Jeg har blitt kjent med mange trivelige folk på blogg.no. Det er stas å stikke innom vennenes blogger. Hva har de funnet på i dag, mon tro?
Akkurat DENNE dama er ikke bare en tusenkunstner! (Det er forresten ikke bare! ) Hun er også svært kunstnerisk anlagt. Hun lager de nydeligste malerier. Hun tryller fram de lekreste drakter av noe som i utgangspunktet kan se både glorete og “Jalla” ut . Hun er ikke redd for å prøve seg frem.
For eksempel kan vannfast tusj brukes til å dempe skarpe farger!
Hun er også en dyktig fotograf, og lager mange flotte fotomontasjer.
Hun SER mye som mange andre kan overse….
I tillegg virker hun som ei raus og varm dame, som holder både hjertedøra og husdøra åpen…..
Disse tulipanene har vært ekstremt fulle av liv! Jeg satte løk for mange år siden, og de har aldri fått noe stell. Likevel popper de opp hvert år, og nå lyser de opp til 17. mai!
Det ble hogget noen furuer rett ved låven for noen uker siden. Nå er det noen som har begynt å bygge seg hus der…….
Først så jeg ikke noe liv…..men så fikk jeg øye på Herr Maur…..
Rett etterpå fikk jeg øye på …..
Fru Maur også…… De var veldig travle, så det var ikke lett å få et skarpt bilde av dem! I alle fall ikke med de fotokunnskapene Karidansen er i besittelse av!
Gjennom livet har jeg nok (litt for ofte) vært for dominerende og skravlete….Det har helst vært i litt mindre, sosiale settinger. Det var først etter fylte førti at jeg turte å ta ordet i større forsamlinger.
Det har hendt at jeg har vært irritert på meg sjøl i etterkant : “Uffameg, nå skravlet jeg altfor mye…IGJEN! NESTE gang skal jeg sitte pent og pyntelig og (nesten) bare lytte til det andre har å si……
Jeg er et følelsesmenneske, og blir lett engasjert. Så er det fort gjort å bli ivrig….for jeg har jo SÅ mye å meddele!
Nei, nå må du GI deg , altså!!!
Jeg snakket med en venninne om dette for kort tid siden. Vi er litt like, hun og jeg…. Vi flirte av oss sjøl, og var enige om at vi begge kunne holde det gående lenge hvis noen puttet på en femmer….! Samtidig backet vi hverandre på at vi OGSÅ har evnen til å LYTTE!
Nå er det jo kjedelig hvis alle bare sitter der og er tause STØTT. Føler man at man alltid blir den som tar initiativ, føles det nesten som å kaste en tennisball mot en vegg UTEN at den noen gang kommer i retur. Samtidig går en fort lei av personer som knapt nok lar andre slippe til i det hele tatt. Personer som tilsynelatende ikke er stand til å lytte, men bare er opptatt av å ha ordet og underholde forsamlingen……….enten den er liten eller stor.
I den perioden jeg slet som verst med angst og utmattelse, evnet jeg knapt nok å lytte til andre i det hele tatt. Det ble veldig mye prat om MEG og MITT. Sånt blir ikke så interessant for andre i lengden…… Derfor var jeg ganske venneløs en periode….. Det var få som ORKET å omgås meg……og det skjønner jeg godt! Jeg var nemlig en skikkelig……
…..ENERGI – TYV!!
Når jeg treffer mennesker som skravler (nærmest uavlatelig), så prøver jeg derfor å tenke at de kanskje sliter litt…på en eller annen måte. De er veldig sårende å få høre at man er en person som andre opplever som slitsom. Derfor er det ikke lett å si fra om slikt. Det har heller ingen hensikt hvis det ikke er personer man omgås mye eller det ikke er noe som pågår over lang tid.
Dessuten må det være en viss takhøyde og raushet.
Det er lærerikt å treffe på mennesker man finner irriterende…. Som regel speiler de en eller annen egenskap i en sjøl.
For en tid tilbake fikk jeg et hyggelig kompliment av en person jeg jobbet sammen med :
“Det er behagelig å jobbe sammen med deg, for det er ikke så mye mas!”
DET varmet VELDIG; sjøl om jeg er sikker på at jeg langt fra alltid oppleves slik av alle!
Det er jo slik jeg ønsker at det skal være… At ingen skal GRUE seg til å gå på jobb fordi de generelt opplever det som ubehagelig og stressende å ha ei vakt sammen med meg. Gjennom livet har det nok hendt at JEG har gruet meg til å gå på jobb på grunn av en eller flere arbeidskolleger…….. Egentlig har det jo handlet mest om MEG da også…og min måte å takle situasjonen på…..
Noe av det mest ubehagelige jeg vet om, er å jobbe sammen med mennesker som (tilsynelatende) er mer opptatt av å løpe rundt og sjekke at andre gjør jobben sin enn å sørge for å skjøtte sine egne arbeidsoppgaver. I slike tilfeller sliter jeg med å sette grenser. Det dreier seg jo ofte om personer som er veldig pliktoppfyllende, og som er redde for at jobben ikke skal bli utført ordentlig. Det er på ingen måte gjort i vond vilje. Ironisk nok er nettopp slik adferd med på å spre så mye stressenergi at sjansen for at det faktisk blir gjort feil øker betraktelig….
Derfor prøver jeg å stoppe meg sjøl de gangene jeg merker at min egen kontrollfreak er i ferd med å slå ut…..
Det er ikke så mange foreldredugnader i speideren. Vi betaler en fast kontingent i året (1000 kr.) + at det arrangeres helgeturer som vi sjølsagt må betale for. Det er aldri snakk om store summer.
Sist helg var det leir.
Da måtte a’ mor stille på dugnad. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde veldig lyst… Stå opp klokka 05.15 på en søndag da jeg hadde helgefri…..
……… DET er hard kost for et utpreget B-menneske…………
– Æsj……….
…tenkte jeg…….
Jeg kunne jo ikke godt unndra meg heller. Dessuten hadde verken eksen eller jeg vært på rakedugnad noen dager før…….
Da jeg ankom leirstedet oppe på fjellet, var det surt og kaldt. Det sluddet da jeg kjørte oppover……..
– Æsj.…….
…tenkte jeg…….
Som om ikke DET var nok : Det var ISKALDT inne i hallen der matserveringa skulle foregå. Jeg frøs enda jeg hadde overtrekksbukse og vindtett vinterjakke……..
Etter hvert fikk jeg ikke tid til å uffe og æsje så mye inne i hodet mitt……..
Det ble nemlig litt å stå i med! Når sju – åtte personer skal grille 600 hamburgere og 400 pølser i løpet av en drøy time, og lage salat og blande saft og rigge til bord….for å servere mat til drøyt 200 personer……..
…….DA blir det liv i leiren. Dessuten var det varmt å stå ved grillen, så det var nok ingen av oss som frøs da!
Den negative følelsen jeg hadde fra start forsvant gradvis….. Jeg ble litt flau over meg sjøl………. Der var det ledere som hadde stått på i to døgn, og enda var et par tre stykker av dem med på matserveringa. Et par av foreldrene som var med, skulle på kveldskift samme dag…..
Da trengte neimen ikke jeg å synes synd på meg sjøl fordi jeg hadde måttet komme meg ut av dvalen klokka 05.15. den morgenen!
Det er så fort gjort å komme i “Æsje – modus”.
Det er imidlertid så mange flotte folk som gjør en frivillig innsats. Så godt at det finnes mennesker som er villige til å stille opp ei hel helg, stå opp grytidlig TO dager på rad og ha ca kr. 0 i betaling!
Karidansen har et forbedringspotensiale i forhold til dugnadsånd. Hun innser det……
Uansett : Denne dugnaden var en veldig trivelig opplevelse. Alle var blide og hjelpsomme….. Til og med Karidansen….da hun ,omsider, “Våknet opp”…..
Jeg sitter og kjører bil. Plutselig får jeg se at Onkel Politi er ute på veien. Automatisk løfter jeg foten fra gasspedalen og flytter foten over til bremsepedalen……
Det samme skjer når jeg befinner meg på motorveien og ser at jeg nærmer meg en automatisk fartskontroll.
Noen ganger har jeg fått hjertet i halsen fordi jeg har oppdaget kontrollen rett før jeg er i ferd med å kjøre forbi.
Da har det vært ei som har vært spent på om det snart kommer et brev i postkassa…….
Nei, jeg er ingen typisk “Fartsbølle”. Jeg “leker” meg aldri bak rattet, og kjører stort sett pent og pyntelig. Det hender imidlertid at jeg glemmer meg…….. Det gjelder særlig når jeg kjører i relativt høy hastighet på oversiktlige, flate strekninger. Da merker man jo ikke farten så godt – og vips……
……. der kjørte jeg i 100 km i timen i ei 80 – sone………
Da nytter det ikke å si til Onkel Politi at jeg satt i egen tanker, og at det slett ikke var meningen….. Det er mitt ansvar å passe på at jeg holder meg innafor fartsgrensa.
Og tenk….
………hvis jeg skulle bli innblandet i ei ulykke, og etterforskningen viser at jeg har kjørt uforsvarlig. Det er ille nok uansett, men enda verre om det skulle vise seg at min adferd i trafikken har forårsaket at andre mennesker har blitt skadet eller drept. DET ville ha vært MYE verre enn ei trafikkbot!
Her sitt’n…. og venter……..(Bilde fra Google)
Når det gjelder bøtelegging, har jeg heldigvis ikke opplevd noe verre enn ei parkeringsbot………..
Den bota syntes jeg forresten at var veldig urettferdig… for JEG kunne vel ikke noe for at jeg ikke hadde sett skiltet med “Parkering Forbudt!”……… 😉
Jeg møter ofte personer som kjører midt i veien. Noen ganger har det vært skummelt. Da er det nesten 100% sikkert at jeg observerer at vedkommende sitter og snakker i mobilen. Da blir jeg sint. Det er så utrolig uforsvarlig!
Det HAR hendt der jeg har svart på en telefonsamtale mens jeg har kjørt bil, men det er lenge siden og det skal aldri skje igjen…. Heldigvis har det aldri oppstått noe på grunn av at jeg har snakket i mobilen mens jeg har kjørt bil………
– Forbud og regler har aldri hevet folks moral…
Dette er ikke mine ord, men jeg synes det var godt sagt.
Hvis vi har den innstillingen at det er greit så lenge vi ikke blir “tatt”, enten det gjelder grisekjøring eller andre lovbrudd, så fraskriver vi oss ansvar. Da tenker vi at det er andres oppgave å holde oss i ørene. Dessuten gjør vi politiet, og andre som skal håndheve regler, til våre “Fiender”. Vi kan være raske med å utnevne dem til “Slemme Skurker” hvis de “tar” oss!!
Det er ok å komme for sent på jobb hvis ingen sladrer……….
Det er ok å kjøre i fylla hvis ingen oppdager det…………
Her er det noen som nettopp har kommet til gards! Verden ble plutselig så uendelig stor for to som har bodd i en grisebinge i hele sitt liv……….. Nå var det jammen godt å være to, altså!!!
Det går ikke lenge før de er i full gang med å “pløye”. “NØFF, dætta var DIGG!!”
“Å er det DU driv’ me’ a’?”
“Je er EGENT’LI litt redd…. men je er MÆST nysgjerri’ !”
Disse to grisungene tilhører min sønn og svigerdatter. De siste dagene har de vært travle med å gjøre i stand et anstendig hjem for de håpefulle!
Så er spørsmålet :
Hva skal “Barna” hete…….??
Den svartflekkete grisen er jente, mens den med brunt er gutt!
Alle forslag mottas med TAKK!
Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdaterte på hva slags navn som blir valgt, enten det blir et forslag fra dere, eller noe heeelt annet!!
Det nærme’ seg skoleavslutning på skola der je jobbe’…. Vi sku sætta opp en slags musikal me’ sangtekster tå’n Vidar Sandbeck. Jeg hadde skrevi no’n replikker og små opptrinn som sku’ binde det sammen tel ei forestilling.
Unger lik gjenne litt ækksjen. Derfor laga dom stort nummer tå at Gubben daua tå hjertesting i siste verset. Tredjeklassingen, som hadde fått rollen, kaste seg på gølvet og spelte dau så godt’n kunne! Je syntes det vart litt voldsomt, så je foreslo at vi kunne laga en “Happy Ending”. Da sku Gubben reise seg opp att, blunke tel publikum og si:
-Nå lurte je dekk godt, nå!
Han som spelte Gubben hadde noen tå de mæst kul’runde aua je noen gong har sett!!!! Je vil si at’n KLEDDE rollen utruli’ bra!
Direkte KOMISK vart det!!!
Så dikte’ je ett vers tel på sangen.
På generalprøva skulle rektor sjå på. Da den var ferdig, vart je kalt inn på kontoret hennes…..
Je fekk valget mellom to ting : Enten så STRØK je verset je hadde skrevi – hell så ringte je åt’n Vidar Sandbeck og innhente’ tillatelse!
En klusser itte me’ åndsverka åt de store diktera!!! DET hadd’a jo rætt i!
Det vart så je ringte åt’n Vidar……. Det var han sjøl som tok telefon’. Det var lett å kjenne att stæmma hass. Je var litt nærvøs da je tala om å je hadde gjort. Så sang je verset åt’n……….
N’ Vidar var sporty. Han knisle og lo og sa at det var HELT GREIT!!
Så vart det Pengegalopp med ny vri på skoleavslutningen, lell!
