Jeg har kommet i “mimrealderen”.
Nylig hadde jeg besøk av den ene Oslokusina (Den Store Nissekusinen) og mannen hennes…
…og da hadde de med penskoene som jeg glemte igjen da jeg var hos dem i romjula!
Da jeg vokste opp, var det stor stas de gangene tante, onkel og de to kusinene kom på besøk fra Oslo…
De overnattet som regel et par netter. Noen ganger, som f. eks i vinterferien, kunne de bli ei hel uke!
Lillesøster kusine drar den “Hemgjorte sleden”, mens visse andre sitter lettere tilbakelent og breier seg…
(Da bildet ble tatt, var hun antagelig fire mens jeg var tre år… Får vel skylde på at jeg var 14 måneder yngre…)
Storesøster kusine (som var på besøk nå nylig) og jeg ; sju -åtte år senere.
Det var kjempestas når Oslobesøket kom!
Sorgen var desto større da de dro igjen!
Lillesøster kusine og jeg var jo nesten jevngamle. Vi hang sammen som erteris de gangene vi møttes!
Apropos mimrealder:
Vi snakket jo litt om barndomsminner da storesøster kusine og mannen var her.
Det var moro å høre henne si litt om hvordan hun opplevde besøkene hos oss.
Hun mintes blant annet velkomstene:
Far pleide å stå i ytterdøra og “ta i mot fræmna”.
Han rakte fram handa og sa: “Vælkømmin!”
På kjøkkenet mintes kusina at det luktet fersk bakst. Mor hadde tryllet fram “Hembaka brød”, “Brødboller” og vanlige boller! Maten var gjerne enkel, men det var alltid rikelig!
Både tante (kusinenes mor) og min mor var tusenkunstnere på kjøkkenet.
Det ble produsert mye god mat( sjølsagt fra bunnen av) begge steder!
Mor, far og meg jula 1979.
Mor er i sitt ess på skogstur – og særlig i “Møltmyra”. Her for rundt 20 år siden!
Bærplukking var også en viktig form for matauk. Ofte dro vi på bærturer når familien fra Oslo var på besøk!
Vi plukket ikke i spann, men i bøtter – og bøttevis!
Her er jeg ved låvebrua da jeg var hos mor rett før jul!
Du ser den samme brua i kjelkebildet av meg og Lillesøster kusine øverst i innlegget.
Her akte vi akebrett og sto på ski!
Jeg husker ei strofe fra en sang:
“Det var ei lykkeli’ ti’, ja det var ei lykkeli’ ti”! (Husker ikke hvilken sang, eller hvem artisten var!)
HVOR lykkelig forsto jeg ikke den gangen…
…men NÅ ser jeg det veldig tydelig!
For noen koselige barndomsminner. <3 Har alltid hatt familien i samme by jeg, så var ikke noen overnattingsbesøk her.
Men har inntrykk av at folk besøkte hverandre mye mer før. Til og med da jeg hadde små barn. Det kom jo rett som det var noen på døra, uten at vi måtte avtale og styre så masse. Den spontaniteten forsvant med mobiltelefonene.
Ja, på en måte er det litt synd. Men: Jeg liker både gi beskjed og å få beskjed om mulig besøk. Jeg trenge ikke nødvendigvis langt forvarsel, men når folk står på døra så er det vondt å si nei hvis det “bare” er at jeg ikke har lyst på besøk akkurat da! Det er så mye mer ok å føle seg velkommen enn å skjønne at det egentlig ikke passet…Jeg synes det er koselig med besøk, men ikke alltid…
Kjekt å se tilbake til den lykkelige tiden ♥ Og det er lett å se hvem som er far og datter. Dere har de samme trekkene 🙂
Ser det er mange som driver med minner for tiden, synes det er så kjekt å se hvordan andre hadde det, hvordan de så ut osv. Jeg plukker frem litt minner fra tid til annen selv. Fordi det er så koselig 🙂
Ja, jeg har også registrert at det er mange som minnes…Synes det er en koselig måte å bli kjent med andre bloggere på! 🙂
Mange god barndomsminner…jeg har også en kusine som er jevngammel..Husker det var stas og dra på besøk…Flotte og koselig bilder!
Tusen takk! Ja, jeg setter veldig pris på at jeg har kusiner i Oslo. Nå har vi mye mer kontakt igjen fordi det har blitt så mye enklere å treffes når avstanden er kort! 🙂
Ja, det var tider det Kari. Så koselig å lese dine minner. Vi hadde også tante og onkel i Oslo, og kusine som kom på besøk fra hovedstaden. Herlig å tenke på. Noen ganger skulle man vært liten igjen og akt på saltpettersekker på låvebroa hjemme.
Ja, det VAR ei lykkelig og trygg tid. Heldige er vi som hovedsakelig hadde en trygg barndom med solide foreldre. Det er jo ikke alle som har det! 🙂
Så koselig innlegg! Første bildet var helt herlig!! 🙂
Tusen takk! Jeg likte også veldig godt det innlegget der du skrev om barndom og interesser. En blir litt mer kjent på det viset! 🙂
Jeg er også glad i slike barndomsminner ..både egne og å lese og se bilder fra andres 🙂 Heldige vi som hadde en lykkelig barndom, di fleste har det men ikke alle…
Slutter den sangen med noe sånt som..Livet er trivelig og takk skar/skal du ha.. Kan minne om Vidar Sandbeck ..men jeg vet ikke :)) Ha en fin kveld <3
Ja, jeg tenkte også på han, men jeg fant ikke noe på Spotify som kunne tilsi at det var han. Kunne det ha vært Børt Erik og Åse Thoresen?
Det er koselig – og vemodig – å mimre sånn! Fine bilder – og gøy å få lese! Klem <3
Takk! Ja, både hyggelig og litt vemodig! (Men MEST hyggelig!) 🙂
Så fint innlegg og så koselige barndomsminner! Både Storesøster kusine og Lillesøster kusine syntes det var stor stas å dra på besøk til kusinene på gården. Du husker jo så godt og formidler så bra. Og så fint at du har noen bilder, disse har jeg ikke sett før. 😊
Takk! Ja jeg har en del bilder. Storebror var den ivrige fotografen – ellers hadde det nok ikke blitt så mange bilder tror jeg! 🙂
Koselig å mimre litt 🙂
Jepp!:)