Utstøtt av Venninneklubben Grei!(Den Uskyldige den får li!)

 

En arbeidstager irriterte seg over en kollega som stadig var ute og røykte. Disse personene jobbet i helsevesenet, og alle røykepausene medførte at det ble mye ekstra på den som var igjen inne med alle arbeidsoppgavene.

En vakker dag bestemte vedkommende seg for å føre et aldri så lite regnskap over røykepausene.

Da vakta var over, hadde kollegaen vært ute og røykt et sted mellom 15 og 20 ganger – altså i snitt minst to ganger pr time.

“Regnskapsføreren” konfronterte henne med dette før de gikk av vakt.

DET skulle hun ikke ha gjort!

Dagen etter opplevde hun å bli fullstendig utstøtt av kollegene.

Hele røykegjengen slo ring om, og samlet seg i solidaritet, rundt sin medsøster…..

….og kollegaen som hadde “sagt fra” fikk en kald skulder.

Ingen snakket til henne, og hun merket både stygge blikk og bortvendte fjes….

Hun bestemte seg for at hun aldri skulle “si fra ” mer…..

 

Det er et merkelig fenomen dette….

Mange ganger er det ikke den som faktisk forsømmer seg som blir “Syndebukken”. Det er den som gjør noe så illojalt som “Å si fra” som blir den utstøtte.

“Sladrehank skal selv ha bank” var noe vi fikk høre fra vi var små…

Nei, det er ikke hyggelig med folk som støtt og stadig skal moralisere eller som opptrer som “sladrehanker” og “angivere”.

Men det er ikke trivelig med folk som stadig ser snitt snitt til å “Lure seg unna” og ta lettvint på arbeidsoppgavene sine heller…… 

I mange sammenhenger kan slik adferd få svært alvorlige konsekvenser……..

………………for eksempel for dem som er pleietrengende og helt avhengige av å få hjelp fra andre.

 

12 kommentarer
    1. Det der er virkelig en uting, røykingen. Og i dette tilfellet, så var det jo ikke sladring, for ettersom jeg forsto, gikk jo vedkommende direkte til røykeren og sa det, ikke til overordnede. Da er det jo ikke sladder vel? 😉
      Men det å gå ut og røyke i tide og utide, er en uting. På en eller annen måte, forstyrrer røyking andre mennesker, enten direkte, eller indirekte. Jeg har selv tenkt tanken mange ganger når jeg jobbet, hvor mye mer pause røykerene har, enn oss andre som ikke røyker. Og det er liksom lovlig også. Mens hvis jeg skulle ha lyst til å ha pause selv innimellom de reglementære pausene, så ble jeg uglesett så til de grader. Det er ikke rettferdig i det hele tatt.
      Nei, røyking er skadelig, på absolutt alle fronter etter min mening 😉

    2. Eva: Nei, i dette tilfellet var et absolutt ikke sladring…..men det er kanskje det som blir resultatet når det blir så mye ubehag ut av å “si fra!”.

    3. Å kjære vakre vene! Har hørt om en sånn episode sjøl! Vedkommende burde vel heller bli glad for at det ikke var sjefen som sjekket det! Nesten utrolig at voksne mennesker kan reagere sånn, men det finnes for mange unnasluntrere og småkonger der ute! Åååååå 🙂

    4. Jeg tenker at i noen typer jobb, blir dette mer SLITSOMT for de som blir igjen, enn i andre yrker. Jeg ser det samme i min jobb, men jeg gidder ikke bry meg. Det kan også gjelde andre ting enn å røyke, men kanskje noen GÅR tidlig alltid, eller kommer sent. Jeg gidder ikke bry meg, jeg tenker at jeg vil selv ha mitt på det tørre, og så håper jeg at sjefene oppdager sånt selv…Hvis ikke får det bare være. Kanskje de tar igjen arbeidstid på annen måte, eller kompenserer på annen måte, i min jobb altså…uten at jeg vet det.. Så jeg tenker at jeg ikke orker gjøre noe hvertfall. Og det går ikke ut over meg. Men jeg synes hun som gjorde det var tøff i ditt tilfelle da. Og den som ble snakket til var meget spesiell også, som hadde løpt rundt og sladret til alle de andre for å få medhold liksom…..:-/

    5. frodith: Ja, helt enig…I en lærerjobb går det som regel ikke så mye ut over kollegene om noen sluntrer unna…men det kan fort komme klager fra foreldrene! I helsevesenet er det ofte tunge tak og ganske hektisk, og da merkes det godt når noen stadig forsvinner.Som regel er det best å feie for egen dør, men i dette tilfellet synes jeg den som sa fra hadde god grunn. 🙂

    6. Margrethe: Ja, det gjør det. Det er best ikke å bruke energien sin på det, men man mister respekt når man komme bort i personer som benytter enhver anledning til å snike seg unna eller utnytte systemet. 😛

    7. Dette er ingen enkel sak og har vært et samvittighets dilemma i alle dager. Jeg har jo selv vært røyker i masse av år, inntil for 8 mnd siden. Og jeg hadde en jobb som medførte mye intens møtevirksomhet og ikke alltid like mye pauser, og jeg var vel den eneste røyker i de fleste sammenhenger. Det ble ofte sånn at ”alle” ventet på at jeg skulle be om pause, noe jeg ikke gjorde. Og da skjedde det faktum at folk begynte å forlate i kortere eller lenger tid under møtene. DA tok jeg opp at det var håpløst å kommunisere og informere når man aldri visste hvem som var tilstede til enhver tid. DA ble det innført faste pauser.. og det artige var at jeg som røyker omtrent alltid var først tilbake fra pausene. Jeg skal ikke unnskylde noen som helst.. men det kan også være at sånne merkelapper ikke alltid er som man tror de er.. Men når det er sagt.. så bør det i alle organisasjoner være såpass åpenhet og tillit at man kan ta opp ting som vedgår fellesskapet. Men er det lett å etablere?.. nei så langt fra.. men det er mulig

    8. dedicat: Det er ikke enkelt dette….og det er ikke bare i forbindelse med røyking at enkelte “sniker seg unna”. Det er ganske utbredt å sitte med mobilen og f. eks gå inn på facebook i arbeidstida også. Den slags bør begrenses til lunsjpausa (hvis man ikke har betalt lunsjpause) når man er på jobb.:) Jeg tviler ikke på at du har vært samvittighetsfull i de jobbene du har hatt. Du virker absolutt ikke som en som er arbeidssky! En skal aldri dra alle over en kam. 🙂

    9. Jeg synes at det var på sin plass å si fra. Det har jo alltid vært et dilemma på ulike arbeidsplasser. Men hos oss, ikke nå lenger, nå er det forbudt å røyke på arb.plassen ,og de har mye jobb de som greier å få lurt seg til. Jeg synes det er få som røyker ifht før, men ganske mange av nattevaktene. Jeg lover, de får høre det, jeg har selv røykt før, og vi er jo de verste….:)
      Men her gjelder det som med alt annet man sier fra om, måten man sier ubehagelige ting på…..

    10. maiken: Jeg aner ikke hvordan vedkommende sa fra. Det er fort gjort å bli “sint” når en endelig drister seg til å si fra (Og har gått og ergret seg en stund!) 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg