karidansen

Det er lenge siden Frodithen og jeg har vært på langtur med ryggsekk og niste.

Men…før helga avtalte vi at vi skulle ut på tur igjen…

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

…og i dag var det “dags”.

På morgenkvisten kom det melding fra Frodithen:

“Jeg har med god Chiapudding til hver av oss”.

Da måtte jo jeg også bidra:

“Jeg kan ta med kaffe på termos!”

Turen gikk til Østensjøvannet…

Ender og gjess i skjønn forening…

Litt småkrangling ble vi like fullt vitne til.

Særlig når noen av de skuelystne turgåerne kastet brødbiter ut i vannet.

Da ble det kamp om godbitene…

Kaffepause…(Jeg er også med på bildet…i alle fall skyggen min…)

Mot slutten av turen oppdaget jeg plutselig at jeg hadde fått ekstra “pynt” på skoene:

De satt godt fast…

Pigger var det også på dem, så jeg slet litt med å få dem av.

Frodithen og jeg hadde en liten diskusjon

om hvordan jeg hadde fått disse på slep.

Hun hadde nemlig ikke fått noe på sine sko.

Det var Frodithen som omsider fant ut hva løsningen måtte være:

“Det var antagelig da du gikk for å tisse!” 

Trolig hadde hun rett…

…men det betød i så fall

at jeg hadde tråkket rundt med “pynten” det meste av turen…

…uten å legge merke til det.

Så var det jo også veldig mye annet fint å se…

I min oppvekst spilte jeg mye kort.

Kanskje mest med besteforeldre,

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

men også med foreldre, søsken og søskenbarn.

“Etthundreogen”, “Vri åtter”, “Gris”, “Svelte Rev”, “Amerikaner”

“Rakker” og “Rødskjegg”, var navnet på noen

av kortspillene jeg var med på.

En kortstokk var rimelig i innkjøp, tok liten plass og var lettvint å ta fram. 

Da jeg nylig hadde en real ryddesjau i alle skuffer og skap,

fant jeg igjen en kortstokk som hadde fått ligge i fred i flere år:

For første gang på lenge har jeg lagt kabal.

Jeg gjorde ofte det i oppveksten.

Det var noe jeg koste meg veldig med.

Vi bodde i et såkalt “grisgrent strøk”.

På fritida var det ikke bare å gå rett utenfor døra for å finne lekekamerater.

Jeg måtte aktivisere meg sjøl på ulike måter.

For noen dager siden utvidet jeg kortstokkbeholdningen.

På Clas Ohlson fant jeg nemlig en type kortstokk

som jeg ikke har sett siden vi brukte den i mitt barndomshjem:

Ett eksemplar av “Ekbergs spelkort” ble mitt –

for den nette sum av kr. 30,-!

Kortstokken jeg hadde liggende i en skuff, er vel den vanligste typen:

Jeg synes ikke hoffkortene i denne stokken er spesielt fine.

Både konger, dronninger og knekter har det samme sure, stiliserte oppsynet.

Etter mitt syn er “De Kongelige” både finere og mer forseggjorte

i “Ekbergs spelkort”.

Hva synes du?

Kortspill er en fin aktivitet synes jeg.

Jeg har aldri spilt om penger.

Det har bare vært spillet i seg sjøl som har fenget meg.

Jeg er ikke særlig flink til å spille,

men jeg syntes det har vært moro likevel.

Det er en form for sosial aktivitet,

som også krever en viss tankevirksomhet;

sjøl om man i mange spill er ganske prisgitt kortene man trekker.

Å spille kort, eller legge kabal,

er kanskje ikke det mest nyttige man kan holde på med…

Like fullt tenker jeg at det i alle fall er bedre 

enn å bruke alle ledige øyeblikk til å scrolle på en mobiltelefon…

Jeg vet inderlig vel at jeg burde

legge vekk mobilen mye oftere enn jeg faktisk gjør.

Jeg må ikke være “på nett” eller tilgjengelig støtt.

Jeg har innimellom gjort det, men så faller jeg fort tilbake til Gamle Synder.

Det er bare de siste 30 årene

at mobiltelefonen stort sett har vært allemannseie.

Jeg tror jeg kjøpte min første mobil i 1998…

Min første Smarttelefon kjøpte jeg vel rundt de tider jeg begynte å blogge;

nærmere bestemt i 2015…

Jeg har aldri vært noe utpreget ordensmenneske.

Men…jeg har likt å ha det noenlunde ryddig…

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

…i alle fall på overflaten.

De siste årene har jeg gradvis innsett hvor nyttig det kan være

å også ha en viss orden i skuffer og skap.

I ferien min har jeg brukt en del tid på å få mer system og orden rundt meg.

Klesskapet mitt er nesten ikke til å kjenne igjen…

(Skulle jo ha tatt “før”- bilder…

…men det holder vel at jeg forteller at det var rotete før jeg ryddet???)

Fra “virvar til velordnet” kan man vel si….

Singlets, shorts og strandkjoler…(Bryr meg ikke om tellekanter.)

Undertøy og badetøy….pluss underkjole og underskjørt…

Før jeg ryddet i undertøyet,

så jeg på en video der Jon Almaas prøvde

å instruere Else Kåss Furuseth i å brette truser.

Hadde aldri trodd at han skulle være den som lærte meg å brette truser…

Jeg har også sett på noen videoer med Marie Kondo…

…for å få tips og inspirasjon underveis i ryddeprosessen.

Bukser, lange og halvlange (øverst) pluss ulltrøyer og fleecejakke…

Det ser ut som om jeg har ganske lite klær…

…i forhold til hva som var tilfelle før ryddesjauen…

Det er ikke fordi jeg har kvittet meg med særlig mye,

men fordi jeg har brettet klærne slik at de ikke tar så stor plass.

Nå viser jeg ikke fram alt…

Jeg har jo noen penkjoler samt yttertøy, luer votter og sokker

i de andre seksjonene klesskapet.

Det har blitt mye mer orden og system der også!!

Kjøkkenskap og baderomsskap har også fått en makeover…

Kjellerboden har blitt mye mer framkommelig.

Noe har jeg levert på gjenvinning, men ikke veldig mye.

Man får seg noen aha-opplevelser når man rydder og systematiserer…

…det er sikkert:

Jeg trenger i alle fall ikke kjøpe mer teip med det aller første…

Dette var skrinet med det rare i…

Det vil si: Blomsterdekorasjons-tingene mine.

Denne gruet jeg meg til å gå løs på…

…for her var det mange løse tråder! (I dobbel forstand.)

Men:

Nå er alt nøstet opp i, og satt i system, ved hjelp av glidelåsposer…

I og med at jeg hadde vært så umåtelig flink, så måtte jeg jo ha belønning:

På grunn av at jeg hadde fått så god oversikt over “stæsjet” mitt,

trengte jeg bare å kjøpe en blomsterbukett til 60 kr.

for å få nok til både en mindre bukett…

…og en liten blomsterdekorasjon:

En del av dette er “gjenbruk”. Både “sølvkulene” og konglene.

Den gullfargede kula er faktisk en knapp!

I tillegg har jeg tatt noen blader fra de grønne plantene mine.

Oasis hadde jeg igjen fra da jeg lagde dekorasjoner til 60-årslaget mitt.

Hovedfordelen ved å rydde skikkelig opp i heimen,

er jo at det blir så mye enklere å finne igjen ting.

Det kan også faktisk bidra til at jeg sparer penger på unødig handling.

Når jeg har mer oversikt over hva jeg faktisk har,

så er risikoen for å f. eks ende opp med x antall teipruller mye mindre.

Heldigvis er det lang holdbarhet på teip…

Det står ikke noe om “Best før”…

…eller “Siste forbruksdag”…

Det er ikke ofte jeg opplever å bli oppfordret til å gå inn på en do.

Som regel går jeg aldeles frivillig…

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Men…

…nå var ikke dette en hvilken som helst do…

Det var en høyst særpreget og dekorativ en…

…om det går an å bruke et sånt ord om en do…?

Den befant seg innenfor denne døra…

Å besøke kaféen “Arv” (Kaffe og Retro) på Grønland

var en del av “ekspedisjonen” som Ekspedisjonsleder Frodith

inviterte meg til å bli med på i dag.

Dette var virkelig et spesielt sted…

Se så fine speil…

De var til salgs. Jeg likte særlig godt det lengst til høyre.

Noen handel ble det ikke, men moro å se…

Hvis du vokste opp på 60-70 – tallet, så husker du kanskje dette serviset?

Her har jeg kommet meg inn på doen…

Jeg har aldri sett en tilsvarende dorullholder før…

Vil du se flere bilder fra doen, og dagens ekspedisjon, kan du klikke HER.

Også uteområdet var ganske spesielt:

Et luftig “tak” over utebordene…

Tuntreet hadde også fått retro-look…

Dette var virkelig et særpreget sted.

Vaflene de serverer skal visstnok være “Byen Beste”,

men vi kjøpte bare kaffe denne gangen.

Det var veldig fullt både ute og inne der i dag.

De to som jobbet der hadde hendene fulle med alle bestillingene…

Like fullt var de blide og vennlige!

De gjorde sitt beste for at gjestene skulle føle seg velkomne!

For min del var doen, og all den spenstige dekoren, verdt hele kafébesøket!

Det var Frodithen som sa det…

…da vi sto utenfor en butikk hun nylig hadde vært inne i for å prøve en kjole.

Jeg ble sjølsagt nysgjerrig…

Her er kjolen…

Frodithen: “Jeg kan godt prøve den igjen, så du får se!”

Frodithen ser litt betenkt ut…mens jeg smiler og fotograferer…

Så veldig “kjerring” synes jeg ikke Frodithen ble i denne kjolen.

Som kjent så er det jo slik at “Alt kler den Smukke”.

Fargene var veldig fine til henne…

Men… jeg var enig i at kjolen ikke var helt optimal…

Det bør jo en kjole være hvis man først skal kjøpe.

I alle fall når man har ganske mange kjoler i skapet fra før…

Dessuten er jo en sånn kjole alltid finere uten langbukse under…

Midt under fotoseansen kom det ei veldig hyggelig, ung ekspeditrise…

Hun kom med noen velmente råd og tips vedrørende kjolen.

Jeg fikk nesten dårlig samvittighet…

…og følte meg litt beklemt

fordi jeg hadde stått der og knipset bilder av “kjerringkjolen”.

Jeg kunne jo ikke godt si:

“Nei, her er det ikke snakk om noe kjolekjøp.

Det var bare jeg som ville ha noen bilder

av en litt sånn kjerring-aktig kjole til bloggen min…”

Nylig gikk jeg på kino for å se en film som jeg, i utgangspunktet,

slett ikke hadde tenkt å se…

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Da jeg første gang hørte om den,

trodde jeg nemlig at dette var en ordentlig “Sukkerspinn-produksjon”.

Derfor syntes jeg det var rart at den var valgt ut som “Kinoklubb-film”.

Men…så leste jeg at den hadde fått gode kritikker..

…og da tok nysgjerrigheta overhånd…

Du aner kanskje hvilken film…?

Ja visst…

Barbie…

Filmen var ganske annerledes enn jeg hadde forventet;

sjøl om jeg hadde hørt rykter om at dette ikke bare dreide seg om 

“Barbie-girl in a Barbie-world”.

Dessuten visste jeg at Greta Gerwig har stått for regien,

og den dama er dyktig!

“She’s everything. He’s just Ken.”

Dette var noe av det filmen handlet om…

Altså om kjønnsrollemønster…

Den handlet også om maktmisbruk…

Hjernevasking…

Skjønnhetsindustri/Skjønnhetsidealet…

Om det å kjenne seg bra nok som den man er…

…og om å stå støtt…

…i kraft av den man er som enkeltindivid…

Bare for å nevne noe…

Sjøl om det absolutt er en alvorlig undertone,

er innpakningen fortsatt ganske rosa…

Det er ingen tvil om at vi befinner oss i Barbie-land – i alle fall mye av tida.

Her er det både komikk og action…

…sang og dans…

…i skjønn forening!

Har du ikke sett filmen?

Da anbefaler jeg deg å gå og se den!

Kjenner du igjen dette huset…?

Ikke…?

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Enn nå da…?

Her er “fasiten”:

Det er Portveien 2! (Barne-tv med Eli Rygg og Jarl Goli/Terje Strømdahl på 80-tallet.)Jeg trodde alt var bare juks. Altså at de hadde laget en husfasade – og at huset ikke eksisterte. Men…det gjør det altså, sjøl om innendørscenene ble filmet i et Nrk-studio.

Portveien 2-huset befinner seg i “Hjemmets kolonihage” på Bjølsen.

Jeg fikk bli med dit fordi Frøken Detektiv Frodith hadde fått et foto-oppdrag der.

Detektiven tok ikke bare bilder….

Jeg var også litt Detektiv…Tror du ikke jeg fersket Frodithen på kirsebærslang i kolonihagen??

For ordens skyld: Kirsebæret (eller kanskje morellen?) slapp med skrekken…

Kolonihagene i Oslo framstår som små, litt bortgjemte oaser midt i byen. Det er en egen atmosfære: En følelse av en svunnen tid,…bugnende små hager,  hvitmalte gjerder… rabarbragrøt…hjemmelaget ripssaft og tørre tebrød…

Skjønner…?

Folk vi møtte på der inne virket så avslappet og fornøyde. Vi følte oss velkomne!

Rett og slett idyllisk…

“Jåledame-leken” var en lek jeg lekte med jevnaldrende da jeg var “småjente”. Nå hadde vi ganske  begrensede muligheter til å jåle oss. Det var lite sminke å oppdrive i mitt barndomshjem…Vi forsynte oss med klær og sko fra de voksnes klesskap. Dessuten diverse  plagg vi fant på loftet. Mors eneste, knallrøde leppestift fikk duge som sminke. Men…vi stilte ikke så store krav til “jålinga”. 

I går kjøpte både Frodithen og jeg noe så avansert som “liplinere” mens vi venter på toget på Oslo S. Sånt må man nemlig ha når man skal på bloggertreff og stille med den rette “influencer-looken”. Da vi kom til hotellet, var det klart for utprøving av nyanskaffelsene:

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Liplineren bidro til den rette duck-face-looken.

Vi ser kanskje ikke ut som helt ekte infuencere….?

Men moro hadde vi det…

I dag fikk vi selskap av primus motor for helgas bloggertreff: Nemlig Kari Engesvik.

Her er vi – rett før vi skal møte resten av gjengen nede i hotellresepsjonen…

Nå er vi på vei…

Forventningsfulle “frøkner”…

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Fri i fire hele dager…

Bloggertreff i Bartebyen blir bra!

Ja, jeg kan visst trygt kalle meg det nå…

I hvert fall hvis jeg tenker på hvor mange år jeg er blitt.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

I går fylte jeg nemlig…

…60!!

Men…

…inni hodet mitt er jeg slett ikke gammel.

Frodithen og jeg snakket om det senest i dag…

…at vi føler oss ganske unge…

…og kanskje litt “løsslupne og uansvarlige”.

(Samtidige er vi faktisk begge også veldig ordentlige og ansvarlige på mange områder!)

Jeg hadde en liten feiring hjemme hos meg i går…

…med Oslokusinene, mennene deres og den yngste sønnen min.

Alle bor i Oslo og omegn, så det var lettvint å møtes midt i uka.

Så blir det trolig en feiring til om noen måneder.

Bildet under er fra i går…

Pavlova-bunnen ble litt rar…

Den ble slett ikke sprø, og det rant “karamell” ut av den.

Men…god var den heldigvis likevel…

I dag ble jeg invitert ut på middag…

…av Frodithen!

Det var hennes bursdagspresang til meg!

En meget velsmakende en:

Lam korma…

Jeg kan nesten ikke vente…

…men det hele må jo behørig “dokumenteres”…

Frodithen gleder seg til Mango Lam…

Det er egentlig ikke så verst å fylle 60…