…..og noen er ganske “advarende og illevarslende” :
“Noen mennesker skal du passe deg for.
Den ene dagen smiler de og gir deg en klem…..
…….den neste ……..
…….vender de deg ryggen! “
(Eller noe i den duren…….)
Og så kommer kommentarene ……..
“Ja, DET skal være sikkert – jeg har vært bort i noen SÅNNE FOLK; ja!”
“Ja, FY SØREN, det finnes mange drittsekker rundt omkring! Jeg blir så JÆVLA forbanna!!!”
…….og nedenfor disse utbruddene følger det gjerne noen “Støtte – og Sympatierklærings – kommentarer” til de som har skrevet det – altså de som har møtt på : “sånne folk” og “drittsekker”!
“Sånne folk” og “Drittsekker” er bestandig “Alle de andre”……….
……ikke sant???
Noen ganger synes jeg at jeg stort sett bare er omgitt av UMULIGE mennesker, jeg!
INGEN gjør jo sånn som JEG synes at de burde!
“Du må da vel skjønne…..!”
(Illustrasjon fra A-magasinet)
De oppfører seg slemt og hensynsløst (mot MEG), og de sier masse dumme og sårende ting!!!
De verdsetter meg aldeles ikke som det fantastiske, oppofrende mennesket jeg er!!
Ikke vil de høre på meg heller……..
….enda så mye klokt og fornuftig JEG har å komme med!!
I A- magasinet har psykolog Frode Thuen en spalte der han tar opp ulike problemstillinger vedrørende samspillet mellom mennesker (eller kanskje helst mangel på sådan).
Jeg har ikke det aktuelle bladet foran meg, men i ett av de nyeste numrene nevner han nettopp dette :
At det er så mye lettere å se klart når det gjelder andres oppførsel……..
Hvis speilet derimot blir vendt mot oss sjøl……
…….DA blir det plutselig MYE verre!
“Om du mener at absolutt ALLE andre kjører i gæli rætning……….
…..DA er det på ti’e å kåmmå seg tå veien…….
…..og få snudd bilen….
…..før det SMÆLL!”
(Sitat : Karidansen)
Jeg kan kanskje tåle å få EN lite flatterende tilbakemelding på meg sjøl og min egen oppførsel……
…….og ta det til meg.
Om derimot flere går sammen og forteller meg noen “sannheter”……
……eller jeg får flere, negative tilbakemeldinger på meg sjøl i løpet av et kort tidsrom……
……da kan det fort tippe over…….
……og jeg går rett i forsvarsgrøfta.
For det ER vondt å føle at en står alene!
Det SKAL noe til å bøye seg i støvet da!
Det vil trolig føles mer naturlig å kjempe….
……..prøve å forklare……..
…….eller rettferdiggjøre seg sjøl…..
…….og lete etter “feil” hos anklagerne!
(For de har da vel jammen også noen svin på skogen???)
For en tid tilbake hørte jeg en person uttale :
“Alle klager over at det er vanskelig å samarbeide med meg”!
H*n var på gråten, og jeg syntes synd på vedkommende.
Samtidig hadde jeg kjent på at jeg så absolutt OGSÅ var en av dem som syntes denne personen var vanskelig å forholde seg til…….
Og….når flere mener DET SAMME…..
…..da MÅ det vel være noe i det…….
…..eller?
Folk……..er folk……
……men det er ikke støtt så lett å “oppføre seg som folk”…..
“Jeg vil takke for en fin helg. Samtidig ønsker jeg å belyse noe som ble litt feil………!”
Har du kjent på klumpen i magen og en forventning om noe ubehagelig når du har blitt møtt med en slik uttalelse eller melding?
Har du ofte kommet med sånne utsagn overfor andre??
Jeg har både opplevd klumpen i magen………
……..og vært den som har uttalt (eller kanskje helst SKREVET) ordene.
Hvor ofte har du smilt og sagt : “Det er helt greit!” eller “Det blir akkurat det samme for meg!”……..når du har blitt spurt om noe…….
……..samtidig med at du inni deg har kjent at det verken har vært “det samme” eller at det ha vært “helt greit”??
Jeg har gjort det……….
……mange ganger!
Og så har jeg kommet trekkende med SKITEN ei god stund senere…….
…….når jeg har fått “tenkt i gjennom saken” ……..
Kan jeg klandre den andre parten for at jeg ikke klarte å formidle det jeg følte/opplevde DER og DA, slik at vedkommende hadde hatt en reell mulighet til å komme meg i møte?
Man må smi mens jernet er varmt; enkelt og greit!
Nylig var det min tur til å få en melding om at det var noe som hadde blitt “galt” og som måtte snakkes om………..
Jeg kjente på en veldig ulyst med det samme jeg hadde lest den……
Jeg ante fred og ingen fare……..
………og hadde trodd alt hadde vært vel og bra………
………inntil jeg fikk denne beskjeden………
Jeg kjenner på uttrygghet i forhold til personen som sendte meldingen…..
Hva er det jeg skal “Stå til rette for”….. Hva har jeg (i denne personens øyne) “gjort feil”???
(For ordens skyld : Karidansen har IKKE innledet et forhold til en ny mann, og dette dreier seg garantert ikke om veldig STORE ting, såpass er jeg sikker på…….
…….men det føles ikke ok likevel……)
Kanskje maler jeg fanden på veggen……..?
Kanskje er det ikke slik jeg har følelsen av……???
For mitt vedkommende er dette uansett lærerikt, for jeg trenger å se det i fra “Den Anklagedes Ståsted”:
Jeg har jo ofte satt andre på “anklagebenken”……….
……uten å skjønne det………
Jeg har stått der i min forurettethet og rettferdige vrede…..
……og oppriktig ment at det har vært et annet menneskes “skyld” at jeg har blitt sliten, følt meg tråkket på ,misforstått eller vært sint og lei meg…….
Og nå er det min tur …..
…..igjen……
…..til å få høre hva som “ble galt”……
MEN ALTSÅ : Jeg har Søren Klype meg………
………. så forbannet lite lyst til å “ta opp” noe som helst vedrørende denne meldinga jeg fikk!!
Jeg kjenner at Trass – Karidansen har dukket opp her nå!
Hun som bare har lyst til å si “fuck-off” til “problemer som må belyses”!!
