Karidansen, en Vidunderlig Kvinne? (Om ROS/ANERKJENNELSE)

 

 – Kari, du er en vidunderlig kvinne!

Det var det han sa…..en av psykologene jeg gikk hos……

Jeg satt der og snakket depresjonsprat, sutret, gråt …………og forbannet alt og alle……..

Da smilte han sitt milde smil, kikket på meg (med et ømt blikk bak brilleglassene) og sa at jeg var vidunderlig……..

Jeg trodde ikke på ham……..

Joda, det gjorde godt for egoet mitt i noen sekunder……… men DET gikk fort over…..

Jeg sluttet hos psykologen etter fire – fem ganger. Jeg ble ikke noe bedre av å sitte å sutre…..

…….og få høre hvor vidunderlig jeg var……

……….eller bli “Forstått i hjel” !

 

Harald Eia har skrevet en kronikk der han innrømmer at det betyr mye mer for ham å få anerkjennelse fra menn enn fra kvinner……

Jeg har ikke så mye til overs for humoren til Harald Eia…….

…….men jeg synes han var litt modig nå!

Det er en ærlig sak å innrømme det som virker ganske åpenlyst…….

………menn søker først og fremst anerkjennelse hos……. andre menn……(?)

Det å være “En av gutta” og få et klapp på skuldra av sitt eget kjønn………det er viktig for mange menn. (Virker det som!)

 

Linn Skåber har gitt Harald Eia svar på tiltale. (Hun var nevnt i kronikken hans  – som en av Norges morsomste kvinner.)

Hun skriver at hun fort fikk metta si av miljøet i NRK….der hun følte at “menn siklet på menn”.……

Hun fant sine mannlige venner og kolleger i et annet miljø. (Lompelandslaget) DER følte hun seg likeverdig og akseptert.

 

En gang jeg var ute på skitur med en kjæreste, møtte vi på en mannlig bekjent av ham………

Etter den sedvanlige “Jasså, gitt!” og “Hei på deg” + dulting i magen og klapp på skuldra, begynte de å prate………

Den fremmede verdiget meg knapt et blikk – og de to pratet sammen uten at jeg syntes jeg kunne “Trenge meg på” og gjøre et forsøk på å delta i samtalen…..

Etter en stund sa jeg at jeg ville gå videre. Han var mye flinkere til å gå på ski enn meg, så jeg regnet med at han ville nå meg igjen……

(Nei, jeg synes ikke jeg var mer uhøflig enn de to kara!)

Jeg tok det med ro – og gikk ikke fortere enn at jeg holdt varmen…..

Langt om lenge kom det en svett, pesende kar etter meg……….

Og nå skjedde det noe rart!

Han begynte å beklage seg over Den Håpløse Tosken…….. som han slett ikke kunne fordra!!

Han mente nemlig at fyren var en smålig og gjerrig person som var fæl til å trekke veksler på andre……

 

 Hvorfor “Bukke og skrape” , bruke tid på ………og liksom være så “kompis” med en du egentlig ikke kan fordra…….

…….og som du i tillegg baktaler etter noter så fort han har snudd ryggen til???

 

Hadde han vært like “Liksom-Kompis” om personen hadde vært kvinne??

Jeg vet ikke…..men jeg tviler…….

 

Jeg har noen få, mannlige “venner” på facebook……..

Jeg har også noen få mannlige “venner” på bloggen…….

Om noen av mine mannlige “venner” skriver noe jeg synes er bra, (Eller noe jeg er uenig i for den sak skyld) trykker jeg ofte “Like”, eller skriver en kommentar.

Det samme gjør jeg sjølsagt også overfor mine kvinnelige “venner”!

Det er svært sjelden at menn “Liker” eller kommenterer noe av det jeg skriver…….

Det finnes imidlertid noen unntak. Da dreier det seg gjerne om godt voksne menn på 60 +.

 

Er det slik for oss kvinner også????

Er vi mest opptatt av å få anerkjennelse fra vårt eget kjønn…….???

 

For min egen del er jeg litt usikker……..

Jeg kjenner at jeg legger ekstra merke til det når jeg får en kommentar eller et “Like” fra en mann……….

……..men jeg tror det har å gjøre med at jeg sjelden får det……..

 

Ellers tenker jeg at vi kanskje ikke skal være så opptatt av KJØNN…..men av MENNESKER!!

 

Jeg setter kanskje ALLER mest pris på å få ros/anerkjennelse av personer som også tør å gi meg konstruktiv kritikk eller si at de er uenige med meg…….

Når jeg føler at noen bare “jatter ” med og skryter uhemmet av meg….uten noen gang å komme med egne synspunkter………..

………så kan jeg føle at det bare er tomt prat……

 

Med dette mener jeg IKKE vanlige kommentarer og et “Klapp på skuldra” her på bloggen……..

…..for DET handler ( med noen unntak) om å vise at man SER hverandre og er villig til å bruke tid på å lese andres innlegg……

….i stedet for BARE å være opptatt av seg og sitt…..

 

Denne utvekslingen er en form for relasjonsbygging!

 

 

 

29 kommentarer
    1. Du får nå sagt det også da:) Utrolig fint skrevet:) Det er nok en del sannhet der. Hvem det er viktig å få annerkjennelse fra har jeg aldri tenkt over. Her på bloggen har jeg egentlig bare dame venner, bortsett fra en:) Og i det virkelige livet, er det i grunnen det samme tror jeg. Eneste jeg vet jeg er litt opptatt å få annerkjennelse fra er faren min:)

    2. birdbay: Tusen takk! Er litt rart dette – at det er enkelte vi higer mer etter å få anerkjennelse fra enn andre. Er det fordi vi setter personene høyt – fordi vi respekterer dem – fordi vi er redde for dem – eller fordi det har vært så vanskelig å oppnå anerkjennelse fra dem….? Ikke godt å vite bestandig! 🙂

    3. Til ettertanke det der ja… Leste kronikken til Skåber. Jeg tenkte først at jeg og blir mer glad for “liker” fra menn, men kom på at jeg også har noen kvinner jeg setter mer pris på en likerenn andre, og det er de som bare gjør det av og til, som menn gjør det. Så det henger nok sammen med at vi kvinner liker alt for mye hele tiden for å være snille, og da blir det jo ikke så stas lenger da…. Men at du er en vidunderlig kvinne, DET tror jeg på 🙂

    4. Alltid hyggelig om noen sier noe pent om en..men har såpass “selvinnsikt”at skjønner godt om det blir sagt bare av ren høflighet..men bedre å være høflig enn å si noe stygt om andre da…men saklige kommentarer er best :))
      Har et par menn som kommenterer..og det er hyggelig..:)) Men med klær og slikt hører jeg mest på andre damer :)) Jeg liker også den relasjonen til andre her på bloggen…men får såpass mange kommentarer at jeg ikke alltid kan kommentere innlegga til andre…skulle gjerne kommentert alt jeg …”Artig”innlegg av vidunderlige deg ..du er iallefall det her på bloggen :))

    5. Min matgale verden: Tusen takk! Ja, det kan gå litt “Inflasjon” i all likingen…….og noen ganger må en bare velge. Enkelte legger ut tre-fire innlegg hver dag, og da “Botner” det ikke å kommentere alt! 🙂

    6. Jeg tror jeg hadde skvetti litt om jeg hadde fått kommentaren hos psykologen, litt uvant med MENINGER hos psykologer eller? Men at du er vidunderlig og herlig er det ingen tvil om <3 Jeg liker å få tilbakemeldinger, av ymse slag og av begge kjønn , men aller mest liker jeg at jeg føler folk har LEST det jeg skriver, og man kjenner det er en ordentlig dialog. Jeg har ikke mange mannlige som leser jeg heller, og det er ikke så nøye heller, jeg liker folka bak bloggene, uansett kjønn 🙂 Ute i verden liker jeg å få tilbakemeldinger fra begge kjønn, hvis det skulle være behov for noe tilbakemeldinger 🙂

    7. annebe: Tusen takk! 😀 Noen ganger legger jeg igjen noen få ord for å vise at jeg har sett innlegget. Andre ganger kan jeg bare legge igjen en liten “smiley” for å vise at jeg har “Vært på besøk”. Er det noen som aldri kommenterer mine innlegg, så kommenterer jeg bare når de har skrevet noe jeg synes er skikkelig bra! De som får kjempemange kommentarer har jo mye jobb bare med å svare på disse – og vi vil jo gjerne være høflige! 🙂

    8. frodith: Som sagt….jeg fikk ikke helt kjemi med den psykologen! Ellers takk for hyggelig kommentar. Hvis vi blir helt “hekta” på skryt for å holde det gående, så er det synd på oss, men alle trenger et klapp på skuldra i blant – altså føle seg “Sett hørt og vørdt” (verdsatt). 🙂

    9. Hei 🙂
      Godt innlegg fra deg igjen, Karidansen 🙂
      Du skriver godt og jeg lever meg inn i det du skriver. Jeg har mange venner av begge kjønn, på Face Book. Og begge kjønn kommenterer om det er noe de vil kommentere. Men i den virkelige verden har jeg svært få mannllige venner.
      Det går ikke for min del….. for jeg har vært singel i mange år og de fleste jeg har truffet og som jeg villet hatt som venner, ønsker noe mere…. og det er ikke så enkelt med mannlige venner…. men noen har jeg….. kan telle på en hånd….
      her hjemme er det slik at om du går tur på veien eller i fjellet eller hva som helst – med en kar….. så er vi plutselig i et forhold…… slik er det litt på bygda….
      nå har jeg truffet en kjekk kar som jeg gjør masse sammen med og ja….
      Jeg er enig med deg i at det er mennesket vi skal fokusere på og ikke kjønn. Men, jeg prater best med mine gode veninner 🙂
      Jeg har blitt slik at jeg liker det jeg liker og hopper over det jeg ikke finner så interessant. Det må GI meg noe. Ikke bare like, like like. Og ja, vi må SE hverandre!!
      Jeg har jo blitt bedre og bedre kjent med deg via bloggen. Og jeg må smile 🙂
      Synes du er rett fra levra ærlig og hærlig! Og, nå må jeg si det jeg har hatt tanker om å si så lenge, at på det ene bildet oppe til høyre har du på deg den lekreste bluse/kjole ? Den med alle farger og mønster. Den er nydelig. Fra ungdomstiden din tenker jeg <3
      Ønsker deg en fortsatt flott kveld!

    10. etdiktomdagen: Ja, den kjolen var jeg VELDIG stolt av! Var 13 år på det bildet! Takk for hyggelig kommentar. Koselig at du har funnet en venn! Jeg snakker også best med mine gode venninner, og jeg ville aldri ha vært dem foruten, sjøl om jeg hadde vært i et forhold til en mann! Ja, jeg hopper også over ganske mye på facebook. Her på bloggen ser jeg også at jeg må bli litt mer selektiv, for det tar mye tid hvis en skal kommentere alt. Det går jo an bare å legge igjen en liten Smiley for å vise at en har lest!:)

    11. Veldig flott skrevet! Tror det er en guttegreie…. jeg selv har en bestekompis, ikke ei bestevenninne. Han sier alltid alt han mener 🙂 det er trygt for meg! God klem <3

    12. Margrethe: Tusentakk! Jeg kunne også ha ønsket meg en bestekompis….eller i alle fall en god, mannlig kompis…….og BARE kompis – IKKE noe annet!! (Men det er ikke så lett å finne det!) God klem tilbake!!

    13. Nei, de gror ikke på trær de bestekompisene….. og det er synd, for det er realt enkelt å prate med en mann om alt. De pakker ikke inn eller jatter med – der kommer rådene usensurert! Klemmer og ønske om en fin dag til deg <3

    14. Att du bare gikk når karane stoppet for en prat uten å ense deg var helt rett,akkurat det kan jeg også finne på å gjøre :)) ellers var det en merkelig behandler du gikk til,søt er du og du virker utrolig snill 🙂 men litt mer enn vidunderlig hadde vært på sin plass når du var så fortvilet ja.
      Jeg har både gode venniner og svogre som skyter meg opp i skyane når jeg byr på mat hi hi,og jeg tar imot rosen fra begge kjønn og kjenner att det gjør godt for selvbilde 🙂

    15. Vi er vel alle litt ute etter anerkjennelse. Jeg tenker at vi skal være såpass rause med hverandre at vi ser det som er bra og gir den meldingen videre. Hvorfor rive ned når amn kan bygge opp.

    16. Så innmari sant det du skriver, Følger deg, ta gjerne en titt innom bloggen min, kommenter gjerne for det gjør jeg, å del så mye du lyster, 🙂 Ha en fortreffelig dag 🙂

    17. Margrethe: Ja, det tror jeg. Liker å prate med menn på vennskapelig basis, så får tro det dukker opp noen mannfolk-venner etter hvert. (Men jeg skremmer dem kanskje vekk fordi jeg virker så striks overfor menn. De mannfolkkompisene jeg evt måtte ha må også tåle at jeg er litt rett fra levra. Samtidig skal en jo ikke slenge ut av seg hva som helst og tråkke på andre! 🙂

    18. fruensvilje: Ja, når en har lagt arbeid i å lage et godt måltid så er det jammen koselig at gjestene viser at de setter pris på det! Jeg tror at mannfolka ikke tenkte over hvor uhøflige de var….men jeg har sett og opplevd mange ganger at menn oppfører seg slik. Nå kan det jo hende at vi damene kan prestere det samme uten at vi legger så godt merke til det! Det er jo lettere å se det negative med andre enn å se det hos seg sjøl! 🙂

    19. Siv Svanem: Ja, det er jeg helt enig i! En skal aldri være “Ekkel” i kommentarene, men hvis noen skriver noe om en sak – og jeg er helt uenig, så kan jeg gi uttrykk for det. (Og det går den andre veien også!) 🙂

    20. frufrydefull: Takk for det, og det samme! Ja, når man føler for det så kan man kommentere. Noen ganger leser jeg UTEN å kommentere – men ofte legger jeg igjen en liten hilsen for å vise at jeg har vært “På besøk” 🙂

    21. Her var det egentlig mye…..menn og damer. Mulig vi reagerer ulikt….kanskje, jeg veit ikke jeg. Men uansett vil vi vel ha respekt, uansett hvilket kjønn det er snakk om…og gjerne bli sett også. Og at de kommentarene en får er ekte, ikke noe som blir sagt for å sies. Men det handler om MENNESKER tenker jeg. Jeg tror ikke på å gruppere etter om en mann eller dame. Bare de få gangene en blir interessert under Kjærleikens Blafrande Fane :))). Da er kjønn vesentlig for de fleste av oss.
      Her på bloggen har jeg ingen mannlige følgere…..tror jeg (kanskje ett par). Men jeg er lite flink til å bli kjent med nye, noe med energien….prøver å henge med dere jeg følger. På facebook har jeg både menn og damer, og tenker nok ikke på hvem som liker…overvekt av damer er det nok. Men det handler mest om hvilke en føler seg på bølgelengde med. Jeg er nok mest en “kikker” på det fora.
      Uansett er det viktig å være komfortabel med både det en leverer ut og det en tar i mot…uansett kjønn. Tror jeg. Hva jeg nå enn mener med det jeg skriver…. :))).

    22. Anonym: Ja, jeg er helt enig med det du skriver om MENNESKER…og jeg har nevnt det samme i innlegget. Ja, når det er snakk om forelskelse….så er det ikke tvil om at kjønn er ganske vesentlig, enten man har slik eller sånn legning. En kommentar skal være “Ekte” i den forstand at man ikke skamroser noe man ikke synes særlig om, eller kommenterer/følger kun for å få kommentar tilbake. Du skriver at du har blogg, men her framstår du som anonym? Er det bevisst, så er det din sak, hvis det er blogg.no som spiller deg et puss, så vet du det i alle fall nå! 🙂

    23. Det var ikke meininga å være anonym over her nei :). Info’n hadde nok falt ut. Bra jeg gikk inn for å sjekke:). Anonym bruker jeg ikke operere som. Står for det jeg skriver. Og er nok enig med det du skriver. Det jeg prøvde å si er at jeg ikke tenker så mye på kjønn i samtaler/dialoger vanligvis. Ønsker deg en god natt. :).

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg