker opp med litt farger, så går det fint!

 

Her faller lyset slik at nesten alle rynkene har forsvunnet! Vinkelen er også heldig…

Visst er det et “bedrag”, men det er jo litt moro også!

 

Det hører med til historien at jeg ikke kunne redigere det til å bli et portrett…

Fordi:

Karidansen til Frodithen: “Dætta vart fint…Ååå, nei…je har buser i nasan, att!

Frodithen : Neeeeeiiii…jeg vil ikke si BUSER – det er heller SNØRR!!

Karidansen: “Å er verst tå buser og snørr a’ syns du?”

Frodithen: “Helt klart BUSER!”

 

Så…

…da tar jeg altså sjansen på å legge ut et snørrbilde…

…der snørra ikke synes på litt avstand!

 

 

 

Om angst og om å pushe akkurat passe…

 

I denne videoen snakker jeg litt om det å pushe akkurat passe mye. Det var det jeg fant ut en del om da livet mitt var veldig angstfylt. Hvis jeg ikke våget å presse meg NOE, ble jeg stående på stedet hvil. Men…om jeg prøvde å trosse angsten til de grader, for å “Utfordre Styggen en gang for alle” – så var det “Styggen” som vant…

Da jeg etter mange år begynte å forstå litt mer av mekanismene, tok jeg tilbake kontrollen over livet – sånn litt etter litt.  I hvert fall i en slik grad at jeg begynte å fungere mer og mer “normalt”. Jeg vil alltid være impulsiv og et følelsesmenneske, men det ser jeg ikke på som noe minus egentlig. Jeg må bare leve med det som best jeg kan, og ta lærdom av de verste fadesene…

 

Tid for “glansbilder”!

 

Jeg er ikke HELT inne i det med foto her på den nye plattformen ennå.

Jeg trodde…

…at hvis jeg trykket på “Fremhevet bilde”, så var det DET bildet som eventuelt kom på forsiden av blogg.no…

Nå vet jeg bedre:

Jeg hadde IKKE tenkt å stille ut juleflesket mitt på forsiden!

EN ting er å ha det i et innlegg som antagelig blir lest av et relativt lite knippe personer. (Har ikke fått installert statistikkbiten her, så jeg lever lykkelig uvitende om antall lesere!)

…men halvparten av BAKSIDEflesket på FRAMsiden…

…se DET er noe annet…

Men gjort er gjort, og sånn BLE det! Det er ikke første gang jeg har fått et støt i magan når jeg har skjønt konsekvensene av mine handlinger…

Hadde dette skjedd da jeg var rykende fersk blogger for fire år siden; hadde jeg hatt det litt tungt ei stund…

..men nå klarte jeg å glise av det etter bare noen få minutter!

 

Jeg vurderte ikke en gang å slette innlegget…

Med andre ord:

Det har skjedd noe på disse åra!

 

Det er jo SÅNN man gjerne vil framstå…Altså fra Den Bedre Siden….

Fine gakkgakker. (De i bakgrunnen!)

Sånn…når har jeg fått litt motvekt (i dobbel forstand) til gårsdagens  offentlige sidefleskutstilling…

 

Jeg har forresten på meg min nye kåpe. Liker godt den digre hetta med svart teddyfor inni!

 

Frodithen med skjelmsk smil…og  med flommende og flammende rødgyldent hår…

 

Motsatt “selfie” fra det jeg la ut i går!

 

 

 

 

Nyristet juleflesk…?

 

Hvis dere leste innlegget som Frodithen la ut på morgenen i dag, så vet dere at hun og jeg skulle ut og riste på juleflesket. (I følge Frodithen , altså…)

 

Dersom dere lurer på hvordan nyristet juleflesk ser ut…

…så får dere svaret her:

…for da hadde dere jo sett FORSKJELLEN, ikke sant?

 

Når man først skal vise seg fra sin aller beste selfieside:

Ser du busen i nesa???

 

Mens vi gikk nedover langs Akerselva, kjente jeg at buksa hadde sklidd ned, slik at det ble glippe mellom den og singleten:

“Frodith, je må stoppe og dra opp buksa, førr je blir så frøsin på side-flæsket!”

Frodith stoppet med en gang og nikket forståelsesfullt…

…og gjenkjennende…(?)

Det var tydelig at hun i alle fall hadde en viss peiling på hva jeg snakket om:

 

Det er i slike øyeblikk man VIRKELIG kjenner hva ekte søsterskap er:

Man kan , uten blygsel, innrømme hvordan ståa er…

…snakke om alle skavankene…

…alt slarket og gruffet!

Kort sagt: Alle feil og mangler…

…og tillegg!

 

Sideflesk kalles forresten også “Love Handles”…

Betyr det at man blir enklere å elske…

…jo mer sideflesk og lausskinn man får…?

 

I SÅ fall…

…er det jo bare å fryde seg…

…glede seg…

…å tenke på alt det gode man trolig har i vente!

 

Jeg tar selfie av oss to…

…mens Frodith “tar meg bakfra”!

 

Det har altså vært nok en leken og løssluppen foto – dag med Frodithen!

“Glansbildene” kommer i morgen!

 

 

JEPP!

 

Det er mitt motto for 2019…

 

I midten av desember var jeg hos Marit Reitan (som eier og driver Agapeinstituttet her i Oslo).

Jeg har jo skrevet noen innlegg om skolen, og om det som kalles “Reading”.

Denne gangen hadde jeg bestilt time for en personlig Reading hos Marit.

I løpet av de årene hun har holdt på med dette, har hun lest flere tusen personer, så hun har plenty med erfaring. Hun er stø som fjell når hun leser. Denne Readingen var en god “veiledning”. Marit formidlet mye som jeg kan ha i bakhodet i tida framover.

Jeg vil ikke dele så mye fra timen, men jeg fikk meg en god latter da det med Meg &Menn kom opp i Readingen! Jeg “viste” bilder og ord/setninger som var ganske komiske, og som jeg kjente meg veeeeeldig godt igjen i!

 

Etter Readingen forsatte jeg å le…

…og jeg gikk nærmest tvekroket og fnisende oppover Karl Johan!

(Det er bedre å le enn å gråte over egne særegenheter!)

 

2019 skal bli mitt “JEPP- år”! (Det kom opp i Readingen).

“Jepp” har en litt mer leken energi enn “Ja”

…ser du den?

 

Jeg skal være et “Ja”-menneske. Det betyr ikke at jeg skal si “Ja” eller “Jepp” til alt og alle!

 

Generelt skal jeg imidlertid våge å kaste meg enda mer ut i det…

…og være bevisst på å ha en positiv, utforskende og leken innstilling!

 

 

Dette bildet har jeg printet ut, og hengt på kjøleskapdøra.

Det kan være en god påminnelse …

…når jeg er i “Nei &Niks “ – hjørnet…

…for der er jeg jo i ny og ne!!

 

Og med dette…

…ønsker jeg deg som leser:

 

GODT NYTT ÅR!!

 

 

#Agapeinstituttet  #Marit Reitan  #Reading    

 

Dikt: Fruentimmer me’ Fyrverkerifobi…

 

Je satt her alene…

…en mørk Nyttårskvell.

Klokka litt over ell’ve…

…så kom det et SMELL!

Je hytte’ med nævan og skrek:

“BLÆDDI HELL!”

 

Så fann’ je fram dyne og pute og stell;

…på gang’gølve’ kunne je kose meg lell!

 

Når man er fly forbannet på fulle, feststemte folk og fyrverkeri…

(fordi man egentlig er REDD)

…så kan man “avlede” seg sjøl ved f. eks å sende melding til noen om hvordan ståa er!

Det gjorde i hvert fall jeg!

 

Jeg liker å feire nyttårskveld der det er hunder som er redde (men tillitsfulle). Da kan jeg sitte inne med den forskremte firbente og leke “Helt” og Mor Teresa på en gang… Da glemmer jeg til dels min egen frykt.

Champagnekorker har jeg også fobi mot. Så fort flaska kommer fram, “må jeg på do”. Så blir jeg der til jeg er rimelig sikker på at en eller annen tullebukk er ferdig med å åpne den h…….flaska!

 

Vi har alle vårt…

 

 

 

 

 

# fyrverkeri   #champagne  #fobi