“Tidligere angstnevrotiker?”

 

I de årene jeg slet som verst med angst, utmattelse og depresjon, var jeg helt klart en energitjuv.

Jeg ble veldig sjøloppttatt….

Det var ikke rom for så mye mer enn Karidansen inne i angstbobla mi…….

Jeg ble ganske venneløs!

Det forstår jeg godt!

Hvis jeg hadde fått øye på meg sjøl på den andre sida av gata, (slik jeg var da)…..

……..så tror jeg at jeg hadde gått i dekning…..

……for å slippe å høre på enetalene om lidelse………..

 

Så har jeg jo gradvis kommet meg ut av det!

Visst har jeg “Dårlige Dager”. Det har vi alle…….men de “Dårligste dagene” jeg har nå er langt bedre enn de “Beste dagene” jeg hadde da det sto på som verst for en del år siden.

Jeg leste nylig et blogginnlegg skrevet av “Hank von Helvete”. Det var knakende godt skrevet. Han har fått tåpelige, sleivete bemerkninger som :

“Du var kulere da du gikk på heroin!”

Dette avslører ganske grov kynisme og mangel på empati, sjøl om det trolig er sagt i et misforstått forsøk på å være morsom…….

 

Da jeg hadde begynt å fungere sånn noenlunde igjen, opplevde jeg å få enkelte kommentarer som jeg syntes det var vanskelig å takle.

Jeg trodde at jeg bare skulle få godord og “Klapp på skuldra” når mine omgivelser så at jeg endelig klarte å ta tak i meg sjøl.

En gang var det en person som sa :

– Det virker som om du prøver å fremstille deg sjøl som så ressurssterk. I mine øyne er du fortsatt en person med store begrensinger.

Først ble jeg sår og sint. Så fant jeg ut at det ikke spilte så stor rolle hva denne personen (eller andre personer) mente om meg og mine begrensinger. Det sa jeg også til vedkommende da jeg fikk summet meg litt.

Det viktigste er jo hvordan jeg ser på meg sjøl.

Sjølsagt er det det fortsatt enkelte ting  jeg ikke tør…..Det er vel ingen av oss som er Modige Maur på absolutt alle områder?

 Jeg tenker imidlertid ikke på det som “begrensinger”. Det er nemlig ikke noe som forringer livskvaliteten min i vesentlig grad.

Jeg opplevde også at enkelte hang litt fast i hvor sjuk jeg hadde vært. De var flinke til å minne meg om det. Ikke av ondskap, men i ren ubetenksomhet.

– Jammen var du sjuk. Kari!

– Du var virkelig slitsom, altså!

Til slutt begynte jeg å si i fra om at jeg ikke ønsket å bli minnet om dette støtt og stadig……..

……..og det ble respektert!

Jeg ønsker å bli sett som den jeg er i dag – og ikke som den personen jeg var da jeg var som sjukest.

Hvis mine omgivelser ikke respekterer det,………..så kan jeg velge dem bort….

…..akkurat som andre kan velge meg bort!

 

Jeg kan godt være åpen om at jeg har slitt med angst og depresjon. Kan mine erfaringer komme andre til nytte, er det flott!

………..men jeg ønsker sjøl å bestemme når, og eventuelt  på hvilken måte, det blir bragt på bane…..

Jeg liker ikke å nærmest bli presentert som “tidligere angstnevrotiker”.

En tidligere rusmisbruker, eller tørrlagt alkoholiker skal ikke bli omtalt og behandlet som det for resten av livet…….

Vi må få lov til å legge fortida bak oss, enten det dreier seg om sjukdom…….

……eller at vi har “trødd litt feil” en gang……

….eller kanskje til og med mer enn en gang også……

 Jeg har nok delt dette diktet før, men jeg deler det igjen :

 

Dine og mine skor……

 Hvis je var i dine skor…

…og du var i mine……

…da fekk vi ratt gangsår begge to…..

Det er er nok bæst at vi går ti våres egne…….

 

Mine å’ dattra mi sine sandaler…….

Je vil itte bytte….

Itte ho hell…….

 

 

Totalt Uvitende og Uengasjert?

 

Jeg kan sikkert oppfattes slik i blant…….Noen ganger har jeg opplevd at mennesker jeg har møtt på min vei har stirret på meg med vidåpne øyne og måpende munn :

– Har du VIRKELIG ikke fått med deg det? Følger du ikke med på NYHETENE???

Nei, jeg er nok langt fra en av dem som er mest oppdatert på hva som rører seg rundt omkring i verden….Det er lenge siden jeg så en hel Dagsrevy….

Jeg skummer av og til overskriftene på nettet, men det er sjelden jeg leser så mye om hva som “Har skjedd”.

– Maken til uengasjert og uvitende menneske! ….. vil noen kanskje si…..

….for når man “Følger med” så har man jo alltid et samtaleemne lett tilgjengelig i sosiale settinger.

Da kan man diskutere og veie for og i mot……….

…….om hvordan saker & ting kunne ha vært unngått ……..eller løst……….på en mye bedre måte enn det som har vært tilfelle!

Man kan synse og mene og diskutere …….i det vide og brede….

 

Jeg synser og mener mye i blant, jeg…….

……men jeg er ikke så opptatt av NYHETSBILDET……

Det er sjelden jeg ser på Dagsrevyen…..

 

Jeg er mer opptatt av de nære ting…….både når det gjelder menneskelige relasjoner og naturen rundt oss!

 Det er helst i nærmiljøet  vi har mest innflytelse……..på godt og vondt!

Hvis vi klarer å bidra med noe positivt der vi er….så kan det føre til gode ringvirkninger…..videre utover…

……..og enda lenger utover……

 

Det er ikke noe galt i å “Følge med”…. 

……men jeg går fort lei av samtaler om krig og katastrofer….

……eller personlige tragedier som blir brettet ut i all offentlighet……..

Vi løser jo ingenting ved å diskutere det opp og ned, og i mente!

Jeg føler ikke at jeg har gått glipp av noe vesentlig ved at jeg ikke er av dem som følger så godt med på nyhetskanalene.

Noen vil nok mene at jeg er “Helt Håpløs” på grunn av dette….

……men det kan jeg helt fint leve med!

 

(Illustrasjonen er hentet fra Google)

Klyppe ut et høl åt ansiktet?

 

Sist jeg var på besøk hos mor, fikk jeg med meg dette bildet. Jeg trodde ikke at det eksisterte lenger!

Dette er Karidansen som 1.klassing…..

 

Jeg var hos frisøren for første gang da jeg var 14 år.

Så gikk det flere år til neste gang, for da hadde frisøren laget mal som det gikk an  “Å klyppe ætter”!

Ellers var det altså mor som ordnet den slags.

Med åra har mor blitt veldig god til å klippe.

Det gjelder særlig herreklipp.

 

En gang, da eldstemann var to –  tre år, hadde jeg prøvd å klippe ham sjøl. 

– Kari, det nytter itte bære å klyppe ut et høl åt ansiktet – sa min (nokså frittalende) mor da hun fikk se ham.

Slik sveisen min er her, synes jeg det ser ut til at mor også var litt på :

“Klyppe ut et høl åt ansiktet” – stadiet….

…..den gangen……..

Jeg tok meg den frihet å si det til henne da jeg fikk bildet.

Hun var enig!

 

Du ler ta ÆILT, du!!!

 

 Jeg fikk latterkrampe av dette innlegget til Kjersti Sandnes! : 

En bilde-kavalkade over spesielle ting fra Albania.

Jeg har nemlig litt sånn barnslig : “Rumpe/bærsj/tiss” – humor. Jeg ler av groviser også….så lenge det er litt “snert” i dem!

 

Denne episoden fant sted for noen år siden :

Det er norsktime. Karidansen har tatt med seg en elev ut av klasserommet for å jobbe litt ekstra med norsken.

Eleven skal skrive setninger med dobbel konsonant……..

Det er jo ikke alltid så enkelt….

…..å skrive dobbelt…..

Setningen : “Reven graver i bakken” (Idiotisk setning som sto i læreboka!) Ble til “Reven graver i baken”.

Så sier Karidansen. : – Dette er et eksempel på at en liten bokstav kan utgjøre en stor forskjell.

Og så skjer det…..

Karidansen begynner å se for seg bilder av reven som iherdig graver i baken……

….til NOEN.

Fortvilet prøver hun å stagge latterhikstene ved å late som om hun har fått ei hostekule!

Til slutt NYTTER det ikke lenger! Hun spruter ut i latter!

Da mister eleven tålmodigheten: 

– Du ler ta æilt du. Det er itt’no som skar tel åt deg!!

 

Jeg har ofte ledd på “feil” steder til “feil” tid.


Dette bildet ble tatt da jeg var rundt 25. Jeg brukte det i en av fotoutfordringene til Frodith !

 

Hvordan er det med deg?

Har du noen gang ledd når du ABSOLUTT ikke skulle ha gjort det???

 

 

Jeg blir så “begavet”!

 

Ja, for nå var det jammen pakke i posten…..

…….igjen!

Premie fra Frodith!

Fine prikkestrømper…….

“Snasne”, sa dattera mi!

Hun skal for øvrig dra opp til Trondheim og studier igjen i natt, så jeg har kjørt henne ned til far så hun får sagt “ha det” til ham også.

Tidligere i dag var hun og jeg en tur på Hamar.

 

Da stakk vi innom TGR, som er vår lille favorittbutikk.

 “Eksosrype” med 50-tallstil-solbriller!

Når solbrillene koster 40 kr, kan man spandere på seg to par!

Sånn ser de ut på nært hold! (Det er det øverste paret jeg har på meg på bildet ovenfor!)


Tøffe, ikke sant!

 

Matbokskoffert til 30 kr. kjøpte jeg også! 

Ja, litt barnslig er det vel lov å være, sjøl om man har passert 50…….???

 

 

(Ingen av mine innlegg er sponset; jeg blogger kun for moro skyld)

 

“Hu hælste åt meg, enda je itte kjint’a!

 

Personen som fortalte meg dette for noen år tilbake, var ganske så indignert!

Vedkommende hadde stått i kassakø – og så var det ei dame hun NESTEN ikke kjente som hadde hilst og smilt…

Tenk DET, da gitt!

Man hilser og smiler vel ikke til folk man nesten ikke kjenner?

Sånn oppførsel kan man vel nesten kalle ……

…….. en smule pervers……..??

 

Det er best å holde seg til dem man KJENNER…….

…..ikke sant!?

Det er i alle fall TRYGGEST!

MEN :

Hvis man bare skal hilse på dem man kjenner.……..

…..kun omgås de man kjenner………fra før….?

Blir ikke det litt ….kjedelig….

……sånn i lengden???

 

Noen av dere har sikkert fått med dere at jeg nylig har hilst på et par damer jeg ikke kjente fra før.

For noen måneder siden visste jeg ikke at disse to eksisterte en gang!

Og så har jeg blitt litt kjent med dem – via tekst og bilder!

møttes vi altså……..og det føltes som om vi hadde kjent hverandre lenge!

Praten gikk så lett………

……..og jeg tror vi også hadde kunnet være stille sammen!

Det er spennende å treffe nye folk!

 

Det er synd hvis vi lager oss en verden som er så trang og snever at vi ikke kan åpne døra for NOE nytt…

…………….verken på den ene aller den andre måten!

 

Da er det fort gjort å stagnere….der inne i bobla si!

 

 

Itte så lett å få tel fine bilder når’n itte er vant med mobilkamera……..

Da er det jammen bra at’n er kunstnerisk anlagt!!!

 

 

 

Skomaker?

 

Da jeg var lita, hendte det at vi leverte skoene våre hos skomakeren. Det var en eldre mann i bygda som het Polmar. Han hadde skomakerverksted hjemme hos seg.

Jeg vet ikke om det finnes folk som reparerer sko lenger?

Her om dagen kjøpte jeg nye sandaler. De var litt kraftige og med gode såler.

De gamle sandalene mine (Som egentlig ikke er gamle i det hele tatt) hadde begynt å skrante.

Det var slik at sålen liksom hadde delt seg, slik at jeg stadig sparket bort i med dem!

Derfor kjøpte jeg sko – lim på Clas Ohlsson i dag.

Jeg hadde store planer, og fant fram klesklyper i tillegg til limet….

Så ble jeg opptatt med noe annet (Det skjer ofte!)…og så glemte jeg alt sammen!

Da var det noen andre som hadde tatt affære!


Dattera mi hadde prøvd seg som “Skomaker”! 

Nå skal de få stå over natta……..og så håper jeg at de blir friske og raske til jeg skal ut og farte litt!

Møte med Nabomonsteret!

 

Hun snek seg ut av huset i et ubevoktet øyeblikk……

Hun var jo så nysgjerrig på hvordan verden så ut…….fra UTSIDEN av vinduet….

Hun hadde tilbragt mye tid sittende i vinduskarmen, mens de andre i familien holdt på med sitt….der ute……

Hun fikk aldri være med….. Døra ble stengt rett framfor nesa hennes hver gang hun prøvde å bli med…..

– Nei, du må være inne, du …….sa de!

Hun skjønte ikke hvorfor??

 

 Rett etter at hun hadde satt seg på verandagulvet, fikk hun litt av et sjokk! :

 Det Store, Skumle Nabomonsteret gikk løs!!!

 

Hun ble så skremt………

…………at hun krøp og gjemte seg under verandagulvet……..

Mens hun lå der – livredd og nærmest urørlig….hørte hun at nabomonsteret gikk frem og tilbake foran verandaen.

Han pustet, peste og siklet noe aldeles forferdelig!!!

 

Hva skulle hun gjøre???

Han var jo så stor………..og hun var så bitteliten……!!

 Men så…..

…….. kom REDNINGEN………..

Storesøster dukket opp med lørdagsgodt og lokking!

Nabomonsteret ble tatt hånd om…………

 

Da hun ble båret inn i huset igjen, ventet enda et sjokk :

Storesøster, Storebror og Mor hadde tatt med seg Nabomonsteret inn i stua………

Hvordan KUNNE de!!???


– Nei, NÅ altså!!!!


– Nabomonsteret er ei skikkelig linselus………

Jeg sitter nå pent på armen………………her bakgrunnen, jeg da!

 


– Snakk om å innynde seg!


-Det DER vil jeg slett ikke være med på! Jeg holder meg for meg sjøl jeg, tenk!!!

 

 

Ekspeditt? “Je ha’ itte PEILING!”

 

Hvis noen har oppført seg ordentlig ufyselig overfor meg, har jeg mange ganger blitt så overrumplet at jeg har hatt en merkelig tendens til å “krype”………

…..rett og slett fordi jeg ikke har visst hvordan jeg ellers skulle oppføre meg.

– Det gjør itt’no å være jævli’ mot deg Kari, for du tar aldri att! 

Det var en medelev på ungdomsskolen som sa dette til meg.

Nei, det har ingen hensikt å “ta att”.

Det betyr langt fra at man skal finne seg i alt!

 

Mora mi har ofte brukt uttrykket “ekspeditt”……

…og jeg har “adoptert” det!

Den litt mer moderne varianten av ordet er : “Service – minded”

For en stund siden skrev jeg jo om punkteringa mi, – og den svært så hjelpsomme damen…. :

Åh, GID…..jeg har visst punktert…..!

 

Da jeg hadde fått på reservehjulet, dro jeg til en plass der man får reparert eller kjøpt dekk. Det er ikke den plassen jeg vanligvis pleier å bruke i slike sammenhenger, men jeg dro dit fordi det var rett i nærheten.

Da jeg kom inn der, satt det en kar bak disken. Jeg gikk bort til ham og forklarte at jeg hadde punktert.

Så kom det plutselig en ung mann inn døra til butikken…..

……..og så begynte han og mannen bak disken å snakke sammen……

….og Karidansen var plutselig bare luft…..virket det som…..

Etter noen minutter gikk den unge mannen….så da prøvde jeg på nytt å få kontakt med karen bak disken. Han ble med ut for å se på dekket. Han mente det var feil dimensjon på dekkene mine!

Åååååh?? Da har jeg altså kjørt med feil dekk i sju år – UTEN at den store dekkbedriften (der jeg vanligvis handler dekk) har skjønt det???

Så viste det seg at han ikke hadde samme type dekk på lager…….

….men han kunne prøve å reparere dekket………sjøl om jeg hadde kjørt litt på felgen……….

Jeg kunne komme tilbake dagen etter og hente det.

Jeg spurte forsiktig om han kunne være snill å sjekke om mutterne til reservehjulet var skrudd godt nok til…..??

Jeg fikk ikke noe svar…

Så da ventet jeg litt….før jeg spurte igjen……

Jeg fikk fortsatt ikke noe svar…….

Så spurte jeg en tredje gang….med samme resultat…..

Da dro jeg hjem…..og fikk sønnen min til å sjekke det i stedet….

Han ble litt oppgitt da han hørte hvor jeg hadde vært……….

…….det var visst ikke akkurat DIT han ville ha dratt….

……..men gjort var gjort……….

 


Har dekk dekk dekk , hell….


….er dekk helt på felgen….?

 

Da jeg var ferdig på jobb dagen etter, dro jeg tilbake for å hente dekket mitt……

Det var den samme fyren som sto bak disken…

– Hvordan gikk det med dekket?, spurte jeg.

– Je ha’ itte PEILING je,  for je ha’ itte sett på det ennå…….. men je skar gjøra det NÅ……. sa mannen før han forsvant inn på bakrommet.

Jeg skulle til å spørre om hvor lang tid han antok at det ville ta………men skjønte fort at det ikke hadde noen hensikt.

 Jeg hadde bare kommet til å måtte snakke for døve ører….enda en gang!

 

Da kjente jeg at jeg rett og slett ikke ORKET å stå der å vente.

Jeg gikk ut, satte meg i bilen og dro for å handle UTEN å varsle fyren om at jeg forduftet.

Vanligvis kan jeg ikke tenke meg å oppføre meg slik, men når jeg føler at jeg blir behandlet som ei møkkete, stinkende gølvfille.….så blir det til slutt……. NOK!

Da jeg kom tilbake, var dekket ferdig…….. Han trodde at det skulle “Holde ut sesongen”

Jeg betalte kr. 250,- , var rimelig ordknapp – og kom meg temmelig raskt ut, mens jeg trillet dekket foran meg! Denne gangen hadde jeg på meg klær som tålte en trøkk. Jeg var nemlig godt forberedt på at jeg ikke ville få noe ekstra service i form av bæring og lemping!

Jeg kommer aldri til å handle der igjen…….

Hvis det er slik han har for vane å behandle kundene sine, forstår jeg ikke hvordan han får bedriften til å gå………..

 

VI har kanskje laget oss litt for mange regler om hvordan man SKAL oppføre seg…..?

Kanskje hadde denne karen det godt med seg sjøl……..?

…….eller kanskje ikke…….?

Han ga i alle fall, tilsynelatende, fullstendig blaffen i hva andre tenkte om ham…..

Og han var i alle fall veldig lite…

………….EKSPEDITT!

Jeg har møtt på noen sånne typer gjennom livet! Både i mannlig og kvinnelig utgave…..

Denne gangen GADD jeg til slutt ikke å være høflig en gang………

Jeg sa ikke noe “Stygt”. Jeg anklaget ham ikke for noe som helst.

Jeg sluttet bare å “krype” …….og streve for å opptre noenlunde vennlig og høflig – og gjøre gode miner til slett spill……….

Og så tok jeg vare på meg sjøl i stedet….

…….da begeret var fullt!

 

Det var godt for sjela mi……….kjente jeg!

 

(Bildene er fra siden til “Dekklåven” der jeg vanligvis kjøper nye dekk. Der har servicen alltid vært veldig god……… Ikke noe å si på “Ekspeditt-ånden” der i gården!)