…i livene våre….
Det er rart……… Noen som jeg har følt at jeg har vært veldig knyttet til i en periode i livet….er kanskje nå personer jeg knapt nok ofrer en tanke ………i hverdagen.
Gjennom skoletida hadde jeg jo noen venninner… Det var noen jeg hang mye sammen med, og som jeg følte var veldig viktige personer i livet mitt…kanskje over flere år.
Så opphørte kontakten…enten gradvis eller ganske brått.
Det har sjelden eller aldri vært noen stor dramatikk rundt det…..det har bare blitt slik.
Sommeren -81. Jeg var med ei venninne til Kragerø. Vi hang veldig mye sammen da vi gikk på videregående.Vi holdt kontakten i mange år. Hun var flink til å sende julekort, mens jeg dabbet av etter hvert………. Nå har vi ingen kontakt lenger.
Sånn er livet!
Så har jeg ei venninne som jeg har holdt kontakten med helt siden vi begge gikk på lærerskolen. Vi treffes et par ganger året og har litt kontakt på telefon.
Hun har nettopp vært på besøk. Da går praten jevnt, og vi er nesten som ungjenter igjen, sjøl om vi er over femti og har voksne unger begge to…..
Hun minnet meg om at i år er det faktisk 30 år siden vi var ferdige med allmennlærerutdanninga vår.
Her er bilder av oss da vi var på en ferietur til Kristiansand sommeren 1987. Da hadde vi begge begynt å jobbe som lærere.
Venninna mi søker tilflukt mens hun kikker opp på det trehodede trollet……
Karidansen har plassert seg bak prinsessa som rir på Kvitebjørnen…….
Jeg har opplevd å være skikkelig forelsket. I forelskelsens rus har Den Utkårede framstått som Drømmemannen. Jeg har vært både oppslukt og betatt…
Så har forholdet tatt slutt…og noen år senere så kjennes det helt uvirkelig at denne personen var så viktig for meg……..en gang…
Følelser er flyktige…. de kan endres – brått eller gradvis………
Noen forhold varer livet ut. Det kan gjelde både vennskapsforhold og kjæresteforhold. De aller fleste av oss har også noen slektninger som vi har kontakt med hele livet .
Det er imidlertid bare EN person vi GARANTERT alltid skal ha med oss.
Derfor er det viktig at vi tar godt vare på denne personen.
Det finnes ingen generell oppskrift på hvordan vi skal gjøre det.
Vi må bare gjøre det som til enhver tid kjennes riktigst ut.
Noen ganger må vi kanskje også gjøre noe som der og da ikke kjennes særlig behagelig…….
…for å ta vare på……
……oss sjøl!
Åja. De ter sant. Fine betraktninger, mye å kjenne seg igjen i her 🙂 Fin søndag til deg 🙂
Min matgale verden: Takk – og i like måte! 😀
Ja, man skal ikke glemme seg selv, for vi er jo de viktigste på sett og vis, som utgangspunkt for å kunne GI noe til andre også. En kan ikke være glad i og gi noe om en ikke har passet på seg selv. Og alt må pleies, både forholdet til andre, OG seg selv. Morsomt å se bilder av deg som yngre 🙂
frodith: Ja, det er som de sier på flyet…ha på din egen surstoffmaske først. På bildene var jeg henholdvis 18 og 24….så det begynner å bli en god stund siden! 😉
Så gøy med bildene 😀
Og, det er viktig å pleie seg selv- som Frodith nevner; det må til for å kunne gi noe av seg selv 🙂
Så veldig sant! Mye forandrer seg gjennom åra, men en sjøl må en hanskes med uansett! 🙂
Elin Slåen: Ja, å ta vare på seg sjøl har ingen ting med egoisme å gjøre. En person som tør sette grenser er mye enklere å forholde seg til enn en som er “vag” i uttrykksformen! 🙂
Margrethe: Ja, oss sjøl blir vi aldri kvitt!!;)
Helt sant- du får liksom sagt det så fint 😀
Elin Slåen: Takk! 🙂
Om vi ikke tar vare på oss selv, så blir det ikke moro heller. Så vi får stå på! Venner kommer og går. Noen ganger litt trist, men som du sier, det bare er sånn. 🙂 Ha en fin kveld 🙂
natheless: Ja, det bare er sånn. Hvis begge parter vil det i tilstrekkelig grad, så består et vennskap …i en eller annen form. Men livet kan arte seg på så mange vis. Vi endrer oss stadig, og noen ganger endrer vi oss i ulike retninger! 🙂
Det er sant som du sier…noen forblir i livet vårt hele tiden, mens andre fades ut, og blir fjerne. Jeg har jo mange sånne selv.
Og ja, det er jo seg selv man må slite med livet ut, så det er viktig å ta godt vare på seg selv, sånn at man blir en likandes person å være sammen med 🙂
Eva: Ja, det er ikke alltid jeg trives i mitt eget selskap, men jeg har det så godt nå – sammenlignet med hvordan jeg hadde det for noen år tilbake. DET er det viktig å huske på når det er en dag som kjennes litt grå og trist! 🙂