Jeg har ikke begynt som “Sinnasnekker” eller noe slikt, altså!

Jeg bare rydder og sorterer…

…og finner ut hva jeg skal kvitte meg med.

For tida er det veldig “populært” å kvitte seg med ting, og gjerne avbilde ryddesjauen + legge ut bilder av det på sosiale medier.

 

For drøyt to år siden flyttet jeg hit. Da måtte jeg rydde opp i mye. Når en har bodd på samme sted i 27 år, og flytter til ei leilighet som er en tredjedel så stor som huset en har bodd i;  ja, da MÅ man bare. Jeg hadde ikke så veldig mye møbler, for det var en del møbler som hørte til garden. (Men “krimskrams” og pynteting, DET hadde jeg mye av!)

Jeg satte faktisk igjen senga mi. Det var en rimelig rammemadrass som jeg kjøpte da jeg ble single. Madrassen var 180 cm bred, og sånt trenger ikke ei dame som bor alene.

(Nå var jeg jo på kjærestejakt ei stund, men det kom aldri dit at det ble aktuelt å invitere noe mannfolk opp i senga mi!)

Jeg har lånt ei 90 cm bred seng av husvertene, så jeg kjøpte bare skummadrass til den da jeg flyttet hit. Jeg har en ekstra madrass som jeg har tatt i bruk de få gangene jeg har hatt overnattingsgjest her. Når det bare er ett soverom i ei leilighet, så begrenser det seg litt med overnattingsbesøk.

Enten må de få soverommet og jeg må sove på stua…eller motsatt!

 

Da jeg flyttet hit, vurderte jeg å sette igjen de gamle verandamøblene mine. De ble kjøpt i 1987. Jeg var nokså nyutdannet lærer, og hadde nettopp flyttet til Ringsaker.

Nå angrer jeg litt på at jeg tok dem med på flyttelasset, for jeg trenger strengt tatt ikke et stort veranda – møblement lenger heller.

 

I fjor skaffet jeg meg jo dette settet:

 

…og det er mer passe for ei middelaldrende dame som bor for seg sjøl!

Det er viktig å evne å tilpasse seg til det som ER!

 

Mange eldre hamstrer noe voldsomt. De har opptil flere frysere som er smekk fulle. Kanskje handler det om at den generasjonen var vant til at man måtte safte, sylte, hermetisere og ta vare på slakt? Det var ikke bare å sette seg i en bil og dra til nærmeste Kiwi – butikk om man var tom for en matvare. Matauken måtte planlegges nøye! 

 

Jeg har et stort og fint fryseskap som jeg fikk i gave av mora mi for noen år siden.

Strengt tatt hadde jeg klart meg fint med et kombiskap, men så langt har jeg ennå ikke kommet i “Minimaliseringsprosessen”!

 

Men altså: Karidansen rydder! Jeg vet at jeg må ut herfra i løpet av våren 2020. Det er ingen grunn til å skyve det foran seg i det aller lengste. Derfor har jeg allerede nå begynt å kvitte meg med ting jeg ikke vil ha med på neste flyttelass!

 

Da jeg var hos (nylig avdøde)Torkil Kjelstrup til håndanalyse, sa han at en av mine sterkeste sider var at jeg var ganske rask til å tilpasse meg nye omgivelser, ikke bare med tanke på bosted. 

“Og da e’ det som om du aillti’ har vært der”!

Ja, bak all min skepsis, og frykt bor det faktisk en liten eventyrer. Jeg tror jeg har kommet forbi det stadiet at jeg holder fast ved omgivelser og relasjoner både vinter og vår…

…når det egentlig har gått ut på dato for lengst.

 

Jeg har trivdes godt her, men det er noe med det at jeg VET at jeg ikke kan bo her så veldig lenge…

…og da må jeg begynne å innstille meg på det.

 

Å kvitte seg med verandamøbler som bare har stått lagret i et uthus siden høsten for to år siden…

…er et ledd i prosessen!

 

 

Jeg skal snart legge ut møblene (puter og putekasse følger med) under “Gis bort” på Kjøp og Salg sider på nettet.

 

Om noen av dere som leser dette tilfeldigvis har lyst på et gammelt, gratis verandamøblement (og bor i nærheten av Hamar) så send meg e-post eller tlf nr i kommentarfeltet til dette innlegget.

 

(“Kommentaren(e)” blir  selvfølgelig IKKE publisert på bloggen.

De blir eventuelt slettet så fort jeg har notert de nødvendige opplysningene.)