Det kommer vel an på hva man legger i begrepet “hemmeligheter”?
Hvis det betyr å lyve om ting som direkte angår parforholdet…….
……….for eksempel å bedra sin partner ….
……….og/eller gjøre store, økonomiske investeringer bak ryggen på den man lever sammen med……slik at det går hardt ut over parets felles økonomi……
…….ja, så er jeg enig.
Jeg tenker også at det er greit å legge kortene på bordet i en tidlig fase dersom man har hatt en svært “brokete” fortid – om man for eksempel har sittet i fengsel eller vært rusmisbruker. Da får man sett om den andre “tåler” å få disse opplysningene. Dessuten er det uheldig om slike opplysninger kommer en partner /kjæreste for øret via “Velmenende Sannhetsvitner”.
Jeg mener imidlertid at man ikke har noen som helst rett til å vite “alt” om hverandre, verken når det gjelder fortid eller nåtid.
Om man er i et parforhold, er man like fullt to sjølstendige individer som skal ha frihet til å holde på med egne fritidsaktiviteter og ta vare på egne vennskapsforhold uavhengig av partneren.
Jeg har hørt om tilfeller der partnere forlanger innsyn i både den andres mobil og e-post!
Jeg hadde aldri akseptert noe slikt!
Mobilen min er PRIVAT. Det er også e – posten min. Jeg velger sjøl hva jeg ønsker å deler av sms og e-post.
Det handler også om lojalitet i forhold til den/de som har sendt meg meldinger eller e-post.
Jeg har ikke alltid vært 100% lojal med hensyn til slike ting…..det må jeg bare innrømme…..
…….men med årene har jeg i stadig større utstrekning blitt bevisst på at lojalitet skal gå alle veier.
Det som er sagt/skrevet i fortrolighet……..skal ikke bringes videre til NOEN….
……heller ikke til ens egen kjæreste eller ektefelle……
Dersom noen ringer meg for å slå av en prat, gjør jeg alltid vedkommende oppmerksom på det hvis jeg ikke er alene, og så kan vi avtale å snakkes senere. Hvis jeg ringer noen, og ønsker å dele noe som er litt personlig, spør jeg som regel om vedkommende har anledning til å snakke uten at noen andre kan høre det som blir sagt.
Jeg opplevde en gang at en kjæreste satte mobilen på høyttaler i bilen og hadde en fortrolig samtale mens jeg hørte på………og det UTEN å gjøre den som ringte oppmerksom på at jeg var med i bilen. Hadde vedkommende visst det, er jeg 100% sikker på at samtalen hadde forløpt helt annerledes!
Slikt er ikke ok!
Jeg tok det opp med ham som var min kjæreste i etterkant, men der og da var jeg ikke tøff nok!
Det skal aldri skje igjen!
I dette tilfellet tenkte jeg : “Hvor mange ganger har du gjort dette når JEG har ringt deg???”
Det var vel ingen grunn til å tro at han behandlet meg noe bedre enn andre??
Eller….???
“Speak the Truth even if your voice shakes!”.
Dette er ikke mine ord, men det er virkelig sant!
Vi er bare mennesker…..vi kan trø feil……
……men det er viktig å strekke seg mot å opptre så ryddig som mulig…
…..overfor alle vi møter på vår vei….
Det er vanskelig å vurdere mange ganger, men jeg vil at folk skal vite om jeg er i rommet, når tlf er på speaker. Jeg lar samboer sin post og mail i fred, og stoler på han, og omvendt.Hva man skal si, hvor mye og hva man har behov for å fortelle til “de nærmeste ” kan variere. Det kan være tunge, alvorlige ting, som man kan trenge hjelp med å takle osv,. Føler man må se litt fra gang til gang, om du skjønner hva jeg mener 🙂
frodith: Selvfølgelig må det vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi bør imidlertid være nøye med HVEM vi deler det med slik at vi ikke utleverer f. eks en god venninne til en partner – eller omvendt……. :)Er det vanskelige ting, så¨går det an å dele anonymt. Bare beskrive en situasjon uten å si så mye at det er lett å skjønne hvem det dreier seg om. Det er vanskelig det der, jeg skal være enig i det! 🙂
Hmmmm. …u ikke alltid like enkelt! Men åpenhet ogsannferdighet er viktig alltid! 🙂
Du sier veldig mye sant og fornuftig i dette innlegget, men som du selv sier,, det er ikke lett å finne rette balansepunktet 🙂
Jeg har vanskelige ting jeg selv vet jeg er nødt til å være åpen om når jeg blir kjent med noen ny. Og det er fordi jeg ønsker å se om det er forståelse for det, eller ikke. Å se om sannheten kan takles.
Men når noen forteller noe i fortrolighet, da skal det være i fortrolighet. Om jeg ikke er alene, og har noen på høytaler, så gir jeg jo alltid beskjed om det. Men føler for å ikke ha på høytaler. Om jeg ikke kan ha vedkommende på øret, så kan vi heller snakkes litt senere.
Jeg er enig med deg, man trenger ikke å vite alt. Men noen ting, selv om det er vanskelige ting, kan være veldig viktig å vite om hverandre. Ting som kanskje ligger som en grunnmur, eller bagasje.
Respekt for hverandre er vel viktig uansett hvilken rolle en spiller i noen annens liv. Og så dette med hvordan en sjøl vil like å bli behandlet..
Margrethe: Ja, å være oppriktig er viktig….. Kanskje også å være oppriktig om at det er enkelte ting man ikke vil dele. 🙂
dedicat: Nei, og det kan være ulikt fra par til par…. og fra person til person. 🙂
Eva: Ja, enkelte ting er viktige å vite. Kanskje trenger man ikke si det ved aller første møte…. for det kan virke skremmende – akkurat som om man tenker “Giftermål eller samboerskap” allerede i utgangspunktet. Men om man ser at det kan bli noe mer .- da kan det være riktig å dele de vanskelige tingene relativt raskt slik at den andre vet hva han/hun kan bli nødt til å forholde seg til. 🙂
BforB: De fleste setter vel pris på å ha venner de føler de kan stole på…. i den forstand at om man ber om taushet, så blir det slik. 🙂