Solide stammer…

 

Jeg har vokst opp med mye skog rundt meg. 

 

Bortenfor stabburet og kjøkkenhagen var det et område med furu. 

Der plukket jeg blåbær utpå sensommeren…

 

Det var stier fulle av barnål der…

… og det var et yrende liv av små maur som bygde tuer.

 

Furu er mitt favoritt-tre.

Jeg synes det er et vakkert tre, med den ranke, gulbrune stammen…

…og med den fine krona på toppen.

Fra furumoen hjemme på Øksna…(Ca ei mil nord for Elverum)

 

Furua tåler en støyt.

Den kan være formet av vær og vind, men ei velvoksen furu velter sjelden…

 

Noen mennesker, som har vært og er i livet mitt, opplever jeg som slike “stammer”.

 

Foreldrene mine er jo to av dem. 

Far døde for mange år siden, men mor lever. Hun er ei sprek dame på 88 år!

Begge to har vært solide og stødige.

“Itt’no tull” – men samtidig har det vært mye latter og humor! 

 

Jeg har ikke mange bilder av far der han viser den humoristiske siden av seg…

…men her er i alle fall ett!

(Tror han var rundt 30 år her.)

 

Mor ser nesten litt “Mystisk og diva-aktig” ut her, men hun har ofte et skikkelig skøyerglimt i øynene!

(Hun var antagelig i slutten av 20-årene her!)

 

 

Venner kan også oppleves som “stammer” i livet.

Ikke slik at man skal lene seg til dem støtt og stadig…

… men for meg det er viktig å vite at det finnes noen i livet mitt som jeg kan snakke om det meste med.

 

Bestevenninna fra Toten har jeg nevnt flere ganger. Hun står i en klasse for seg. Først og fremst fordi hun er den hun er, men også fordi vi har fulgt hverandre gjennom snart 35 år.

Hun er det jeg kaller bunnsolid!

Hun “holder tett”.

Det er aldri noe tull i forhold til ryddighet og avtaler.

Sånt er viktig!

 

Noen venninner har vært der for en periode. Så har kontakten ebbet ut. Slik er jo livet.

Vi har kontakt så lenge vi har noe å lære av hverandre, og tilføre hverandre, på ulike vis!

Kvinnegruppene jeg er med i, har også bidratt til at jeg har blitt godt kjent med nye mennesker. Kvinner som jeg tror jeg kommer til å ha en del kontakt med framover!

 

Og så er det bloggen…

Via den har jeg fått flere nye bekjentskaper. Noen har jeg hilst på både en og flere ganger! Det er enda flere jeg har lyst til å hilse på, men det har ikke blitt slik…ennå!

 

Den siste tida før jeg flyttet til Oslo, økte kontakten med denne dama betraktelig!

Frodithen …(Fra utflukten til Hovedøya for et par uker siden.)

 

Hun var en av de aller første som fikk vite at jeg ville flytte til Oslo!

Og Frodithen holdt tett, fram til jeg var klar for å offentliggjøre “Hemmeligheten”.

Frodith er også en person med en sterk stamme, slik jeg opplever det.
Hun er full av liv og ablegøyer, og kan nok være litt “små-uskikkelig”.

Men: Hun er solid på de “Rette stedene”.

For eksempel så er hun også slik…

…at en avtale er en avtale. 

Må den brytes/endres, så gir hun beskjed så sant det er mulig!

Hun er også en særdeles raus person. Nå har jo vi blitt ganske godt kjent, og denne rausheten ser jeg mer og mer av.

Samtidig kan hun sette foten ned når hun synes det går for vidt! 

Hun er også god til å gi konstruktive tilbakemeldinger når det er noe jeg har behov for å drøfte.

Nylig fikk jeg en liten påminnelse om hvor omtenksom hun er:

Jeg fikk nemlig en melding på bakrommet:

“Du svarte bare på EN kake!”

Jeg deltok jo i kalenderkonkurransen…

 

Frodiths Julekalender- åpning av luke nr 1

 

… og Frodithen passet på at vimsete Karidansen fikk muligheten til å rette opp “forglemmelses -fadesen”!

Da Frodithen ble flyttet over til den moderne vesjonen av blogg.no, fikk hun først litt hetta på grunn av alt det nye tekniske hun måtte sette seg inn i…

…og julekalenderen ble satt litt på vent..

Men…

… hun ga ikke opp!

Nå er hun i gang igjen:

FRODITHS JULEKALENDER- ÅPNING AV LUKE NR 8

 

Frodithen har fått en viktig plass i “Venninne-flokken”…

 

…som ikke er en “samlet gjeng”, men til sammen en fin, liten flokk!

 

En solid liten “stamme” faktisk…

 

 

19 kommentarer
    1. Viktig å ha flere trygge “stammer” i livet sitt… Hadde et sted som het furulund hvor vi leika som barn..fint minne 🙂 Koselige bilder av foreldra dine.. <3 Nå kommenterer jeg via bloglovin..mye nytt om dagen gitt <3

    2. annebe.blogg.no: Takk! Jeg har begynt å følge dere via bloglovin, men har ikke koblet det slik at jeg får dere opp her. Det får vente til jeg er blitt flyttet på! <3

    3. Jeg vil være en høyreist bjørk, en stamme som er preget av våren 🙂 TUSEN takk for koselige ord Kari <3 Det varmer med sånne ord, spesielt når man er litt sliten og gåen, som jeg er litt nå om dagen. Det er SÅ koselig at du har flyttet til byen, en ny og fin stamme i MITT liv også 🙂 Gleder meg til i morgen <3 Klem <3

    4. Et herlig innlegg 😀 Bygd mi er jo kjent for furua. Det var båtbyggere over hele dalen. Den høyreiste furua var byggematerialet og er det ennå. 🙂 Grana vokser jo egentlig ikke vilt nord om Saltfjellet. Men ble jo planta mye gran i ”et vanvidd” i mange år. Men nå prøver de å bli kvitt den 😀 Koselig å lese om “skauen” din 🙂 Men jeg kan betro deg at stormene i vinter la faktisk store furuskogområder flatt her i bygda. Jeg kan ikke huske at så mye skog bli tatt av stormen på en gang. Jeg har laget et eller to innlegg om det , mener jeg 😀 **Vel møtt i nyblokka, jeg regner med det skjer noe rett over helga ** Nyt helga på alle måter 🙂

    5. dedicat: Litt rart å plante gran – for å så å ønske å bli kvitt den! Ja, over helga skjer det nok. så da er det bare å belage seg på nye tekniske utfordringer! 🙂

    6. Å ja, dette innlegget likte jeg. Vi er en stamme!!!!! Alle er vi trær som vaier i vinden på hver vår måte. Du er en solid furu. Det likte jeg. Jeg er en osp tror jeg. Jeg liker fargen på stammen, løvets viskning i sommeren og de levende greiene i den kalde årstiden. Ja, du fikk meg jammen til å tenke trær!!!!

    7. Herlig bilder av Frodith. Jeg liker bilder av foreldrene dine. Det ser ut som de trives. Velkommen til Oslo, det er min by også 🙂

    8. En fin ting med furuen sånn utenom stammen, er også at selv om trærne står tett i tett er det lett å bevege seg mellom dem, og så er bakken under behagelig å gå på 🙂
      Der jeg vokste opp 4 år i barndommen var det også furuskog, og jeg husker vi barna pleide å ha våre ekspedisjoner inn i skogen 🙂
      Det er godt med oss menneskestammer også. Vi er alle sterke på hver våre måter, og det er godt det finnes noen å støtte seg til når det skulle butte på som verst <3

    9. Eva: Ja, vi hadde sånne små “ekspedisjoner” husker jeg. Alt virket så mye større den gangen. “Moen med blåbær” er nærmest bare en liten klynge i dag. Vi trenger helt klart noen stammer rundt oss. Noe ganger for å lene oss til dem…andre ganger må vi være sterke stammer for andre!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg