De siste årene har jeg innsett at jeg mange ganger gjennom livet har dyrket det vonde. Jeg har tillatt meg å sitte fast i såre og vonde opplevelser.
Ja, jeg har til og med følt en slags NYTELSE over å gjøre det.
Stakkars meg!!
Jeg skrev om det i dette innlegget : Å Dvele ved gammal Dritt……..
Lillasjel har skrevet noen innlegg som også, til dels, handler om dette : Å bli ferdig… komme seg videre.
I natt hadde jeg en drøm
Langt, langt der inne, lille venn
Jeg har også sett andre som tilsynelatende har “sittet fast” og dyrket vonde minner.
Mange har opplevd ganske traumatiske ting,: Vold, psykisk terror og misbruk.
Et lite barn er ganske forsvarsløst i slike sammenhenger.
Jeg vil understreke at jeg ALDRI har opplevd grov vold eller grove overgrep av noe slag.
Karidansen (Rundt tre år på bildet) hadde, jevnt over, en trygg barndom.
Det var “Itt’no tull”! Denne traktoren sto garantert stille….og fotografen sto jo ganske tett ved.
Om vi opplever vonde ting i livet……
….kan det kanskje være en hjelp i å gå til psykolog…….over en viss periode.
Jeg er imidlertid av den oppfatningen at det ikke har noen hensikt å dvele ved det vonde……
……i år ut og år inn.
Å akseptere at det vonde har skjedd, og snakke om det til noen en stoler på….ja, det kan gjøre godt!
….men å gjenta det om og om igjen til alle som orker å høre på – og kanskje kjenne en viss tilfredstillelse i å se at andre blir rystet over det man har å fortelle….
….DET har ingen hensikt i lengden.
Da blir det : Stakkars meg!
Jeg har vært der!
MANGE ganger!!
Jeg kjenner fortsatt noen ganger på et sinne overfor personer jeg har møtt på min vei gjennom livet.
Dette sinnet handler stort sett om EN ting :
At jeg har vært for vaklevoren og lite tydelig i forhold til grensene mine!
Jeg har TILLATT andre å opptre egoistisk overfor meg, og valgt å gå i offerrolle framfor å stå opp for mine egne behov. (Det har garantert også gått den andre veien i blant!)
Så………..
……….egentlig er det meg sjøl jeg er mest sint på når disse tankene kommer……..
…..sjøl om det kjennes ut som om det er “Den Andre” jeg er sint på!!
Jeg leste en gang en reportasje om ei jente som hadde opplevd å bli voldtatt av en guttegjeng i USA.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at det må ha vært en grusom opplevelse!!
Hun hadde imidlertid tatt en beslutning :
Hun ville ikke tillate seg å la denne opplevelsen få ødelegge resten av livet hennes.
Da Nelson Mandela slapp ut etter 25 år i fengsel sa han ………
……….at om han hadde valgt å bli bitter over årene i fengsel….
……….hadde han vært en fange resten av sitt liv…….
…….og da hadde han nok ikke blitt noen god president!
Rteworld skrev for en tid tilbake også et innlegg som handler om dette temaet :
Fra hvor jeg står
For ikke lenge siden var det en person som sa følgende til meg:
Jeg hadde ikke noe påtrengende behov for å gå videre med saken……. eller sette på meg martyrglorien……
Hadde denne bemerkningen falt for noen år siden….hadde jeg NYTT den…..og det til gagns!
Så ….det går da framover…!
Vi har imidlertid ingen hensikt å nærmest å dyrke det vonde som har skjedd oss i livet.
Da blir vi fort stående på stedet hvil……..
Så veldig sant, men så uendelig vanskelig å gjennomføre alltid <3
det er virkelig sant,jeg var der for ikke så mange årene siden,da bestemte jeg meg for att nok er nok,jeg orket ikke gå rundt og kjenne på den vonde følelsen lengre,det har jeg ikke angret på ))
Jeg er veldig enig med deg, jeg tror også at man kan bestemme seg for å ha det bra, veldig ofte 🙂 Folk med lidelser, eller som har opplevd STORE traumer vet jeg ikke helt. Mulig de trenger litt ekstra hjelp hvertfall. Men med folk flest, tror jeg det er en selv som kan endre og gjøre livet sitt bra. Meg stålvilje 🙂
Alle treng nok den tiden de trenger. Hver og en av oss. Noen trenger litt lengre tid, noen kortere. Viktig at en får den tiden tenker jeg. Men livet handler vel om å lære, mer og mer. Det er det som gjør det så spennende. Utviklingen og at vi klarer det vi ikke klarte så godt, bedre. Hele tiden :). Nesten :)).
Takk for et åpent og ærlig innlegg 🙂 Jeg leste faktisk noe her om dagen som toucher inn på det du sier. Det var en som holdt foredrag om temaet og holdt en halvfullt vannglass i hånden og spurte forsamlingen om hva de trodde det veide. 2 til 300 gram var svaret. Da sa han, vekta spiller ingen rolle. Det er hvor lenge du holder på det som betyr noe.. noen minutter går bra,, etter en time kjenner du det..så blir det verre og verre. Og sånn er det med vonde ting.. jo lenger du ”holder’ på de,, jo verre blir det 🙂
Bra skrevet. Mange gode tanker.
Nei, noen ganger er det nok best å legge det vonde bak seg og gå videre. Sant!
Jeg tror du har rett i det du sier her. Det er så lett å grave seg ned i elendigheta og tenke “stakkars meg”, jeg vet det for jeg har gjort det sjøl mange ganger. Og jeg gjør det nok enda, til tider. De gode dagene kommer ikke helt av seg selv, man må TA seg en god dag, rett og slett. Det skal jeg gjøre i dag 🙂 Klem
For et utrolig flott innlegg:) Der er jeg ganske enig med deg for å si det sånn:) Men det er jammen fort gjort å glemme seg bort også:) Og da er det godt med slike påminnelser som dette:) Tusen takk:)
Hehe, så merkelig, men Lillasjel hadde en litt sånn dag i dag hun og har hatt det noen dager også 🙂 Takk for linking. Det gir en kjempeinspirasjon til en kropp som før i dag var ganske så tiltaksløs men som nå er ganske så fornøyd 😀 <3
Margrethe: Trenger vel ikke å klare det støtt!! Klapp på skuldra for hver gang vi klarer å la være å gå i “Syndpåmeggrøfta”….. over lang tid!! 😉
fruensvilje: Nei, det er ikke så klokt å søke om varig oppholdstillatelse i Sjølmedlidenhetsbobla!!:)
frodith: Jeg tror at man er mest tjent med ALLTID å se etter lyspunktene…..men sjølsagt er det vanskelig når man sliter med veldig alvorlige ting! 🙂
BforB: Det er en læringsprosess…Av og til bare MÅ jeg ned i dritten….kan det virke som. Det blir for fristende til at jeg klarer å la være……Men det er en dårlig plass å være på i lang tid av gangen! 😉
dedicat: Det var en god sammenligning…og vi kan som regel VELGE hvor lenge vi vil bære på det som tynger……som vi egentlig er ferdige med.
tepausen.blogg.no: Takk 😀
natheless: Jepp! 😉
Miss Imperfektum: Det er menneskelig å synes synd på seg sjøl i blant. Ingen er vel evige optimister eller udelt positive støtt? 🙂
birdbay: Takk sjøl. Ingen grunn til å dømme seg sjøl nord og ned om man går litt i sutreputregrøfta i blant….men det går an å bestemme seg for at man ikke vil tilbringe store deler av livet i den modusen! 🙂
Mariann Sæther Tokle: Det er bra…. VI inspirerer hverandre! 😉
Ja, det gjør vi 🙂 Samarbeid er nydelig 🙂
Mariann Sæther Tokle: 🙂
Ja, det er en godt når man har kommet så langt at en greier å legge krenkelser ba seg og glede seg over fremtiden uten bitterhet. Det er ikke like lett for alle. Men som du sier, mye avhenger av hvordan man tenker og hvordan man bestemmer seg for å tenke!! :’)
Tone: Ja, veldig mye handler om det i alle fall! 🙂