Det er MEG!
Ja, jeg MENER det jo godt da……….jeg har de beste intensjoner……
……….men det faller ikke alltid i god jord….
Og noen ganger kan jeg komme med uttalelser i såkalt : Hellig vrede!
Sjelden vellykket……
….tro meg!!
Og så har jeg en tendens til å ta litt for mye fart når jeg ENDELIG tør å si fra om noe som har gnagd meg en stund……..
…….det kommer liksom bare ramlende ut …med litt høy, nasal stemme……….hektisk – og hulter til bulter. Da kan jeg sikkert virke skremmende, tror du ikke?
Og så blir den jeg sier det til forurettet, fornærmet og sint …..
……..og hvis det ikke er en person som er villig til å se at det KANSKJE er et lite snev av sannhet i det jeg sier (eller kanskje NETTOPP derfor).
Så går vedkommende rett i forsvar….
Det er en kunst å bevare roen, og legge fram en sak,slik at man ikke tråkker folk unødig mye på tærne!
Og den kunsten kan man tilegne seg ….litt etter litt…….. “Diplomatiets kunst!” – kan det kanskje kalles?
Når jeg blir modigere ….og har “hoppet i strikk” noen flere ganger…… …..Så kommer jeg til å klare det stadig bedre.
Før var jeg livredd for å opptre.
Jeg opptrådte en del som barn…. med sang. Jeg har også vært med i et par revyer i voksen alder.
De siste årene har jeg også opptrådt noen ganger,………med opplesning og sang….
Jeg er mye mindre nervøs for det nå……… enn jeg var for noen år siden.
Det meste går bedre med litt øvelse….
Fra revyen “Med brask og bram” i 1988. (søppel blir også kalt “brask” herover) Jeg skulle sitte gjemt i en søppeldunk og synge ei søppelvise.
Det passet meg bra. Jeg satt nede i dunken med sangteksten foran meg og ei lommelykt i hånda. På den måten slapp jeg å være nervøs for at jeg skulle få jernteppe!
Helt til slutt skulle jeg stikke hodet opp og synge ” ….. og sier hei på deg!”
Jeg er glad i spille revy for da får jeg øvd og har kontroll, men selskapsleker hater jeg, for da har jeg ikke kontroll
Mariann Sæther Tokle: Ja, det noe med å slippe kontrollen….og noen ganger må man bare TA kontrollen!
jeg er nok også en slik person som er forsiktig med å utale meg,litt beskjeden kan mann godt si
noe opptreden er ikke for meg,eller det vil si ,jeg har sunget i kor både som ungdom og voksen,det går greit når jeg har en hel gruppe ilag med meg :)) festlig bilde av deg da
DU kan ikke virke skremmende på noen vel?
Ikke på meg hvertfall 
Øvelse gjør mester, i det aller meste
Og ja, det er en kunst, det å ikke tråkke andre på tærne, men jeg er sikker på at du helt fint klarer den balansen ganske godt etterhvert 
Stilig bilde av deg der du synger “….hei på deg”. <3
fruensvilje: Jeg tror de færreste vil si at jeg er så forsiktig av meg……men jeg synes det er vanskelig å ta opp ubehagelige ting. Hvis jeg først gjør det, har jeg lett for å bli for skarp! Litt reservert og kjølig kan jeg nok virke, tror jeg.
frodith: Nei, jeg tror ikke jeg ville virke så skremmende på deg….for jeg tror vi er forholdsvis direkte av oss begge to. I alle fall når vi møter likesinnede!
Eva: Takk! Ja, jeg får øve og øve….så kommer jeg meg inn på trygg grunn etter hvert!
Greit å si i fra om ting FØR man har gira seg skikkelig opp ja..men ikke alltid like lett, men som du sier man lærer underveis
Så fin du er der du titter opp av esken, og jeg har jo hørt at du kan synge :)) Forresten veldig søt katt du har fått deg…Klem<3
annebe: Tusen takk! Ja, katten er nuddelig!Hvis en egentlig IKKE tør å si i fra……men gjør det likevel….da kommer det ofte feil ut!!
Ha ha, jeg må le litt for jeg er en rett fram og ærlig person. Jeg pleier å se an hvem som tåler at jeg er direkte med dem, eller om de trenger litt sånn snikksnakk først. Noen ganger bommer jeg og de kan bli veldig fornærmet på meg. Det var jo ikke min mening at det skulle bli sånn, men det ordner seg som regel igjen da
Jeg liker veldig godt å komme til målet uten for mye rundtomkring snakk.
klem
Nå er det natta på denne jenta
Åse Helen: Ja, det gjør i grunnen jeg også….og så BOMMER jeg i blant! God natt!
Øvelse gjør mester til slutt. Og det å si i fra er ikke alltid så lett. Det er oftest greiest om en skjønner og sier en ting med en gang …da blir det ofte bedre og mer naturlig, enn om en må bruke alle disse tankene. Men med øvelse…
Og kanskje blir det flere og flere opptredener på deg, utenfor søppelkassa :)…..jeg hadde alltid en drøm om å få opptre, men ingen så den drømme så sjenert som jeg var….og nesten eneste gangene jeg har vært misunnelig var de gangene jeg var på teaterhøgskolen og så oppsetninger der…den gang da…
Det er viktig å tørre det en ønsker :).
BforB: Ja…..og så må en vite HVA en ønsker ,da….DET sliter jeg med å finne ut av. Kunne tenkt meg så mye…..og så blir et litt kaotisk oppi topplokket!
Jeg synes at det i alle fall er bedre å ta opp ting enn å “gå og gnage ” på det, da setter det seg bare fast i kroppen i stedet…. Så får man heller gå tilbake og si at det ikke var mening å SI det akkurat slik…så gøy at du har vært med i revyer, du har jammen mange talenter , må jeg si..
Hehe, så gøy. Ja, gikk og til scenen etter en sjenert oppvekst, med øvelse går alt så bra
maiken: Takk! Ja, jeg synes det er moro med teater. Ja, når man kjenner på frustrasjon over lang tid, så er det best å si fra….Og går det ikke bra….så får man håpe at skaden ikke er uopprettelig.
Kjersti Sandnes: Teater er en fin måte å overvinne sjenanse på. Når man spiller en rolle er det lettere å slå seg løs!
Jeg har vært med i noen få revyer og ikke minst på julebord på jobben. Og det er herlige opplevelser å ha fått delta på. Jeg unner egentlig alle å ha fått en mulighet til å være med på sånne ting. Og som du sier.. det å få spille en rolle og vise seg frem gir så mye positivt
dedicat: Ja, jeg liker det veldig godt. Dattera mi tar teaterutdannelse i Trondheim – så interessen har gått i arv!