Om å fraskrive seg ansvar…..

 

Husker du denne karen??

 

Han het Severin Suveren……….

Han dro ut på fjelltur uten riktige klær, kart og kompass……..

….og det kunne ha gått riktig galt….

…..hvis ikke Severin Suveren hadde møtte på noen hyggelige dansker som hjalp ham da han gikk seg vill i snøværet…….

 

Det bor vel en liten Severin i de fleste av oss…..

…..vi gjør av og til både ubetenksomme og ufornuftige ting……..

Så spørs det om vi er villige til å ta lærdom av det…….

….og ta ansvaret for det vi har gjort…..

.

Kanskje velger vi å gjøre som Severin……

…..kalle det “uflaks”….

…..eller skylde på andre?

….eller kanskje til og med lyve….

….bittelittegrann, for å slippe å ta konsekvensene av det vi har gjort/ikke gjort???

Det er jo litt fristende da…….!!

 

Hvem har ikke sagt :

“Det var ikke bare JEG som gjorde det!”

“Jeg gjorde bare det jeg fikk beskjed om, jeg!”

(Og da behøvde jeg jo ikke å tenke sjæl….)

“Det er ikke bare JEG som synes /mener det, altså!!”

Det er en form for ansvarsfraskrivelse…..for da støtter vi oss til andre/legger skylda på andre………,

……kanskje litt ubevisst…..?

 

Noen mennesker tar, tilsynelatende, aldri ansvar………

De fortsetter med den samme, ansvarsløse oppførselen gjennom hele livet………..

…….. uten å bry seg nevneverdig om at det går ut over andre….

………eller tenke på konsekvensene av handlingene sine…..

 

Blir de konfrontert med adferden sin, så blir det enten full krig…….

……med forsvar/angrep……. 

……eller de legger skylda/ansvaret over på andre……

 

 

Kay Pollak nevner (i ett av sine videoforedrag) at de som, tilsynelatende, klamrer seg mest til livet når de ligger på dødsleiet…..

…….er de som føler at de ikke har tatt ansvar for sitt eget liv……

Da føles det som om noe er “Uoppgjort”……..

 

Ingen av oss vet når….eller hvordan…..livet vårt skal avsluttes…..

….men vi kan velge om vi vil ta mest mulig ansvar for oss sjøl……..

….og våre ord og handlinger……

….eller om vi vil la det være…….

 

 

 

 

 

“Grønn fredag”

 

Jeg ble inspirert av innlegget til Min Matgale Verden i dag!

På sitt sedvanlige, humoristiske vis skriver hun om gjeninnføring av kjøttfri mandag i heimen……. :

Jeg tror menn elsker kjøttfri mandag!

 

Jeg hadde verken tatt opp kjøtt eller fisk fra fryseren i dag.

Når jeg er her alene, så planlegger jeg ikke så nøye……

Da ble det grønnsak – wok til middag!

 

Jeg brukte :

Mandelpotet, kålrot, gulrot, løk sjampinjong, og revet ingefærrot.

Dette lot jeg surre i meierismør ei stund.

Så tilsatte jeg brokkoli, søtpaprika og fetaost, hadde på lokk på panna……..

…….. dempet varmen…………

……..og lot det surre videre.

Til slutt tilsatte jeg små plommetomater, havsalt , kvernet pepper, rosmarin og basilikum.…..

 

(Je åt opp æilt!!!)

 

Hvis mitt motiv for å bli med i en diskusjon….

 

…….er det er å få rett………

….har det liten hensikt……..

……å starte diskusjonen…..

Da vil jeg knapt nok være lydhør overfor den andres argumenter……..

…..for jeg vil kun være opptatt av min egen neste replikk….

 

Det er sånn veldig mange diskusjoner  har lett for å bli……..

……både i det offentlige og i det private rommet…..

 

Så blir spørsmålet : Hvem VANT diskusjonen…..?

 

En diskusjon skal ikke vinnes……..

En diskusjon der partene er uenige……

….kan være spennende….

…utvide horisonten til de involverte…

….hvis de er åpne for å lytte…….

..til hverandres synspunker………

…..og refleksjoner……!

 

Jeg har ønsket “Å vinne” mange diskusjoner……

……og har gått glipp av mye……

….på grunn av min…..

….manglende lydhørhet…..

….og min arroganse……

 

 

 

 

 

 

På en måte ….liksom….

 

Vanligvis har jeg ganske lett for å uttrykke meg……

…….men hvis jeg blir stresset og engstelig, DA kan det stokke seg litt, altså!!

For det ene har jeg lett for å prate FORT…..

Dessuten kan jeg avbryte meg sjøl midt i en setning……og begynne på en ny….

…..som ikke passer helt sammen med den jeg begynte på…….

 

Og så kommer det gjerne noen “liksom” og “på en måte”….

…..i tide og utide……

 

Jeg har sett det samme hos andre…….

En får liksom ikke sagt så mye ved å bruke ordene “liksom” og “på en måte” veldig mye…..

…..på en måte…..

Hvis du skjønner….???

Men jammen er det fort gjort!!!

 

Fordelen med skriftspråket er at man har bedre tid til å “finpusse”………

Når man snakker, så har man ikke alltid  så mye tid til “å finne et bedre ord”!

 

En gang hadde jeg bestilt meg time hos en som drev med noe alternativt……

Jeg kjente litt til vedkommende i andre sammenhenger også, og visste at denne personen egentlig var svært veltalende.

Det var tydelig at han var litt usikker i akkurat denne settingen, for han sa “liksom” og “på en måte” i nesten i hver setning.

 

Til slutt hørte jeg nesten ikke hva han sa……

Jeg la bare merke til alle “liksomene” og  “måtene”.

  

En gang gjorde jeg en venninne oppmerksom på at hun brukte uttrykket “på en måte” nesten hele tida.

Nå kjente jeg henne såpass godt, og var såpass trygg på henne, at jeg turte å si det!

I denne perioden sto hun i en situasjon der hun hadde veldig mye å ordne. Hun måtte stadig innom ulike, offentlige kontorer for “å tale sin sak”.

Vi var skjønt enige om at det virket veldig forstyrrende om man brukte disse unødige “fyll-ordene” hele tida.

 

Jeg tar meg i det av og til…..

…..og da stopper jeg heller og tenker over hva jeg egentlig vil si/uttrykke….

….for det må man jo ha klart for seg……

 

….i alle fall hvis man skal ha en sjanse til å bli hørt!

 

 

 

 

“Flashback”

 

Elevene i klassen som Junior går i ble nylig delt i grupper for å lage film.

Hver gruppe tok en serie med opptak som hver og en av deltagerne i gruppa laget sin egen versjon av.

Jeg synes skuespiller Johan, som går på dramalinja ved Stange videregående skole, gjør en flott innsats!

 

Gruppa fikk toppkarakter på prosjektet, og det var vel fortjent……….

…..synes Mor…….

…..som selvfølgelig er ganske subjektiv i denne sammenhengen……..

 

 

Her er Juniors versjon : (Filmen varer i ca ett og et halvt minutt.)

 

 

video:flashback den riktige smund

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hva slags opplevelser et menneske har med seg i bagasjen…….

…….ut fra det vi ser ved første øyekast……. 

 

 

 

 

 

 

Om Tilpasningsgrøfter og Martyrminer….

 

 I ettermiddag fikk jeg sms fra Junior om at han kom hjem med en time senere fordi han skulle hjelpe noen med et eller annet…….

(Dette skjedde ca 10 minutter før jeg ventet ham hjem, og jeg var godt i gang med middagen.)

Jeg svarte : “Det er greit. Jeg spiser nok middag før du kommer hjem!”

 

I og med at han ikke orket å bruke tid på å varme maten, måtte han spise lunken middag.

(Ingen har vel fått varig men av det, så vidt jeg vet!)

Det var altså ingen Muggen Mamma med Martyrmine som sto parat for å varme opp maten FOR ham!!

(Som jeg har hatt en tendens til å gjøre i lignende tilfelle!)

 

I stedet satt vi i stua og småpratet, mens han spiste middag…..

……og jeg drakk kaffen min!

 

Jeg unnlot altså å gå i den berømmelige (og velkjente) tilpasningsgrøfta…….

 

(DEN grøfta har jeg vært dyyyyypt nede i maaaaange  ganger!!)

 

Jo, jeg kunne godt ha ventet, men jeg var sulten og hadde ikke lyst til å vente en time ekstra….

 

Jeg har begynt å ta vare på MEG ………

….også!!

 

  Dessuten ga Junior beskjed………….

……og da kunne jeg VELGE om jeg ville bli SUR……..OG vente på ham….

……om jeg ville vente på ham UTEN å bli sur…….

……eller om jeg ville gjøre det jeg hadde mest lyst til der og da……

……og være BLID og AVSLAPPET da han kom hjem!!!

 


Nei….jeg møtte ham ikke slik…..

……..ikke i dag….!

 

Et stjerneeksempel……….

……på en moderne og bevisst mamma…….

 

 

………det var det jeg var!!!

Ikke sant???

 

 

 

Om å gjøre seg ferdig med vonde opplevelser….

 

De siste årene har jeg innsett at jeg mange ganger gjennom livet har dyrket det vonde. Jeg har tillatt meg å sitte fast i såre og vonde opplevelser.

Ja, jeg har til og med følt en slags NYTELSE over å gjøre det. 

Stakkars meg!!

Jeg skrev om det i dette innlegget : Å Dvele ved gammal Dritt……..

 

Lillasjel har skrevet noen innlegg som også, til dels, handler om dette : Å bli ferdig… komme seg videre. 

I natt hadde jeg en drøm

Langt, langt der inne, lille venn

 

Jeg har også sett andre som tilsynelatende har “sittet fast” og dyrket vonde minner.

Mange har opplevd ganske traumatiske ting,: Vold, psykisk terror og misbruk.

Et lite barn er ganske forsvarsløst i slike sammenhenger.

 Jeg vil understreke at jeg ALDRI har opplevd grov vold eller grove overgrep av noe slag.

 

 Karidansen (Rundt tre år på bildet) hadde, jevnt over, en trygg barndom.

Det var “Itt’no tull”! Denne traktoren sto garantert stille….og fotografen sto jo ganske tett ved. 

 

 Om vi opplever vonde ting i livet……

….kan  det kanskje være en hjelp i å gå til psykolog…….over en viss periode.

Jeg er imidlertid av den oppfatningen at det ikke har noen hensikt å dvele ved det vonde……

……i år ut og år inn.

Å akseptere at det vonde har skjedd, og snakke om det til noen en stoler på….ja, det kan gjøre godt!

….men å gjenta det om og om igjen til alle som orker å høre på – og kanskje kjenne en viss tilfredstillelse i å se at andre blir rystet over det man har å fortelle….

….DET har ingen hensikt i lengden.

Da blir det : Stakkars meg!

Jeg har vært der!

MANGE ganger!!

 

Jeg kjenner fortsatt noen ganger på et sinne overfor personer jeg har møtt på min vei gjennom livet.

Dette sinnet handler stort sett om EN ting  :


At jeg har vært for vaklevoren og lite tydelig i forhold til grensene mine!

Jeg har TILLATT andre å opptre egoistisk overfor meg, og valgt å gå i offerrolle framfor å stå opp for mine egne behov. (Det har garantert også gått den andre veien i blant!)

Så………..

……….egentlig er det meg sjøl jeg er mest sint på når disse tankene kommer……..

…..sjøl om det kjennes ut som om det er “Den Andre” jeg er sint på!!

 

Jeg leste en gang en reportasje om ei jente som hadde opplevd å bli voldtatt av en guttegjeng i USA.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at det må ha vært en grusom opplevelse!!

Hun hadde imidlertid tatt en beslutning :

Hun ville ikke tillate seg å la denne opplevelsen få ødelegge resten av livet hennes.

 

Da Nelson Mandela slapp ut etter 25 år i fengsel sa han ………

……….at om han hadde valgt å bli bitter over årene i fengsel….

……….hadde han vært en fange resten av sitt liv…….

…….og da hadde han nok ikke blitt noen god president!

 

Rteworld skrev for en tid tilbake også  et innlegg som  handler om dette temaet : 

Fra hvor jeg står

 

 For ikke lenge siden var det en person som sa følgende til meg:

– Jeg synes du har hatt mange tøffe tak i livet ditt, Kari!
Da kjente jeg på noe rart :

Jeg hadde ikke noe påtrengende behov for å gå videre med saken……. eller sette på meg martyrglorien……

Hadde denne bemerkningen falt for noen år siden….hadde jeg NYTT den…..og det til gagns!

Så ….det går da framover…!

 

Jeg blir mer og mer overbevist om at vi til en viss grad kan  bestemme oss  for å ha det godt.
Visst kan noen dager kjennes tyngre enn andre…….
……..og det er helt normalt.

Vi har imidlertid ingen hensikt å nærmest å dyrke det vonde som har skjedd oss i livet.

 

Da blir vi fort stående på stedet hvil……..

 

 

– Du gjør AKKURAT det samma sjøl, mor!!

 

Mor, datter og sønn sitter i bilen på vei hjem fra kolonialen……

Plutselig kjenner mors radarnese at det lukter………..

…….YOGHURT!

Dattera sitter i framsetet……

…..så det kan ikke være henne som nettopp har åpnet yoghurtbegeret….

Da må det være…..

….han som sitter i baksetet!!!

Mor : – Sitt’ du og et yoghurt i BILEN?!!

Junior : (Med uskyldig røst)  – Neida………..

Mor :  – JO, det gjør du!!!!

Datter : – Du et når du sitt’ i bilen du og , mor…….

(Hun har en irriterende tendens til å holde med broren sin!)

Mor :  – Ja, men itte YOGHURT!!!

Junior : – Det er fell itt’no likere å eta NUTRILETT – BAR i bilen, mor. Det kan bli no’ ornt’li klin ta det å!!!

 

Diskusjonen blir dermed avsluttet………

 

 

Vel hjemme………….

……og alle tre har satt fra seg skoa på vaskerommet……..


Legg merke til de svarte skoene.……

 

ALLE ser vel hvem som er den mest mest ORDENTLIGE blant denne gjengen??

Jeg glemte bare å koste av meg snøen før jeg gikk inn…….

 

 

Verdensvant Vindrikker….?

 

Jeg er ingen vinkjenner………

De få gangene det har hendt at jeg har måttet prøvesmake vin på restaurant…..

…..har jeg følt meg ganske dum…….

Da har jeg hatt lyst til å si til kelneren :

– Bære tøm opp glasset, du, for je har itte peiling……

……og om je itte syns at vina er no’særlig go’ …..

……så tør je itte å si det åt deg allikevæl!

 

…..men sånt sier man jo ikke…..

SÅPASS skjønner jeg……

Så da har jeg prøvd å gjøre gode miner til slett spill, sniffet pliktskyldigst ned i glasset…….

…….og tatt en slurk!

 

Deretter har jeg smilt det mest verdensvante smilet jeg har vært i stand til å oppdrive………….

……..og gitt klarsignal til at kelneren kan skjenke vin i glasset mitt!

 

I går smakte jeg ei vin jeg aldri har smakt før……

Dattera mi var nemlig på Harry-tur i Sverige i høst.

Der hadde hun kjøpt :

 

Pærevin!

 

Kjempegod, syntes jeg. Den var ikke spesielt sterk; inneholdt bare 8,5% alkohol!

Og når en først skal kose seg…………

……….så er ikke karamellrand  å forakte!  

 

Nei, den var ikke hjemmelaget, men god likevel! 

 

 

Om å Synde på en Søndag…..og ellers også kanskje…..?

 

Karidansen er i slutten av tenårene….

Hun sitter og strikker…..for det synes hun er koselig……….

 

– Vet du ikke hvilken dag det er i dag?

Det er en eldre kvinne som spør…….

Karidansen skjønner ikke helt hva kvinnen mener….?

For visst vet Karidansen hvilken dag det er!!!

 

– Jo’a, det er sønda’n i dag , svarer hun – og fortsetter ufortrødent videre med strikketøyet…..

– Du skal ikke strikke på en søndag, sier kvinnen.

Karidansen skjønner fortsatt ikke hva kvinnen mener.

Hvorfor skal man ikke strikke på en søndag???

Karidansen har aldri hørt noe om DET før…..

Det er da moren til Karidansen griper inn :

– Kari ser ikke på dette som arbeid, sier hun.

– Hun strikker fordi hun synes det er moro!!

……..og Karidansen fortsetter å strikke………..

…….for hun er hjemme hos moren og faren sin….

…….og kvinnen som sa at hun ikke skulle strikke……

…….var gjest i huset.

 

 

Hadde jeg vært gjest hjemme hos denne kvinnen, så hadde jeg lagt vekk strikketøyet.

“En får ta skikken dit’n kjæm” ……..sies det.

Det handler om å vise respekt for andres syn……..

……..sjøl om en er uenig – og kanskje til og med synes at det er noe stort tull!.

 

Kvinnen mente nok ikke å være uhøflig…..

Hun var bare så låst i sitt syn på hva man kunne gjøre……..

…….og hva man slett IKKE kunne gjøre…….

…….hvis man skulle få “Komme hjem til Jesus”!

Det er vel det som kan kalles å være……

“Gudfryktig”??

 

Det er SYND å danse…….

Det er SYND å ta seg et glass vin……

Det er SYND å ha sex før man gifter seg……..

 

Om jeg blir nektet adgang ved Perleporten……

…..fordi jeg har strikket på en søndag………..

…..fordi jeg er glad i danse…

…. fordi jeg synes det er koselig å nippe til et glass vin i blant……

…..eller fordi jeg var gravid da jeg giftet meg…….

 

……så kæin det vara me’ hele ‘Parradiset for min del……..!!

 

 

 


Dattera mi hadde strikket votter til meg til jul!

 

 Jeg spurte ikke om hun hadde sittet og strikket på en søndag….

……men det er vel fare for at en travel student hadde gjort nettopp det!

 

Det finnes vel verre “Synder”……?