Jeg er stolt av dialekta mi!
Jeg synes det er flott at vi har mange forskjellige dialekter i Norge!
Det som er synd, er at mange av dialektene er i ferd med å bli ganske utvannet.
Far snakket mye bredere enn meg. Blant annet hadde han det som blir kalt for palatalisering. Litt sånn som de har i Trøndelag. Far sa f. eks “huinn” om “hund” . Verken søstra mi eller jeg sier det, men jeg har hørt broren min si det på den måten. Han skal ut å “fore huinna”
Her i familien snakker eldstemann ganske bred dialekt, mens de to yngste har en litt mer utvannet variant.
For en del år siden ble Ringsakerdialekta kåret til den styggeste i landet………
Det var vel ikke akkurat noen seriøs kåring……
……men slikt synes jeg er litt tåpelig…..
For noen år siden var ei venninne og jeg på et kurs i Oslo.
Da var det en dame som lurte på om vi to kom fra samme sted. Venninna mi kommer fra et dalføre i Buskerud, mens jeg kommer fra Sør – Østerdal.
Vi sier “je” begge to, og det er nok også noen andre likhetstrekk mellom dialektene, men stort sett snakker vi ganske ulikt.
Damen som spurte var fra Oslo.
Da vi benektet at vi kom fra samme sted, sa hun :
“Å – jeg hørte nesten ikke forskjell! Bare at det var noe grautmål“
Vi bare flirte av det, men damen hadde nok tenkt litt over det hun hadde sagt i etterkant.
Hun kom i alle fall tilbake, og sa at hun ikke hadde ment å være ufin!
Jeg har ofte blitt spurt om jeg kommer fra Toten.
“Du snakker jo sånn som de derre i Vazelina”
Ja, for en som kommer fra Oslo, kan det nok høres relativt likt ut, men disse dialektene er egentlig ganske ulike.
“I Gamle Dager” opplevde jeg at “Byfolk” begynte å le når jeg åpnet munnen.
I dag får jeg heller høre : “Du; den dialekten din er bare SÅ festlig, altså!”
Det velger jeg å ta som et stort kompliment! 
En aldri så liten dialekt – test til slutt :
Hva betyr disse ordene : “trevali”, “kute” “spekt” ?
