Fotoutfordring nr 7 : GRØNN
Dere har vel fått med dere at jeg har en forkjærlighet for limegrønn…. Både bloggen min og gangen min bærer preg av det. Jeg har også noen klær i samme nyanse :
Her er min variant av Den Grønnkledde….
Jeg kan også være temmelig “grønn” på en del andre områder i livet……
Klokka var ca 19.30 da Junior gjorde meg oppmerksom på at det var kjemisk fritt for brød og rundstykker i heimen. Fruen har ikke alltid full oversikt over hva som finnes av mat i huset, så det er ikke første gang at det går tomt for “grunnleggende” matvarer her. I morgen skal jeg på farten, så da måtte jeg bare sette i gang å bake. Nå er første steken ferdig. Junior hadde besøk av en kamerat i kveld, og gutta fant ut at de ville bake brownies. I og med at det hadde blitt såpass sent, fordelte de røra i muffinsformer så det skulle gå litt fortere…….
Her er kveldens bakst – i alle fall det som er ferdigstekt :
Noen store og noen små…….. Jeg var innom bloggen til Annebe i sted. Hun hadde også bakt rundstykker………. De var litt mer “velskapte” enn mine….. 😉
Jeg har ikke smakt på rundstykkene, men Junior var godt fornøyd. Muffinsene ble kjempegode…….
………derfor er det bare fire igjen…… 😉
Sjøl om jeg strever med å mestre
det som du tar for gitt….
Sjøl om jeg er fullstendig avhengig
av din hjelp……
Så er jeg et menneske….
Tenk over det…
….neste gang du blir fristet til
å le bak min rygg
eller snakke over hodet på meg
som om jeg skulle være
et merkelig vesen
eller
en død gjenstand…..
…..uten sanser og følelser…….
Kari S.
Jeg fikk meg noen tankevekkere i går…….
I dag fikk jeg meg enda en tankevekker…..
Alle tre “vekkerne” fikk jeg her på blogg.no.
Jeg sliter litt med å få til linking om dagen. Derfor henviser jeg bare til de ulike bloggene.
I går skrev maikensnattblogg.blogg.no om diktet : Amor fati – Elsk din skjebne. Det er ført i pennen av en av våre mest begavede diktere gjennom tidene, nemlig Andre Bjerke.
Maiken siterte i den forbindelse også Lisbeth Pettersen som er fast spaltist i ukebladet “Tara” :
“Diktet kan være en kjærlig påminnelse når et hverdagsdrama uforskyldt sluker oss med hud og hår.”
Hvor ofte har jeg ikke blåst opp sånne “Uforskyldte hverdagsdramaer” til å bli nærmest altoverskyggende……
………..og latt dem ta opp så mye plass i bevisstheten min at alt annet har fortonet seg som uviktig???
Ikke så rent få ganger!!
Jeg har en venninne som også skriver blogg. Da mener jeg ikke “bare” bloggvenninne. Jeg har kjent henne i flere år. Hun har opplevd mye i livet sitt. Det har vært mange tøffe tak, men hun er tilsynelatende ukuelig. Hun reiser seg igjen, gang på gang. Hun er ei klok og varm dame som har veldig mye omtanke og kjærlighet i seg!
For tre år siden mistet hun den yngste sønnen sin i en voldsom bilulykke. I går var det tre år siden det skjedde.
Hun skrev et innlegg om sine tanker og følelser vedrørende dette i går. Du kan lese innlegget på : sonyasolvang.blogg.no
I dag leste jeg enda et innlegg som gjorde sterkt inntrykk på meg : En av mine bloggvenner opplevde noe veldig dramatisk i går. Den ene dattera hennes ble akutt sjuk. Det ser ut til å være svært alvorlig. Du finner innlegget hvis du går inn på bloggen til : nextstep.blogg.no
Akkurat nå fortoner mine små hverdagsbekymringer seg som veldig ubetydelige……
Jeg føler meg i ganske god form, mine nærmeste har det bra og det ligger ingen sinte regningsvarsler på kontorpulten min. Jeg har mat i kjøleskap og fryser og bra med klær i klesskapet. Det er bare de små “Uforskyldte hverdagsdramaene” som innimellom skaper litt kaos oppe i hodet mitt…..
Så…………… jeg har faktisk INGEN grunn til å klage………
……sjøl om jeg jevnlig tar meg i å gjøre det!
Det er klart for Frodith-challenge nr. 6. Håper Frodith er på bedringens vei når det gjelder senebetennelsen…. eller hva det er som gjør at armene er vonde! 😀
Den 16. mai la jeg ut bilde av denne :
Slik ser den ut fra undersiden. Ser du godt etter, ser du speilbilde av kameraet, håret og hendene til Karidansen midt under glassbollen.
Jeg fikk litt større avstand til motivet da jeg strakte armene over hodet bak meg!
Hvordan jeg tok bildene?
Jeg har glassplate i salongbordet, så jeg satte dekorasjonen oppå den og la meg på ryggen under bordet. Derfor ser du også plankene i stuetaket (særlig på det nederste bildet!)
Junior kikket litt rart på meg da jeg holdt på…….. men han er jo vant til at mor får noen fikse ideer i blant……..
Jeg blir så barnslig av disse påfunnene dine, Frodith! 😉
…..og jeg har registrert at jeg ikke er den eneste……..
Lurer på om det har ligget latent i oss en stund……..?
Dagens fotoutfording fra Frodith handler om hender :
Dette var julegave fra de to eldste da de gikk i barnehagen. Øverst er håndavtrykket til eldstemann (Da han var nesten fire år) og nederst er håndavtrykket til dattera (Da hun var drøyt ett år)
Da minstemann (som er attpåklatt) begynte i barnehagen, hadde barnehagetantene funnet på andre julegaver. Derfor har jeg ikke hans håndavtrykk. Hadde jeg tenkt så langt, så kunne jeg jo ha ordnet det sjøl. Uansett er det koselig å ha disse minnene på veggen!
Jeg fikk også lyst til å skrive et lite dikt :
Hendene dine
Det var en tid…..
da jeg opplevde hendene dine
som kjærlige, varsomme og vakre.
Da du masserte min ømme kjeve,
og strøk meg over min anspente nakke…..
Det kom en tid….
da jeg opplevde hendene dine
som harde og krevende….
Når de, uten forvarsel,
hogg tak i min bakende….……
Hendene dine kjentes brå og brutale…
….det hadde vokst ut klør på dem….
Da du lo av mine protester,
kjente jeg
på maktesløshet og sinne…
Dine hender var ikke vakre lenger…..
Det er en tid for alt…..
….. for ei ung og spenstig dame!
Ho har bursda’n sin i dag; tegnspråk, DET er hennes fag!
Full tå latter, liv og lek, – spenstig, sprudlende og sprek!
Inkluderende som få, initiativrik – finner på
rare skyggelek-seanser – lager fotokonkurranser.
Vet å bruke sine sanser; ser de fineste nyanser!
‘
Gratulerer med dagen FRODITH!!!!
Frodith har forresten lært meg at det er et tegneprogram på dataen som heter “paint “. Jeg måtte bli 52 år (og kjent med Frodith) før jeg fant ut at det gikk an å tegne og male ved hjelp av et dataprogram! Her har jeg “tegnet” Frodith. Likheten er slående, ikke sant?!
Har du lyst til å se noe av lekenheten til Frodith, kan du klikke på linken nedenfor. (Det var forresten Frodith som lærte meg å linke også….på “bakrommet”! )
Frodiths Vår-foto-challenge – Dag 1 – Vår-yr
Skjønner du hva jeg mener? 😉
Det er mange som har opplevd det…….og det føles gjerne ekstra sårt å sitte alene på en festdag der flertallet har noen å feire sammen med..
For noen år siden “hoppet jeg over” 17. mai to år på rad. Det var rett og slett fordi jeg ikke taklet store folkemengder. Så ble det skogstur med kjæresten i stedet. (Ja, DA hadde jeg kjæreste! 😉 ) Jeg har aldri feiret en hel 17. mai alene.
I går leste jeg et innlegg skrevet av ei ung jente (Jeg tror i alle fall det var ei jente). Det kunne virke som om hun hadde flyttet hjemmefra, så antagelig var hun i 20-årene. Hun følte på en sårhet fordi hun ikke hadde noen jevnaldrende venner å være sammen med på 17.mai. Hadde det ikke vært for familien, så hadde hun måttet sitte alene, skrev hun. Det var nemlig ingen jevnaldrende som hadde spurt om hun ville være med på noe, og sjøl turte hun ikke spørre…….av frykt for å få nei.
Det er forståelig at hun syntes det var leit. Samtidig er verden slik at vi ikke alltid kan forvente at andre skal “Ta seg av oss og sørge for at vi har et sosialt liv. “ I alle fall ikke så lenge vi er friske og oppegående og må regnes som voksne. Det er fort gjort å gå i en offerrolle og synes synd på seg sjøl, fordi andre ikke stiller opp slik vi synes at de “burde”.
Den første nyttårskvelden etter at jeg ble skilt, var jeg helt alene. Jeg skal ikke påstå at det var den triveligste nyttårsfeiringa jeg har hatt i mitt liv! Det rant noen vemodige tårer den kvelden, sjøl om jeg visste at avgjørelsen om skilsmisse var riktig. Likevel….det er rart med det, når en alltid har vært vant til å feire sammen med noen. Uansett var det en nyttig erfaring.
Jeg vet nemlig at det langt fra føles som noen katastrofe for meg om jeg sitter alene på en høytidsdag. Jeg er vel en av dem som slett ikke har behov for å være sammen med andre mennesker støtt og stadig. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg funnet ut at jeg trives godt med å ha en god del alenetid.
Hadde jeg vært sjuk og lite mobil, hadde det stilt seg annerledes. Enten det er hverdag eller fest : Å sitte mutters alene i en leilighet dag ut og dag inn og kanskje bare få et hastig besøk av helsepersonell en eller to ganger om dagen; DET må være stusselig……
Dessverre er det mange som har det slik……
Disse to bildene kan tolkes veldig ulikt, alt ettersom hva slags forhold man har til det å tilbringe tid alene.
Noen vil tenke at disse personene ser ensomme ut……..
Andre vil tenke at de sitter og slapper av og har en fredelig stund for seg sjøl…..
Jeg tilhører sistnevnte gruppe………
(Bilder fra Google)
Da er det klart for oppgave fire i Frodiths Fotochallenge :
– En god latter forlenger livet…..Det sto det på russekortet mitt!
Her sitt det ei Fæst – stæmt Tullførkje og gapa og glise…. (og PEKE’ !) Jeg tror bildet er tatt i 1988, så jeg var 25 år gammel………
Jeg ler mye fortsatt……
……men hurra-meg-rundt-fester og fyllefjas har mistet sin sjarm for lenge siden……. (Om det noen gang har hatt noen “sjarm” …..)
Dette var min vri på latteroppgaven. Jeg har jo bare knipset bilde av et gammelt bilde, men det må vel være lov å dra på “fotosafari” i arkivskuffene rundt om i heimen?
Jeg kikket ikke i postkassa før litt utpå dagen……….. Da jeg først hentet posten, ventet det en liten overraskelse på meg…..
Da jeg åpnet, fant jeg dette :
Magnetisk bokmerke med ugler på! Det hadde jeg aldri hørt om eller sett….
….før i dag.
Dette er premien jeg fikk for at jeg var en av vinnerne av konkurransen der vi skulle kjenne igjen bloggvennene som bor i bloggblokka til Frodith….
….ut fra tegningene hun har laget av dem!
Junior og jeg var en tur i blomsterforretningen i dag. Der fant Junior noe han likte godt!
Fin denne….men det ble ingen handel…. Vi sjekket ikke prisen en gang…….
Junior har vært travel idag. Først steinplukking, så filming angående en reklame noen fra filmgruppa skal lage for et serveringssted i Dala. Og så skal han og en ungdomsskoleelev til holde tale under flaggheisinga i Brumunddal i morgen tidlig….
Han er omtrent så avslappet til det meste som bildet viser……..
DET er ikke Moder’n…… Hun hisset seg litt opp idag, for hun var redd for at Junior hadde for mange jern i ilden på en gang…….og at han ikke tok jobben med talen alvorlig nok!
Men nå har jeg sett på talen, og den ser bra ut. Jeg skal jobbe i morgen, så jeg får ikke hørt på ham. DET tror jeg bare han er glad for……. 😉
Han har pusset skoa sine, da……..
Og mor har laget blomsterdekorasjon……… Hadde tenkt å ha stemor som blått innslag, men stilkene var for mjuke, så da ble det rødt, hvitt og grønt i stedet!
Vi sees i morgen! Har gjort “leksa mi”, så jeg skal så vidt innom bloggen og legge ut “Svaret” i morgen tidlig!
