Miserabel Make-up

 

– Åh, Kari , har du slått deg???

– Åh, UNNSKYLD, Kari…..!!! Du har SMINKET deg!!

Ja, det var nå liksom det jeg hadde PRØVD på, da……..

Det var ei venninne som trampet i klaveret denne gangen. Jeg er ganske god på den slags sjøl, så jeg tok det pent!

Dessuten vet jeg jo at øvelse gjør mester, og jeg har aldri giddet (eller hatt tålmodighet til), å lære meg å legge make-up.

Nå har jeg dessuten blitt såpass langsynt at jeg har problemer med å se om det kommer noe sminke “Uttafor” også……

Det hender at dattera mi gjør meg oppmerksom på at jeg har mascara i panneluggen………

Mørkebrun mascara synes jo ganske godt i lysblondt hår. (Som i tillegg er tonet enda ett hakk lysere!)

I høst foreslo frisøren at jeg kunne permanentfarge brynene, så da tok jeg mot til meg og lot henne gjøre det.

Jeg ble ganske fornøyd, så jeg har fortsatt med å farge brynene.

Sist gang ble jeg sittende litt ekstra lenge før frisøren vasket av permanentfargen…….

SÅ mørke øyebryn har jeg aldri hatt før!!

For noen dager siden sa dattera mi at NÅ begynte det å se naturlig ut…….

 

Hvis jeg skal se det positive ved det, så har jeg jo fått……..

 

……..mye for penga!!

 

 

 

Om å “Runde opp” og “Runde ned”….. til det går helt rundt………?

 

Så lenge det dreier seg om penger, så er det stort sett greit. Har jeg handlet for 495,50 kr i kolonialen –  så betaler jeg 496,00 kr.

I enkelte andre sammenhenger kan det være vanskeligere…….

For eksempel hvis det har skjedd noe på jobben –  og jeg må bli der 15 minutter ekstra fordi jeg må skrive rapport om at det har inntruffet noe utenom det vanlige.

Så vil mange kanskje si –  at da skal jeg automatisk skrive “overtid – 15 minutter”.

Regnestykket er imidlertid ikke så enkelt……………………….

Noen ganger skjer det nemlig at jeg går 5 eller 10 minutter før tida. Det kan for eksempel skje i forbindelse med et vaktskifte. Alle faste rutiner er gjort etter beste skjønn og overbevisning, og rapport er avgitt. De som har kommet på vakt sier at det er ok at jeg går.

Det blir feil hvis jeg bare skal regne med de gangene jeg jobber ekstra og “glemme” de gangene jeg går noen minutter før.

Jeg synes generelt at det er en tendens i samfunnet til at vi tenker slik. – Jeg yter det jeg MÅ, men ikke en MILLIMETER mer……og jeg gjør i alle fall ikke NOE gratis!!!

Dette gjelder kanskje særlig i offentlig sektor. Der er det ikke en bestemt person, eller en liten gruppe mennesker som betaler lønna vår.

Hvem er det som ER kommunen eller staten………………… eller samfunnet, forresten??

Er det………………… alle de andre……?

Det er kjempeviktig at man føler at man blir sett og hørt og verdsatt på arbeidsplassen sin. Da får man lyst til å yte. Da føler man at man er en del av et lag som jobber for å få til en best mulig helhet. I slike tilfeller er det lett å være raus.

I motsatt fall bygger det seg fort opp en slags trass : – Blir jeg behandlet dårlig, skal jeg jammen oppføre meg dårlig også………

Dette gjelder i alle sammenhenger i livet, både på jobb og på det private planet.

Føler jeg at det har blitt en veldig stor ubalanse mellom det jeg får og det jeg yter, må jeg våge å gi uttrykk for det, slik at eventuelle misforståelser kan bli ryddet opp i.

 

Dessuten : Jeg skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer meg selv……


Fort gjort å gjøre det……….

 

 

 

 

Nå må du IKKE……..

 

Kari er ca tre år. Hun sitter på en stol ved det høye spisebordet i “Folkestua” i “Farmorhuset”. Hun ser på Farmor som sitter og strikker sokker……

Etter en stund reiser Farmor seg for å ordne noe på kjøkkenet. Før hun går, kommer hun med følgende formaninger :

 – Nå må du IKKE røre strikketøyet!!!

– Du må IKKE dra ut strikkepinna , og du må i hvert fall IKKE rekke opp sokken!!!!

(Farmor har vokst opp i en leilighet på Hamar, hun – så hun snakker ganske “pent”.)

Kari sitter igjen på stolen sin og titter bort på sokken som ligger på bordet….

Nå er det akkurat som om strikketøyet er blitt…….

…….magnetisk…….

 – Dra oss ut!! roper strikkepinnene…….

– Rekk meg opp!! – roper sokken……..

Slike bønner kan da virkelig ikke motståes…….

Det blir livat da farmor kommer tilbake…… Kari får skjenn…….naturlig nok…….

Så besinner farmor seg, og begynner møysommelig å fiske opp masker.

Etter en stund klirrer strikkepinnene igjen og det har minket betraktelig på haugen med opprekksgarn…..

 

Hva var det som skjedde??? Er Kari en uforbederlig rampeunge???

Egentlig ikke….

 

Det er bevist at ordet IKKE er et ord som det er vanskelig for hjernen å oppfatte.

Kanskje var det en medvirkende årsak til strikketøy-massakren………

Hadde ikke Farmor fortalt meg om alt jeg IKKE måtte gjøre, så tror jeg knapt at jeg hadde rørt strikketøyet…..

 

Tre generasjoner Tv-tittere i “Folkestua” hos Farmor og Farfar!

 

 

 

 

 

 

Trass – Engel!

 

Denne “Trassengelen” fikk jeg i 50 -årspresang.

Jeg har mange englefigurer i huset. Denne er litt spesiell.

Hun er ikke helt som alle andre engler……

….litt sånn Engel i Særklasse….??

 

Jeg har veldig sansen for denne dama. Ja, for i mitt hode er dette en kvinnefigur. Det er liksom litt “Schwung” over henne synes jeg.

Hun er rak i ryggen og ser ut til å være ganske så målbevisst. Hun lar seg ikke plukke på nesa! Det ser ut til at hun er både sjølstendig og frihetselskende.

 

Det er nesten så en skulle tro at det er like før hun flyr av gårde…….??

 

 

 


Å Dvele ved gammal Dritt……..

 

Ja, noen gonger så gjør je det……. fortsatt….

Da sætt je meg ner og går i gjennom alt (hell i all’fall det mæste) tå alt som har gått gæli og som har vøri kjett i livet mitt!

 Og det er itte akkurat småtterier vi talar om da, altså!

 

A’ mor og’n far kunne væra umulige og urettferdige i blant………

På skola var det både håpløse lærere og slæmme medelever……

Venninner kunne vise seg å vara svikefulle…..

Mannfolka har itte behandle meg pent!!!

Je har vøri bort i mange hurp’kjærringer gjennom livet…..

Baktalt og misforstått har je å vørti!!

Je har sleti med både helsa og økonomi’n  –  mer hell en gong……..

Je har måtte’ ta så mye ansvar at je nesten har DRUKNE’ ti det!!!!

Når je tenkjer riktig væl ætter – så vil je nesten si at livet mitt kan sammenlignes mæ’ :

 En MARATON I MOTBAKKE!!

 

DER fekk je jammen sagt det!!

 

 – Mor, dætta er slik musikk du hører på når du VIL væra lei deg!!


Det var dattera mi som sa dætta åt meg en gong je hadde sætt meg tell i stol’n for å grava meg ner i sjølmedlidenhet og ellendi’het! Ja, ho hadde nok helt rætt i det, gitt!

 I slike tilfelle hører je gjenne på : 

 

“Time to say goodbye,” med’n Andrea Bocelli og a’ Sarah Brightman.

Hell :

“Jag kan inta skilja på,” mæ a’ Melissa Horn.

Hell :

“Tears in Heaven” med Eric Clapton

DET er grinemusikken sin, det!!!!

 

Noen gonger  – men bæ’re noen gonger er det helt greit å syns’ synd på seg sjøl. Grine litt….. og rasa litt…… Jamre og bæra seg………..

 

Og så får’n pusse nasan…………. og komma seg videre!!!

 

Je vet AKKURAT åssen ‘n har det!!!

 

(Bildet er lånt fra Google)

 


Marvin Med Midtskill

 

Marvin er snart fem år gammel. Han kom til oss da han var ca fire uker gammel. Da så han ut som et vanlig, korthåret marsvin. Han hadde en veldig morsom “verv” i panna, som gjorde at han så litt “pønkete” ut. Jeg syntes dette var så festlig at jeg overtalte Junior til å ta Marvin i stedet for broren,  som var litt mer “Straight” å se til.

I løpet av noen uker og måneder gjennomgikk Marvin en nærmest ekstrem forvandling….

Pelsen vokste…….og vokste…. og VOKSTE!!!!

 

Til slutt så Marvin slik ut……. 

 

I begynnelsen var Marvin ukependler. Han flyttet mellom to hjem , akkurat som eieren sin. Etter hvert ble det for slitsomt for ham. Han ble stresset av det……

Her hos meg bor det dessuten en katt som heter Violetta. Hun er sjarmerende, men dugelig bortskjemt. Hun tålte ikke å dele oppmerksomheten med noen………

En gang jeg satt i stress – lessen med Marvin på fanget, hoppet hun plutselig opp og bet meg i stortåa!

– Du skal ikke ha andre kjæledyr enn meg!!!!!

Det ble derfor bestemt at Marvin skulle bo på ett sted hele tida. Der må han dele oppmerksomheten med to katter, Snella og Mr.Thorvald, men de lar ham stort sett være i fred der han sitter i buret sitt….

 

På grunn av den voldsomme pelsprakten, må Marvin klippes i blant. Dattera mi, som er familiens Doktor Dyregod, er den som tar jobben med marsvinklipp.

Da hun kom hjem til påske, var Marvin nærmest handicappet av alt håret. Han satt ganske stille i buret……. og furtet…

Etter en runde med Fiskars kjøkkensaks, ble tilværelsen både lysere og lettere…..

 

 

Titt. – tei!! Nå vart det morosamt å leva!!! Marvin ser lyst på tilværelsen igjen!

I bakgrunnen skimtes katten Mr. Thorvald. Han holder seg stort sett på ærbødig avstand fra Marvin…..

 

 

 

Om å “Trenge” noen………

 

– Jeg vil ha ei som trenger meg……..

Hva menes egentlig med et slikt utsagn? Betyr det at den som sier det alltid stiller opp og “Er der” når det gjelder??

 Ikke nødvendigvis…….

Det er kanskje heller et uttrykk for et trygghetsbehov og en frykt for å “miste”……

De som, “trenger oss” og er avhengige av oss, svikter oss jo ikke…….

….eller…….?

 

I perioder av livet er vi helt avhengige av andre. En liten baby er svært så hjelpeløs om han eller hun ikke har omsorgspersoner rundt seg. Det samme kan gjelde oss voksne når vi er alvorlig sjuke og/eller pleietrengende.

Dette er imidlertid en annen form for avhengighet enn den jeg nevnte ovenfor.

En kjæresterelasjon eller vennerelasjon som er basert på en avhengighet, er ikke en sunn relasjon……….

Hvis man innleder et forhold i en periode av livet der man er “trengende”, kan denne relasjonen fungere……..

……… dersom man møter på noen som har behov for å bli “trengt”.

Dersom situasjonen endrer seg, slik at “Den Trengende”  ikke lenger er avhengig av den andres støtte på samme måte, kan det bli vanskelig.

 Da må paret utvikle et helt nytt samspill.

Kanskje er det “Den Sterke” som får størst problemer med denne endringen…….?

– Hvis det blir slutt mellom oss, så kommer du til å finne deg en ny kar med en gang. Du klarer ikke å være alene!

Det var en kjæreste som sa dette til meg en gang. Jeg tenkte ikke så mye over det da ordene ble sagt. Kanskje var det sant der og da….. ? 

I ettertid har jeg tenkt at det nesten kunne virke som en trussel…….

Jeg har vært single i flere år nå, så jeg har absolutt motbevist påstanden!

Det er en trygghet for meg….

Om jeg noen gang går inn i et forhold igjen, så er jeg nemlig temmelig sikker på at det ikke er fordi jeg trenger noen på en sånn “Klamre – seg – til” – måte.

 

Hvis det er frykten for å være alene som er drivkraften for å finne “noen”, er det stor fare for at man gjør ukloke valg……..

Det er ingen tjent med………….

 

 

 

 

På toget……….. Karidansen – et Fyllesvin???

 

Jeg har nettopp landet på Gardermoen etter en utenlandsferie.

Før jeg går ned på togstasjonen, stikker jeg innom TAX -FREE og kjøper kvota mi.

Inne på toget blir jeg sittende rett ved siden av et eldre ektepar. Det er lørdag kveld, og de snakker om morgendagen.

De skal tydeligvis på gudstjeneste……….

De ser veldig skikkelige ut. Mannen er kledd i bukse og blazer, mens kona har en slags terylene – lignende bukse og hjemmestrikket golfjakke. Det halvlange, grå håret er sirlig festet med en spenne på siden.

Plutselig gjør toget en skarp sving. Tax-free posen velter…….. og ut triller flaskene mine……….

– Klirreklirr og Klunketiklunk, sier det da de ruller nedover midtgangen i togkupeen.

Jeg spretter opp og skynder meg å få flaskene opp i posen igjen………. en smule ille til mote………..

(Kanskje uten at jeg egentlig burde ha noen grunn til det…….?)

Opptrinnet har ikke gått upåaktet hen. Nå synes Fruen ved siden av meg at det er på tide å komme med……

 Dagens Kunngjøring :

– Hun har visst vært og handlet! 

Det blir sagt så høyt og tydelig at ingen –  ABSOLUTT INGEN –  som sitter i togkupeen kan unngå å høre det!

Er det nå jeg bør be om Syndenes Forlatelse???

Jeg gjør ikke det……. Slett ikke!!

Utad later jeg som ingenting, men inne i hodet mitt raser jeg!

– Hva i all verden har den overreligiøse, pripne Kjerringa med å bry seg i forhold til mine handlevaner!

Etter ei stund er jeg i stand til å se det komiske i hele situasjonen……….og da er det nesten så jeg begynner å le høyt der jeg sitter.

 

Hvis Gjennomsnittsnordmannen hadde handlet like lite polvarer som meg, ville nemlig spritfabrikantene hatt magre kår……….

 

 


Syndens Hule……….

 

 

(Bildet er lånt fra Google)

 

 

 

Sparktur på Skaraføre og Eftastur tel Elva!

 

Ja, på denne tida er det skikkelig “skaraføre”. De to yngste unga + Karidansen har vært på besøk hos bestemor i Elverum. På jordet, nedenfor garden der jeg er født og oppvokst, er det flott å ta seg en sparktur. I hvert fall hvis man ikke drøyer det for langt ut på dagen. I så fall blir det dårlig sparkføre!

 

2 x Ellen på sparktur……..

 

 

– Kari, du er ei ordentlig “Ryggsekk-dame!” 

Det har hendt jeg har fått noen sånne kommentarer!

Ja, jeg trives mye bedre med ryggsekk enn med veske. Derfor har jeg kjøpt meg en liten ryggsekk som jeg bruker som “håndveske”.

 

Her ser du hvem jeg har arvet DEN vanen fra……

 

Mor-Ellen og Karidansen på tur til elva….. med “veskene” på ryggen…

Er så utruli’ praktisk a’ serru’……

 

 

Bror’ min ordner med matauk til Skogens Konge………

Æljen er glad for å få litt variasjon i kosten…….

 

Jeg har tilbragt mange stunder nede ved Glomma. Det er noe eget ved å sitte ved ei elv…. Kanskje dukker det opp en andefamilie? Vi så ender på denne turen, men jeg var for treg med å ta opp kameraet!

Det er godt for sjela å sitte her……………

 

Det var ingen blomster som stakk opp fra snøen ennå, så støvlene til dattera

mi får gjøre nytta……. enn så lenge………..

 

 

 

 

And The Winner is……

 

Karidansen!!

Wow!! Jeg fikk nemlig melding av Frodith om at jeg var den heldige vinneren av Frodiths Påskenøtter – og det på selveste Påskeaften! “Nøttene” er et samarbeidsprosjekt mellom Frodith og hennes svært så aktive rotter. Det er litt av et “RotteRace” hos henne om dagen!!

Vi blir som barn igjen når det er konkurranser og utsikter til å vinne premier!!

Jeg hadde ikke nettilgang i dag, så da gikk jeg for første gang inn på nettet via mobilen – BARE for å se om jeg klarte nøttene! Ja, du leste riktig!! Jeg måtte ha hjelp av Junior for å komme inn på nettet, men fikk lest gjennom dagens oppgaver. Da jeg kom hjem, bar det rett inn på bloggen via “Gammelmåten”.

Oppgavene er ikke veldig vanskelige (På Langfredag måtte jeg imidlertid melde pass.)

Har DU lyst til å prøve deg på nøttene til Frodith og hennes Frodige rotter, ja –  så må du gå inn på bloggen hennes : frodith.blogg.no (Er litt dårlig på sånne linker…….)

 

Det gjenstår fortsatt to dager med “Nøtter” så det er fortsatt muligheter….

Gjetter du riktig, er du med i trekningen av et Frodith – Påske-egg!!