Litt fornyelser……

 

Da vi var på besøk hos mor i helga var det “Elverumsdagene”.

Mor, mine to yngste og jeg dro til Elverum på fredag kveld, for å “Se litt på Livet”.

Da ble det noen fornyelser på både den ene og den andre…

Her er Karidansens “Kupp” !

Armbånd i keramikk – som  jeg fant på Husfliden. Det var 30% rabatt på det. Vanligvis bruker jeg bare halssmykker hvis jeg skal pynte meg.

Ringer liker jeg ikke å ha på meg, for de er bare i veien når jeg skal bruke hendene. Armbånd pleier jeg heller ikke å ha, for de har lett for å stramme. Dette falt jeg imidlertid veldig for! Det er helt “MEG”!

Sandaler ble det også. Halv pris av halv pris = 200 kr!

Veldig fornøyd! Så får det ikke hjelpe at jeg har fått gnagsår på hæla, fordi jeg gikk med dem hele den første kvelden!

Da søstra mi kom, dagen etterpå, viste det seg at hun også nylig hadde kjøpt seg sko. Da måtte vi jo ta en “Sko-selfie” sammen….på trammen!

Herlig farge på skoene som søstra mi hadde kjøpt. Jeg likte også detaljen med den skrå reima!

 

Dattera mi fikk ny veske i bursdagspresang (Litt på forskudd) av Bestemor. Dessuten arvet hun en hatt som mor brukte for 30-40 år siden….. 


 “Gammelt Nytt” kan bli stilig det……… 

 

 

 

Den Fødte Fikser?

 

Jeg har nevnt det før : Mora mi er litt sånn Reodor Felgen….

I sommer har hun hatt det litt stritt, for hun oppdaget en skikkelig vannlekkasje i huset sitt. Den hadde forårsaket en god del råteskader i sokkeletasjen.

Det har medført et ganske omfattende restaureringsarbeid –  der både snekker, rørlegger og elektriker har vært (og er) involvert.

Heldigvis er nedrivingsfasen og perioder uten vann nå et tilbakelagt stadium.

Det er ikke bare å måtte løpe til skogs hver gang “Naturen kaller” når man er blitt vant til innedo.  Mor (84) har vokst opp med utedo og hus uten strøm, så hun tok det med fatning og humor. Det er ikke alle såpass godt voksne damer som hadde vært spreke nok til å orke å ha det slik over flere dager. Det er i alle fall bra at hun har skogen som nærmeste nabo. Hvis man bor i en bygård, kan man ikke akkurat ringe på hos naboen hver gang man må på toalettet!


Her har mor (84) gravd ei grøft og festet et rør på takrenna slik at vannet ikke skal samle seg rett ved huset.

Jeg tok bilder av en del andre “oppfinnelser” også….


Da det yngste oldebarnet (1 år) var på besøk i sommer, lagde mor “barnestoler”.

En liten trestol med rumpetaske til å “feste” oldebarnet med, passer fint når vi er samlet rundt salongbordet.

En høy barkrakk med ryggstøtte, pute og en ryggsekk bak til “feste” har riktig høyde ved spisebordet!

Denne bruker mor også når hun sitter sitter ved kjøkkenbenken og baker.

 

Er verandabordet litt “Dårlig til bens”? Da tager man understellet til ei avdanket solseng og “stiver” det opp litt!

Når stoffputa løsner fra ermlenet, skrur man i en bolt fra undersiden og “polstrer” den med en vinkork under……. for å unngå skarpe kanter. 

– Det ser itte så fint ut, men det fungerer, sier mor!

 

Søstra mi og jeg hadde kjøpt med noen små gaver da vi kom dit.

Vi visste ikke om hverandres gaver, men jeg hadde kjøpt vin og hun hadde kjøpt ost og ostehøvel….så det passet jo flott!

Den ostehøvelen (Som søstra mi hadde kjøpt sammen med osten) var så “søt”.

Jeg la et jordbær ved siden av for å vise størrelsen!

 

Nå regner jeg med at dere har blitt inspirert av alle de flotte “Fikse-tipsene” !! 

 

 

 

 

 

 

 

Når noen har vært alene hjemme………

 

…..og har vært ensomme…….

….og har kjedet seg….

Da kan det gå slik………..

Puselusken har vært alene hjemme i et helt døgn.

Hun har bare hatt tilsyn EN gang……

Da vi kom hjem, ble vi møtt av fornærmede, såre HYL!!!

Hun har vært oppe på soverommet mitt og rotet i garnnøstene som skal bli til pledd…….

Jeg ante uråd da jeg kom inn på kjøkkenet via kjøkkeninngangen…..

……og så at det var lysegrønn tråd langs veggene………. 

….og opp trappa!

På det nederste bildet har jeg samlet virvaret av nøster……

Jeg har en visst en flokete jobb foran meg!

 

 

VeldreFilm presenterer : “OLA”

 

video:ola

 

 

Denne filmen er laget av to av gutta i VeldreFilm. Den er rykende fersk!

Ideen til filmen ble unnfanget en sen ettermiddag………og et halvt døgn etterpå forelå det ferdige resultatet.

Likevel synes jeg filmen er godt laget, både når det gjelder innholdet og det rent tekniske!

Den traff i alle fall noe i meg som påkalte både smil……..

……..og en aldri så liten tåre……

Sjølsagt er jeg ikke helt objektiv i og med at Junior er sterkt delaktig i produksjonen………

……….men i følge unga mine er jeg langt fra en av de mest “Slepphendte” når det kommer til det å gi ros til eget avkom! 😉

 

Han, som i sin tid laget kjøredoningen, heter Ola.

Derfor er dette en “Ola-bil” på flere måter.

Hatten som rollefiguren har på seg i filmen, har tilhørt min far…..som også het…… Ola.

 

Kameraten til Junior har rollen som den litt ensomme Øyuf.

Jeg synes han gjør en god jobb!

Opptakene er gjort i nærmiljøet her, og “Ola” står i garasjen i driftsbygningen……..

 

 

 

Hos fotterapeut….hvert 16. år!

 

Sist jeg var av garde for å få “Spikket klauver” var da jeg var gravid med Junior…..

Han er 16 år nå, så jeg har ikke akkurat løpt ned dørene hos fotterapeutene!

I dag var det “dags”…..

Det forløp ikke uten dramatikk ……..

Jeg leverte bilen til service klokka 07.15 i dag og satte meg på toget til Hamar. Jeg hadde god tid , for jeg hadde ikke time før klokka 08.45.

Da jeg ankom lokalene ca kl 8.15, hadde de ikke åpnet ennå. 

Jeg gikk meg en liten runde i Hamars morgenstille gater, før jeg prøvde igjen litt over 8.30.

Nå var det lys i lokalene, men døren var like forbasket stengt….

Så sto jeg der da….og ventet…….og ventet på at noen skulle komme.

Da klokka var rundt ti på ni, fant jeg ut at jeg skulle ringe sønnen min så han kunne finne nummeret på nettet. (Jeg er så dårlig på sånt når jeg bare har mobilen å hjelpe meg med.) Timekort hadde.jeg ikke, for jeg hadde bestilt time pr. telefon.

Da jeg ringte, fikk jeg svar med det samme.

I det jeg kikker inn gjennom glassruta i døra, oppdager jeg at det sitter en dame der inne og snakker i telefonen…….

…..og så skjønner jeg plutselig at hun snakker med MEG!!!!

Det neste jeg oppdager er at døra slett ikke er låst…..

Det er bare det at jeg har DRATT i stedet for å DYTTE……..

Dere skjønner hva jeg mener?? Man får ikke opp dører hvis man “Går mot strømmen” ………liksom…….

Så da kom jeg nesten ti minutter for sent til fotterapien, bare på grunn av den dumme døra!!!

Og terapeuten hadde vært i lokalet siden 8.30……

Hun var grei…..Jeg fikk full forpleining! 

Det gikk altså bra til slutt!!

Her får tåtittene til Karidansen full forpleining. Jeg så ikke at fjeset mitt var med på bildet før jeg la inn bildene på dataen, men da ble det liksom to fluer i ett smekk.

Da jeg kom ut fra lokalet, fikk jeg latterkrampe!!

Sånt kan være litt skummelt når man går på gata alene……..

Det er sosialt akseptert at man ler når man er sammen med andre, men den som går rundt og fniser for seg sjøl…..

……..den kan i beste fall bli tatt for å være litt…sær………

 

– Du er i hvert fall ikke kjedelig, Kari!  Det var en ekskjæreste som sa det til meg. Det var nok mye ved meg han IKKE var fornøyd med (Og det var gjensidig),

 Uansett var det bra at han ikke syntes jeg var kjedelig da….

….for DET hadde vært…..

…….kjedelig!

Jeg hadde ett ærend til. Derfor gikk jeg over Stangebrua mot Ottestad. Der fant jeg dette vakre motivet :


 Vikingskipet skimtes i bakgrunnen!

 

Hvis noen av dere fikk et glimt av dette innlegget før det var ferdig, så var det fordi katta lekte med “musa” mens jeg satt og skrev!

 

 

Plutselig var innlegget publisert “før tida”, gitt!

 

 

 

 

 

Det var ei som ble litt skamfull her i dag……

 

Nei det var ikke meg……

Det var husets grå og firbente….

Hun prøvde å presse sin forvokste kropp ned i den høyt elskede messingurna………

……..da hele stasen veltet og gikk i gulvet ….

….med henne oppi.

Det var en beskjemmet og forskrekket pus som gjemte seg under bordet etterpå!

Men så……..

…….var det klart for nye ekspedisjoner!

Et gammelt mjølkespann i kobber gjør susen, når den gamle yndlingsplassen har “krympet”!

 

Sov godt!

 

 

Kanskje møter jeg ham aldri….?

 

Det er så lett å havne i en forestillingsverden….

I den verdenen har man den fulle og hele regien….

…….på hvordan tilværelsen “skal være”.

 

Det er fort gjort å lage seg ønskelister……..

…….for eksempel om hvordan en partner “skal være”.

Jeg har skrevet en del om dette før…..jeg vet det!

Men det er en form for “egenterapi” i det……..

Det er klargjørende for meg……

….og jeg vet at jeg ikke er alene om disse tankene……

 

Jeg har et stort behov for å kommunisere……

I dag innser jeg at mitt behov for mental nærhet antagelig er mye større enn det jeg kan forvente å oppleve sammen med en mann……

Menn og kvinner er såpass ulikt skrudd sammen…..at slik er det bare…tror jeg i alle fall!

Det betyr ikke at det ene kjønnet er noe bedre enn det andre, men det skaper utfordringer for begge parter.

Derfor er det så viktig at vi kvinner har venninner, SJØL om vi har en partner….. slik jeg ser det….(Og for gutta er det viktig å ha kompiser!)

 

Jeg snakket med en ung kvinne for litt siden. Hun sa at hun trodde at “Alfa – hannen”, (som hun kalte det) var en utdøende rase.

Den (tilsynelatende) dominerende, høyrøstede fyren som er adskillig bedre til å snakke, belære og skissere “løsninger” enn til å lytte.

Han som har stort behov for å synes, imponere og få bekreftelser på at han er ” Litt av en kar”……

Han som har lett for å virke “Grovkornet” og bråkjekk.

Kanskje er et en maske han setter opp utad…….for det er slik han har lært at menn “skal være”?

Kanskje er han fryktelig sårbar og engstelig……bak den tøffe fasaden……?

Og når man pirker bort i den, så faller han litt sammen….eller blir mutt og taus..?

 

Men jeg finner det lite tiltrekkende likevel……..Det er ikke min oppgave å “Bygge opp en annens sjøltillit” – eller  “please” og “dyrke”.

Like lite som det er en annens oppgave å “bygge opp” min…

Vi må “bygge sjøl”, ……

……….men vi kan jo heie litt på hverandre i blant!

Det er godt med et klapp på skuldra og noen vennlige ord! 

Det gjelder for øvrig i alle typer relasjoner!

 

 Jeg nevnte innledningsvis det med “Ønskeliste”……

Det kan være skummelt…..men man kan ØNSKE uten å stille ABSOLUTTE KRAV.

Hva er viktigst for meg? Hva er mine grunnverdier?

Ja……. det er jo noen grunnleggende ting :

Utroskap, økonomisk virvar, eller evig fyll og fanteri.… er……

……ja nettopp :

Noe fanteri!!

(Uansett om det gjelder menn eller kvinner!)

Ellers forestiller jeg meg at den mannen jeg kunne ha trivdes sammen med er veldig sjølstendig. Han er såpass fortrolig med alenetilværelsen at han verken er villig til å krype eller svelge enorme kameler for å få være i et forhold.

Han er tydelig i ord og handling, og han er i stand til å sette grenser når det er helt nødvendig. (Også overfor meg!)

Han er nysgjerrig på mennesker, og opptatt av kommunikasjon og samspill. Han evner å vise respekt for mennesker som har meninger som ikke helt samsvarer med hans egne.

Han har allsidige interesser, og er engasjert på ulike områder –  uten å være fanatisk opptatt av noe.

Han er relativt fleksibel, åpen for forandringer  –  og villig til å prøve noe nytt i blant! Han er humoristisk og kan (i alle fall til en viss grad) le av egne flauser…….

Han kan gi og ta i mot en unnskyldning……..

For meg er det et sunnhetstegn om en mann har kamerater som han jevnlig gjør noe sammen med.

Slik tenkte jeg ikke da jeg var ung, men nå ville jeg ha blitt skeptisk til en mann som knapt nok hadde kompiser.

Det GJØR forresten heller ikke noe om han er musikalsk og glad i å danse……Det er faktisk et stort pluss! 😉

Utseende…..?

Det er jeg mindre opptatt av….så lenge han tar alminnelig godt vare på seg sjøl, og har glimt i øyet!

Denne lista ble tilsynelatende lang…..men mye av det handler om det samme…….

 

Kanskje møter jeg aldri en mann som har såpass mange av de kvalitetene jeg etter hvert har funnet ut at jeg synes er viktige….

Det er ingen krise…….

 

Akkurat nå kjennes det fjernere enn noen gang!

Derfor er det svært lite sannsynlig at han dukker opp……i alle fall med det første….

Jeg tror ikke jeg er i stand til å “se” ham nå….

Jeg er så skeptisk og forutinntatt……at jeg kan komme til å dømme og “avskrive” ham ved det aller minste “feiltrinn”…..

 

Så jeg har noe å jobbe med…..

…..hvis jeg vil!

 

Dette var den aller første oppgaven vi fikk da jeg begynte på blomsterdekoratørutdanning for tre år siden .(En utdannelse som jeg ikke fullførte). Vi skulle lage en drømmefanger. Det var en helt fri oppgave – bare for moro skyld. Vi hadde jo ikke lært noen teknikker ennå. Så valgte jeg å lage en sommerfugl i en kombinasjon av metall, ull og naturmaterialer……

Hva den har med dette temaet å gjøre??

Jeg vet ikke…..

….men vi drømmer jo hele livet, både når vi sover og når vi er våkne……

….og så hadde jeg lyst til å bruke en egen illustrasjon – i stedet for en klassisk “hjerte”- illustrasjon fra Google……

 

 

Frodiths sort/hvitt – konkurranse!

JADA, jeg vet det!

Dere begynner å få MARK av katta mi!

Men nå har det vært så trøblete, altså!

Først var det tull med bloggen….

Så hadde jeg glemt hvordan jeg fikk tatt svart/hvitt bilder med kameraet.

Da jeg klaget min nød til oppdragsgiver Frodith, var hun så elskverdig å minne meg om at det er uante muligheter med fotoredigeringsprogram!!

Så da grep jeg begjærlig den muligheten i stedet!!

Her er Katterampen i kjent positur på skrivepulten min. Bildet ble tatt nå nettopp, og modellen var temmelig uberegnelig (som vanlig)!

Nå er jeg i alle fall med…..sjøl om dette ikke er så VELDIG originalt! Skal se mer på bildene og innleggene til dere andre etter hvert!


“Pus i kjent Positur på på PC-Pulten”

(Legg merke til at hun har plassert labben ganske så kokett under haka!)

 

 

Et aldri så lite hint…….

 

Jeg fikk dette “Morobildet” av Junior nå nylig…….

Neida det er ikke HELT slik…. Jeg er ugift og katte-elskende….

…………men jeg er over 50!

Dessuten har jeg nok med dette eksemplaret…….

Min trofaste, rampete, lekne og (av og til) kosete følgesvenn…..

Hun oppfører seg omtrent som en hund…….

…..er bare en god del mindre lydig!

Hun lar seg absolutt ikke kue……..på noen som helst måte!

 

Og det liker jeg!

 

Det skjer litt rare ting her……

Jeg fikk ikke skrevet kommentarer i går. Systemet bare hengte seg opp. Da jeg skulle svare på kommentarer i sted, så kom jeg bort i noe, slik at de kommentarene jeg ikke hadde svart på bare “forsvant”!

Jeg sier i fra, slik at dere ikke skal lure på hvorfor kommentarene deres ikke har blitt publisert og svart på! 😛