Det kommer vel an på hva man legger i begrepet “hemmeligheter”?
Hvis det betyr å lyve om ting som direkte angår parforholdet…….
……….for eksempel å bedra sin partner ….
……….og/eller gjøre store, økonomiske investeringer bak ryggen på den man lever sammen med……slik at det går hardt ut over parets felles økonomi……
…….ja, så er jeg enig.
Jeg tenker også at det er greit å legge kortene på bordet i en tidlig fase dersom man har hatt en svært “brokete” fortid – om man for eksempel har sittet i fengsel eller vært rusmisbruker. Da får man sett om den andre “tåler” å få disse opplysningene. Dessuten er det uheldig om slike opplysninger kommer en partner /kjæreste for øret via “Velmenende Sannhetsvitner”.
Jeg mener imidlertid at man ikke har noen som helst rett til å vite “alt” om hverandre, verken når det gjelder fortid eller nåtid.
Om man er i et parforhold, er man like fullt to sjølstendige individer som skal ha frihet til å holde på med egne fritidsaktiviteter og ta vare på egne vennskapsforhold uavhengig av partneren.
Jeg har hørt om tilfeller der partnere forlanger innsyn i både den andres mobil og e-post!
Jeg hadde aldri akseptert noe slikt!
Mobilen min er PRIVAT. Det er også e – posten min. Jeg velger sjøl hva jeg ønsker å deler av sms og e-post.
Det handler også om lojalitet i forhold til den/de som har sendt meg meldinger eller e-post.
Jeg har ikke alltid vært 100% lojal med hensyn til slike ting…..det må jeg bare innrømme…..
…….men med årene har jeg i stadig større utstrekning blitt bevisst på at lojalitet skal gå alle veier.
Det som er sagt/skrevet i fortrolighet……..skal ikke bringes videre til NOEN….
……heller ikke til ens egen kjæreste eller ektefelle……
Dersom noen ringer meg for å slå av en prat, gjør jeg alltid vedkommende oppmerksom på det hvis jeg ikke er alene, og så kan vi avtale å snakkes senere. Hvis jeg ringer noen, og ønsker å dele noe som er litt personlig, spør jeg som regel om vedkommende har anledning til å snakke uten at noen andre kan høre det som blir sagt.
Jeg opplevde en gang at en kjæreste satte mobilen på høyttaler i bilen og hadde en fortrolig samtale mens jeg hørte på………og det UTEN å gjøre den som ringte oppmerksom på at jeg var med i bilen. Hadde vedkommende visst det, er jeg 100% sikker på at samtalen hadde forløpt helt annerledes!
Slikt er ikke ok!
Jeg tok det opp med ham som var min kjæreste i etterkant, men der og da var jeg ikke tøff nok!
Det skal aldri skje igjen!
I dette tilfellet tenkte jeg : “Hvor mange ganger har du gjort dette når JEG har ringt deg???”
Det var vel ingen grunn til å tro at han behandlet meg noe bedre enn andre??
Eller….???
“Speak the Truth even if your voice shakes!”.
Dette er ikke mine ord, men det er virkelig sant!
Vi er bare mennesker…..vi kan trø feil……
……men det er viktig å strekke seg mot å opptre så ryddig som mulig…
…..overfor alle vi møter på vår vei….
