Møte med forfatter Trude Marstein

 

Det er lørdag, 15. desember…

Jeg står i kassakø i Oslo sentrum.

Nærmere bestemt i Norli bokhandel i Torggata.

Tidligere på dagen har jeg sett en annonse på facebook:

Trude Marstein skal signere sin nyeste roman:

“Så mye hadde jeg”.

 

Signeringen starter kl 13.

Klokka er ca 12.50…

 

Mens jeg står der i køen, registrerer jeg en spinkel, liten kvinne som kommer gående inn i butikken.

Hun stiller seg ved siden av disken.

Øynene våre møtes et par sekunder…

…og hun smiler forsiktig til meg.

“Der ER a’!” er tanken som umiddelbart farer gjennom hodet mitt.

Ganske riktig:

“Jeg skal signere bøker kl 13. Hvor skal jeg sitte?”

Stemmen er lav…nesten unnskyldende.

En butikkansatt viser henne til et bord et lite stykke bortenfor disken.

 

Jeg er den første som kommer bort for å få et signert eksemplar:

“Unnskyld, klokka er itte ett ennå, men kan du signere dænna boka?”

“Selvfølgelig!”

Hun nøler et øyeblikk:

“Kan jeg skrive God jul?”

“Skriv akkurat å du vil!”

 

Tenk, her står jeg foran en anerkjent forfatter…

…og så spør hun meg om det er greit at hun skriver “GOD JUL” i boka hun skal signere til meg !!

 

Det er DA jeg innser det:

Denne dama er en av dem som bare skrive…

…fordi hun har et budskap – noe hun trenger å formidle!

Hun skriver ikke for å høste anerkjennelse og berømmelse …

Hun skriver fra hjertet…

…byr på talentet sitt…

I tillegg har hun garantert finpusset, foredlet…

…og endret manus mange ganger underveis…

…fordi det er så viktig for henne at karakterene skal være ekte og troverdige.

 

Slikt blir det gode romaner av…

 

I det jeg er i ferd med å gå ut av butikken, kommer jeg på noe viktig:

Jeg kan jo ikke gå derfra uten å ta et bilde av forfatteren!

 

“Unnskyld…eeeehhh je har en blogg. Er det greit at je tar et bilde tå deg, og skriv’ litt om deg og boka?

Igjen dette forsiktige smilet:

“Selvfølgelig. Det er da bare hyggelig!”

Jeg får ikke Det Store Strålende PR-smilet.

Jeg oppfordrer henne heller ikke til det.

Trude Marstein skal få være den hun er…

…litt beskjeden og tilbakeholden…

 

Romanen:  “Så mye hadde jeg” har fått strålende kritikker.

Leseren får følge hovedpersonen Monika fra hun er 13 – til hun er 52 år

 

Her et utdrag fra teksten som står på baksiden av omslaget:

“Så mye hadde jeg” er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening- men også om følelsen av at alt glipper, at ingen ting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

Dette traff meg midt i hjerterota!

 

Jeg har såvidt sniktittet innenfor permene.

Dette lover godt…

Jeg gleder meg til å lese!

 

 

 

10 kommentarer
    1. Ikke hørt om den boka, men høres bra ut av det lille du skriver her ! Og at forfatteren ikke er brautete høres jo bare positivt ut spør du meg.. Gøy du fikk signert med julehilsen også <3

    2. Jeg skrev en omtale av akkurat denne boka for noen uker tilbake – en herlig bok som jeg anbefaler alle å lese. Koselig å lese at du fikk møte forfatterinnen, og fikk et signert eksemplar å sette i hylla etter noen timers good lesning 🙂 🙂

    3. Så koselig med et forfattermøte. Hun så beskjeden ut ja 🙂 I dag får jeg nesten INGEN opp i feeden på bloglovin, selv om dere har lagt ut…Hm…

      1. Jeg har også registrert at det ikke fungerer på bloglovin. Må lete opp flere “utenfra”. Det er veldig tungvint. Håper det blir “årnings” her inne etter hvert, så det går an å følge med hverandre på en litt enklere måte!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg